Dagstur til Visdalen

[morten]

05:30 går vekkerklokka hjemme i Skrautvål. Litt før ni er jeg ved Spiterstulen hvor Peder K., trivelig turfølge for dagen, venter.

PK er litt redusert etter Galdhøpiggtur dagen før, så vi tar det med ro. Jakten på et sted å komme over Visa er i gang. Thommessens turguide lurer oss til å prøve langs østbredden. Vi kommer til det nevnte Reinspranget, hvor jeg i alle fall ikke har lyst til å hoppe, mens PK godt kunne tenkt seg det. Noen nevnt klopp ser vi i alle fall ikke.
Vi passerer Hellstuguåi på bro og finner et sted hvor vi med hjelp av gamasjer kommer tørrskodd over Visa (sikkert værre når den er flomstor)

Den planlagte oppgangen direkte i østflanken opp til 2186 blir ikke noe av (Noen som har gått den?) og vi rusler opp langs bekken fra skaret mellom Styggehø og 1865 moh.

Været var knallfint i starten, men kaldt. Iskalde vinder blåser og nå skyer det på med et kaldt gufs ned fra Bukkeholsbreen. Bukkeholstindane forsvinner etterhvert i tåka og ved brekanten begynner det å snø. Den enkle steinur (evt. snørenne) adkomsten opp sydflanken dropper vi, siden nordlige Bukkeholstinder er en del av målet for turen. Vi holder brekanten til vi er oppe på bandet mellom 2011 moh og Styggehø, går over denne og setter sekkene igjen ved foten av den videre ryggen.

Det går enkelt opp ryggen, til toppen noen kaller for Bukkeholstind N2, men en bratt hammer sperrer den videre adkomsten for oss her (Noen som vet noe om den reelle vanskeligheten her? Kim?).
Vi går et stykke til bake og holder på breen innover (vil man unngå bre kan man runde nederst på noen fjellhyller. Adkomsten opp i skaret mellom N1 (neppe 10m topp) og N2 er veldig grei, men vi fortsetter på breen, etterhvert på en markert kam oppe over en opptil 10 meter dyp vindgryte.
Vi tar opp i skaret mot Nordtoppen (2149 moh). Det er enkelt opp her, men jeg får alltid litt småangst for slike enorme steinblokker som ligger på en slik måte at det virker som en mygg kunne fått dem til å rase. Før nordtoppen kommer man opp til en slags "fortopp", her venter PK mens jeg går opp det siste stykket. En liten hammer (ikke vanskelig, men en smule ekkelt med løs grus øverst og våt mose nederst) må klyves før de siste 30 m bort toppeggen.
Før vi returnerer svipper jeg bort (knapt opp) til N1 og konstaterer også fra oversiden at det er enkelt å komme opp hit fra andre siden via Bukkeholsbreen.

Etter en pause ved sekkene fortsetter vi mot Styggehø. Ryggen brekker bratt av mot venstre, men høyresiden er langt mindre bratt. Et stykke før toppen kommer vi til en hammer av et lysere bergslag, veldig ru og som danner en del overflate sand og grus ved forvitring (Noen som vet hva slags bergslag?). Vi går litt ned i siden for enklest å komme ut i ei bratt snørenne. (Noen som vet hvordan det er å gå rett over hammeren og følge eggen? og noen som vet hvordan det er å passere her når snøen enten er hard eller borte???) Snørenna er fin og gå. Snøen er myk. Vi forlater den litt for tidlig og kommer til et sted med veldig ustabile steinmasser (et av mine største fjellmareritt), hele steinura begynner å romle og jeg hopper raskt tilbake. Litt til opp snørenne og så ut på steinmasser som virker mer stabiler. Herfra rusler vi enkelt opp til toppen 2213 moh. Jeg rusler videre bort til Østtoppen, 2200 moh fordi den så så selvstendig ut. Borte ved østtoppen begynner jeg virkelig å lure. Det går jo knapt ned fra denne mot vest. Disse 10 meterstoppene! (Noen som har målt her?).

Tilbaketuren går greit. Snørenna er bratt, men snøen myk og fin å gå.
Ved foten er klokka allerede blitt sent og PK sender meg i vei, slik at jeg skal komme meg i seng hjemme i Skrautvål før midnatt (noe jeg ikke klarte). I sitgningene ned mot Visdalen begynner kneet å protestere på en slik måte det absolutt ikke skal gjøre og de 4 siste km. ned Visdalen er nokså vonde.

Alt i alt en flott tur med snøbyger og oppholdsvær, men lite sol. Tidvis dårlig utsikt, men også tidvis god utsikt.

Været var kaldt den dagen. PÅ 2000 moh Bukkeholsbreen kunne man høre suset av tørr snø som ble drevet over flata av vinden, og i den bratte snørenna laget vi ikke noen sørpeskred fordi snøen var alt for kald og "fastfrossen".. Man følte virkelig her at det ikke var mye over null i lufta. Altså en skikkelig kald 7. juli. Sola tømmer likevel eggene raskt for snø. I dag 8. juli er det et knallvær fra morgenen av, men med kneet mitt hadde jeg ikke fått utrettet noe likevel (håper det skyer på og regner masse i morgen så får jeg være klar til helga igjen.)

[Kim]

Det går enkelt opp ryggen, til toppen noen kaller for Bukkeholstind N2, men en bratt hammer sperrer den videre adkomsten for oss her (Noen som vet noe om den reelle vanskeligheten her? Kim?).

