Midtvintersblot på Dovre

[Mayhassen]

En røff start

Mange blikk streifet meg og min bekledning, bedre ble det ikke da stigningen ble brattere og jeg gjorde meg mer og mer klar. Svetteperlene i panna vitnet om god bekledning og rare blikk som ”ikke så på deg” gikk stadig oftere forbi, men endelig kunne jeg unnslippe! Unnslippe varmen, maset, blikkene, stresset, orket, kort sagt samfunnet. Jeg befant meg på perrongen Hjerkinn stasjon, innspent i sekk og pulk og mitt Juleeventyr lå for mine føtter.

Etter en drøy time kikket jeg fornøyd på kartet, jeg hadde klart ca 5 km, kanskje kunne jeg nå Maribu ved skumringens slutt allikevel? Slippe ubehagelige møter med moskus i mørket var av høy prioritering. Jeg sto ved veikrysset som det er skiltet 9km til Snøheim, det var vindstille, grått og et aldri så lite snødriv i lufta.

Det var ikke mange hundre meter videre bortover, så møtte jeg veggen av luft fra nordvest. Sikten ble betraktelig redusert og det var ikke lenger mulig å se med det blotte øye, eller la noe hud være eksponert for elementene. Ting skjedde ganske fort nå og det ble stadig mer krefter og sinne i vinden. Etter en ny time hadde jeg tilbakelagt 2km, en betraktelig redusering av tempoet og jeg forberedte meg på en lang og hard etappe i mørke inn til hytta.

I den neste timen beveget jeg meg en – 1 – km! Vinden hadde virkelig sluppet seg løs og det var lite som holdt den igjen. Jeg banet og bannet meg vei gjennom et landskap så forlatt og karrig. En grusvei som det ikke fantes snø på, annet enn et par skispor iset fast i tiden. Jeg prøvde å gå på disse slik at pulken skulle gli enklest mulig, men det var jo bare ren ønsketenkning, for bak meg lekte været vilt. Det trikset, kastet og tumlet den 40kg tunge pulken rundt som ei lett fjær, gjerne på TVERS av veien, mens satan selv spilte svartmetall på pulkdraget mitt.

Prøvde å gå på siden av veien, men der var snøen bare gjennområtten, opp på grusen igjen. Pause. Ok, bort til neste røde brøytepinne. Hvor ble det av veien? Der ja, et vakuum i fokket ga meg 10m med sikt i to mikrosekunder. 3 nye brøytepinner var passert, bra Øyvind. Nå var det slutt på grus, plutselig masse snø, men GPS viste at jeg fortsatt var på veien. Fonner og løs snø flokket seg rundt truger og kropp, var åpenbart ved et sted snøen samlet seg. Skavler ble forsert, en etter en, senere kjent som Snøploger fra Helvete (med æ)! i mitt sinn.

Mange tanker fløy gjennom hodet, skal jeg snu? Skal jeg fortsette? Klarer jeg dette? Maribu kunne jeg bare glemme, alt for langt inn. Tilbake? Nei, like langt dit. Redusert og strippet ned til det primitive mennesket, ingen all verdens kunnskap har noen betydning i forhold til Fjellets suverenitet og dens overlegenhet, vel bortsett fra den åpenbare sannhet at man burde holde seg innomhus og bade i ribbefett eller uttørka sauekjøtt på pinne. Bortsett fra det..

Jeg peilet inn noen menneskeskapte objekter på kartet, også kalt hytter som jeg kunne søke ly bak. Disse befant seg oppe ved Svånalægeret, bare noen hundre meter bortenfor min nåværende posisjon. Jeg var kommet meg på grus igjen, men det var vanskelig å bevege seg på sletta. Jeg måtte til stadighet bøye meg for vinden, bokstavelig talt.

”Vilje, vilje Øyvind, alt er psykisk, faen”. Et skritt til, ned i knestående, opp igjen. To skritt, revet tilbake av pulken som lekte seg i grøfta på andre sida av veien. Nå sto jeg visstnok inni hytta i følge kartet. Selvfølgelig var det ikke noe hytte her, var vel en av de få bygninger som forsvaret faktisk har klart å rive vekk det da. Det var merket et par til rett ved, men regnet med at ikke disse var der, ikke maktet jeg å ”gå” for sjekke heller.

