Aconcagua-dødsfjellet

[Atomsilda]

Ser at 4 liv har gått tapt på dette fjellet denne siste uka...tenkte at dette var et fjell jeg kunne tenke meg å bestige en gang, men blir litt skeptisk når jeg hører dette....

http://atvs.vg.no/player/?id=20660

[Carl F]

Tenker det samme som deg, Jørn. Hadde vært utrolig gøy å kommet opp på dette fjellet, men når man hører dette blir man litt mer skeptisk. Hvor mange er det som bestiger toppen hvert år? Tror det er ganske mange, så dødsprosenten er jo ikke så høy.. men dog..

[GrendelRaptor8]

Når jeg var der var det 4 stykk som omkom i løpet av perioden. Vi måtte selv klatre over en omkommet singaporer (eller hva det heter) som lå i en renne noen hundre meter fra toppen.

I tillegg var det daglige forfrysninger som endte med amputasjoner. Dette var det legene i basecamp som fortalte oss.

Vi reddet selv en Italiener som ramlet inn i teltet vårt en natt ca 5000 meter med sterkt forfrysne fingre og nese.

Første gang vi forsøkte på toppstøtt i slutten av november bunnet vi termometeret på -50 grader og det var syk vind. Jeg kødder ikke.

Ingen fjell med slike høyder er ufarlige.

Når det skal være sagt så toppet jeg fjellet på en skyfri og vindstille dag med 0 grader. En utsikt som var verdt hele strevet.

[Thrusthamster]

Har lest mye om uerfarne mennesker som prøver seg på det fjellet, og med det været det skal være på Aconcagua er det ikke rart at folk dør der. Er ikke så bekymret for akkurat det fjellet selv, men når jeg leser at f. eks. en av de karene som besteg alle toppene over 4000 meter i Alpene døde rett etterpå på Cho Oyu blir jeg litt skeptisk.

EDIT:

Skeptisk som i "skummelt".

[snilen]

Det strøk med en russer da jeg var der i fjor. Han var på en av de øverste campene og ble dårligere og dårligere. Han ville ikke gå ned - og så døde han plutselig inne i teltet ved siden av kona si. Sprukken blindtarm var diagnosen viste det seg senere. Hadde han tatt til vettet å gått ned i tide hadde han nok berget livet, men toppomanien tok overhånd. Lokale guider ville ha mannen ned, men han ville ikke, og de frasa seg ansvaret for mannen siden han ikke ville gjøre som han ble bedt om. På slike steder lønner det seg å lytte til lokalkjente folk, det eneste man kanskje ikke skal høre på er deres akklimatiseringsplaner som ofte kan være i snaueste laget tidsmessig.

[GrendelRaptor8]

Det var en kar fra Kristiansand som måtte amputere tærene sine der på slutten av 90-tallet.

Husker artikkelen fra Fædrelandsvennen, men jeg klarte ikke å finne noe på nettet når jeg søkte.

[panda]

Jeg kan ikke mye om fjellet, men har jo vært der og forsøkt å gå det via normalruten.

Selv om fjellet er utfordrende er jeg ikke med på at det er farlig dersom man tar forholdene på alvor. Folk som går mye på fjellet i Norge og er ansvarlige og fornuftige kan fint forsøke dette fjellet via normalruten uten å risikere all verden. Men det krever at man er villig til å snu eller vente hvis situasjonen og været krever det og at man bruker tilstrekkelig tid på høydetilvenning. Det siste er veldig viktig.

Når folk dør fordi de ikke følger guidenes råd er det ikke fjellets feil.

[geilomg]

enig med panda.

ja, fjellet er høyt, nesten 7000 m. ja, det kan bli heftig vær der oppe.

Men: til sist er det klattrene som gjør feil. bevist eller ubevist er opp til dem og avgjøre.

hvis nå guiden har sagt att det er på tide å snu men man blir kvar, trist.

hvis guiden ikke gir beskjed om att det er på tide å snu, ja da bør han/hunn ikke være guide. før det hele handler om liv og helse.

da handler det om peng!

hvis man føler att man ikke klarer av det: snu! og snu i tide.

hvis været blir styggt: snu!

bedre å "bli av" med pengene som turen kosta og ha muligheten å komme tilbake en annen gang enn å bli igjen på fjellet.

har selv snud på bla denali men jeg har 10 fingrer(om enn litt kalle...) og 10 tær samt helse å dra tilbake når jeg har tid.

oansett så er det trist når folk dør på fjellet. synes bare att overskriften: "dødens fjell" er overdriven. hvis man ser på hvor mange som prøver seg hvert år kontra feks everest. hva skal man da kalle everest? kirkegard???

robert

[Kjell Iver]

oansett så er det trist når folk dør på fjellet. synes bare att overskriften: "dødens fjell" er overdriven. hvis man ser på hvor mange som prøver seg hvert år kontra feks everest. hva skal man da kalle everest? kirkegard???

