Skijegersesongen har startet

[andersno]

Denne jula ble ikke som planlagt; Midt under julemiddagen med barn og barnebarn måtte jeg kaste inn håndkleet og forlate taffelet med akutt omgangssyke. Vil ikke ødelegge matlysten til dere andre med detaljbeskrivelse - men det var ikke pent!

Første juledag ble tilbragt i horisontal stilling og julegavene ble først pakket ut ut på ettermiddagen. Turen i alpinbakken sammen med de minste gikk bokstavelig talt i dass og jeg så for meg en lang renkonvalens

Men gammelt ukrutt forgår ikke så lett. Riktig nok måtte dagens biltur fra Trondheim til Oslo avlyses, for nytt forsøk i morgen, men kunne ikke dy meg; Måtte, bare måtte ut og ta et par skijegerposter i Bymarka. Turen ble kortere enn planlagt, men de første 2 postene er i boks. Bildet som henger ved er ikke verdens mest informative, men for en skijeger er det "lykken" hver gang han(eller hun) finner en av disse merkene.

Og nå er jeg ved poenget: Jeg ønsker at så mange som mulig blir med i jakten på disse skiltene i Bymarka, ikke først og fremst for at jeg skal få oppgåtte løyper frem til postene, men fordi dette er et tiltak som bidrar til at man blir godt kjent i marka, også på steder man ellers ikke går. Det er stor spredning i både distanser og vanskelighetsgrad, de enkleste postene(som de jeg tok i dag) er lett tilgjengelig og kan besøkes også sammen med små barn, men de fjerneste blir nesten en dagstur.

For de som er interessert i mer informasjon om dette, finnes dette her: http://www.idi.ntnu.no/~lasse/byaasen/skijeger.html

[andersno]

Så ble det tid for en liten postjakt igjen. Søndag morgen og massevis av nysnø

Planla å ta de nordlige postene rundt Geitfjellet så starten ble lagt til Ferista.

Selv om sporet oppover mot Baklidammen var kjørt, var det lite å se til andre spor som gikk i retning motsatt side av dalen. Turen ble derfor lagt over Baklidammen og opp Åengløypa hvor det ikke så ut for at det var mer enn et par løpere som hadde gått dagen før. Og tungt ble det, selv med -11 blå, kom svetten fort og siden de som hadde vært der tidligere hadde kommet ned løypa jeg var på vei opp, var det ikke lett å gå fiskebein når snøen nådde opp til knærne.

Var litt for utålmodig og tok av fra løypa og ut i djupsnøen litt for tidlig - og det skulle straffe seg; Det ble mye kaving i snø til opp på lårene og med staver som ikke bunnet noe sted. Fant etter hvert ut hva jeg hadde gjort galt, og kom meg opp på den rette myra. Var bombesikker på at jeg var på rett sted, men ikke snurten til noen post å se. Gikk i den retningen jeg trodde posten lå og så etter hvert noe rødlig mellom greinene - det var snora på stemplingstanga - O lykke

Så bar det videre i djupsnøen og det gikk minutter mellom hver gang jeg så forskiene - men jeg visste de var der nede!

Planen var å komme meg ned til Driftsveien og så plukke en post ved Tikneppen og en nede ved Svarttjønna. Ved Tikneppen hadde det vært noen før meg, så det var enkelt å finne frem. Men på vei tilbake til Driftsveien måtte jeg over en liten bekk - og det gikk som det måtte gå; Mens jeg sto med et bein på hver side av bekken sviktet snøkantene og jeg sto med bakskia nede i en åpen bekk Det tok meg et drøyt kvarter å skrape bort isen fra begge skiene med husnøkkelen - skismøresakene lå selvfølgelig hjemme etter som jeg regnet føret som temmelig stabilt.

Etter posten ved Svarttjønna hadde jeg planlagt en rast nede ved Nydammen, men nedover dit hadde ingen gått siden snøfallet og jeg så heller mørkt på fiskebein opp en forholdsvis bratt og lang bakke etterpå. Så jeg valgte å legge spisepausen til Dreiers Minne som er ei bu inne mot fjellet nedenfor Geitfjellet. Jeg kunne ha satt meg inne i bua med levende lys og kost meg med matpakke og kakao, men valgte bordet ute etter at jeg hadde tatt på meg en tørr genser. Det er utrulig hvor godt det smaker med hvitostskive og kakao ute i friluft!

