Respekt for fjellet

[Torodd]

Dette kan ikke sies ofte nok:

Fjellet om sommeren og vinteren, om det er vertikalt, litt bratt eller flatt er veldig farlig for oss mennesker som ikke er omgitt med tykk pels rundt vaar hud.

Selv dyr med god pels behandler fjellvidder med stor respekt. Mer respekt enn det vi nakne mennesker av og til gjor.

Jeg var paa vei over et 125 meter over havet fjell paa Isle Of Skye i 2001 paa min sykkel. Det var i slutten av mai. Jeg fikk en hagle byge over meg. Det eneste som reddet meg var at jeg med en gang heiv paa meg en tykk overtrekks bukse og genser utenpaa min sykkelbukse og skjorte. Uten det og jeg hadde vaert paa grensa til dod eller dod. Med de bratte bakkene ned igjen til havet; sannsynligvis dod. Selv med den paakledningen var jeg forfrossen da jeg kom ned til havet igjen og paa grensa til aa maatte oppgi resten av turen. Derfor har jeg alltid med meg plasskrevende tykk genser og bukse paa slike turer selv om de kun brukes en av ti ganger. Men den ene gangen av ti redder de mitt liv og/eller helse.

Dette har blitt omtrent tatovert inn i meg av min slekt at jeg alltid, alltid maa forberede meg paa det verste i fjellet. Det fra 100 meter over havet (som er hoyfjell her borte paa oyene) til 2400 meter over havet. Og min oppdragelse har reddet mitt liv et par ganger.

Jeg vil ikke si noe om det siste tragiske dodsfallet da jeg ikke vet hva som skjedde. Men jeg vil si at det dor for mange her i Skottland som tror at fjellet her er fint og ufarlig. Det er en fatal feilvurdering som fratar for mange barn deres far og mor. Mount Everest og K2 er farlig. Mont Blanc og Matterhorn er farlig. Men det er ogsaa den lille toppen der borte over skogsgrensa som de traver av gaarde til i kortbukse, t-skjorte og joggesko. Jeg har sett nok til aa gi meg hakeslipp. Jeg vil heller se ut som en dumt menneske enn et pent lik.

Ta godt vare paa dere selv og jeg beklager dette dumme temaet. Men jeg er lei av aa se mennesker bli bragt ned igjen av fjellet og lagt i ei kiste paa en gudsforlatt parkeringsplass. Nok er nok.

[Lindap]

Du har helt rett. Jeg har også en gang undervurdert kulden litt (og spesielt ekstra nedkjøling av vind). Jeg var på skitur gjennom en skogskledd dal og gikk derfra opp til over tregrensen. Oppstigningen krevde mye svett. Oppe var det en isende kaldt vind og de tynne skiklærne som fungerer bra i Nordmarka var ikke beregnet på den kalde vinden. Det var nær forfrysning til vi var smarte nok å snu. Nå har jeg skjønt at det alltid skal med vindtett. Nå tror jeg at alle som har tatt feil en gang, ikke glemmer det så fort igjen. Det er alltid like skremmende å se hvor fort været kan endre seg på fjellet. Jeg husker også en liten fjelltur i september der vi gikk opp i +20 grader og t-shorten var egentlig for varmt. På vei ned ble vi overfalt av en hagleskur og hvis vi ikke hadde hatt regnjakker i sekken, hadde det vært ekstremt ubehagelig.

[Thrusthamster]

En veldig bra bok, som jeg anbefaler til alle som er interessert i dette emnet, heter Deep Survival av Laurence Gonzalence.

Det han skriver mye om i den boken er, i bunn og grunn, at folk ikke ser det som ikke treffer dem. Mange tenker, men kanskje til og med benekter det når du spør dem om det, at siden de har vært ute og løpt 100 ganger, eller syklet, kjørt for fort osv., og ingenting skjedde med dem, så betyr det at det er trygt å gjøre det. Siden det ikke har skjedd dem noe i alle de tilfellene, så tenker at det er greit å gjøre det. Et tilfelle som kanskje er lett å assosiere det med her i Norge er vel rånere som kjører for fort. De kjører 100 km/t i 60-sone eller liknende, og sier at det er greit fordi bilen deres er bedre enn de fleste andre biler, at det ikke var noen biler i nærheten, at de hadde klar sikt langt fremover og at de er en bedre sjåfør enn alle andre. De har da en illusjon av trygghet, for man ser ikke risikoene. Risikoer er usynlige av natur, det er først når risiko blir til reel fare, et dyr i veien, en bil som kjører inn i veien, eller en uforventet glatt veibane, at de skjønner hvor farlig det egentlig er.

Man skal alltid forberede seg for det verste, uansett, sier nå jeg. Når jeg sitter med setebelte på bussen så er det mange som kommer med kommentarer som "Skummelt detta?" eller liknende, men det bryr jeg meg ikke om. De sitter med en illusjon av sikkerhet, men hvis noe skjer den ene gangen av 1000 bussturer, så er det jeg som har størst sjanse for å overleve.

[Mayhassen]

Man skal heller ikke ha for stor respekt for fjellet!

Ja, det vinner hver gang hvis det vil, men døtte om jeg ikke kan prøve å utfordre en gang i blant!

Kommer akkurat fra et foredrag med Kaggestad, og der fikk jeg bare bekreftet at man kommer ingen vei hvis man hele tiden skal leve i trygghetssonen

Sultne ulver jager best!