Er du helt sikker på at det er flere som har omkommet på Everest enn på Aconcagua? Det er ikke jeg... Fjellet blir ofte underestimert - og ofte av folk som har vært på Kili, og som tror at siden fjellet er regnet som "teknisk lett", så er det lett å komme seg opp her også.

Om man leser litt om det så er det enkelte år ganske fæle tilstander. God statistikk er ikke lett å finne. Enkelte sider nevner at 1 av 8 (som når toppen) omkommer. Det er selvsagt en overdrivelse! Jeg savner som nevnt en bedre statistikk i fra Aconcagua og kan ikke finne det.

På Aconcagua.com er det navngitt 114 navn (dødsfall) frem til 2005 men er denne listen komplett?

På Everest er det omkommet i perioden 1922 til dags dato 203 personer.

Siden 2000 er det bare 27 som har omkommet på Everest, og det er "bare" 2% av de som har vært på toppen!

(meget god statistikk herifra http://www.mounteverest.net/news.php?id=14957 )

Det kan altså være at Aconcagua er vel så "farlig" som Everest når det kommer til stykket... med det mener jeg at det mest sannsynlig er omkommet flere enn 27 personer på Aconcagua siden 2000, for bare frem til 2005 er det navngitt 22 omkommet der.

Dvs at de siste 9 årene har det vært flere omkommet på Aconcagua enn på Everest...

[Gunnar]

Jeg besteg Aconcagua første nyttårsdag 2008 via en travers med høyeste leir på 6000 meter.

Vi hadde ingen livstruende situasjoner, bare en turdeltaker med litt skumle oksygenverdier i BC. Det fikk en lykkelig løsning. Men jeg holder veldig med andre som sier at dette skyldes i veldig stor grad hvordan man oppfører seg underveis og hvor godt forberedt man er fysisk og utstyrsmessig - og i å ha automatisert gode rutiner og ha tenkt igjennom hvordan man bør reagere om situasjoner oppstår som man ikke er vant til å håndtere.

I de ukene vi var på fjellet var det mindre enn 10% som nådde toppen og vi hørte om to dødsfall. Mange som aklimatiserte snaut var dessuten uheldige med været Når vi kom opp var det fordi vi holdt oss friske (vannrensning, unngikk å overanstrenge oss, desinfiserte hender med alkohol, drakk masse, spiste regelmessig, respekterte aklimatiseringsreglene) og tok været på alvor. Hadde vi brukt 11-12 dager mot toppen istedenfor 14-16, tror jeg ikke vi hadde kommet opp.

Tålmodighet og tiltak mot brakkesyke (redigere dagens fotofangst, lydbøker og musikk på øre, godt reperoar av tullpratemner, skrive dagbok, monitorere pulsen, lage holde-orden systemer etc.) er viktige suksesskriterier. På høyder over 5000 meter tror jeg den rastløse vil kjede seg og lett pådra seg høydesyke. Man må bare innrette seg på at dette skal bli en lang tur og klare å glede seg over å være underveis og gjøre tingene på en riktig og smart måte. Kort sagt, aspirere mot profesjonalitet og gjøre toppbestigningen til litt fag.

Så hva gjør man hvis man står 300 meter under toppen og er utslitt og kald, eller ser at stormen ruller inn? Man snur selvfølgelig. Men det er ikke så farlig hvis man har tatt med seg tre ekstra dagsrasjoner med mat og drivstoff, og har et telt som kan ri av stormen. Man prøver igjen fordi man var forberedt på at det kanskje ikke ville gå på første forsøk.

I juli skal jeg sammen med en kamerat på Elbrus som travers fra nord eller øst og ned normalveien (sør). Vi skal underveis campe veldig nær toppen og har ikke til hensikt å gamble med aklimatiseringen. Jeg skal heller ikke begå den tabben å undervurdere Elbrus bare fordi fjellet er 1300 meter lavere enn Aconcagua. Man erikke bedre enn sitt neste fjell.

Gunnar

[Atomsilda]

Hei Gunnar!!! Lurer på hvor mye man må ut med i kroner for hele ekspedisjonen,- og når på året man bør foreta turen.

