Nordmen å 7000 og 8000 meters fjell.

[hanke94]

Hvilke kjente eller ikke kjente 7000 meters topper har ikke blitt besteget av nordmenn?Leste på bloggen til www.gamme.no at nordmennene ikke nådde toppen av Dhaulagiri,men lurte på om det er noen andre 8000 meters topper som ikke er blitt besteget av nordmenn.Vet at Annapurna,Broad Peak og Kanchenjunga.Har blitt ganske interesrt i Kanchenjunga og Annapurna,men har hørt at Annapurna er et utrolig vanskelig fjell å klatre pga. stor snøskred fare og har hørt at dette er et av de farligste fjellene å klatre i verden.Kan ikke finne noe informasjon om hvor ingen nordmann har prøvd seg på Kanchenjunga.Hva er grunnen til dette?

[ozzi]

Jørgen Aamot er der nå. Kangchenjunga var lenge regnet for å være den vanskeligste 8k- toppen på mange måter. Det er nok derfor.

http://www.jorgenaamot.no/expedition/

[panda]

Veldig gøy at noen prøver på den toppen der. Synes den ser helt rå ut på bilder og har lest litt om noen tidlige ekspedisjoner på 20/30 tallet. Virker som et vanskelig fjell ja.

Ellers er det vel litt overraskende at ingen nordmenn har vært på Broad Peak, for den skal vel være av de mer overkommelige.

[hanke94]

Takk for informasjonen om expedisjonen til Jørgen.Er det noen som vet om det er noen nordmenn som har tenkt til å prøve seg på Broad Peak eller Annapurna?

[Eirik]

Annapurna er regnet som den aller vanskeligste av 8000 meterne, hvis man tar med den svært store objektive riskikoen der. Faktisk enda hardere enn K2. Mange av de som har prøvd å nå til topps på alle 14 toppene over 8000m har hatt Annapurna som den siste (og noen også omkommet der). Pussig nok var Annapurna den 8000 meteren som ble først besteget (i 1950).

Broad Peak er da enklere. Jeg var på god vei mot toppen i 1991, men måtte snu på 7800 meter i skaret mellom toppene. Et plutselig uvær kom over oss i løpet av noen minutter...

Såvidt jeg vet har ingen norske vært der siden.

Broad Peak er et bratt fjell. Hele veien, uten opphold. Vanskelig med teltplasser siden det er så bratt. Vanskelig å få tatt av seg sekken for en pause i de konstant bratte flankene! Vanlig å legge faste tau opp til omlag 7000 meter. Siste 100 meterne opp til skaret på 7800m er det vel omlag 50 grader bratt. Fra 7300 til 7800m er det ofte betydelig rasfare og tung snøvassing.

En flott topp i et fantastisk område. Utsikten mot de enorme breene fra høyt på fjellet er helt utrolig!

mvh

Eirik

[hanke94]

Temmer det!Det var Annapurna som var den 8000-meteren som ble besteget først og ble beregnet som den vanskeligste Trodde det var Nanga Parbat som var den som ble besteget først og var beregnet som den vnskeligste

[panda]

Det er spennende å lese Eirik vurdering av disse toppene. Skriv gjerne mer.

Temmer det!Det var Annapurna som var den 8000-meteren som ble besteget først og ble beregnet som den vanskeligste Trodde det var Nanga Parbat som var den som ble besteget først og var beregnet som den vnskeligste

Nanga parbat har en stygg statistikk med mange omkomne. Jeg tror det var 34 eller 35 som døde før Hermann Buhl gikk solo til toppen i 1953 via Rakhiot-ruten.

Imidlertid er de fleste omkomne fra to ganske tvilsomme ekspedisjoner på 30 tallet hvor man nok ikke hadde kunnskap nok om forholdene. Både Buhl og Herligkoffer har skrevet om dette og det er ganske spennende lesning. Per Hohle har også skrevet om det i boken "Himalayas helter."