Sikkert ikke vanskelig den hammeren (så ganske grei ut, kort med mange tak), men vi lot være å prøve. Rundet på nedsiden fra N-2 og greit opp på N-1.

Vi går litt ned i siden for enklest å komme ut i ei bratt snørenne. (Noen som vet hvordan det er å gå rett over hammeren og følge eggen?

Vi gikk rett ned eggen om jeg ikke husker helt feil. Enkel klyving.

Fortsatt delvis vinterlige forhold altså. Så ikke ut som om værmeldinga for helga var så mye bedre.

[Nils]

Den planlagte oppgangen direkte i østflanken opp til 2186 blir ikke noe av (Noen som har gått den?) og vi rusler opp langs bekken fra skaret mellom Styggehø og 1865 moh.)

Vi gikk opp østflanken på Styggehøe og opp til 2180 moh i 2001. Jeg beskrev turen vår opp dit på en tidligere tråd:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=435

Langt ned på siden har jeg skrevet litt om vår opplevelse av den veien. Videre over Styggehøe til 2011 moh skrev jeg også litt om.

Høres ut som dere hadde det mer vinterlig enn vi hadde det 12. september det året Morten! Ikke særlig til sommer i høyfjellet ennå altså .

[morten]

Jeg synes den hammeren har en ekkel type bergart jeg Kim, men det er kanskje også lettere å gå opp der enn ned, dvs. når man kommer fra Styggehø. Er redd den snørenna kan være et mer muggent alternativ når snøen er borte på grunn av laus grus.

Nils: Hvordan så renna ut 12.09???

Hadde ikke følelse av å virkelig gå på bre bort fra 2011 Kim, men du har sikkert rett, man bær nok være obs. Vi trasket litt lenger til venstre. Hvis breen henger sammen mot Tverråbreen her er det ikke rart det er en sprekk akkurat i strekket (slitesprekk )

For den altoverveiende majoritet av tindebestigere og tinderanglere vil det etter min mening være uaktuelt å gå usikret ned den hammeren. Det er tross alt jomfruelig Jotunfjell med mye mose, løse steinblokker osv. Kanskje bedre å gå opp. Men har man med seg tau for å sikre litt på breen er det jo kjapt med en liten rapell ned der.

Den kloppen, den skal jeg jammen se etter neste gang. Hvor langt skal den ligge i forhold til Reinsspranget? GPS waypoint? Vi trasket rett langs elva der og så INGEN klopp !! Merkelig!

[Nils]

Morten:

Snørenna dere gikk på før dere kom opp på 2213 moh, var helt borte da vi gikk der 12.09.2001. Litt løs grus, som det ofte er i sånne renner, men det var relativt greit å gå i den. Vi gik vel ca 30 meter ned renna, før vi fortsatte i sydsiden, holdt høyden og kom inn på ryggen igjen litt før 2011 moh.

Vi vurderte å prøve eggen direkte (og ikke gå ned renna), men med et lite lag nysnø og vått fjell ble det for usikkert for oss.

Nils

[Tom]

Jeg tror også at jeg skjønner hvor du mener, Morten. Jeg var der i fjor høst, og gikk i likhet med deg ned i renna. Den var da fri for snø. Noe løst var det (som det alltid er i renner), men overhode ikke problematisk. Jeg gikk renna til topps for å se på eggen. Tror den er enkel å gå - det blir nok bare spørsmål om man heller vil gå en liten omvei for å slippe litt småekkel luft under "vingene".

[Gjest Anonymous]

Noen som vet om denne kloppa over Visdalen er lagt ut nå?

[ods]

Morten.

Det var ikke helt lett å skjønne i detaljer hvordan dere hadde gått på Styggehø. Vi gikk hele ryggen for to år siden med å starte ved å krysse Visa allerede på broen ved Spiterstulen. Tverråga krysset vi etter at den hadde delt seg i tre løp. Med litt lange sprang kommer en seg da over uten å bli våt på bena. Gikk opp de bratte jordbakkene i høyre kant av det søkket som strekker seg opp mot den lille snøbreen øst for Styggehø. Etter hvert går det over i sva som er lettgåtte i tørt vær. Opp breen og videre opp ryggen ut mot Tverrådalen. Snøskavlen mot kanten av topp-platået er bratt og kan kreve isøks under visse forhold. Fra Støggehø og videre vestover fulgte vi eggen mellom 2213 og 2011 uten problemer eller taubruk. Neste topp etter en liten brepassasje hadde en lang rapell på vestsiden. Istedenfor å begynne å styre med tauet, omgikk vi denne ved å gå ned på Bukkeholsbreen. Fra skaret opp på ryggen igjen. Før vi nådde toppen av 2149 husker jeg at det var et lite opptak på noen meter med klatring av grad et sted mellom 2 og 3 (nærmere 2). Ned på Bukkeholsbandet og retur via Tverråbreen.

[Kim]

Fra Støggehø og videre vestover fulgte vi eggen mellom 2213 og 2011 uten problemer eller taubruk. Neste topp etter en liten brepassasje hadde en lang rapell på vestsiden. Istedenfor å begynne å styre med tauet, omgikk vi denne ved å gå ned på Bukkeholsbreen. Fra skaret opp på ryggen igjen.

Slik opplevde vi det også. Det var ikke rare problemene der.