Smaken av høst på toppen av Leirhøe og Spiterhøe 11. oktober 2008

[askogvoll]

Smaken av høst på toppen av Leirhøe og Spiterhøe 11. oktober 2008

Jeg ankommer Spiterstulen litt over klokken 23.00 på fredagen hvor jeg overnatter på den enkle metoden. Senker bilsetet og tar frem soveposen for å ha en god natts søvn i bilen. Det står tre biler på parkeringsplassen ved Spiterstulen og jeg kjenner at vinden røsker i bilen. Jg tenker mine tanker og de er at det blir nok surt og kalt i morgen, og det blir nok ikke akkurat trengsel i fjellet.
Den første halvtimen jeg ligger i bilen så ser jeg stjernene, men i det jeg nesten sovner så åpner kranene seg og det høljregner. Jeg håper at det bare er forbigående, men det regner ganske kraftig hele natten, og intensjonen om å stå opp klokken 07.00 blir fort satt bort til glede for slumring i en liten time ekstra.
Da jeg står opp er det store dammer av ferskt regn på grusen, og jeg ser ikke mange kilometerne opp gjennom Visdalen på grunn av mørke skyer bestående av regn og snø.

Med tungt mot tar jeg på meg fjellklærne, der jeg dobbeltsjekker at jeg har med vindmaske, snøbriller og ekstra votter. Jeg hadde planlagt å gå turen sammen med en kollega, men på grunn av noen bagasjeproblemer på Værnes lufthavn, så måtte jeg gå alene. Det blåser frisk gjennom dalen, og jeg tør gjette på at det blåser kuling i kastene. Snøen ligger først ved 1500 moh, og det blir stadig tyngre å gå der snøen ligger som et fint melislag i steinura. Sikten reduseres til høyere jeg kommer opp og jeg går med whiteout av og til avbrutt av en og annen stein som dukker opp av snøen de 300 siste høydemeterne mot toppen. På toppen blåser det friskt, og det innbyr ikke akkurat til å sette seg ned og nyte et godt måltid. Jeg hadde planlagt å gå over breen til den nordlige sekundærtoppen av Leirhøe, men på det tidspunktet tør jeg ikke å gå over breen med en sikt på 10 – 20 meter. Jeg går nedover samme veg som jeg kom opp, men plutselig på 2150 moh så åpner skyene seg og jeg ser Spiterhøe og breen foran meg. Jeg går cirka 50 høydemeter opp for før jeg begynner å gå ovre breen.
Det er slitsomt å gå opp til Spiterhøe og vinden øker i styrke på toppen her. Det er her jeg treffer på den sterkeste vinden for dagen og det er minst sterk kuling i kastene.

Jeg går ned ryggen på Skautflye og følger den gode T - merkede stien tilbake til Spiterstulen. Er ikke noen rød lapp på bilruten, men vet allikevel at jeg ikke har betalt så jeg går til resepsjonen og betaler bompenger. Det ser ikke akkurat travelt ut, og jeg får inntrykk av at det er en sammenheng med at det er sesongslutt og dårlig værvarsel. Jeg utveksler noen ord med betjeningen og takker for meg..


Alexander