Rakhiotruten brukes omtrent ikke mer og det har vel bare vært en eller to ekspedisjoner som har klart å komme opp der (en tsjekkisk en i 1971 som jeg ikke har funnet noen opplysninger om skal ha klart det).

I dag brukes stort sett Diamirruten som skal være noe tryggere i tillegg til at en og annen gærning forsøker seg opp den 4500 meter høye Rupalveggen. Så vidt jeg vet er ikke statistikken på Diamirruten vesentlig styggere enn på de fleste normalruter på 8000 meter fjell.

[hanke94]

Hvis du skal sette de vanskeligste 8000-meters fjellene i rekkefølge blir det vel slikt:

1.Annapurna

2.Nanga Parbat

3.K2

4.Lhotse?

5.kanchenjunga?

Ja,det er veldig spennende å lese Eiriks vurderinger av disse toppene (Spesielt ettersom at han er en ganske godt kjent med 8000-meters topper )Også ganske spennendeå lese Lygves sine og.Han er jo gasnke erfaren han og

[Bjarne Lindholdt]

Det er spennende å lese Eirik vurdering av disse toppene. Skriv gjerne mer.

Nanga parbat har en stygg statistikk med mange omkomne. Jeg tror det var 34 eller 35 som døde før Hermann Buhl gikk solo til toppen i 1953 via Rakhiot-ruten.

Imidlertid er de fleste omkomne fra to ganske tvilsomme ekspedisjoner på 30 tallet hvor man nok ikke hadde kunnskap nok om forholdene. Både Buhl og Herligkoffer har skrevet om dette og det er ganske spennende lesning. Per Hohle har også skrevet om det i boken "Himalayas helter."

Rakhiotruten brukes omtrent ikke mer og det har vel bare vært en eller to ekspedisjoner som har klart å komme opp der (en tsjekkisk en i 1971 som jeg ikke har funnet noen opplysninger om skal ha klart det).

I dag brukes stort sett Diamirruten som skal være noe tryggere i tillegg til at en og annen gærning forsøker seg opp den 4500 meter høye Rupalveggen. Så vidt jeg vet er ikke statistikken på Diamirruten vesentlig styggere enn på de fleste normalruter på 8000 meter fjell.

Den verste katastrofe var i 1937.

Natta mellom d. 14. og 15. juni var heile klatreholdet samlet i leir IV, da de alle ble drept av et veldig ras av is fra Rakiot Peaks Vestflanke.

Blant de omkommende var kjente navne som: Wien, Fankhauser, Göttner, Hartmann, Hepp, Müllritter og Pfeffer.

[Thrusthamster]

Ville ikke satt Annapurna på toppen, Ed Viesturs og mange andre har sagt at Annapurna ikke er et vanskelig fjell å bestige i forhold til de andre, det er bare jævlig farlig på grunn av skredfaren.

Faktisk, før 1990 på Nanga Parbat, så i forhold til de som hadde stått på toppen så døde 77% av det antallet i forsøket (de statistikkene til 8000-meterne er kronglete å formulere). Så Nanga Parbat var det farligste fjellet før 1990, etter det ble statistikken snillere. Før 1990 var det 66% på Annapurna hvis jeg husker rett.

Men når man skal rangere fjellene på den måten må man først tenke på hvordan man definerer "vanskelig". For Mount Everest har ruter som er mye, mye verre enn den normale ruta, Vestveggen av Makalu tok det 5 forsøk før den ble besteget i 1997, The Magic Line på K2 har totalt bare blitt besteget av 4 personer, der en eller to av dem døde på nedturen tror jeg, til tross for mange forsøk. Vestveggen av K2 har bare blitt besteget en gang, i 2007. Hvis man tenker på det på den måten blir rangeringen annerledes. Selv Cho Oyu har livsfarlige og vanskelige ruter.

