Finnes det bedre fysisk fostring enn klatring?

[Bear]

(Noe tåplig diskusjons-forsøk!)

Lurer på om det er noen som driver med mye forskjellig ting. Som har litt andre referanser. Og erfaringer med å utvikle seg selv fysisk og mentalt?

For jeg har alltid likt å dra med folk på ting. Gi dem en opplevelse som de ikke klarte leve seg inn i. Spesielt folk som har hatt det litt tøfft, som har det vanskelig med å se seg selv inn i speilet og smile. Jeg har klatret med folk med ADHD, folk som er fullstendig alene og ensomme, deprimerte, høydeskrekk, overvektige osv. Og det slår meg alltid. At folk får tilbake gløden. Om det er at man møter seg selv og mestrer, eller er med på litt lek o.l vet jeg ikke. Men det styrker min glede over å klatre. Å se at det fungerer som medisin til tider

Jeg synd det er litt synd jeg ikke kom i kontakt med det før. Jeg var ikke så glad i den organiserte idretten som fotball og håndball. Og er man ikke det, så forsvinner stort sett all sportslig tilbud i ung alder. Man står igjen med ting som å skateing, inlineskates osv. Bandy og hockey fantes ikke der jeg ble oppvokst. Men blir mye av det samme som med fotball og co.

Så jeg syns det er litt synd at klatring ikke er mer representert i idrettsklubbene. Og det igjen tror jeg går utover klatretilbudet, sikkerheten, og støtte som vi kunne ha fått fra kommune/stat. Det er fler og fler som klatrer. Som igjen lager et grunnlag for å kanskje lure det inn i den fysiske fostringen man får gjennom skolen. Er jo ikke rart folk ble lei gym når det bare var løping, ballspill aerobic, og svømming. Det blir rein karakter-sanking for de som drev med idrett. Og for enkelte bare noe som tok motet fra de.

Klatremiljøet er spesielt. Hørt mye der. Men spesielt legger jeg merke til at folk som aldri klarer passe inn i lignende miljøer. Trives kjempebra blandt andre medklatrere. Miljøet er lunt, og tilgivende, og man har mye å lære, eller lære bort av hverandre. Så håper alle har like mye glede av dette som meg. Det var uten tvil noe som forandret mye i meg. Og som har gitt meg livsglede!

Eller er det bra som det er?

[Torodd]

Sikker er ogsaa klatring. Noe en ulykkes-dagbok for Wales, UK beviser, uke 24 i aar.

- Golfer omkommer etter aa ha faatt ball i hodet.

- Golfer omkommer i hjerteattack etter aa ha misset en 20 meters putt.

- Golfer omkommer av flyvende golfclub

- Sportsfisker drukner i elv

- Sportsfisker drukner i havet

- Sportsfisker omkommer etter mygg-forgiftning

- Tractorspotter omkommer etter aa ha faatt en okse over seg (stanget i hjel)

- Birdwatcher omkommer i gasseksplosjon

- Jogger omkommer i en synkemyr

- Jogger overkjort av bil

- Fotballspiller omkommer etter opptoyer grunnet en noe uheldig straffe

- Syklist omkommer etter frontkollisjon med trailer

- Syklist omkommer i mote med en sau

- Formel Ford kjorer (motorsport) omkommer etter en ferd gjennom luften med kontant nedbremsing mot et hus.

- Orienteringsloper drept i en elektrisk hoyspenningsmast.

- Sjakkspiller dod i hjerteattack.

- Svommer druknet etter mote med stingray.

Massevis av klatrere i klippene i og rundt Mount Snowdon den uka. En forstuet fot er fasiten (ung jente, utskrevet fra sykehus samme kveld)

(Kilde: Lllannigalli Constabulary, tlf 01554 741117)

Klatring; en idrett for pyser.

[LarsOH]

There are only three sports: bullfighting, motor racing, and mountaineering; all the rest are merely games.

Ernest Hemingway

[Arenji]

(Noe tåplig diskusjons-forsøk!)

Lurer på om det er noen som driver med mye forskjellig ting. Som har litt andre referanser. Og erfaringer med å utvikle seg selv fysisk og mentalt?

