Er den globale oppvarmingen avlyst?

[Magnuss]

Enig, fra et objektivt synspunkt tror jeg de fleste er enige om at du har "kledd av" essem i denne diskusjonen. Kos deg med tur og mastergrad, det er by far bedre tid å bruke tiden på.

[Erling12]

Er det du som representerer det "objektive synspunkt"?

[essem]

Må du ha det inn med t-skje Essem. Jeg tror på vitenskapen. Jeg tror eksperter innen klimaforskning har en kunnskap som vanlige folk, som du og jeg, ikke besitter. Jeg tror vi gjør klokt i å høre på hvilke konklusjoner ekspertene kommer med. Er det stor grad av uenighet, så kan vi som menigmenn ikke trekke konklusjoner. Er derimot ekspertene nogen lunde enige bør vi høre på dem.

Det du bedriver er kvasi-vitenskapelig kverulering. For å være ærlig så tviler jeg på at du er i stand til å lese linkene mine. Kan du lese vitenskaplige engelske artikler? Jeg kan gjenta det igjen – den eneste grunnen til at jeg gidder å diskutere dette er at det finnes en rekke mennesker som tror at klimaforskningen er usikker. Det er den ikke. Jeg tror nok de som kjenner til enkle vitenskaplige prinsipper ser at jeg har redegjort god nok for det synet (hvis de kan lese engelsk).

”Et saklig og begrunnet innlegg er fruktbart å diskutere videre på, det er ikke klimaforskere-sier-det-argumentet...”.Dette sitatet viser hvor lite du forstår av forskning. Veldig lite forskningen er grunnforskning. De fleste forskere driver med er argumentasjon av typen ”forsker-sier-det-” – og en ”annen forsker-sier-noe-annet”, og ”jeg-jeg-mener-at..”Du ville strøket innen en hver vitenskapelig disiplin med et utgangspunkt om at du skal "begrunnede innlegg", ikke henvisninger til andres arbeid.

Jeg bruker heller tiden min på tur og å hjelpe en kamerat med mastergraden sin, enn å forsøke å plukke fra hverandre ”den enkle analysen din”. Du vil ikke endre syn likevel. Du har bestemt deg for konklusjonen – at det ikke finnes noen menneskeskapt drivhuseffekt, og finner ”fakta” som passer til den.

Du vil ikke angripe analysen, fordi den er riktig. Den kan ikke angripes, det er bare å lese av temperaturutviklingen pr ti-år og sammenligne med CO2 kurven.

Jeg henviser til andre sitt arbeid for å fremme SYNSPUNKTET mitt, som er at usikkerheten er vesentlig større enn det som flagges. Du må selvfølgelig få henvise til forskning som er gjennomført, så gjør det da! Og ikke bare kom med det bull-shit'et at klimakonsensus bla bla bla. SIKKERHETSNIVÅET er det jeg diskuterer. Du kan begynne med å forklare resultatene fra EISCAT. Hvis du ikke kan, og heller ikke finner noen andre som kan, da er det riktig som jeg skriver. At det gir økt usikkerhet. Verre er det ikke.

Og igjen, hvor i faens oldemor (unnskyld ordspråket) har jeg hevdet at det ikke finnes en menneskeskap drivhuseffekt? Må jeg gjenta for ørtende gang at det er sikkerhetsnivået jeg ikke er enig i? Å tillegge andre meninger de ikke har er tydeligvis en grei argumentasjonsteknikk, mens å kjefte på andre fordi de ikke setter seg inn i det de diskuterer er hersketeknikker. Gudbedre..

Enig, fra et objektivt synspunkt tror jeg de fleste er enige om at du har "kledd av" essem i denne diskusjonen. Kos deg med tur og mastergrad, det er by far bedre tid å bruke tiden på.

Funny, han har ikke kommet med et eneste argument utover at jeg ikke har peiling og at han stoler på at konsensus er riktig. Historisk er det en dårlig tilnærming så lenge en fagprofesjon er i en tidlig fase. Den eneste som er avkledd er han selv, som erklærer at han jobber med klimarelaterte oppgaver men ikke evner å svare.

Btw har Fimax gitt et ganske klart inntrykk her av at han gir kameraten sin et moralsk problem når kameraten skal levere egenerklæring ifbm masteroppgaven sin (også kalt fuskeskjema). I noen kretser er det kanskje greit å hjelpe andre med en slik oppgave, er det representativt for Fimax sine holdninger generelt så bøyer jeg meg i støvet.