Det kommer an på hvordan man ser på det. Skal man legge sammen antallet vanskelige ruter, eller skal man ta fjellet med den vanskeligste enkeltruta? Hvis man skal legge sammen rutene tror jeg enten K2, Nanga Parbat, Dhaulagiri, Annapurna eller Makalu kommer på toppen. Vanskelig å få det mer spesifikt enn det for min del i allfall, har noe kunnskaper om dette men ikke nok til å lage en skikkelig liste.

[hanke94]

Ville ikke satt Annapurna på toppen, Ed Viesturs og mange andre har sagt at Annapurna ikke er et vanskelig fjell å bestige i forhold til de andre, det er bare jævlig farlig på grunn av skredfaren.

Faktisk, før 1990 på Nanga Parbat, så i forhold til de som hadde stått på toppen så døde 77% av det antallet i forsøket (de statistikkene til 8000-meterne er kronglete å formulere). Så Nanga Parbat var det farligste fjellet før 1990, etter det ble statistikken snillere. Før 1990 var det 66% på Annapurna hvis jeg husker rett.

Men når man skal rangere fjellene på den måten må man først tenke på hvordan man definerer "vanskelig". For Mount Everest har ruter som er mye, mye verre enn den normale ruta, Vestveggen av Makalu tok det 5 forsøk før den ble besteget i 1997, The Magic Line på K2 har totalt bare blitt besteget av 4 personer, der en eller to av dem døde på nedturen tror jeg, til tross for mange forsøk. Vestveggen av K2 har bare blitt besteget en gang, i 2007. Hvis man tenker på det på den måten blir rangeringen annerledes. Selv Cho Oyu har livsfarlige og vanskelige ruter.

Det kommer an på hvordan man ser på det. Skal man legge sammen antallet vanskelige ruter, eller skal man ta fjellet med den vanskeligste enkeltruta? Hvis man skal legge sammen rutene tror jeg enten K2, Nanga Parbat, Dhaulagiri, Annapurna eller Makalu kommer på toppen. Vanskelig å få det mer spesifikt enn det for min del i allfall, har noe kunnskaper om dette men ikke nok til å lage en skikkelig liste.

Det er nok normal rutene jeg tente på,men hadde det vært de vanskeligste rutene hadde det blitt en litt annen rekkefølge.Har nå ikke nok kunnskaper om disse fjellene til å sette opp en skikkelg liste,men det er noe som den lista jeg satte opp jeg trodde var de farligste.(Har noen planer for noen 8000-meters topper i framtiden,noe som Kanchenjunga,mt everest,Lhotse, osv. )

[Nils]

Annapurna er regnet som den aller vanskeligste av 8000 meterne, hvis man tar med den svært store objektive riskikoen der. Faktisk enda hardere enn K2.

Ja, jeg leste i Illustrert Vitenskap en gang, at Annapurna er farligst av 8000-meterne, hvor 40 % dør i forsøket på å nå toppen:

http://www.illustrertvitenskap.com/Crosslink.jsp?d=169&a=1217&id=8876_3

[jarmol]

Ja, jeg leste i Illustrert Vitenskap en gang, at Annapurna er farligst av 8000-meterne, hvor 40 % dør i forsøket på å nå toppen:

http://www.illustrertvitenskap.com/Crosslink.jsp?d=169&a=1217&id=8876_3

Regnes alltid dødsprosent som antall omkomne delt på antall bestigninger, slik som Ill.Vit. har gjort?

Det sier jo ikke noe om hvor mange som har snudd før toppen uten å dø, som vel også må regnes som "forsøk på å nå toppen".

Det kan jo uansett gi et litt skeivt bilde, avhengig av hvor stor andel som dør på vei opp, og hvor stor andel som dør på vei ned. Ikke at det nødvendigvis gir store utslag, men en person som dør på vei ned fra toppen blir jo talt to ganger i det statistiske grunnlaget.