[Gunnar]

Hei Gunnar!!! Lurer på hvor mye man må ut med i kroner for hele ekspedisjonen,- og når på året man bør foreta turen.

Aconcagua eller Elbrus?

Mvh. Gunnar

[Atomsilda]

Hei! Tenkte først og fremst på Aconcagua, men har du et estimat på en Elbrusekspedisjon så er det også interessant. Noen drømmer må vi ha...noen går i oppfyllelse andre ikke

[siggen]

hei, sjekk ut www.ecoexpeditions.com

jeg brukte dem til kilimanjaro i fjor, og var meget fornøyd. de har turer til acongacoa for ca 30.000. jeg vurderer å bruke dem for aconcagua i år..

[Gunnar]

Hei! Tenkte først og fremst på Aconcagua, men har du et estimat på en Elbrusekspedisjon så er det også interessant. Noen drømmer må vi ha...noen går i oppfyllelse andre ikke

JHA,

Drømmer er viktige! Den imaginære turen - so to speak.

Her kommer et røft overslag på kostnader ved å dra til Aconcagua og Elbrus:

Aconcagua:

- Fly ca. NKR 12-13.000,-

- Utgifter knyttet til lokal transport (inkludert muldyrhjelp til bagasje), hotell, måltider, primusbensin, parkavgift etc.: Ca. NKR 5000-8000,- (fire hotellnetter)

- Uspesifiserte utgifter til mat medbrakt fra Norge (Real, melkepulver, type firkorn, sjokoladepulver, tunfisk i olje etc.)

- Uspesifiserte utgifter til utstyrsinnkjøp.

Se Petters rapport fra Aconcagua: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/5000mtn/aconcagua.html

Elbrus:

- Fly ca. NKR 4000,- p.d.d.

- Utgifter knyttet til lokal transport, hotell, måltider, gass etc.: Ca. NKR 3000-5000,- (fire netter på Pilgrim Tours hotell i Baksun-dalen) Skal du traversere fra nord og ned normalveien i sør, øker transportutgiftene antakelige med NKR 1000,- pluss.

- Uspesifiserte utgifter til mat medbrakt fra Norge.

- Uspesifiserte utgifter til overvekt på fly (man har ti kilo ekstra til rådighet ved flyvning til Amerika enn i Europa og til Asia. Ca. 10 US dollar per kilo overvekt. Du har 20 pluss 10 kilo til rådighet, pluss alt du klarer å kle på deg i flyet).

- Uspesifiserte utgifter til utstyrsinnkjøp.

Se forøvrig Petter sin glimrende rapport fra Elbrus (inkludert budsjett): http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/5000mtn/elbrus.html

Den store variable kostnaden i regnskapet er hvor mye utstyr du trenger å kjøpe inn. Har du alt fra før av tror jeg du slipper unna med ca. 25-30.000,- for en Aconcaguatur, og det halve til Elbrus. Det er sikkert mulig å kutte ytterligere hvis man går inn for det eller må.

Hvis turen/e krever nyinnkjøp av dunpose, dunjakke, telt, underlag (Exped dununderlag - mmm), GPS, utløser kamerakjøp, nytt fint og dyrt ullundertøy, sterke solbriller, vannrenser osv., må du ta to-gangeren på ovennevnte beløp.

Mvh. Gunnar

http://gunnarfermann.zenfolio.com/

[Atomsilda]

Takker for utfyllende svar! Kjempefint! Tar heller kontakt på privat mail seinere dersom dette blir noe mer enn drømmer!! Har flere som kan være interessert i å bli med på tur dit!!

[snilen]

Mye er skrevet om fjellet her i det siste. Bare 20-30% av de som forsøker seg når toppen, det er de harde facts. Skuffelsen er stor for den som ikke når opp. Mye tid og penger er satset. Mange forsøker seg igjen på tur nummer 2 om de ikke klarer toppen på første forsøk - da blir det i alle fall en dyrekjøpt topp.

Min anbefaling er derfor å ikke lage noen sparetur her. Spander muldyrtransport, spander skikkelig mat og utstyr, spander det det koster å bruke ekstra dager på akklimatisering, gjerne på et annet fjell. De kronene man spanderer på et skikkelig opplegg får man igjen når man når toppen og føler at det er temmelig marginalt.

Her er en akklimatiseringsplan som funket under tunge forhold med mye nysnø toppdagen. 13 av 18 personer nådde toppen, snittalder 45-50 år tenker jeg. Andre ekspedisjoner med dårligere akklimatiseringsopplegg som forsøkte seg samtidig hadde ingen på toppen. Vi brukte 4 dager på å gå inn til base camp, det vil si at vi gikk på toppen på turdag nr 17 når reisedager og shoppedager er fratrukket.

