På Geita og Killingen 02. nov 08, med kuling, dårlig sikt, ustabile snømasser++

[askogvoll]

Topptur på Geita og Killingen med kuling, dårlig sikt, ustabile snømasser++

For den som trodde at det bare var fint vær i Jotunheimen og fjellheimen for øvrig (ref Mayhassen https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14141&highlight= og Morten https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14167&highlight=) kan betrygge seg med at det ikke er slutt på vind og snøfokk i fjellet enda. Jeg fikk erfare som mang en gang tidligere at vinden og snøfokket ville bli med meg på tur.

Etter en behagelig natt med stormkast og snø ved Leirvassbu, var det god å se at vinden ikke hadde gitt opp da jeg våknet. Snøfokket slikket godt om veggene på Leirvassbu og sikten var ikke store greiene. Frokosten ble noe lengre enn vanlig, og jeg rakk hele to kopper med kaffe og jeg fikk pløyd gjennom noen sider i en bok før jeg fant motivasjon nok til å gå ut i det kalde gufset.
Med et par – tre uværsturer bak meg så tenkte jeg ”jeg har jo vært borti verre enn dette”, og jeg fant noen av Mayhassens spor som bare hadde gått her to dager før meg. Noen meldinger tikker inn da jeg kommer inn i mobildekningens land på 1780 moh. Ringer kjapt Mayhassen da jeg ser at han hadde prøvd å få tak i meg, og det eneste jeg husker fra samtalen er ”Alexander, det er først nå det tunge starter”. Med den gode motivasjonen fra Mayhassen i tankene begir meg jeg på de 200 siste høydemeterene, og Mayhassen tok ikke mye feil med tanke på at det var noenlunde tungt å gå. På toppen tar vinden godt tak og jeg setter ryggsekken i le av Varden på Geita.

I sidesynet mitt ser jeg plutselig at i sekken er på veg utfor kanten sammen med skistavene og jeg bykser til og får samtidig en liten strekk i ene låret. Men hva gjør nå det når jeg redder ryggsekken fra en skjebne fra vinden og et stup
Jeg tar nå på meg sekken, og heretter setter jeg ikke fra meg sekken uten å være sikker på at den sitter godt fast. Jeg går bortover eggen mot skaret mellom Geita og Saksa, og finner kjapt ut at det ikke er egnet trugelandskap noe mer. Tar på meg stegjern og går videre hvor jeg treffer på hammeren som blir en for utfordring for meg den dagen. Etter at jeg børster snø av steiner og studerer den på alle mulige måter må jeg erkjenne for meg selv at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, så jeg ringer og spør Arne og Mayhassen om råd. Arne tror jeg klarer å komme meg opp hammeren, mens Mayhassen hadde gått breen to dager tidligere og anbefalte den. Jeg måtte bare være obs på en sprekke som var der sa han.

Jeg prøver meg et par ganger til på hammeren, men finner ut at den ikke er noe for meg med kuling i kastene og med 50 meter sikt. Jeg går derfor ned på breen og holder meg 1 – 2 meter fra bergveggen for å unngå å falle ned i gleppen som er mellom fjellet og brekanten. Sprekken som Mayhassen hadde advart meg mot var godt synlig med en åpning på 2 – 3 meter (ikke noe morsomt å falle ned i den). Etter å ha gått ca 400 meter med veldige forsiktige skritt over breen er jeg endelig på fast grunn igjen og jeg går kjapt opp på Killingen. Av erfaring tar jeg ikke av meg sekken da jeg tar med meg den videre opp på ryggen til Saksa. Jeg tar meg først opp til den første toppen som er på 2065 moh, og går videre mot saksa der jeg til tider nesten blir slått i bakken av vindkast som er verre enn de jeg opplevde foregående helg sammen med Arne på Dovre. Jeg kommer til et punkt som er på 2100 moh, og jeg vet ikke om jeg er på det riktige toppunktet.

Jeg ringer derfor Mayhassen og spør. Svaret er ikke det jeg ønsker meg. Jeg håper og tror at jeg er på den siste toppen, mens Arne og Mayhassen mener iherdig at jeg er på den første toppen. Telefonen dør midt i samtalen så jeg er ganske rådløs på hva jeg skal gjøre. Vinden øker på i styrke da jeg står på toppen, og sikten er fortsatt bare 50 meter. Jeg går videre mot Saksa, og eggen smalner inn, og jeg tenker ”var det virkelig så ille mellom de to toppene”. Eggen smalner av til det ubehagelige, og jeg snur 180 grader midt på denne eggen da jeg hører at vinden øker betraktelig et lite stykke bortenfor. Jeg slenger meg inn på et stykke der fjellet er bredere og holder meg fast til vinden har roet seg. Jeg snur og ser meg tilbake og tenker ”jeg går ikke over der og satser livet mitt for en topp”. Den som har vært der vet at det er litt bratt på hver side, og jeg snur derfor der i litt villrede om jeg har vært på toppen eller ei. Jeg passer da punktet som er på 2100 moh og går noen hundre meter til før jeg finner sporene mine som peker i retning Killingen. Stegjernene sitter godt i isen som dekker svaet, og jeg tar meg lett ned til Killingen.