Teltet skulle opp, men hvordan og hvor? Overalt var det jo bare renskurt isete stein og telebakke som var immune mot mine snøplugger (tross alt vinter). Jeg fant nå litt snø nede i bekkeleie, og det var nå noen skulle ha filmet meg, jeg og min kamp mot teltet. Snøen var for løs til at noen av pluggene satt, vinden rev alt opp igjen før jeg fikk sukk for meg og ble liggende og kave i god stil oppå duken, ganske rådløs med tiden.

Mørket var kommet og jeg strevet fortsatt med den forbanna duken. Hver gang jeg hadde vært så heldig å få ned en 2-3 plugger samtidig kom det litt vind da vettu, og gjett hva den gjorde. Jeg kan banne på at vinden roet seg bare så jeg kunne få ned noen plugger, for å så komme med et stort latterbrøl og rive alt opp igjen og spille dobbel stortromme på hodet mitt.

Jeg fikk øye på en liten busk av ukjent sort, krabbet meg bort til den og sa til teltet; Nå skal du jammen meg opp, enten du vil eller ikke. Tok noen barduner og bandt dem fast i denne værbestandige planteveksten. Hivde pulk og sekk inn i innerteltet. Nå, nÅ! Opp med stengene og på med ytterduken. Ahh, mitt eventyrlige slott! Aldri har et så stygt oppsatt telt vært så vakkert i mine øyne, et tremannstelt som jeg så vidt fikk plass til meg selv i. Men fastbundet var det, nesten samtlige 10 barduner var fastbundet i min nye bestevenn, Busken (fritt oppkalt etter et forummedlem).

Vel nede i soveposen tenkte jeg: For en ubetydelig dritt, en mikroskopisk ingenting som gjorde den tabben og kanskje tro at man var noe av betydning i dette kosmos, FEIL! Så sloknet jeg før jeg fikk spist. Moskus fikk være moskus, storm, være storm, jeg sov som et barn til neste morgen. Jeg kan forresten nevne at neste morgenen våknet jeg opp, og da lå jeg ca 100m unna en hytte..

Dagene går

Det ble mye tekst om et par timer, jeg skal holde meg mer kortfattet nå. Kort sagt så kom jeg meg inn til Maribu dagen derpå før det på nytt blåste opp til storm, og jeg ble liggende å kjede meg hele neste dag inne på hytta.

23. desember, populært kalt Lille Julaften nede i sivilisasjonen. Nå tenker jeg de stresser rundt der nede, spesielt alle mannfolkene som nå må planlegge morgendagens handlerunde. Selv var jeg mildt sagt rastløs og kunne ikke vente til å komme meg utenfor døra.

Det var det var vindstille, grått og et aldri så lite snødriv i lufta... ehm, hørtes ikke dette litt kjent ut? Jaja, jeg skal nå i alle fall på tur, selv om det skulle blåse opp på ny tenkte jeg. Planen ble lagt, holdt været seg stabilt til jeg hadde kommet opp ved foten av Bruri skulle jeg fortsette mot Larstind, ellers opp på Bruri. Været holdt seg sånn nogenlunde, vel, jeg var ganske så gira på Larstind at jeg gikk nå uansett forbi Bruri.

Omsider ble stegjerna påspent og renna opp mot toppen ble gått. Jeg hadde gledet meg til denne, hørt mye bra om den, men ble nå litt skuffet, trodde den skulle være brattere. Men det renna ikke ga av spenning, fikk jeg igjen i skaret, begge veier.

