Nordpilaren, Gjertvasstind

[xtian]

Ni som har klättrat Nordpilaren pa Gjertvasstind, hur är klippklättringen?

Lite tips i säkringsväg, något som kan vara bra att ha?

Klarar man sig med ett standard kilset och 3 kamkilar(C4; .5, 1 och 2)?

Eller är det någon speciell storlek som det går mycket av?

Finns det nåt crux på turen, vilken del är vanskligast?

[oddis]

Har dessverre ingenting å bidra med i forhold til nordpillaren, men for å forkorte ventetiden til du får et skikkelig svar kan du lese denne beretningen om førstebestigningen av Sydveggen av Gjertvasstind.

[Larsen]

Nordpilaren på Gjertvasstind er mye lettere og raskere unnagjort enn det føreren antyder.

[xtian]

ok.. tack för svaren hittills.

Vilka säkrings utstyr kan behövas?

Är det välsäkrat?

Och vilken taulengd är vanskligast(om man räknar de 4 taulengderna på klippa från guiden?

Hur brant är det?

[Gunnar]

Gikk nordpillaren på Gjertvasstind sent i august 1997.

Klatringen er tredelt: En tredjedel på is (45-50 grader) som krevde to issøkser og tre-fem isskruer da snø ble is sent i sesongen. Dernest transport langs to brede diagonale ramper (først til høyre, deretter til venstre) før klatring på klippe opp til ca. grad 4/4+ (mest 2-3). Til slutt is/snø ca. 45 grader (såvidt jeg husker) med avtagende bratthet til topps.

Vi var tre og delte likt på å lede. Jeg ledet den første is-tredjedelen og husker naturlig nok denne som mest seriøs. Klippetredjedelen er objektivt sett klart minst farlig, men teknisk mer krevende enn is-/snøpartiene.

Det kreves 3-5 isskruer (og ev. et par snøankere hvis tidlig i sesongen), og et lite rack kiler og kamkiler - ved siden av langslynger og karabiner. Husker ikke at det krevdes spesielt store kamkiler. Ta ev. med en stor hex. Og naturligvis: Gode skarpe stegjern som ikke detter av og to skarpe isøkser med håndleddslynge.

Er det isete er det bare å glemme og returnere ned breen via Gjervasskaret. To av oss prøvde det uten hell. En annen fikk seg en god natt søvn på Skogadalsbøen.

Gunnar

[Jo]

Larsen har helt rett. I føreren ser det ut som Norveggen på Eiger med ørten taulengder og lang klatretid. I realiteten er det en hyggelig rute som kan gå temmelig raskt hvis forholdene er gode. Vi brukte tre timer fra innsteget til topps, og dette er ikke uvanlig kjapt blant klatrere med erfaring. Det var godt med snø og vi sikret kun en taulengde snø/is. Klippepartiet gikk på tre taulengder. Jeg husker ikke detaljer, men mener du kan sikre med litt av hvert. Vi gikk Styggedalsryggen og over Storen som retur, og hadde en lang, fin dag i fjellet.

Mange blir nok skremt av føreren, og det er synd for dette er en flott og rute som ikke bør avskrekke hvis man behersker grad fem og er trygg i bratte snøbakker. Hvis snøfeltene er smeltet, og det er mye is, blir det mer arbeid, men det er ikke bratt oppi der.

[xtian]

Gott, tack så hjärtligt

[xtian]

Är det lätt att hitta insteget till klippdelen? Någon stor formation som man ska sikta på?

Kommer man upp på någon slags platå efter klippdelen innan isen och snön tar vid igen?

[Gunnar]

Är det lätt att hitta insteget till klippdelen? Någon stor formation som man ska sikta på?

Kommer man upp på någon slags platå efter klippdelen innan isen och snön tar vid igen?

"Dernest transport langs to brede grusfylte diagonale ramper (først til høyre, deretter til venstre) før klatring på klippe opp til ca. grad 4/4+ (mest 2-3)." (fra mitt innlegg ovenfor).

Den siste grusrampen leder opp til et flatt og ganske stort utspring. Herfra gir klippeklatringen i grunnen seg selv.

Opplevelsen av hvor krevende eller lett nordpillaren på Gjertvasstind er avhenger - som ellers - av forholdene (nedbør eller sol? is eller snø?), av hvor flink man er til å klatre, og av hvor risikovillig man er (inkl. hvor lite man er villig til å sikre).

Høytrykket vil du finne på yr.no, årstiden på kalenderen (sensommer = is), og dine egne forutsetninger ved å se deg selv i speilet og ditt turfølge i øynene.

Under de riktige forholdene kan jeg love deg en flott tur i storslagne omgivelser. Det er sistnevnte som gjør nordpillaren litt episk.

Jotunheimenføreren er sjarmerende unøyaktig og generell i mange tilfeller, og man kan innimellom ha utgiver mistenkt for å ha laget en antifører. Men det har jo sin sjarm å ikke vite det meste på forhånd: Enda en forutsetning for å tangere det episke på det nivå den enkelte måtte befinne seg på.

Gunnar