[panda]

Mens det er stort sett veldig flinke folk som forsøker topper som Kangchenjunga eller Lhotse eller Makalu så er det en god del amatører på Everest og Cho Oyo. Mulig det påvirker statistikken noe.

Tror også man bør se statistikken på den enkleste ruta for seg. Da kommer i hvert fall Nanga Parbat bedre ut. Der har jo et flertall omkommet på Rakhiot-ruten som ikke brukes så mye.

[hanke94]

Tror nok det tar en stund før noen nordmenn bestiger Annapurna når det er kunn 130 mennesker som har besteget den

[Mayhassen]

Noen nordmenn som er en såkalt Snow leopard? (besteget alle 5 7k i gamle sovjet)?

[Erik]

Noen nordmenn som er en såkalt Snow leopard? (besteget alle 5 7k i gamle sovjet)?

Det er ingen nordmenn som har vært på Khan Tengri eller Podega. Så svaret er nei.

[Thrusthamster]

Regnes alltid dødsprosent som antall omkomne delt på antall bestigninger, slik som Ill.Vit. har gjort?

Det sier jo ikke noe om hvor mange som har snudd før toppen uten å dø, som vel også må regnes som "forsøk på å nå toppen".

Det kan jo uansett gi et litt skeivt bilde, avhengig av hvor stor andel som dør på vei opp, og hvor stor andel som dør på vei ned. Ikke at det nødvendigvis gir store utslag, men en person som dør på vei ned fra toppen blir jo talt to ganger i det statistiske grunnlaget.

Ja, det blir et litt tullete system synes jeg, men det er sånn det blir gjort av de fleste som har denne statistikken. Men jeg så noe statisktikk over hvor mange totalt som hadde prøvd seg på Everest, altså inkludert de som hadde snudd før de kom til toppen, tror det var noe rundt 27000 eller i nærheten av det. Tror jeg leste det på 8000ers eller AdventureStats, er ikke sikker. På samme listen sto det hvor mange forsøk det var uten oksygen på Everst, som var lavere i forhold til antall forsøk enn jeg trodde, 713 forsøk tror jeg det var.

Men det tellesystemet er kanskje ikke så bra når man tenker på reel dødsprosent, men den er en ganske bra pekepinn på vanskelighetsgraden. Få bestigninger betyr oftest høy vanskelighetsgrad, og sammen med dødsprosenten kan det gi et inntrykk av hvor vanskelig det er sammen med hvor farlig det er. Og man kan jo spekulere i om antallet bestigninger er lavt på grunn av de objektive farene, sånn som Annapurna.

[snilen]

Etter å ha vært på nesten 7000 ved et par anledninger, samt hørt endel historier om hvordan det er i Himalaya har jeg funnet ut at høyere enn 7000 vil jeg ikke. En fornuftig beslutning sies det fra folk som har vært over 8000.

Det er flere årsaker til det:

Risiko for liv og helse

Folk endrer personlighet og blir svært egoistiske i ekstreme høyder.

Man må sette av mye tid og penger samtidig som sjansen for å nå toppen er forholdsvis lav

Tror ikke jeg har tålmodighet til å akklimatisere og vente på været i ukesvis.

Man må være trent som en idrettsmann i forkant

Det er kaldt - er blitt en frossenpinn på mine gamle dager

Men all heder til de som forsøker seg så høyt. Det er mange som forsøker seg, og de fleste mislykkes i slike høyder, så man må i alle fall kunne tåle å ikke nå toppen også. Det er nordmenn som har forsøkt seg på Khan Tengri, som ut fra de kilder jeg har sett på er såvidt under 7000 meter http://www.wwv.no/foreign.asp?subpage=6&CountryId=68

[Mayhassen]

Det er vel slik Glittertindhøyde med is den 7010m er, egentlig er den vel 6995 minns jeg å ha lest en gang, når man måler kun hardt fjell.