Først var det å klyve seg opp og gjennom ei kløft i hammeren mot hovedtoppen, deretter litt klyving med øks og list opp til toppvarden. Null utsikt, men en utrolig sinnsstemning av å nå den første toppen på turen. Videre til Nørdre var det også ganske interessant. Det som først så ut som en glattskurt isete hammer rett opp, ble etter hvert demystifisert tak etter tak med isøksa. Skjulte lister og hyller så igjen dagens lys, og det hele løste seg ganske greit, moro! Jeg ble imidlertid stoppet nesten ved toppvarden av et hakk, her ble jeg nødt til å snu, gå litt ned i ura mot vest, så opp igjen.

Julaften ble for min del feiret med en topptur til Skredahøin i et passe bra vær, jeg fikk nå tatt bilde av ei sol som skinte i et par minutter, og sendt den av gårde som en liten Julehilsen til noen tindevenner (til dere som ikke fikk, så var det noen problemer med utsendingene, antageligvis en serverfeil hos Netcom…) På kvelden hadde jeg to varme festmåltider; Sei i grønn pose og Biff stroganoff i grønn pose (takk Agno), hvor mange varme måltider hadde dere på julekvelden?!

1. Juledag var det meldt sterk kuling og halvdårlig vær, men dette var helt feil, det ble Vill livsnyting på Vesttoppen og på Bruri i den stilleste og klareste blålig fjelluft dere kan tenke dere. Hvilket liv!

Ellers så jeg ingen moskus (de var på andre sida av E6), men til gjengjeld var jeg så priviligert at jeg så en villreinsflokk 3 dager på rappen! Flokken må ha inneholdt vel 200 dyr, uten at jeg telte. Nærkontakt med en snurre sprett fikk jeg også, skikkelig flotte naturopplevelser.

Noen lurer på hvorfor jeg gjør slikt som dette, stikker av i Jula etc, forstå seg den som kan, den som ikke kan, kan jeg bare si; Synd for deg.

Godt nytt år alle forumbrukere.

[agno]

Flotte bilder fra en spesiell julefeiring. Særlig spenstig start på turen. Spiste godt på julaften,, men var ikke fritt for at jeg sendte noen tanker i retning Dovre. Vi venter i spenning på neste trekk, og Godt Nytt (fjell-) år.

[500fjell]

Bra tur det Mayhassen! Hørtes ikke ut som en søndagstur den første dagen, men sikkert nyttig erfaring. Ellers er jeg spent på den renna i Larstinds vestside, den var en skuffelse for deg, men av andre rapporter har jeg hørt at den var skummel. Individuelle oppfatninger Ellers hadde jeg jo trodd du skulle over Hettpiggen også, men den er kanskje tatt?

Godt nyttår til deg òg!

[Mayhassen]

Flotte bilder fra en spesiell julefeiring. Særlig spenstig start på turen. Spiste godt på julaften,, men var ikke fritt for at jeg sendte noen tanker i retning Dovre. Vi venter i spenning på neste trekk, og Godt Nytt (fjell-) år.

Hehe, det er bra, syns maten din smakte fortreffelig jeg, spesielt den frokostblandingen som gikk ut nå i år, den nye var ikke like bra

Neste trekk kommer nok i januar, planer er lagt

Bra tur det Mayhassen! Hørtes ikke ut som en søndagstur den første dagen, men sikkert nyttig erfaring. Ellers er jeg spent på den renna i Larstinds vestside, den var en skuffelse for deg, men av andre rapporter har jeg hørt at den var skummel. Individuelle oppfatninger Confused Ellers hadde jeg jo trodd du skulle over Hettpiggen også, men den er kanskje tatt?

Godt nyttår til deg òg! Smile

Bra tur var det ja, og nei, ingen søndagstur, og nei, ikke nyttig erfaring, bare plagsomt i grunn

Anngående renna så har det jo mye å si på snøen der hvordan folk oppfatter det, jeg hadde fin stegjernssnø og det satt godt. Brukte stavene helt opptil skaret, isøksene hang på sekken, var nok derfor jeg var litt skuffet for da var det ikke like tøft (men de var på sekken, så litt tøft var det )

Hettpiggen var det planer om, men de ble forkastet når jeg sto på Vesttoppen (og på Larstind). Forholdene i snøen var elendige, derfor ville jeg ikke engang prøve. Det var bare sukker som rant av fjellet når en kom borti med stegjern og øks, og da er det ikke verd å utsette seg for en slik topp. Satser på bedre forhold i januar, da har det nok blitt litt kaldere får vi tro

[Busken]

Godt å se at du fortsatt er motivert! Denne turen oppsummerer de flest grunnene til at folk flest holder seg (oss) unna høyfjellet i ribbesesongen. Noe har du jo lært etter tilsvarende tur i fjor: å oppsøke overnattingssteder med skikkelige sanitærfasiliteter.