Det eneste som er å bemerke om turen videre, er at det var forholdsvis mye slaps under snøen på Kobbardammen. Måtte gå utenom det enkle sporet foran meg for å unngå ising spå skiene. Pass opp, det var nok en del overvann før den siste snøen kom!

Det ble en lenger tur enn jeg regnet med, men at det går an å ha det så trivelig ute i marka uten å treffe et eneste menneske. Fra jeg startet i 10-tiden og frem til jeg kom nedover mot de oppkjørte løypene møtte jeg bare et eneste menneske - på 4 timer og bare noen få km fra bebyggelsen!

Nå regner det ute her, men jeg håper det snart går over til snø slik at skiturene kan fortsette.

[Busken]

Kult!

Noen som vet om det finnes noe tilsvarende i Osloområdet?

[Lindap]

Ja, da. Det heter Kjentmannsmerket. Boken med poster kan kjøpes via skiforeningens webside og muligens også ved DNT-skranken i Storgata. Hvis jeg husker riktig er det 50 poster som står i 3 år, en del av dem er egnet til vinteren. De andre er bare for sommeren når det gjelder noe som er usynlig om vinteren. En ny bok kom ut i høst, så du har fortsatt anledning til å kjøpe boken og finne mange poster før de blir fjernet.

Forresten er kjentmannsmerket poster som har en historisk eller naturlig verdi. De postene som ble vist her i tråden ligner mer på turorientering. Slike poster har jeg også kommet bort i på tur gjennom Vestmarka og Nordmarka, men det vet jeg ikke detaljene om. Jeg tror du kan kjøpe heftet og kart med turorientering hos bokhandler eller sportsbutikk.

[andersno]

Så ble det en lang herlig dag i marka igjen. Selv om utbyttet i antall skijegerposter ikke ble imponerende, ble det fin anledning til å ferdes utenom de oppkjørte løypene.

Var ute en tur forrige lørdag også, men da uten kamera. Da var det oppkjørt løype nedenfor Litjheia og opp mot Vårløypa, men itj i dag nei! Det va å vasse i nysnø nesten opp til knærne. Tungt men herlig.

Med så tunge forhold gikk dagen med for å ta 3 poster, men så lå de i et område med lite trafikk i løypene, jeg var faktisk den første siden siste snøfall i siste uke. Siden retur til parkeringen var så sent ble det et par bilder med kveldssola - håper det blir mange slike dager.

Legger ved GPS-sporet så slipper jeg å beskrive turen. Den ble gått mot urviseren.

[Torgis]

Disse skijeger-greiene ser virkelig morsomt ut, en god motivasjon til å oppsøke naturen! Og kjempeflotte bilder også, som frister enda mer Men du glemte visst å legge ved GPS-sporet i siste posten... Hva bruker du forresten til å lage disse kartene?

[andersno]

Torgis skrev:

Men du glemte visst å legge ved GPS-sporet i siste posten... Hva bruker du forresten til å lage disse kartene?

Huff, det ser ut for at det å skrive et inlegg etter 7 timer i marka ikke er optimalt Men her kommer det.

Metoden jeg bruker, er at jeg overfører sporet fra Garmin GPS til MapSource og redigerer bort eventuelle overflødige registreringer og justerer kartskalaen slik at hele sporet vises på skjermen. Deretter kopierer jeg skjermbildet med ctl-PtrScrn og limer det inn i IrfanView, fjerner alt utenom den kartdelen jeg ønsker ved å ta utsnitt (ctl-y) og lagrer det hele som jpg. Det finnes sikkert andre metoder og program, men dette er det enkleste jeg har funnet.

[Torgis]

Veldig bra, dette må prøves Takk for tipset.

[andersno]

Det har visst blitt midd lodd her i livet å brøyte løype

Det var meldt finvær i dag, og jeg la i vei før de fleste andre på var ferdige med frokosten.