Her skal dere få et eksempel på et klimahysteri, et eksempel på miksen politikk-vitenskap. Her er ønsket å påvirke med bruk av STERKT overdrevne virkemidler.

http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220075

[jankj]

Og igjen, hvor i faens oldemor (unnskyld ordspråket) har jeg hevdet at det ikke finnes en menneskeskap drivhuseffekt? Må jeg gjenta for ørtende gang at det er sikkerhetsnivået jeg ikke er enig i?

Greit at du klargjør dette, Essem. Er det korrekt oppfattet hvis jeg spissformulerer det til at du mener sikkerhetsnivået er så lavt at samtlige anslag av hvordan middeltemperatur vil utvikle seg de neste 50-100 år må kalles vrøvl?

Dette har du vel aldri sagt rett ut (tror jeg), men ut fra argumentasjonen din kan det virke som om det er det du mener. Jeg har ikke et ønske om å skape flere stråmenn, så det er greit om du klargjør hvis jeg trekker ting for langt.

Btw har Fimax gitt et ganske klart inntrykk her av at han gir kameraten sin et moralsk problem når kameraten skal levere egenerklæring ifbm masteroppgaven sin (også kalt fuskeskjema). I noen kretser er det kanskje greit å hjelpe andre med en slik oppgave, er det representativt for Fimax sine holdninger generelt så bøyer jeg meg i støvet.

Her insinuerer du at hjelpe er synonymt med å skrive oppgaven for ham eller fuske på andre måter. Det er en veldig grov beskyldning. Slikt er svært skuffende å se fra deg, Essem.

[Erling12]

Hovedproblemet er, som Essem korrekt påpeker, diskrepansen mellom det reelle sikkerhetsnivået og den uttalte skråsikkerhet fra forskermiljøer, politikere og den brekende etterdiltende saueflokken av en opinion. Det finnes noen av oss som misliker å bli løyet rett opp i trynet. Det finnes også noen av oss som blir forbanna når løgnene og tvilsomhetene blir servert gang på gang - gjerne ispedd noen stikkere for å gi oss dårlig samvittighet, enten det er fordi vi kjører til jobb eller fordi vi tar oss en lang varm dusj i ny og ne.

Forskere og politikere som går ut i 120 bør vite hva de driver med. Når de kjører av veien og sogar i fjellveggen et utall ganger, begynner vi skeptikere etter hvert å miste tiltroen til deres ekspertise. Vi mister tilliten til deres fortreffelighet, troverdighet og objektivitet.

Vi som har levet noen år hører varselbjeller ringe når forskningsprosjekter blir politiserte og fylt opp til randen av følelser og prestisje. At en person smykker seg med tittelen "forsker", betyr ikke at man automatisk bør ta hans ord for sannhet.

Et par råd til klimaforskere:

1. Slutt å fremstille det som om dere sitter på en sikker sannhet når det ikke er tilfelle

2. Slutt å latterliggjøre andre som kommer med alternative teorier til deres prestisjeprosjekt

Jeg har dessverre en mistanke om at den omtalte masteroppgaven kommer til å bli dårlig, men at den får god karakter grunnet politisk korrekt innhold. Heia Norge

Generelt: nordmenn har altfor, altfor stor tillit til autoriteter i samfunnet. Vi er et folk av konsensus og PK. Derfor oppleves en person som Essem som en trussel for det store flertall, mens han for mindretallet oppleves som en befrielse.

[martin.m]

essem,

det er flere aspekter i ditt siste innlegg som er fullstendig feil. Jeg skal ta for meg noen av dem.

For det første; Fimax har ikke i noen av sine innlegg hevdet at bl.a. du bruker s.k. herskerteknikker. Jeg hevdet dette.

Fimax har hatt en saklig argumentasjon og har linket til en rekke veldokumerte forskningsrapporter for å hevde sitt syn.

Når du må ty til type argumentasjon på at Fimax hjelper noen med å jukse seg til en masteroppgave, går du rett i herskerteknikkfellen.

Dette er urederlig/usakelig diskusjonsteknikk!

Funny, han har ikke kommet med et eneste argument utover at jeg ikke har peiling og at han stoler på at konsensus er riktig. Historisk er det en dårlig tilnærming så lenge en fagprofesjon er i en tidlig fase. Den eneste som er avkledd er han selv, som erklærer at han jobber med klimarelaterte oppgaver men ikke evner å svare.