Hvordan var snøen opp til Bruri? Bandt den sammen ura?

Veldig bra bilder! Kan være enig i at det ikke var optimale forhold for pulk på veien....

[Mayhassen]

Aldri vært mer motivert enn nå faktisk, tror det har noe med at jeg ikke har kjørt E6 på en god stund!

Hehe, ja do må man ha i tilfelle

Jeg fant en fin, men slitsom snørenne opp til Bruri, fin å gå i den, ikke mye løs stein å syte over. Noe løst siste biten mot toppen.

[Atomsilda]

Gratulerer med vel gjennomført tur!! Spesielt å feire julaften på fjellet, men vi er forskjellige! Har man slike sære interesser som oss må man kanskje gripe muligheten når man har fri.....og kjenner suget etter fjellet!! Blir spennende å se hvordan bestigningen av Hettpiggen går!!! Kos deg nå med rester av julemat når du kommer hjem til Vestfold!

[skogy]

Flotte bilder. Selv om min tur fra Hjerkin til Snøhetta foregikk i strålende sol, samt ca 8-10 plussgrader i slutten av april, hadde jeg en del av fortvilelsen og irritasjonen du hadde jeg også. Gikk via Svanålegret, som da stod der, i pill råtten snå, og var på randen av kapitulasjon der. la meg ned på skinnet og sovna rett og slett for å "roe" meg ned. Husker at jeg brukte utrolig lang tid på til Snøheim, og at jeg ble forbannet over at det var så langt...

Hadde samme jæ... opplevelsen på vei tilbake til Hjerkin. Så mer eller mindre bilen hele turen, men den kom aldri nærmere. Valgte å følge veien tilbake, som var delvsi snølagt, men måtte slåss med råtten snø nesten hele veien. Så jeg skjønner frustrasjonen din.

Dovre er jo et mektig område, og har selv planer om telturer dit i løpet av vinteren. Har kjørt over dovre midtvinters under stjerneklar himmel, og det synet tror jeg man må lete lenge etter.

Vedlagt er bildet fra min "ro meg ned camp" ved Svanålegret...slik det så ut den gang.

[Mayhassen]

Hehe, råtten snø er alltid sjarmerende

[oyvindbr]

Mye fint på forum siden sist jeg var innom ser jeg!!

Litt av en tur dette her gitt! Juletur blir det nok ikke på meg noe særlig i livet, men førjulstur eller romjulstur har jeg med tida forferdelig lyst på. Kjenner på suget og skulle ønske jeg hadde utretta mer denne jula. Når man leser rapporter skulle man ønske man gjorde det samme sjøl. Ingen tvil om at jeg hadde vært motløs og forbanna over vind, pulk og teltproblemer, jeg hadde sikkert brølt i drittsinne så mange ganger at det ikke ville være vits i å telle dem. Men sånn er det i villmarkslivet, og når man får innretta seg er det meste bare kos likevel. Det siste er lett for meg å si som kun har erfaring fra Gravdalstind og Skogshorn i november i år, og Ranastongi i desember i fjor Trenger nok mer erfaring før jeg gir meg i kast med romjulsturer i denne kategorien.

Men for en godfølelse det må være å ha gjennomført en sånn tur! Særlig når man får godvær på toppene pluss massevis av herlig ensomhet!

Jeg må begynne tidligere i 2009 Håper det iallfall.....

[Mayhassen]

Hei Øyvind (du har et kult navn), bli med i starten av januar da vel

Enig med det du sier og du har helt rett, virkelig en god følelse.