[Gunnar]

Etter å ha vært på nesten 7000 ved et par anledninger, samt hørt endel historier om hvordan det er i Himalaya har jeg funnet ut at høyere enn 7000 vil jeg ikke. En fornuftig beslutning sies det fra folk som har vært over 8000.

Det er flere årsaker til det:

Risiko for liv og helse

Folk endrer personlighet og blir svært egoistiske i ekstreme høyder.

Man må sette av mye tid og penger samtidig som sjansen for å nå toppen er forholdsvis lav

Tror ikke jeg har tålmodighet til å akklimatisere og vente på været i ukesvis.

Man må være trent som en idrettsmann i forkant

Det er kaldt - er blitt en frossenpinn på mine gamle dager

Men all heder til de som forsøker seg så høyt. Det er mange som forsøker seg, og de fleste mislykkes i slike høyder, så man må i alle fall kunne tåle å ikke nå toppen også. Det er nordmenn som har forsøkt seg på Khan Tengri, som ut fra de kilder jeg har sett på er såvidt under 7000 meter http://www.wwv.no/foreign.asp?subpage=6&CountryId=68

Jeg kunne godt tenke meg å prøve en 8000-meter, da jeg fungerte brukbart på ca. 7000 meter. Det er ingen vits å prøve seg på en av de 14 høyeste om man ikke mener noe skikkelig med det. Til det er kostnadene, treningsarbeidet og forberedelsene for omfattende. Dessuten må toppen være realistisk: Det skal være en god mulighet for å komme opp om helsa holder og været er bra nok.

Samtidig tror jeg det er viktig å ha mere enn ett mål med turen for at den mentale fallhøyden (skuffelsen) ved ikke å nå toppen ikke skal bli for stor. Bare det å bevege seg i et fantastisk landskap er et viktig mål i seg selv. Dette skriver Dave Hancock om landskapet i Karakorum som huser kjemper som K2, Broad Peak og Gasherbrum I og II:

"Even if climbing Gasherbrum II is not your thing, but you remain a die-hard alpine enthusiast, you must at some point in your mountain walking career visit Concordia (the glacial confluence from where all the side glaciers pour off to the adjacent 8k peaks). On the scale of things, this place defies description. It is the undisputed home of the planets grandest alpine scenery. This place makes much of the rest of the Himalaya look tame and well trodden by comparison".

Det er ganske så fristende å være del av dette landskapet før man dør, eller knærne svikter. Fristelsen blir ikke mindre om man har en fotografisk agenda i tillegg.

Gunnar

[Håvard]

Samtidig tror jeg det er viktig å ha mere enn ett mål med turen for at den mentale fallhøyden (skuffelsen) ved ikke å nå toppen ikke skal bli for stor. Bare det å bevege seg i et fantastisk landskap er et viktig mål i seg selv. Dette skriver Dave Hancock om landskapet i Karakorum som huser kjemper som K2, Broad Peak og Gasherbrum I og II:

"Even if climbing Gasherbrum II is not your thing, but you remain a die-hard alpine enthusiast, you must at some point in your mountain walking career visit Concordia (the glacial confluence from where all the side glaciers pour off to the adjacent 8k peaks). On the scale of things, this place defies description. It is the undisputed home of the planets grandest alpine scenery. This place makes much of the rest of the Himalaya look tame and well trodden by comparison".

Det er ganske så fristende å være del av dette landskapet før man dør, eller knærne svikter. Fristelsen blir ikke mindre om man har en fotografisk agenda i tillegg.

Gunnar

Bifalles til en viss grad Gunnar.

Enig i at det å bàre være i dette landskapet er fristende, må jo rett og slett være så nær orgasme man kan komme?

Ligeså "delmål" underveis.

Men....

Skal man til topps, tror jeg fortsatt det trengs en drivkraft godt utenfor denne "bare være tilstede".