For jeg har alltid likt å dra med folk på ting. Gi dem en opplevelse som de ikke klarte leve seg inn i. Spesielt folk som har hatt det litt tøfft, som har det vanskelig med å se seg selv inn i speilet og smile. Jeg har klatret med folk med ADHD, folk som er fullstendig alene og ensomme, deprimerte, høydeskrekk, overvektige osv. Og det slår meg alltid. At folk får tilbake gløden. Om det er at man møter seg selv og mestrer, eller er med på litt lek o.l vet jeg ikke. Men det styrker min glede over å klatre. Å se at det fungerer som medisin til tider

Jeg synd det er litt synd jeg ikke kom i kontakt med det før. Jeg var ikke så glad i den organiserte idretten som fotball og håndball. Og er man ikke det, så forsvinner stort sett all sportslig tilbud i ung alder. Man står igjen med ting som å skateing, inlineskates osv. Bandy og hockey fantes ikke der jeg ble oppvokst. Men blir mye av det samme som med fotball og co.

Så jeg syns det er litt synd at klatring ikke er mer representert i idrettsklubbene. Og det igjen tror jeg går utover klatretilbudet, sikkerheten, og støtte som vi kunne ha fått fra kommune/stat. Det er fler og fler som klatrer. Som igjen lager et grunnlag for å kanskje lure det inn i den fysiske fostringen man får gjennom skolen. Er jo ikke rart folk ble lei gym når det bare var løping, ballspill aerobic, og svømming. Det blir rein karakter-sanking for de som drev med idrett. Og for enkelte bare noe som tok motet fra de.

Klatremiljøet er spesielt. Hørt mye der. Men spesielt legger jeg merke til at folk som aldri klarer passe inn i lignende miljøer. Trives kjempebra blandt andre medklatrere. Miljøet er lunt, og tilgivende, og man har mye å lære, eller lære bort av hverandre. Så håper alle har like mye glede av dette som meg. Det var uten tvil noe som forandret mye i meg. Og som har gitt meg livsglede!

Eller er det bra som det er?

Flott innlegg!

Helt enig med deg. "Fjelling", som Arne Næss ville sagt, og klatring gir en mestringsfølelse som er, ihvertfall for meg, veldig verdifull å ta med seg videre.

dårlig diskusjonsinnlegg, da jeg er enig med det du skriver, men

[Mayhassen]

Husker egentlig jeg leste dette innlegget selv, syns det var bra og var enig, ergo ikke noe å diskutere

Eneste negative med klatringen er at jeg fort får litt dårlig samvittighet for de mange kg med mat jeg hiver nedpå hver dag.

[inaktiv]

... de mange kg med mat jeg hiver nedpå hver dag.

T: jeg er også veldig enig i innlegget, men jeg mener at klatring står ikke av seg selv. Man må gjøre noe for kondisen også.

[Mayhassen]

Det er klart, klatring er veldig fint å ha mellom dager med litt harde kondisøkter. Så bruker du lett jogg/restitusjon som oppvarming bort til klatrestedet.

[henrikh]

T: jeg er også veldig enig i innlegget, men jeg mener at klatring står ikke av seg selv. Man må gjøre noe for kondisen også.

anmarsj?

[henrikh]

T: jeg er også veldig enig i innlegget, men jeg mener at klatring står ikke av seg selv. Man må gjøre noe for kondisen også.

anmarsj?

[Dalegudbrand]

Skogsarbeid... for de med skog... og motorsag... og tid... og lyst... og med evne til å se på det ikke utelukkende som en profesjon med aspirasjoner om materielle fortjenestemuligheter.

[Erik]

Bølgesurfing - alle brettsporters mor! Men det er ikke mange steder man kan drive med dette i Norge. Det er enklere å drive med klatring med klatrehaller i de fleste større byer.

Både klatring og bølgesurfing trekker til seg noen særinger som ikke helt sklir inn i den organiserte tvangstrøyeaktige lagidretten. I begge idretter kan man ikke kjøpe til seg fremgang med stadig nytt utstyr. Eneste som nytter er x-antall timer i vannet eller veggen. Begge idretter krever dedikasjon og opptrening av hele kroppen. Fremgangen er også enkel å måle og er helt avhengig av egen innsats. I tillegg er begge idretter egentlig veldig sosiale.

[jivanmukta]

Yoga, spesielt Iyengar yoga