Villreinforvaltning (utskilt)

[knut stabell]

Dette er eit tema som er starta utifrå "Bompengar i fjellet"-tråden(LINK), som omhandla kvisteruta mellom Haukeli og Hellevassbu på Hardangervidda. Temaet er altså villreinsforvaltning

Moderator

Mye interessant her !

Spesielt takk til Carl for bidragene til den faglige kvaliteten.

Et interessant spørsmål knyttet til villreinens skyhet er jo spørsmålet om årsakene. Selv om det nok er nyanser i vurderingene synes både forskere og forvaltningsmyndigheten rimelig samstemte om at det er jakta som er hovedsynderen.

(ref. bl.a. Skogland)

Ganske underlig da at fokus når det gjelder forstyrrelser rettes mot allmenhetens ferdsel.

Snur vi oss rundt og ser på de råd som gis for god tamreindrift, så anbefales jo hyppige besøk i flokkene nettopp for å venne reinen til menneskelig ferdsel. For oss som har rusla sammen med tamreinen i Trollheimen der dyra har en fluktavstand på fra 50-150 meter og sjelden "skremmes" mere enn et par hundre meter, så er det mere enn et tankekors.

Hva om vi forvalta villreinen på samme måte som erfaringen tilsier for tamrein ?

Hva om det er slik at det ikke er ferdselen som representerer den største langsiktige trusselen for villreinen, men jaktinteressene og dagens forvaltning ?

Jeg undres på hvor lenge villreinforvaltningen kan leve med dette ubesvarte spørsmålet uten å gjøre noe for å finne svaret !

[kryk]

Svaret villreinforvaltningen har på det er paradoksalt nok at villreinens overlevelse er totalt avhengig av jakt. Det er i nyere tid eksempler på villreinstammer som har vært helt ute av kontroll. Det værste eksemplet er vel Snøhetta-stammen som var alt for stor på 1950-tallet og det førte til overbeiting på Dovrefjell. Resultatet var en gedigen dyrekatastrofe og mange dyr sultet ihjel. Villreinens leveområder er splittet opp i mange deler. Og mange naturlige trekkveger mellom sesongbeiter er stengt som følge av menneskelig aktivitet. Dette hindrer mye av dynamikken som naturlig hadde vært i villreinen, mht. for eksempel å endre beiteområder.

[knut stabell]

Nødvendigheten av jakt

Ja, overskuddet i bestanden må tas ut. Mitt poeng er at det kan gjøres på ulike måter. Den måten overskuddet tas ut på nå kan imidlertid være en trussel mot bestandens overlevelsesevne på sikt. Dette synes forskere og forvaltning i stor grad enige om. Det bør da også villreinforvaltningen ta konsekvensen av. Vi tar fortsatt i stor grad ut de minst sky og de beste dyra. Og vi gjør det på en måte som skremmer dyra. Dette er det motsatte av hva vi tilstreber i en tamreinflokk. Vi bør derfor snares komme igang med forskning som avklarer om endringer i uttaket kan gi oss villreinstammer som i større grad er tilpasset menneskelig ferdsel.

betinget optimist

[Carl S. Bj]

Knut - skal prøve å fatte meg i ”korthet”. Den lange versjonen får vi ta på neste safari, men da må du slå ned farten så jeg har pust til å snakke...

Reinens frykt for mennesker har både en genetisk og en tillært komponent. Den genetiske får vi ikke gjort så mye med dagens jaktformer. Etter alt å dømme er den genetisk betingete frykten svakere jo ”tammere” reinen er genetisk sett. Naturlig nok, etter som et viktig seleksjonskriterium i all tamdyravl er nettopp tamhet. Denne seleksjonen på adfersegenskaper kan gå over relativt få generasjoner - ta f.eks. elgbikkjer, som nå er de rene skjødehunder - i min barndom var de som regel mannevonde beist som når de ikke fikk elgkjøtt tok for seg av barn, turister og annen simpel føde... Bevisst avl på gemytt over ca 10 gen. har skylden for endringen.

