Bok om bål

[Lompa]

Har nettopp lest ei utrolig bra bok av Yngve Ryd: Eld. Flammor och glöd -Samisk eldkonst

Forfatteren har intervjuet mange gamle samer som demonstrerer ulike bålteknikker og diskuterer hvordan ulik brensel fungerer.

Hvilke trær kan man brenne friske? Hvilke brenner når de er våte? Hva kan man brenne med uten at det blir røyk? Hva er best egnet inni lavvoen? Hva brenner seinest, og kan dermed holde gjennom hele natta? Hva kan man fyre med i høyfjellet?

Hvordan fyre i snø?

Anbefales!

[Fjelljo]

Hallo!

Hvor fikk du tak i den?

Mvh Fjelljo.

[Armadaaa!]

Ja hvor:O?

[Barebry]

Den finnes her

http://www.adlibris.com/se/product.aspx?isbn=9127107507

[Lompa]

Jepp. Forlaget Natur og Kultur. Jeg kjøpte den på Røros museum, men det er sikkert mulig å få den i velassorterte bokhandler.

Han har forresten gitt ut ei tilsvarende bok om snø. Samene skal visstnok ha 300 ord og uttrykk for det vakre hvite stoffet...

God jul!

[+Memento mori]

Har var det mye fint og lese. Pris inkl porto var 162 kr.

[Fjelljo]

Har var det mye fint og lese. Pris inkl porto var 162 kr.

Kjøpte du fra Sverige?

[paron]

Jepp. Forlaget Natur og Kultur. Jeg kjøpte den på Røros museum, men det er sikkert mulig å få den i velassorterte bokhandler.

Han har forresten gitt ut ei tilsvarende bok om snø. Samene skal visstnok ha 300 ord og uttrykk for det vakre hvite stoffet...

God jul!

Jeg anbefalte denne boka i et svar under en annen tråd for snart to år siden...

Yngve Ryd er en dyktig forfatter som går meget grundig til verks. I tillegg til "Eld" og "Snö" har han også skrevet "Timmerhästens bok".

Den tar for seg kjøring med hest i skogen og regnes nesten som en "bibel" for folk som driver arbeidshest.

[Lompa]

Jeg anbefalte denne boka i et svar under en annen tråd for snart to år siden...

Yngve Ryd er en dyktig forfatter som går meget grundig til verks. I tillegg til "Eld" og "Snö" har han også skrevet "Timmerhästens bok".

Den tar for seg kjøring med hest i skogen og regnes nesten som en "bibel" for folk som driver arbeidshest.

Hadde ikke sett den. Fint "profilbilde" forresten. Har aldri prøvd å gjøre opp stokkild. Er det vanskelig å få det skikkelig til?

[johnpd]

Hadde ikke sett den. Fint "profilbilde" forresten. Har aldri prøvd å gjøre opp stokkild. Er det vanskelig å få det skikkelig til?

Ja, kan du forklare hvordan du gikk fram på profilbildet ditt?

[jhs]

Jeg bestillte nettopp "Yngve Ryd: Eld. Flammor och glöd -Samisk eldkonst " fra www.capris.no "

(Giro medfølger boka). Det ser ut som de to selger ca samme bøker(?)

- janhugo

[+Memento mori]

Det er et kapitell i boka som handler om den gamle kunsten og sove på glør.

punktene er som følger:

Lag et stort blå like lang som senga skal være.

La det brenne ut til det er bare er aske på toppen.

Kutt mange og tynne greiner som legges i 3 lag, ultraviktig at det ikke kommer til luft.

Sov på ryggen.

Tar visst noen timer og lage.

Kommer det luft til glørne, tennes bålet momentant etter som alt som ligger der er tørket.

Kan bare brukes en gang, og anbefales kun til erfarne samer. (Du må sikker være minst 90 år for og kunne kunsten, de som ikke har lært det skikkelig er vel brent opp

Skal være varmt og godt i og med at du får varme fra alle kanter.

[rotehodet]

- tror heller ikke jeg skal teste det ut før jeg er nærmere nitti. og skulle det gå galt, så har det ikke så mye å si da døden er nær likevel.

[Lompa]

Hehe, jeg ville heller ikke prøvd den i en nylonsovepose...

Men jeg har prøvd en annen ting som er veldig bra. Varmet en rekke steiner rundt/i kveldsbålet. Gravde en grøft under stedet jeg skulle sove og la steinene i. De hadde ligget i flere timer i ilden, og var nesten glødende. Skuffet så 10 cm jord over og la meg på toppen. Varme hele natta. Pass bare på å ha nok jord over, for det kan bli alt for varmt.

[paron]

Hadde ikke sett den. Fint "profilbilde" forresten. Har aldri prøvd å gjøre opp stokkild. Er det vanskelig å få det skikkelig til?

Jeg er med i en forening som hvert år kjører med hest fra Dalarna til Røros med ankomst under åpningsarrangementet for Rørosmartnan.

Hvert år har vi minst en overnatting under åpen himmel ved stokkelder. Gamle medlemmer som har jobbet med hest i skogen hele livet, har lært oss teknikken med stokkeld, eller nying som vi kaller det. Rekorden så langt er 17 meter lang nying !(Fire "normale" lagt etter hverandre) Jeg har forøvrig også lært å brenne trekull og tjære av en av de eldre medlemmene på 82 år.