Fimax har da henvist til en rekke publiserte dokumenter, at han skulle gjengitt dem her for å underbygge sitt syn er aldeles unødvendig.

Hvorvidt du er økonom eller han jobber med klimaspørsmål er ikke for meg på noen måte avgjørende for argumentasjonen (vi ringe lesere har kun ditt og hans ord for dette uansett)

Erling12: Ærlig talt, greit at du liker å sette ting på spissen, men dine innlegg er i denne diskusjonen full av personangrep/herskerteknikker og dårlig skjult utdritning.

Hevd og underbygg et syn ang. sak og ikke person, så skal jeg begynne å ta deg litt mer alvorlig.

Inntil det skjer medfører dine innlegg i denne tråden ikke mer enn lett humring.

[Erling12]

Martin,

Ja, jeg morer meg litt på klimaforskernes (og deres lakeiers) bekostning, men det har de ærlig fortjent når de opptrer så arrogant og skråsikkert på et område som er svært komplekst og usikkert. Dersom dette medfører at du ikke tar meg alvorlig, skal jeg nok klare å leve med det

[essem]

Greit at du klargjør dette, Essem. Er det korrekt oppfattet hvis jeg spissformulerer det til at du mener sikkerhetsnivået er så lavt at samtlige anslag av hvordan middeltemperatur vil utvikle seg de neste 50-100 år må kalles vrøvl?

Dette har du vel aldri sagt rett ut (tror jeg), men ut fra argumentasjonen din kan det virke som om det er det du mener. Jeg har ikke et ønske om å skape flere stråmenn, så det er greit om du klargjør hvis jeg trekker ting for langt.

Å kalle det vrøvl vil jeg ikke, det er en prognose som er utarbeidet på mangelfullt grunnlag. Og dermed svært usikker. Mangelfullt både fordi kunnskapen om klimaendringer er for lav og fordi den bygger på en tilstand som aldri har vært observert før. Ingen kjenner til f.eks hvilke motmekanismer som kan slå inn. Dessuten er energiutvekslingen mellom hav og atmosfære (forståelse av havstrømmene) + virkningen fra endret solaktivitet viktige områder der vi kan alt for lite. En prognose basert på det man vet er ikke nødvendigvis en god prognose. Dessuten er modellene i seg selv svært komplekse, noe som er et usikkerhetsmoment i seg selv.

Her insinuerer du at hjelpe er synonymt med å skrive oppgaven for ham eller fuske på andre måter. Det er en veldig grov beskyldning. Slikt er svært skuffende å se fra deg, Essem.

La heller Fimax på svare på hva hjelpen består i før du konkluderer med at han ikke hjelper i strid med reglene. Fimax gir, spør du meg, et klart uttrykk at han skal hjelpe med sin kompetanse om et tema og dermed beveger han seg inn i et område der kameraten får et moralsk problem når han skal avgi egenerklæringen. Hvem som skriver er ikke av betydning hvis du blir fortalt hva du skal skrive.

Når du må ty til type argumentasjon på at Fimax hjelper noen med å jukse seg til en masteroppgave, går du rett i herskerteknikkfellen.

Dette er urederlig/usakelig diskusjonsteknikk!

Jeg må ikke, jeg nevnte det i en bisetning. Fordi ga et inntrykk av en moral der det er greit å hjelpe hverandre fram på tvers med regelverket. Men la nå Fimax få svare på dette selv. Også interessant å vite hvorfor han i det hele tatt nevner det. Ikke sant? Det er en hersketeknikk å heve seg over andre, hevde at han har så høy kompetanse at jeg ikke vil forstå det han skal forklare. Derfor gidder han ikke og vil heller bruke tiden/kompetansen til å hjelpe en kamerat.

Fimax har da henvist til en rekke publiserte dokumenter, at han skulle gjengitt dem her for å underbygge sitt syn er aldeles unødvendig.

Hvorvidt du er økonom eller han jobber med klimaspørsmål er ikke for meg på noen måte avgjørende for argumentasjonen (vi ringe lesere har kun ditt og hans ord for dette uansett)

De siste linkene han ga var til en spørreundersøkelse der 10257 ble invitert til å svare mens 3146 svarte (dvs 7111 svarte ikke), og til to blogger. Rart ikke Panda eller Kjiver har vært her å kritisert at det er uredelig å henvise til blogger (det var et sleivspark).