Nå,litt i ettertid sitter jeg og koser meg med kaffe og sjokolade, mens jeg tenker på vindkastene som en morsom og kul opplevelse

(selv om de ble forbannet flere ganger enn det som er tellbart der og da)

[oyvindbr]

Sjøl om jeg ikke er særlig kul så er jo Øyvind et kult navn ja!

Ja kanskje jeg skal slå meg med? Vi får se. Får jo veldig lyst, men vet at jeg ikke har noe som helst å gjøre på Hettpiggen vinterstid. Bør kjøpe meg litt mer vinterutrustning også, men det kan jeg gjøre snart. Så får jeg håpe at ikke alle makter slår seg vrange i form av kjæresten som vil på hytta eller andre kompisavtaler i skauen eller lave østlandsfjell Har jo noen av de, og ikke et eneste vondt ord om de heller Men har begynt å drømme om en Dovretur ja, så absolutt!

Jeg har jo veldig lyst på Svånåtindan. Så kan vi preike og utveksle turerfaringer i leiren etterpå. Om det ikke skulle bli nå med det første så er jeg gjerne med på en tur i løpet av 2009. Men skal sjekke mulighetene i starten av januar, turlysta er der

[Mayhassen]

Trenger ikke å være Dovre, kan gjerne bli med på en annen tur jeg. Hettpiggen er planlagt i slutten av januar, ikke begynnelsen

[Nils]

Denne turen oppsummerer de flest grunnene til at folk flest holder seg (oss) unna høyfjellet i ribbesesongen.

Tenkte den tanken jeg også da jeg nå satt og leste om Mayhassens kamp mot elementene på Dovre. Jaggu friskt det der! En alternativ julefeiring, som definitivt ikke er noe alternativ for en som hater å fryse. Den som våger seg ut i høyfjellet på årets mørkeste dager får i hvert fall god belønning i form av lys (det lille som er) og stemning.

Så det ble ikke noe besøk av nissen ved varden på Hettpiggen da Mayhassen? Jeg var litt spent på om det ville være mulig. Ikke på om nissen ville komme altså , men om forholdene ville bli så bra at du ville våge deg opp på Hettpiggen. Larstind på denne tiden er jo tøft nok det!

Gleder meg til neste episode av Mayhassen på Dovre!

Ellers er jeg spent på den renna i Larstinds vestside, den var en skuffelse for deg, men av andre rapporter har jeg hørt at den var skummel.

Som Mayhassen nevner, har forholdene i den renna veldig mye å si. Utpå sommeren er det ofte stålis øverst, og da skal du strø godt for å komme opp. Husker jeg vurderte den også da vi sto nedenfor, men ante noe blankt og glinsende oppe i det smaleste, og uten isutstyr var det fort gjort å legge ruta om nordtoppen.

[ods]

Har ikke lest Mayhassens rapport får nå, men dette var nesten så spennende som å lese om Shackeltons episke tur over Sør-Georgias fjell. Mayhassen gjør sannelig ikke skam på sitt rykte som en skikkelig råtass.

[Mayhassen]

Da er vi to Nils

Artig at du syns det var spennende å lese om dette ods! Selv om jeg ikke har lest det du sammenlikner med, tar jeg det som et stort kompliment

[Vandrefalk]

Da er vi to Nils

Artig at du syns det var spennende å lese om dette ods! Selv om jeg ikke har lest det du sammenlikner med, tar jeg det som et stort kompliment

Hehe, du har nok lenge igjen før du når sånne som Shackleton, og for såvidt våre egne polarhelter...

Du har nå et ukuelig pågangsmot ser det ut til, og jeg regner da med at du er såpass voksen at du tenker gjennom hva du gjør! Så stå på, venter mange flotte turrapporter framover!!

Godt nyttår, forresten!!

[Bjørn-Even]

din jævla gærning sinnsykt hard-ass å greie å se tilbake på sånt drittvær som et godt minne.

[Mayhassen]

Alt blir bare moro når man får det litt på avstand