Snøflanken som skulle ta meg videre ned i dalen nedenfor Killingen var ganske bratt, og jeg går ikke mange skrittene før det begynner å skje ting. Etter ca 10 – 15 skritt ser jeg at et stort flak som jeg står på løsner og jeg begynner febrilsk å løpe samtidig som jeg bruker hendene for å holde meg på riktig side av snømassene. Jeg var heldigvis så langt oppe at jeg kommer på toppene av massene og ser at snøen beveger seg 70 – 80 meter nedover. Det var ikke store raset, men pulsen stiger allikevel til nye nivåer. Raset var 25 -30 meter bredt og ca 70 – 80 meter langt.
Etter denne skremmende opplevelsen holder jeg meg nært de synlige steinene og jeg tar på meg trugene da jeg ser at terrenget flater litt mer ut. Noen av trugesporene til Mayhassen er synlige, og jeg følger dem nedover dalen. Da jeg nesten er nede i dalen må jeg ned en liten bratt og snødekt skrent på ca 20 meter. Idet jeg går baklengs for å få feste med trugene så løsner snøen her også. Jeg får da en litt hjelp av moder jord for å komme meg ned ca 10 meter ned med et lite snøflak til hjelp. Herifra går ferden i pene og pyntelige former og det går egentlig fint og greit helt til Leirvassbu.

For den som fryktet av vinden og snøfokket hadde gitt seg, fortvil ikke…

Alexander

[500fjell]

Du får jammen sprengt nye grenser "askogvill"! Ikke til å kimse av den turen der.

Forstod jeg deg rett hadde du tenkt å bestige Saksi hovedtoppen, men du hadde ikke kommet lengre enn til kandidattoppen som er 019 på GPS-tracken? Var nok lurt å snu! Er 017 "Killingen" og 018 en kandidattopp oppe på ryggen?

Forresten et glimrende, men dog lumskt bilde av Leirvassbu.

[askogvoll]

Jeg har tidligere vært på hovedtoppen til Saksi, så det var nok bare de to sekundærtoppene på bandet jeg ønsket.

017 er killingen, 018 er toppen på 2065 moh, og 019 er toppen på 2100 moh.

[500fjell]

Er det enda en kandidattopp nærmere Saksi, i tillegg til de tre?

[askogvoll]

017, 018 og 019 er ikke lenger kandidater, men godkjente topper. Toppen på Saksa er todelt, mens nordtoppen er ikke kontrollmålt så den er en kandidattopp (ref Arne).

[morten]

Det var jeg i lag med Turid som kontrollmålte disse for en del uker siden, etter at Arne "fant" en topp som Turid bare måtte opp på, den såkalte Killingen. Synes for øvrig Killingen er et flott navn, bare synd den er så perifert knyttet til Geite, formelt er den jo knyttet til Sokse.

Dersom noen er interessert i nøyaktige måledata, kan de ta kontakt. For øvrig er jeg og Arne uenige om Ø2 (2060-2065 moh. toppen) bør regnes som topp.

Vi opplevde også veldig ustabile snømasser på Skaget samme dagen. Tøft gjennomført tur Alexander. Usikker på om jeg hadde våget å gjennomføre en slik tur alene under de forholdene.

[askogvoll]

Det kan være kjedelig med ustabile snømasser, hvor at jeg fikk en del puls i går da flaket løsnet med meg på. Jeg fant et bilde på hjemmesiden til Arne og Turid, hvor Morten har latt seg avbilde der jeg tok en 180 graders vending. Jeg hadde nok krysset der under ideelle forhold, men jeg møtte min overmann i går med sterk kuling og dårlig sikt.

Du hadde nok vært med over breen og toppene om du først hadde vært på Geita Morten (påstand fra meg)..

Alexander

[500fjell]

017, 018 og 019 er ikke lenger kandidater, men godkjente topper. Toppen på Saksa er todelt, mens nordtoppen er ikke kontrollmålt så den er en kandidattopp (ref Arne).

Riktig! Takk for informasjonen. Men den toppen du måtte snu før - Var det nordtoppen på Saksi eller en annen topp mellom Saksi og 019 Altså 020 (som ikke står på kartet).

[askogvoll]

Hei 500 fjell

Jeg snudde egentlig bare rett før stortoppen. Stortoppen er del i to, hvor at den ene teller som hovedtopp, mens de ikke har kontrollmålt den ene av de to toppene.