I idrettsammenheng bla, operer man (gjorde ihvertfall på 70/80 tallet) med 1. ambisjonsnivå og 2. asbirasjonsnivå.

1. Selve målet (Kretsmester, Norgesmester, verdensmester... etc)

2. Psykiske nivået hver enkelt er istand til å sette seg uten å gå under, mao evnen til å tåle nederlag.

Dette var min tèse under mine forberedelser til en 1 mnd lang og kald tur sammen med en kompis.

- Målet er klinkende klart

- Vi er enig om målet

- Vi er enig om hensikten (formålet)

- Ingen krangel undreveis, vi løser uenigheter

- Turen er katastrofe "innad" selv om den "utad" virker suksessfull, mao kom i mål, men full av krangel/uoverenskomster.

Syver og jeg er fortsatt gode kamerater etter turen

(Det som var morsomt i denne sammenheng, var at under studier i ettertid i PL, stemte vår plan svært godt med teorien, mao teori og praksis stemte overens.

Selv ifm en tullette skitur.)

Poenget mitt:

Skal man nå til topps, gjerne under ekstreme forhold eller nyvinninger, må man ha et Asbirasjonsnivå utenfor normale grenser.

Nettopp det skiller klinten fra hveten

[Gunnar]

Hei Håvard,

Takk for innsiktsfull kommentar.

Som sagt: "Det er ingen vits å prøve seg på en av de 14 høyeste om man ikke mener noe skikkelig med det. Til det er kostnadene, treningsarbeidet og forberedelsene for omfattende."

Mitt poeng er videre at man ikke behøver å begrense gledene og ambisjonsnivået til ett mål (toppen) om de andre målene (bevege seg i et fantastisk landskap, kjenne på ekspedisjons-frenzyen, anmarsjen, samle fotografisk materiale) er forenlig med hovedmålet. Om en tur til 4-5k har vært meningsfull eller ei, bør kanskje ikke alene stå på om man har nådd toppen?

På den annen side: Om man merker at frykten for toppen er større en dragningen, er det kanskje tracking-tour som er tingen. Turen inn til Concordia på Baltorobreen i Karakoram er beskrevet som en av de "fem vakreste" fotturene i verden. Dette skal jeg kjenne på i månedene som kommer.

Lyngve Skrede har hatt gode erfaringer med Field Touring som tilbyr et fleksibelt opplegg der man kan kjøre sitt eget løp fra BC og opp (sparer dessuten penger på det). De har planer om tur til Gasherbrum II og Broad Peak både 2009 og 2010 sesongen. En tur i 2010 frister.

http://www.fieldtouring.com/expeditions/gasherbrum2.php

Mvh. Gunnar

http://gunnarfermann.zenfolio.com/

[Nils]

Turen inn til Concordia på Baltorobreen i Karakoram er beskrevet som en av de "fem vakreste" fotturene i verden. Dette skal jeg kjenne på i månedene som kommer.

Etter at du tipset om Concordia, har jeg tittet litt mer på bilder fra dette området Gunnar. Og det er, mildt sagt, imponerende landskap! Skulle jeg dra utenlands for å oppleve det flotteste av hva denne planeten har å by på av fjell, ja da står en tracking-tour som du nevner høyt på listen. Tror en tur inn dit vil være en opplevelse stor nok for min del. Å bestige disse fjellene, spesielt de over 8k, innebærer altfor stor risiko for liv og helse til at jeg synes det er verdt å prøve. I tillegg kommer faktorer som nevnes lenger opp av Gunnar og ”snilen”.

[hanke94]

Har field touring sherpaer som setter opp telt i de foskjellige campene og annet utstyr,eller må en gjøre dette selv??

Etter jeg har vært på Cho oyu frister det meg med en expedition til Gasherbrum II og I.Kanskje etter en noen 8000metere til så kan jeg prøve meg på dobbelt turen til Broad Peak og K2

http://www.fieldtouring.com/expeditions/k2_broad_peak.php