Blogger er alltid interessante å lese, men den feilen som alltid pro-CO2 folket gjør er at de vil forkaste andre hypoteser hvis de ikke kan forklare alle endringer. Mens det sannsynlige er at der er mange av de ballene som er kastet opp i luften som har betydning i et komplekst samspill. Også CO2. Men usikkerheten i både vekting og samspill er vesentlig høyere enn det som flagges. Selv karbonsyklusen diskuteres fordi der er mangler i kunnskapen om hvordan den fungerer.

[martin.m]

Martin,

Ja, jeg morer meg litt på klimaforskernes (og deres lakeiers) bekostning, men det har de ærlig fortjent når de opptrer så arrogant og skråsikkert på et område som er svært komplekst og usikkert. Dersom dette medfører at du ikke tar meg alvorlig, skal jeg nok klare å leve med det

Helt greit dette, Erling12/Tom. Jeg kan godt også leve med din argumentasjonsteknikk, til tider er den svært så kostelig og morsom.

essen; selvfølgelig var det ikke hovedpoenget i ditt innlegg, men å hevde det i en bisetning forandrer ikke at det er urederlig/usaklig. Det at du også fortsetter i samme lei i neste innlegg gjør det ikke bedre.

Jeg trekker meg herved ut fra denne tråden da mine bidrag stort sett bidrar til å gjøre den til en metadiskusjon og forringer den.

[Fimax]

....Men la nå Fimax få svare på dette selv. Også interessant å vite hvorfor han i det hele tatt nevner det. Ikke sant? Det er en hersketeknikk å heve seg over andre, hevde at han har så høy kompetanse at jeg ikke vil forstå det han skal forklare. Derfor gidder han ikke og vil heller bruke tiden/kompetansen til å hjelpe en kamerat...

.

Legger meg flat - det var herskerteknikk å nevne mastern! Jeg får tåle det gjensvaret du ga meg Essem.

Når det gjelder mitt syn på hvordan lekfolk bør tolke vitenskapelig informasjon står jeg på mitt. Også at jeg ikke gidder å bruke tid på å plukke fra hverandre din argumentasjon på dine premisser. Da måtte du ha henvist til dine kilder; om det er avisinnlegg, vitenskapelige artikler, TV-programmer ol, så man undersøke hvor du har fått dine ideer fra.

Hadde du ønsket en åpen dialog, hadde du også forsøkt å besvare mine argumenter, knyttet til hvorfor så få ledende klimaforskere tviler. Om det er fordi du ikke vil, eller ikke kan sjekke mine kilder, vet jeg ikke. Det er kanskje arrogant, men jeg mener at man bør beherske "vitenskapelig" engelsk for å kunne følge med innen de fleste vitenskaper. Tilfanget av politelige kilder i Norge, spesielt på internett, er lite.

For å klargjøre et punkt: jeg vet at klimavitenskapen er uhyre kompleks. Jeg tror på Popper, at teorier ikke kan bevises, bare falsifiseres. Et slikt utgangspunkt betyr at vi er "stekt" før vi vet om "drivhusteorien" er sannsynliggjort. Med et pragmatisk utgangspunkt holder det at en teori er sannsynliggjort. Det mener verdens ledende klimaforskere at teorien om den menneskeskapte drivhuseffeken er, selvom ikke du er enig Essem.

[kryk]

"ledende klimaforskere" har ikke noe annen verdi enn hva Jesus har for kristne.

Hva skal til for en forsker som avdekker svakheter i klimaforskningen og fokuserer på andre klima-mekanismer, for at han skal være under paraplyen "ledende klimaforsker"?

Poenget er at han får lite støtte til sitt arbeid, hverken økonomisk eller ser ut til å bli godtatt innenfor miljøet.

[kryk]

Alt du trenger å gjøre for å ovebevise om at reduksjoner ikke er nødvendige, er å komme med linker til publisert forskning som sannsynliggjør at klimasensitiviteten er ubetydelig. Har du det, kryk?

Forresten, så du min link til sannsynlighetsfordelingene? Hva er din kommentar til det?

Jeg regitrerer din henvisning til sannsynlighetsfordelingene i spådommen om temperaturutviklingen basert på menneskelig klimapåvirkning. Men har ingen spesiell kommentar til det.