Vi har prøvd forskjellige typer nying, men den med to stokker er desidert best. En trestokks (eller fem !) nying brenner for voldsomt, og har stort behov for oksygen som kan føre til trekk i leirplassen. I tillegg brenner den selvfølgelig mye raskere og vedbehovet er mye større. Den trenger også mye vedlikehold.

Nyingen på profilbildet er fra en privat tur. Den brant i 14 timer...

Kapp to stokker ca. like lange av tørr eller skadet furu. Den grøvste skal ligge nederst. Den øverste skal være like lang eller bittelitt lengre. På den nederste hugges en flate som skal vende opp. Tenk deg en horisontal strek 4-5 cm. fra toppen av den liggende stokken. Det du hugger av skal brukes som tennved!

Deretter skal den hugde flaten flises opp ved skråhugg i kryss. På den øverste stokken tar du bort bare det ytterste laget som vender ned mot bunnstokken.

Legg den øverste på den nederste med 5-6 cm. mellomrom ved å bruke to biter fersk bjørk på tvers ved hver ende, og stikk inn tennveden. Deretter er det bare å tenne... Kan ta litt tid å få skikkelig fyr, avhengig av vedkvalitet og temperatur.

Når det brenner skikkelig er det bare å fjerne de to tverrbitene i endene, så stokkene ligger inntil hverandre.

Håper dette ble forståelig.

[TormodiFuruskogen]

Flott da har jeg og bestilt bok om ild, rein samer og snø!!!

[springsteen]

Jeg er med i en forening som hvert år kjører med hest fra Dalarna til Røros med ankomst under åpningsarrangementet for Rørosmartnan.

Hvert år har vi minst en overnatting under åpen himmel ved stokkelder. Gamle medlemmer som har jobbet med hest i skogen hele livet, har lært oss teknikken med stokkeld, eller nying som vi kaller det. Rekorden så langt er 17 meter lang nying !(Fire "normale" lagt etter hverandre) Jeg har forøvrig også lært å brenne trekull og tjære av en av de eldre medlemmene på 82 år.

Vi har prøvd forskjellige typer nying, men den med to stokker er desidert best. En trestokks (eller fem !) nying brenner for voldsomt, og har stort behov for oksygen som kan føre til trekk i leirplassen. I tillegg brenner den selvfølgelig mye raskere og vedbehovet er mye større. Den trenger også mye vedlikehold.

Nyingen på profilbildet er fra en privat tur. Den brant i 14 timer...

Kapp to stokker ca. like lange av tørr eller skadet furu. Den grøvste skal ligge nederst. Den øverste skal være like lang eller bittelitt lengre. På den nederste hugges en flate som skal vende opp. Tenk deg en horisontal strek 4-5 cm. fra toppen av den liggende stokken. Det du hugger av skal brukes som tennved!

Deretter skal den hugde flaten flises opp ved skråhugg i kryss. På den øverste stokken tar du bort bare det ytterste laget som vender ned mot bunnstokken.

Legg den øverste på den nederste med 5-6 cm. mellomrom ved å bruke to biter fersk bjørk på tvers ved hver ende, og stikk inn tennveden. Deretter er det bare å tenne... Kan ta litt tid å få skikkelig fyr, avhengig av vedkvalitet og temperatur.

Når det brenner skikkelig er det bare å fjerne de to tverrbitene i endene, så stokkene ligger inntil hverandre.

Håper dette ble forståelig.

Hvor lang tid tar det å "bygge" det? Velter ikke bålet når det har brent en stund?

[paron]

Hvor lang tid tar det å "bygge" det? Velter ikke bålet når det har brent en stund?

Har aldri tatt tiden nøyaktig, det er jo litt avhengig av størrelsen på stokken og ikke minst øksa. Kommer vel langt på 30-40 minutter tror jeg. Du slipper jo å fryse mens du holder på...

Nei, nyingen velter ikke når den har brent en stund pga. at anleggsflatene mellom de to stokkene blir større og større etter hvert som de brenner, helt til de har passert midten på hver stokk.

Det er større sjanse for at den kan velte helt i begynnelsen. Jeg forklarte ikke dette i beskrivelsen over;

Den nederste stokken må ligge stødig og helst litt opp fra bakken. Der hvor det ikke er steiner eller annet å legge den på, hugges et tverrspor på undersiden ca. en halv meter fra endene. Disse sporene legges på en bit rå ved, og stokken ligger meget stødig! På den øvre stokken kan det være lurt å sette igjen en bit av en gren på midten, hvis det finnes noen, og plassere den så den står rett opp. Til denne festes en tynn stamme av rått virke som står 90 grader på selve nyingen. Den andre enden stikkes inn i snøen eller festes på annen måte, slik at den er forhindret fra å rulle av. Et alternativ til grenen som stikker opp, er å ta med et par spiker og spikre fast den tynne stammen eller å finne en tynn stamme med to grener som passer perfekt over den øvre stokken.

[Lompa]

Jeg er med i en forening som hvert år kjører med hest fra Dalarna til Røros med ankomst under åpningsarrangementet for Rørosmartnan.

Da tror jeg at jeg så hestefølget ditt på TV nå i kveld... Et program om paret som bor på Femundshytta.

[paron]

Da tror jeg at jeg så hestefølget ditt på TV nå i kveld... Et program om paret som bor på Femundshytta.

Det er helt korrekt. Jeg gleder meg bestandig til å komme til Femundshytta. Et besøk der anbefales!

Hvis du har anledning til å besøke Røros under martnan, kan du få demonstrert hvordan en nying lages.

Vår forening har det på programmet fredag, etter rævkrokkonkurransen