[Gunnar]

Snilen,

Dette rimer godt med vår aklimatisering: Vi brukte 16 dager til topps fra veien (og tre dager ned og ut igjen). Dere ser ut til å ha brukt 17.

Jeg så flere guidede grupper som ble forsøkt presset opp på 12-13.

Parktillatelsen tillater 20 dager i parken. Planlegg mat og flyreiser for å faktisk kunne bruke disse dagene. Da øker sjansene for å komme opp betraktelig.

Det er fordeler ved å lage egen ekspedisjon: Du har selv kontroll over fremdriften.

Gunnar

[oyvindbr]

Dette er interessant lesing!! Jeg har selv en fjern drøm om Aconcagua, ser på det som det eneste storfjellet i verdensmålestokk som jeg kan bestige. Problemet med meg er at jeg er såpass treig og klønete i forhold til rutiner at jeg føler jeg ikke passer inn i noen ekspedisjon. Orker ikke å være en klamp om foten til folk og en kilde til gnisninger og dårlig stemning. Men med en viss progresjon her hjemme i forhold til et økende antall fjellturer vinterstid burde det jo være mulig på sikt. Ser for meg at Aconcagua er relativt trygt fjell å bestige om man følger reglene i forhold til høydesyke og trekker seg tilbake i tide ved ekstremvær. For min egen del er det også en selvfølge å være med enten seriøse guider eller fjellfolk ellers som har skikkelig peiling på når man bør gjøre hva.

[siggen]

Øyvind. jeg ville prøvd meg på kilimanjaro først. det er et bra "test-fjell". Jeg var der i september og klarte meg bra, og driver nå og planlegger aconcagua for slutten av 2009 eller så...men jeg litt på tynn is også, mulig noen andre som har vært på aconcagua som sitt første fjell?..

[Gunnar]

Øyvind. jeg ville prøvd meg på kilimanjaro først. det er et bra "test-fjell". Jeg var der i september og klarte meg bra, og driver nå og planlegger aconcagua for slutten av 2009 eller så...men jeg litt på tynn is også, mulig noen andre som har vært på aconcagua som sitt første fjell?..

Jeg ville valgt Elbrus fremfor Kili som testfjell for Aconcagua. Vel er Elbrus noe lavere enn Kili (ca. 300 høydemeter), men slik det guides på Kili (må ha guide) er ikke dette fjellet stedet å teste ut hvordan man responderer på et fornuftig aklimatiseringsregime. På Kili trekkes folk for fort til toppen, med den følge at mange må snu eller blir halvsyke. Da lærer man bare at man blir syk av å ikke følge aklimatiseringsreglene. På Elbrus kan du avansere i et fornuftig tempo og få en klar beskjed om du har noe å gjøre i større høyder..

Gunnar

[oyvindbr]

Takk for innspill Sigbjørn!

Jeg vet iallfall veldig godt at jeg ikke tør å leke verdensmester og gå rett på sak. Best å ta Kilimanjaro på veien. Og i seg sjøl kan jo det bli en opplevelse for livet, jeg har jo ikke i utgangspunktet regna med at jeg skal til Afrika, så det kan bli en spesiell bonus. Kanskje en Alpetopp før det igjen også kan være en ide...

Er nok uansett en stund til de planene realiseres. I mellomtida får jeg håpe at dette året blir minst like innholdsrikt som 2008 her hjemme

[siggen]

Jeg er også enig i Gunnar. Heldigvis hadde jeg den lengste ruten på Kili (Lemosho) hvor det legges ekstra vekt på akklimatisering. Men Elbrus har vel også litt hardere klima, så jeg må si meg enig med Gunnar. Mulig en større opplevelse å ta kili med tanke på omgivelser osv.

SS

[Gunnar]

Jeg er også enig i Gunnar. Heldigvis hadde jeg den lengste ruten på Kili (Lemosho) hvor det legges ekstra vekt på akklimatisering. Men Elbrus har vel også litt hardere klima, så jeg må si meg enig med Gunnar. Mulig en større opplevelse å ta kili med tanke på omgivelser osv.

SS

Kombinasjonen Kili, safari og strandliv i en og samme tur er dog vanskelig å slå.

Mvh. Gunnar

[Gunnar]

Siggen,

Hvor mange dager kan du drøye oppstigningen til Kili via den lengste guidede ruten? Hva heter den?

Gunnar