[fred]

Trygghetssonen - vil det si at dersom du forlater den sonen kan du risikere å miste livet?

Selv liker jeg å ha med meg det jeg ser på som nødvendig for å klare meg om uhellet skulle være ute.

[askogvoll]

Selv liker jeg å ha med meg det jeg ser på som nødvendig for å klare meg om uhellet skulle være ute.

Tja, trygghetssonen vil jeg si er et relativt begrep, og det vil være subjektivt på hva den enkelte vil oppfatte som trygghetssone eller ei. Det er et par begrep som i noen tilfeller besemmer hvor mye utstyr du bringer med deg: "hva om", eller "det kan jo hende". Erfaringsmessig så kjenner jeg meg igjen i disse begrepene når jeg står og pakker utstyr, og til mer jeg har vært ute i fjellet, til mer rafinert har pakkingen blitt.

Å miste livet ved å forlate trygghetssonen er å ta litt i mener jeg, da alt man gjør har en viss sannsynlighet for enten å skade seg, få frostskader eller i værste fall dø... Men skal man beskytte seg mot absolutt alt er det like godt å bare holde sengen hjemme og lukke alle vinduene (noen vil jo kontre denne og si at de fleste ulykker skjer i hjemmet )

[Mayhassen]

Trygghetssonen - vil det si at dersom du forlater den sonen kan du risikere å miste livet?

Nei, det gjør man uansett så lenge man er i live.

Ja, askogvoll, denne er veldig relativ, vi har alle vår sone.

Det går uansett ann å tenke litt, selv om man utfordrer.

Det skal sies at jeg er ganske lei av at folk prøver å holde meg tilbake ved å advare etc,

det som er resultatet er ofte det motsatte, siden jeg lar meg lett rive med og har en noe sær oppførsel/holdning til tider

men det er nå meg, har lært litt jeg også, men fortsatt skadefri, så kanskje jeg må utfordre sonegrensen min mer?

[Atomsilda]

Respekt for fjellet...for hva da?? Respekt for bratte skrenter, skarpe egger? Her må vel hver enkelt gå i seg selv å se hva man kan mestre utfra sin erfaring/kunnskap og dyktighet. Ved trening både fysisk og psykisk kan man nå lenger og krysse grenser. Noen ganger kan vi være noe dumdristige, men vi kan ikke stå "på stedet hvil" heller. Mange av oss trenger utfordringer og dette krydrer livet vårt.

MEN, når det gjelder VÆRET så må vi virkelig ta dette alvorlig. Mange tøffe karer har måttet melde pass når naturen viser sine krefter. Mange av de tøffeste har også bukket under pga VÆRET. Slurv ikke med forberedelser her. Ha heller noen ekstra kilo i sekken...det KAN være den lille forskjellen...på liv og død! Det å fryse er jævlig...

[Erik]

Trygghetssonen tar jeg med meg på turen. Trygghetssonen er alle disse ekstra kiloene i sekken som gjør at man overlever de aller fleste uforutsette hendelser på fjellet. I praksis bør man ha med seg nok ting i sekken til å overleve ute i minst ett døgn. Ofte holder med spade, ekstra genser, dunjakke, dunbukser (evt tykke fleecebukser) og vindsekk. De fleste overlever ett døgn i snøhule med dette på seg og sittende oppå sekken.

Det aller beste er å ha med en turkompis som er sterk nok til å bære meg ned fjellet. Men jeg har ikke så mange av disse dessverre..

[Thrusthamster]

Man skal heller ikke ha for stor respekt for fjellet!

Ja, sant det, det er jo bare å ta seg noen forholdsregler og ellers slå seg løs.

Diskusjonen var vel mer rundt det å ikke ta forholdsregler når det helt klart burde tas noen.

[Joker]

Klarer ikke helt å se sammenhengen mellom sikkerhet og begrepet "respekt for fjellet". Fjellet i seg selv er jo ikke farlig. Det er jo kun vår bruk av fjellet som kan inneholde et faremoment.

Jeg tror aldri man klarer å pakke sekken på en sånn måte at man er beskyttet mot alle eventualiteter. Et minimum av basisutstyr bør jo være med, men jeg tror vurderinger man gjør før turen og underveis er mer avgjørende for om turen kan gjøres rimelig trygt.

Er enig med Mayhassen i at hvis man ikke tøyer grensene blir man stående på stedet hvil, men man jo passe på at man tøyer grensene gradvis. Et par turer i parken denne uke for så å å gi seg i kast med vinterfjellet i neste uke er jo å be om trøbbel.

[Lompa]

Det er forskjell på å tøye grenser for sin egen "comfort zone" og tøye grenser for hva som er tilrådelig sikkerhetsmessig.

Jfr diskusjonene om de absolutt letteste sekkene og det å ha en viss sikkerhetsmargin. I fjellet bør an alltid forberede seg på å måtte overnatte et par døgn

[aleks]

Det er vel været man skal ha respekt for. Værendringer og den slags.

[HVA]

Å ta med seg nødvendig utstyr på fjellet og å være rustet for det som fjell har å by på alt etter hvor og når,

må da være lovpålagt. Å fryse ihjel fordi en ikke har med seg tilstrekkelig utstyr er .......Du kan selv få velge uttrykk.