hjelp:O

[Lille]

kan noen skrive litt om Svartisen sitt laboratorie og de i Engabreen for meg? eg trenger det virkelig fort.

[Vandrefalk]

Er ikke helt sikker på hva du trenger... Letteste måten å få info er å kontakte glasiologene ved NVE... men noen korte fakta:

I forbindelse med Svartisen-utbyggingen sprengte Statkraft en tunnel under Engenbreen. Dette for å ta inn avrenningen via såkalte subglasiale inntak. Denne tunnelen kastet så NVE sitt blikk på. Her var det en gylden anledning for glasiologene til å få tilgang til breens underside. Det ble derfor sprengt en en stoll opp mot undersiden av breen. Denne er normalt stengt ved hjelp av stålbjelker. For virkelig å komme til fjernes bjelkene, og det brukes varmtvann til å smelte hull mellomfjell og bre. Sånn kommer forskerne til og får plassert sine instrumenter. Etter avsluttet smelting sklir isen forbi og lukker seg over instrumentene i løpet av et par dager... I tillegg til dette er det en brakkerigg for laboratoriearbeid inne i fjellet, samt en boligrigg..

Brelab`en brukes jevnlig av forskere fra både Norge, Europaog Nord-Amerika...

[Lille]

takk:D

dere som er her kan veldig mye om bre osv... gidder noen å lese dette å gi tilbake melding om det er bra nok til en prosjekt eller om eg skal forandre på noe. (du kan føre på eller ta vekk noe)

eg skriver om isbreer i norge og den lille istid=)

Isbreer dekker bare et prosent av landarealet i Norge (ca. 2600Km^2). 98% av elektrisitet fra vasskraft og 15% av vass føringen som vært nyttet kommer fra vassdrag med breen. Framtidig minking av breene vil derfor føre til store endringer i avrenning fra norske høyfjell.

Breene er følsomme for klimaendringer og er sett på som en nøkkelindikator for globale og regionale klimaendringer. Den globale oppvarmingen vil kunne få store konsekvenser for norske breer. Breer med liten høyde forskjeller som Gråsubreen og Ålfotbreen, kan fort forsvinne. Mens breer som har akkumlasjonsområder som ligger høyere enn de delene der breen smelter, kan stå i mot effektene av ei klimaendring mye bedre. Breer som Nigardsbreen og Hardangerjøkelen med flate akkumulasjonsområde er ekstrem sårbare hvis breen sin likevekts linje heves.

Om en bre øker eller minker avhenger av hvor mye snø som kommer om vinteren og hvor mye snø som smelter bort i løpet av sommeren. Siden 2001 har de funnet ut at breene bare minker.

[inaktiv]

oppgir du kildeliste så er det bænkers!

[essem]

Jeg vil ikke kalle dette bænkers. Siden 2001 har ikke breene bare minket, det er feil. Fjoråret ga et snitt på god økning i massebalansen, og det er vel ikke noen tvil om at det blir tilfellet for 2008 også men disse tallene er ikke klare ennå.

Generelle trekk for norske breer de siste 20 årene er at de hadde stor framvekst noen år fram mot 1995-1997 (+-), så fikk de noen år med tilbaketrekning spesielt da noen av årene etter 2000. Og nå er de altså på vekstsiden. Og årsaken er i hovedsak endring i vinternedbør, men 2002 og 2003 var blant de varmeste sommerne som har vært målt her til lands så det bidro også.

Les gjennom oppsummeringen nedenfor som er fra 2004. Kontakter du NVE får du kanskje en som er oppdatert t.o.m 2007. Oppsummeringen viser at f.eks Ålfotbreen som du nevner har hatt et betydelig masseoverskudd fra 1963-2004.

http://www.nve.no/FileArchive/79/massebalansemålinger_lma.pdf

ps. kopier url'en ovenfor, 'å' bryter linken slik den ikke fungerer.

[jankj]

http://www.nve.no/FileArchive/79/massebalansemålinger_lma.pdf

ps. kopier url'en ovenfor, 'å' bryter linken slik den ikke fungerer.

Denne linken burde funke:

http://www.nve.no/FileArchive/79/massebalansem%E5linger_lma.pdf

For øvrig er det en meget viktig nyansering her: Maritime breer (de som ligger nærmest kysten, og får mest nedbør om vinteren) er de som har økt. Kontinentale breer (de som ligger lenger inn i landet, og får mindre nedbør om vinteren) har minsket, i hvert fall frem til 2004 (Rapporten over). Slik du ordlegger deg, Essem, skulle man tro at ALLE breene har økt. Det er ikke tilfelle, i hvert fall ikke i følge den dokumentasjonen du selv brakte til torgs

Hva som har skjedd etter 2004 har jeg ikke sett noen tall på.

Edit: Føyde til avsnitt om kontinentale vs. maritime breer.

[essem]

Det kom kanskje ikke klart nok fram, jeg snakker om de generelle trekkene.

Linken under er til rapporten for 2007 målingene. NB 19mb.

http://www.nve.no/admin/FileArchive/176/Rapport%202007.pdf

2007: I sør-norge ble det økt massebalanse på de maritime breene, mens innlandsbreene fikk redusert massebalanse. Økningen i massebalanse på de maritime breene overstiger med solid margin reduksjonen i innlandsbreene, og dermed økt massebalanse. Se side 12 i rapporten over.

På side 11 i rapporten over er der også en tabell.

[inaktiv]

poenget med å skrive at det er bænkers hvis man oppgir kildeliste er at man kan finne referanser på alle tilfellene, og at man lettere kan evaluere om en elev har trukket riktige konklusjoner hvis man raskt ser over kildene. Mange breer, mange forskere, og mange amatører. For oppgaven sin skyld er det ikke viktig hvor presis informasjonen er men hvordan den er brukt, og at man vet hvorfor informasjonen er upresis.