Visst du ser på dette bildet http://www.tinderangling.no/Album/album080924/pages/080924%20065.html ser du at Morten står på den høyden som er på 2100 moh. Den kvasse eggen ligger rett etter der Morten står. Så det ligger ingen andre topper enn selve hovedtoppen etter dette punktet.

Mvh Alexander

[500fjell]

Nå forstår jeg Beklager mange dumme spørsmål, men må få brikkene til å stemme. Hvorfor var du ikke på nordtoppen sist du var på Saksi egentlig, bare lurer

[askogvoll]

Jeg var på begge to sist jeg var der.. Jeg tok begge to for å være hundre prosent sikker på at jeg hadde vært på riktig topp.. Legger her ved to bilder, begge bildene er tatt fra toppunktene hvor jeg har tatt bilde av begge to..

Alex

[500fjell]

Det var flotte vårbilder, om du hadde vært der før forstår jeg godt at du ikke ville "gamble" med å fortsette over den kniveggen.

[Mayhassen]

Kjipt å se noen av de andre ferske rapportene eller?

Må jo bare le litt av hvordan du har klart å time de siste turene dine i forhold til været

[askogvoll]

Nesten som om jeg skulle trodd at jeg er forfulgt av uvær, men uheldigvis har det vist seg at når jeg har mulighet til å stikke til fjells, har desverre uværet også tatt seg den friheten å være med på turen også..

Det har vært mye bra vær i år (ikke noe å si på det), men uheldigvis har jeg koordinert det slik at jeg har truffet på mange lavtrykk og nedbørsfelt.

Jeg må nesten innrømme at det hadde vært litt mer sjarm å sett fjellet med fint vær, men dog, tenk på all den lærdommen jeg får i dårlig vær da..

Alexander

[Mayhassen]

Skal ikke kimse av det du sier, erfaringen man opparbeider kan være gull verd hvis man kommer utenfor noe som ikke var med i planen, og det gjør det vel før eller siden

[oyvindbr]

Spennende lesing kort tid etter å ha vært på topptur! Vi fikk en forsmak på hva som var i vente da vi kom opp igjen på Gravdalstind for å varme oss i teltet før returen. Sikten ble betraktelig redusert og vinden tiltok. Likevel slapp vi billig unna i forhold til det som tydeligvis kom på søndagen.

Man skal være rimelig ivrig for å dra på tur i sånt vær på så utsatte steder. Godt at raset ikke fikk konsekvenser.

Man blir vel fort forfulgt av dårlig vær når man såpass ofte oppsøker Jotunheimen, men det har vel blitt endel godværsturer på deg også i år, ikke minst i juli og september.

[askogvoll]

Det har nok blitt et par fineværsturer på meg i år også. Ref min 5 dagers tur i Hurrungane og Jotunheimen, og turen min over Hellstugutindane og Hettpiggen. Var egentlig bra at raset ikke haddet noen store konsekvenser enn et hjerte som begynte å pumpe litt fort.

Håper at erfaringskontoen sakte men sikkert får stadig nytt tilfyll av informasjon. Kanskje jeg får bruk for det en vakker dag som Mayhassen nevner

Er ivrig etter å dra på tur, og selvsagt kan man være uheldig med været en og annen gang slik som jeg har hatt det, men det kan også slå motsatt veg og bli mye bedre vær enn ventet. Derfor nevnte jeg ordtaket "den som inte våger, inte vinner" i den forrige turrapporten min (Sørvestre Smørstabbtinden og Skredahøin)..

Alex

[oyvindbr]

Er vel ikke så rent lite erfaring man tilegner seg på sånne turer nei. Og man vinner ingenting om man ikke våger, det har jeg med gru erfart før når jeg har blitt hjemme og likevel kommet i skade for å sjekke værmeldinga og sett at den har forbedra seg altfor mye.

Jeg erfarte forresten at jeg må skaffe meg turarbeidshansker/votter, hender og fingre blir iskalde når vottene tas av pga leirarbeid. Høyre pekefingertupp har iallefall blitt en slags følelsesløs skrukkete sviske. Men det var det verdt!

Ha en fortsatt fin turhøst/forvinter!

[Bjarne Lindholdt]

Det kan være kjedelig med ustabile snømasser, hvor at jeg fikk en del puls i går da flaket løsnet med meg på. Jeg fant et bilde på hjemmesiden til Arne og Turid, hvor Morten har latt seg avbilde der jeg tok en 180 graders vending. Jeg hadde nok krysset der under ideelle forhold, men jeg møtte min overmann i går med sterk kuling og dårlig sikt.

Du hadde nok vært med over breen og toppene om du først hadde vært på Geita Morten (påstand fra meg)..

Alexander

Slenger på et bilde fra samme plass, tatt av Lars M som jeg var sammen med i juli.