Styggedalstraversen vinter

[Halfdan]

Takknemlig for refleksjoner, erfaringer eller tanker om gjennomføring av styggedalstraversen på vinteren.

[hemsedal]

Hei

Styggedalstraversen på vinterstid er kald og seriøs. Vet ikke hvilken vei du vil gå, men du må regne med overnattinger og tung sekk.

Med telt, soveposer, primus, brennstoff, mat, klatreutstyr og varmeklær + masse jeg har glemt stiger vekten opp til nye høyder.

Gikk turen i sommer fra nordre skagastølstind til gjervasstind, vi var tre stykker. For meg virker det som den beste løsningen med tanke på fordeling av vekt. Aner ikke hvordan klatringen blir på vinteren når alt er dekket av snø, men lett og risikofritt blir det ikke.

Lykke til med prosjektet.

Kom gjerne med litt mer info

[Busken]

Kan det stemme at det står beskrevet en lengre turrapport fra en hasardiøs vintertur over denne ryggen i Ben Johnsens "Jotunheimens Stortopper"?

[morten]

Det står en slags skildring j den aktuelle boken ja. Ikke akkurat noen fører, mer om dramatikk, slit og frysing. Sikkert en artig utfordring for den som vil ha det. Rent klatreteknisk tror jeg kanskje det vil være enklest å gå fra Gjertvasstinden slik at man kan rappellere ned Halls H. forbi Patchells sva. Den eneste ordentlige klatringen blir da opp mot Sentraltind fra øst.

Du må også huske på at det er dårlig med avbrytningsmuligheter underveis. Avhengig av snøforhold vil trolig både Gjertvassbreen, Styggedalsbreen og Slingsbybreen kunne by på rasfare.

Personlig føler jeg vel at for å gi seg i kast med en slik tur burde man ha såpass med erfaring at man ikke behøver å stille et spørsmål på et diskusjonsforum. Ville også hevde at det vil være en stor fordel å ha gått turen på sommeren først.

Skulle det bli noe av turen hadde det i alle fall vært veldig gøy å lest en rapport om den !!

[Bjarne Lindholdt]

Kan det stemme at det står beskrevet en lengre turrapport fra en hasardiøs vintertur over denne ryggen i Ben Johnsens "Jotunheimens Stortopper"?

Ja, stemmer det: 4 sider. "Påske på Skagastølsryggen"

Problemet med slik ryggtravers på vinteren er sikring dér fjellet er dekket av snø. Da får en sikre med isøks, eller snøanker. Begge deler greier bare et begrenset fangrykk.

Det var det som skjete for Johan Hatterstad og Erik Stoltenberg i 1962: Erik hadde gått ut en full taulengde på 40m, da han glir ut og ramler ned.

Fangrykket ble så høyt at isøksa splintres, og begge rives med i stupet.