Taktikken virket, jeg var førstemann ute etter løypemaskinen i "Dagens Løype" fra Ferista og nesten helt opp til Klefstadmyra. At en "ungsau" freste forbi meg etter Nydammen lever jeg godt med - unnskylder med med fremskreden alder og brede ski.

Men så var det slutt på moroa, første post ute på Klefstadmyra gikk for såvidt greit, det var ikke mange metrene med snø opp mot knærne. Men bortover mot neste post på motsatt side av Gamle Bynesvei startet moroa: Jevn stigning oppover med snø helt opp til toppen av gamasjene fikk opp tempen bortover mot Skylark-B. Fulgte mitt eget spor tilbake så det gled da innimellom. Og under over alle under, en snøscooter med løypelegger på Gamle Bynesvei.

Men det varte ikke lenge; Jeg skulle bortover mot Ramnåsvatnet og videre på baksiden av Bosbergheia. Det ble en lang dag med til sammen over 33 km og jeg er sikker på at mer enn halvparten av distansen brøytet jeg løype til midt på leggen. Det, sammen med en del virring når jeg ikke traff rett myr, eller mistet retningen av annen årsak førte til at det ble en lang dag.

Returnerte via Bergskaret og jeg skal ikke trøtte dere med mere snakk om løypebrøyting. Jeg legger ved sprokartet så kan dere se alle de sprell jeg gjorde. Kameraet lå igjen hjemme og mobilbildene har jeg ikke fått over på pc-en ennå.

[andersno]

Da har jeg fått over mobilbildene på PC og legger ut et par av dem.

[andersno]

Bilde nr 2 kommer her:

[andersno]

Så e endelig all skijegerpostan i boks

Studert værmeldinga i dag morges og fant ut at dagen i dag egna sæ bra for en tur i Leinstrandmarka for å ta de siste 4 postan som sto igjen.

Men "sjefen i heimen" hadde stukket av med bilen så det ble kollektiv transport med buss inn til sentrum og ny buss derfra til Skogly(Ringvål). Det går greit det - hvis du er tålmodig. Men med den tida det tok hadde jeg nok ikke kommet mer enn halvveis til Oppdal.

Med pluss 7 grader var ikke føret det aller beste, det sugde kraftig, men med smørefri ski går det uansett ikke særlig raskt. Gikk opp langs Vellikvatnet og forbi Svartvatnet og krysset løypa fra Rønningen til Marka og tok første posten nede ved Lill-Leirsjøen. Tilbake igjen og krysset bekken overfor Bjørktjønna ved å ta rennfart - så ikke for meg fornøyelsen med å stå i isvann til knes Deretter innover Langdalen og bratta opp til Bjørndalsmyra. Her kom de smørefrie til sin rett - i det bløte føret gikk jeg rett opp der jeg vanligvis går fiskebein hele bakken.

Jeg gikk et stykke langs Bjørkåsen og klatret deretter bratt opp, men kom selvfølgelig opp på feil side av toppen - lett å bli for ivrig Det ble litt kronglete å komme seg bort på rett side og posten, men i finværet var det bare trivelig. Skulle prøve å komme meg ned på rett side for å komme ned mot Klokktjønna og Småvassmyran, men endte opp som balansekunstner langs en bekk hvor snøen var i full oppløsning. Vanskelig på ski, men håpløst uten. Og vel nede ble det et lite puslespill å finne frem mellom alle småsigene som nå var åpne. Men etter hvert gikk det bra og jeg kom meg bort til posten som lå på en liten kolle midt på myra. Der ble det rast i lyngen, men vinden begynte å bli litt lei så brødskivene sklei raskt ned.

Turen videre gikk bl.a. langs en tømmervei og her fikk jeg endelig fart på skiene Ikke stort å berette, siste post lå ved lysløypa fra Skogly og turen ned gikk greit selv om jeg måtte stake der jeg ellers synes det går fort nok. Og regnet kom ikke før like ved parkeringen og den ventende skyssen.

Alt i alt en grei tur på 14 km med tungt føre, men ok vær.