Dessverre selekterer jakt motsatt. Ikke så mye fordi jegere skremmer reinen mer enn andre folk, men når man skal skyte en rein, må man om man er en lovlydig og etisk oppegående jeger, noe de fleste jegere er i dag, skyte på dyr i utkanten av flokken som ikke har andre dyr bak. Derved blir de minst forsiktige dyra plukket i jakta - de skye og sleipe luringene gjemmer seg midt i flokken og fører sine gener videre.

Moderne jakt med felling på rundt 100 m skjer uten at dyra reagerer særlig, om jegeren har disiplin til å bli liggende etter at dyret er felt og vente på at resten trekker unna. Men reinen har en nedarvet skyhet fra den gang våre forfedre jaktet med spyd, pil og bue og ulike fangstanlegg der reinen ble drevet utfor stup, ut i vann og drept fra båt osv. Da hadde den små problemer med å skjønne hva som foregikk. Og, det er klart – i jakta har folks aktivitet i fjellet et annet mønster en ellers, det skjønner reinen. Og - det er selvasagt også en læring fra generasjon til generasjon rein av å ta repern når det kommer folk.

Uten predasjon (av folk eller andre rovdyr) vil en villreinbestand raskt vokse ut over områdets bæreevne. Dette skjedde på Dovrefjell 1945 - 65, da myndighetene mente stammen ikke tålte særlig jakt, mens lokalbefolkninga mente det motsatte. Ca 6000 dyr etter krigen, topp på ca 14000+ i 61, 10000 i 64, 1500- i 1970… Reduksjonen skyldes ikke jakt og i meget beskjeden grad utvandring. Samtidig ble vinterbeitene sterkt nedslitt. Etter dette har man etablert en forvaltning med et nivå på stammen som har tillatt beitene å regenerere og nærmer seg nå en tilstand der en har et optimalt forhold mellom antall dyr og vinterbeitetilgang. Noen år har man tatt ut flere dyr enn tilveksten, men det er ikke kritisk, det motsatte er verre på sikt. Så sist høst var det ikke jakt.

Det arbeides med å vri beskatningen over på det Knut nevner, men det er ikke bare lett. De som jakter vil naturlig nok gjerne ha mest mulig kjøtt heim. Alternativet vil være slakting, som tamrein – eneste praktiske alternativ vil være å drive sammen reinen med en horde scootere på vinteren og samle den i innhegninger for så å plukke ut de dyrene som skal ut. Vil gi god styring, men i dag er det ikke lovhjemmel for å forvalte en vill art slik. Dessuten, vi bør ha respekt for at jakten, selv om den i dag er rekreasjon mer enn matauk, representerer en ubrutt tradisjon siden den første nordmann dukka opp for ca 10000 år siden. Mens vårt turfriluftsliv bare kan skilte med tradisjoner tilbake til engelsk overklasse for 150 år siden. (Det er selvsagt en halv sannhet – den første nordmann gikk jo også på tur, men ikke for moro skyld…)

Og så spørs det om hva vi ville synes om å at fjellet ble trålet med scootere noen uker hver vinter, da. Fordelen ville selvsagt være at reinen etter hvert ville bli redd scootere (jfr. Grønland, der det jaktes fra scooter, og faktisk også tamrein, som kan bli mer stressa av scooter enn vill), så vi ville få bedre argumenter mot scootere i fjellet i andre sammenheng..

[knut stabell]

Hei Carl !

Synes du peker på noen sentrale poenger, men trekker andre konklusjoner enn hva jeg ville gjøre:

Først det vi er enige om: Stammen må beskattes

Så der vi trolig er uenige: Hvordan ?

For meg blir det ulogisk å holde fast på en jaktutøvelse som kan representere en trussel mot bestandens overlevelse.

Svaret på hvordan jakten bør utøves har jeg ikke, men jeg synes det er uansvarlig ikke å forsøke å forvalte enkelte villreinbestand anderledes enn i dag for å se om vi på sikt kan endre dyras adferd i forhold til mennesker.

Spørsmålet om menneskets jaktutøvelse skal sees på som en naturlig del av utvelgelsesprosessen blir i mine øyne både et moralsk og et filosofisk spørsmål. Det er her nok å vise til at jakt i nasjonalparker vel snarere er unntaket enn regelen internasjonalt.

