Dårlige knær - forebygging

[Gjest Anonymous]

Som mange andre tindesamlere er jeg plaget med såre knær, delvis under og særlig etter en dag i bratt terreng. Før dagstur i går kveld tok jeg en ull-sokk, klippte den av og tredde den opp over kneet. Etter 4,5 time og ca 1000m opp/ned var jeg overraskende kvikk og kjente svært lite i kneet, litt mer nå i dag tidlig. Men erfaringen var svært positiv. "Normalt" ville jeg etter en slik kveldstur, med forholdsvis høy intensitet, kjent en del mer i knærne. Men det tildekkede kneet var så å si smertefritt hele turen. Det andre var som normalt.

Vet at varme lindrer og kan bidra til at betennelser forsvinner eller bedres. Kunne da f.eks gått med en ullsokk (eller medisinsk utviklede knevarmere) over kneet daglig?? Har dette noe for seg? Har også hørt tidligere at kunstig oppvarming kan føre til at muskelatur svekkes. Men naturlig oppvarming??

Noen som har kommentarer eller har gjort seg lignende/andre erfaringer?

Svein

[Kjell-Erik]

Hei Svein,

Dette temaet har vært behandlet et par ganger tidligere. Derfor fra min side kun i telegram-stil et par tips.

1. Bruk stokker (bry deg ikke om hva andre sier om at det ikke er tøfft). De virker kjempebra: egen erfaring. Selv dårlige knær. Ca. 20-30% mindre belastning.

2. Vær forsiktig med støttebånd. En spesialist (lege) på området fortalte meg at dette narrer kneet til å tro at alt er i orden. Sjansen for overbelastning er da større.

3 Sykling er preventivt utmerket for å bygge opp kneet (også egen erfaring + råd fra lege).

Ellers henviser jeg til tidligere tråder hvor bl.a. diverse midler har blitt diskutert.

[Gjest Anonymous]

Vet at dette har vært omtalt tidligere, leita etter tråden(-e), men fant dem ikke. Mener å huske at det ikke var omtalt å holde kneet varmt.

Stokker/staver er lite egnet med mindre man går mer eller mindre flatt. De er stort sett i veien. Har prøvd en gang, men ga opp.

Støttebånd og varme ifht å narre kneet, kan det være en fellesnevner her...

Sykling er en av årsakene til at jeg plages med høyre kne. Senen på utsiden av kneet verker, særlig etter lange og/eller harde turer.

Svein

[Implisitt]

Hei Svein.

Hadde selv samme problemet som deg for noen år siden. Fikk det som etter en periode med mye sykling da jeg gikk over til løping. Fikk faktisk så vondt i kneet at jeg ikke kunne løpe mer enn 50 meter før kneet sviktet under meg. Gikk til en fysioterapaut som spesialiserte seg på idrettskader og han mente jeg hadde fått noe som visstnok kalles langdistanse kne (en av lårmusklene på yttersiden er festet litt nedpå kneet og når denne blir for stram ligger den og gnager over kneet som fører til at kneet blr vondt og sårt).

Da dette hemmet meg såpass at jeg i en alder av 20 ikke var istand til å gå i nedoverbakke eller ned trapper måtte jeg gå til behandling hos fysioterapauten en måneds tid. Fikk følgende råd for å ungå dette i fremtiden:

-Bruk Sorbothan såler i løpesko/fjellsko

-Bruk en knevarmer (helt ufarlig for kneet da problemet ligger i en overspendt muskel som lettere utvider seg når den er ordentlig varmt)

-Bruk tid på å strekke denne muskelen...mye tid.

Han sa at det var spesielt viktig å strekke denne muskelen godt etter å ha trent på sykkel siden sykkling fører til meget kompakte muskler i lår og legger. Etter å ha fulgt fysioens råd har jeg ikke hatt problemer overhode siden jeg avsluttet behandlingen. Men såklart vil en alltid ha litt såre knær etter lange fjellturer der en har bært tungt og gått mye i nedoverbakke.

mvh

Imp.

[Gjest Anonymous]

Ved å trekke en ullsokk over kneet har jeg da sannsynligvis oppnådd denne oppvarmingseffekten som gjør at det ikke har blitt press som leder til smerte. Takk for svaret Skal se meg om etter sorbotansåle. Knestrekkerne mine er godt tøyde, så jeg mener jeg er godt innenfor grensene på det punktet.

Svein

[Kjell-Erik]

Stokker/staver er lite egnet med mindre man går mer eller mindre flatt. De er stort sett i veien. Har prøvd en gang, men ga opp.