Å basere desimering av villreinbestand i Norge på rovdyr og naturlig død håper jeg vil være uaktuelt. Jeg tror heller ikke beskatningen bør gjøres ved driving med snøscooter og slakting, -derimot tror jeg at en vil kunne oppnå mye ved å bruke et fåtall profesjonelle jegere som følger flokkene over tid. Ved å gjøre dette tror jeg også vi vil lære mye om hvordan vi kan forbedre den tradisjonelle jaktutøvelsen.

Jeg er selvsagt klar over at slike forslag i første omgang vil vekke reaksjoner og motstand fra jegerinteresser, men er det forsvarlig å la være å forsøke ? Og hva med alle mulighetene det gir ?

Hva om vi kommer fram til at reinen bør bli hyppig besøkt av mennesker og at reinsafari faktisk på sikt vil kunne sikre overlevelsen ? Hva om det ligger et betydelig marked i guiding for både jakt og reinsafari ?

PS ! Når vi først er innepå seleksjon og tamme dyr.

Vi får jo håpe at reinen likevel ikke blir like tam som elgen her hos meg, nyttårsraketter sies å være det eneste den fortsatt har litt respekt for !

GOD PÅSKE

knut

PS ! Vi må jo ha noe igjen til Safarien også !

knut

[Carl S. Bj]

Villreinen kom gradvis inn i diskusjonen som en del av grunnlaget for at grunneierne vil ha løypa vekk / flyttet, og så ballet det på seg...

Så hvis en av moderatorene kan plukke ut de (U...)aktuelle innlegg over i en ny tråd om fritidsbruk av fjellet i forhold til villreinforvaltning hadde det jo vært kjekt.

Moral - filosofi: Er det rett å fjerne en kultur som er like gammel som menneskets tilstedeværelse i landet, til fordel for en som har oppstått i den urbane del av befolkningen som en substitutt for den første de siste 100-200 år?

Dessuten er ikke bytte-predatorforholdet villrein-menneske så enkelt som å si at jakta truer villreinens overlevelse, men som sagt - ny tråd - kan noen flytte de relevante delene av debatten, please.

[Gjest Anonymous]

Uten å være værken noe særlig til reinsjeger eller naturforsker er det et par ting jeg reagerer på her. For det første, skyhet hos ville dyr. Det er vel ingen tvil om at jo større del av elgstammen som blir vant med mennesklig aktivitet, jo større og hyppigere blir konfliktene, som oftest med elgens død som resultat. Hvorfor skal vi da ønske oss "tammere" villrein, vil ikke mye av det samme skje da???

Så litt tall, det blir foreslått her et fåtall proffe jegere for å sikre uttaket av villrein. I Norge felles det et sted mellom 6500 og 7000 villrein hvert år ( minus 1500 fra Hardangervidda som nå er stengt) Dette tilsvarer drøye 200 tonn med kjøtt, og blir utført av ca 10.000 jegere. Hvordan noen få proffe jegere skal klare den samme jobben skulle jeg gjerne likt å vite, ihvertfall hvis en da ikke skal gå over til utstrakt bruk av terrengkjøretøy og helikopter. Og det kan vel knapt være noe å ønske seg???

[knut stabell]

For å unngå missforståelser:

Jeg mener ikke at vi generelt skal basere villreinjakta på proffesjonelle jegere. Jeg tror imidlertid at dersom vi plukket ut et mindre villreinområde med sikte på å finne ut om vi ved å endre forvaltningen, blant annet jaktutøvelsen, kunne påvirke reinens skyhet, så ville det gi oss verdifull erfaring som grunnlag for en bedre forvaltning også av de andre veillreinområdene.

I et slikt forsøk tror jeg en vil være avhengig av spesielt dyktige jegere som fikk betalt for å utøve jakta på en spesiell måte, samt at de også hadde andre oppgaver i forvaltningen av villreinen i området. (blant annet jevnlig besøk av flokken). Derved kunne de både bidra til en genetisk ønsket utvelging og hindre at jakta økte dyras frykt for mennesker. Disse erfaringene kunne så utnyttes i forvaltningen i de øvrige områdene.

knut