Svein

Ikke gi opp så fort! Jeg har ganske mye erfaring etterhvert og det tok meg en god del tid å få fatt i teknikken. Det er for øvrig nettop oppover og særlig nedover at stavene hjelper. Nedover må de selvsagt forlenges for å brukes til å mindre støtene. Oppover kortes inn. På flatmark er de mindre brukbare: bortsett fra at du får litt bedre balanse.

[Implisitt]

Ifølge fjellmedisinsk forum avlaster staver ben og korsrygg med ca 30%. På flat mark...

Men hey...tror det kommer til å gå minst 30 år før du ser meg med et par. Armene skal henge i skulderremma på ryggsekken

Imp.

[friflex]

Er mange gode såler å få på markedet i dag, nokre kanskje eit hakk betre enn Sorbothane og. Dersom du går til ei sportsforretning som har litt kompetanse på området vil dei kunne støype sålar til deg, noko som er heilt fantastisk på føttene, har dette både i alpin/telemarksko, og i fjellskoa mine. Comformable er ein såle som har gjort underverk på mine føtter, men også Sorbothane er gode, brukte desse mykje i samband med fotball, då eg var plaga med senebetennelsar i akilles.

Kikk rundt! Å få støypt sålar kostar sjølvsagt litt meir enn Sorbothane, då butikken må bruke av arbeidstimar for å støype/varme (tek litt for arbeidet), men så blir sålane også tilpassa din fot. Sorbothane har dempande egenskapar, der sålane gir meir etter der d er mest trykk, men sålen er ikkje tilpassa din fot (fortsatt god hjelp framfor sålar som følger med skoa dog!)

[Gjest Anonymous]

Ikke gi opp så fort! Jeg har ganske mye erfaring etterhvert og det tok meg en god del tid å få fatt i teknikken. Det er for øvrig nettop oppover og særlig nedover at stavene hjelper. Nedover må de selvsagt forlenges for å brukes til å mindre støtene. Oppover kortes inn. På flatmark er de mindre brukbare: bortsett fra at du får litt bedre balanse.

Trenger jeg bedre balanche på flatmark så er det bedre å sove ut....

Turen jeg prøvde med staver gikk det greit så lenge jeg holdt meg i dalføret og litt oppover fjellsiden, men med engang man kommer litt opp i fjellet blir det for bratt, ulendt osv til at de er brukbare. Hendene må rett og slett brukes til annet enn å holde i et par staver. Å bruke staver i slikt terreng går fort over til å bli en sikkerhetsrisiko Foreløpig så prøver jeg med varmeomslag på kneet og skal se etter bedre såler.

Svein

[morten]

Staver

Har også til dels store problemer med kneene. Skyldes nok litt overvekt. Mest bak i ledbbånd og slikt.

Staver hjelper! Det er et viljespørsmål om man vil tilegne seg en effektiv bruk av disse.

Når du ser folk som aldri har gått i en steinur før, virker de normalt veldig klossete. Det samme gjelder for staver. Har man ikke brukt de, så blir de mer i veien enn til nytt. Snakker nå selvsagt om ulendt terreng, for alle kan bruke staver på flatmark.

Staver kan brukes i alt terreng hvor man ikke trenger hendene (klyving / klatring), men de har noen ulemper og farememomenter. De egner seg lite godt til hurtig småløping rask gange i ulendt terreng. Skal man bruke staver, er det viktig at man også tar seg tid til å sette den riktig. Oppover er det normalt et mindre problem enn nedover.

Jeg har tradisjonelt "jogget" ned bratte steinurer, og fristes fortsatt til å gjøre det når det er tørt, men samtidig vet jeg at skal kneet holde denne ekstremsesongen, er det viktig å tenke litt lenger.

Kjører derfor full pakke, med så lett oppakning som mulig på de forskjellige turene (sjeldent mulig med tungt kamerautstyr, evt. sikringsmidler, men man kan jo prøve), med støttebandasje av og til, med staver, IBUX salve osv.

Ethvert knebelastningsreduserende tiltak er kjærkomment og jeg gir blaffen i om det ser dumt ut, eller om enkelte lettbente unge joggere uten snev av slike problemer mener det er latterlig og barnslig.

Annen forebygging er å gå med så lette sko som mulig. JEg gir ikke slipp på en viss ankelstøtte, men merket i forrige uke sinnsykt stor forskjell på en fjelltur jeg gikk med tyngre brestøvler og de andre jeg gikk med normalt "lette" fjellstøvler.

[Nils]

Et par tidligere tråder om vonde knær:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1134

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=404

[Kjell-Erik]

Det er klart det er et visst punkt der stavene blir mer farlige enn funskjonelle. Men hvis du ser på hvor liten del av en tur som dreier seg om klyving / klatring (5%?) blir det mer enn nok muligheter til bruk.

Den energien du trenger for å holde skikkelig balanse i vanlig kupert terreng uten staver er lett å undervurdere. Prøv en gang å passe på hvor ofte du må korrigere (bruke krefter) fordi det er ujevnheter. Særlig på slutten av en tur er stavene gode å ha: det er jo da man lettest gjør en liten (fatal?) feil fordi man er sliten. Min lengste tur var over 6 topper ved Leirungsdalen. Den varte 13-14 timer. På slutten var jeg veeeeeeeeeldig glad for at jeg hadde stavene.

Enig med Morten når det gjelder lette sko. Selv har jeg investert i Meindl Air og de er både lette og gode.

Et par ekstra tips:

Det lønner seg å passe ekstra på hvis man går nedover. Det er såpass mye lettere med staver i stenurer at man har lett for å sette litt for mye fart. Kjenn godt etter om stenene ligger løst.

Det er valget mellom harde eller fjærende staver. Dette er vel litt smak og behag, men selv har jeg merket at med fjæring har man mindre følelse med om en sten ligger løst eller ikke. Mitt råd m.a.o.: kjøp staver uten fjæring.

[friflex]

Har sjølv veldig slarkete anklar etter diverse rivne og strekte leddband, har funne eit par fjellsko som passar meg veldig bra! La Sportiva Trango S; dei veg berre 1260 gram, er forholdsvis stive (som eg føretrekk i ur, hardt underlag, eller for å seie d enkelt, turar der eg må borti uvegetert terreng), dei gir god støtte til ankelen som eg treng, og kantane på sålen er såpass stive at dei egnar seg godt også for vanskelig klyving.

Vektforskjellen frå "Makalu" som eg brukte før merkast særs godt på ein heil dags tur, 500g mindre per fot blir nokre kilo i løpet av ein dag med gange!

[morten]

Staver med fjæring må da være livsfarlig. Legg heller aldri full vekt på med mindre du er sikker på underlaget. Staver, spesielt uten gummisåle, har lett for å skli unna. Går man raskt og kiler staven i en sprekk blir man også hengende igjen og kan miste balansen. Altså stavgåing er et potensielt hjelpemiddel, men må øves litt inn.

[Kjell-Erik]

Staver med fjæring må da være livsfarlig.

Jer har samme følelse, men det selges temmelig mye av disse stavene også. Lurer på hva fabrikantene sier?

[Gjest Anonymous]

Det er klart det er et visst punkt der stavene blir mer farlige enn funskjonelle. Men hvis du ser på hvor liten del av en tur som dreier seg om klyving / klatring (5%?) blir det mer enn nok muligheter til bruk.

5% er jo ingenting. På en 8 timers tur er det 24 minutter. På onsdag var jeg på 4,5 timers tur og mellom 2 og 2,5 timer beveget jeg meg mer eller mindre i klyveterreng hvor hendene ble flittig brukt.

Svein

[Kjell-Erik]

5% er jo ingenting. På en 8 timers tur er det 24 minutter. På onsdag var jeg på 4,5 timers tur og mellom 2 og 2,5 timer beveget jeg meg mer eller mindre i klyveterreng hvor hendene ble flittig brukt.

Svein

Det er ingen som vil tvinge deg til å bruke staver Svein. Hverken på turer med 5% klatring eller turer med 50% klatring. Det eneste som teller er at det er folk (som meg) som mener av egen erfaing å ha merket at det fabrikantene påstår stemmer: staver hjelper under de forhold der du IKKE trenger hendene.

God tur.

Kjell-Erik

P.S. Hvis du treffer på en ganske fanatisk tinderangler i området rundt Spiterstulen rundt 29 juli MED STAVER er det kanskje meg.

[Kim]

Husk at bruk av staver ødelegger ditt naturlige balanseorgan.

[morten]

Ja hvis du bruker utelukkende staver over lang tid, men du får heller ikke ødelagt lever av å drikke litt vin. Med måte er det null problem. Man mister heller ikke evnen til å gå av å kjøre bil til jobben. Evnen til å gå mister man først når man har ligget / sittet temmelig lenge uten gåtrening.

Her var det snakk om hjelpemidler for å redusre en kneproblematikk. Dersom man ikke har noen form for problemer med knærne er det heller ikke spesielt stor grunn til å bruke staver (staver er også et utmerket hjelpemiddel i lange, jevne stigninger for folk med mindre god kondisjon. Du får belastningen fordelt på flere steder enn bare bein og korsrygg.) For øvrig bruker balansekunstnere stav for å øke balanseevnen ved linegåing (nei, vi går ikke på Line, men line). Personlig pakker jeg stavene vekk når det blir veldig bratt og på smale egger.. Tror ikke balansen lider...