Jeg har stor skepsis til både økonomiske og politiske følger av påtvungen reduksjon av utslipp, og ihvertfall der beslutninger tas på feil og mindre godt grunnlag.

Tenker heller aldri på klimaet når jeg fyller bensintanken på bilen. Gjør du?

Tenker heller på prisen, full av avgifter.

Men om om du mener jeg er miljøsvin, så kan du like gjerne se deg selv i speilet.

[essem]

Fint Fimax, da lar vi den ligge. Hersketeknikker av et eller annet slag finner en i alle diskusjoner.

Så til min analyse, dette kan ikke være så vanskelig (siste delsetning kan tolkes som en hersketeknikk..).

Kilde Nasa/Giss global temperaturkurve(ca årstall):

1. Hvor mye steg temperauturen 1910-1940?

2. Hvor mye steg temperaturen 1970-2000?

Så,

3. Er den generelle oppfatningen at økt innhold av aerosoler ga en brems i oppvarmingen fram mot ca 1970?

Svarer du nei på 3. så sier du at de fremste Norske klimaforskerne tar feil. Hvis de tar feil går jeg ut fra at du refererer til en kilde.

Svarer du ja på 3. så må du være enig i at oppvarmingen som kom i 1970-2000 delvis skyldes reduksjon av aerosoler. At temperaturøkningen må fordeles på et lengre tidsintervall (kall det gjerne en aerosolkorrigert temperaturkurve).

Så bruker du dette videre i svarene du kommer med i 1 og 2 og ser etter om vi de siste ti-årene har hatt en aksellererende temperaturøkning. Som det hevdes.

Så må du gjerne se etter om du klarer å få til en 100års korrelasjon mellom temperatur og CO2.

[Finnmarks_odel]

Det har alltid forekommet global oppvarming og nedkjøling i jordens 4,5 milliarder år.

Så hvordan vet forskerne at det er menneskeskapt denne gangen?

Og hvordan vet de hva som er normalt?

Jo de baserer seg bla. på temperaturmålinger som har foregått i 100 år av 4,5 milliarder mulige.

Sett i forhold så blir det som og måle 0,5 mm av veistrekningen Oslo - Trondheim.

Så jeg er også enig i at grunnlaget til forskerne er vell tynt og at konklusjonene deres kan taes med en spade salt.

[Lompa]

Glimrende svart Fimax. Teorien kan ikke falsifiseres før det er for sent, så la oss like godt gå ned med flagget til topps (på SUV-en vår).

Hilsen en som gjerne ser at bensinavgiftene dobles.

[essem]

Glimrende svart Fimax. Teorien kan ikke falsifiseres før det er for sent, så la oss like godt gå ned med flagget til topps (på SUV-en vår).

Hilsen en som gjerne ser at bensinavgiftene dobles.

Jeg syns ikke det var noe godt svar. Føre var handler om politikk, ikke vitenskap. Dere begge mikser dette sammen. Bruker en vitenskapen og sammenligner varme med kulde så er det mulig å si noe om påvirkningen på mennesket. Britisk forskning (husker ikke detaljer) foreslo et 1 til 10 forhold, mulig det gjaldt 1 graders økning/reduksjon. Altså 10 ganger større dødlighet blant mennesker ved kaldere klima.

Om det er for sent om temperaturen stiger en grad til? Slett ikke. Om CO2 hypotesen mv stemmer, kan vi bruke radikale virkemidler til å øke solutstrålingen. Det er mange ideer ute å går om dette.

[josteink]

Finnmarksodel:

Ja det har alltid (nesten) vore ein drivhuseffekt på jorda MEN det utelukker ikkje at ein kan påverka denne ved utslepp som endra atmosfæren sin samansetning. Den kjemiske samansetningen i havet har også variert over tid, med det betyr ikkje at menneske ikkje kan endra f.eks. andelen bly eller sink her.

Målinger av ulike variabler har pågått i over 100 år. Rekonstrusjon av klimaet kan imidlertid basera seg på ein rekke andre variabler, og iskjerner og djuphavskjerner som strekk seg over 800 000 år attende. Tilsaman gjer dette ein god rekonstruksjon av korleis tidlegare klima har vore, samt korleis atmosfærens samansetning har endra seg oppover. Det på denne bakgrunnen interessant å sjå at ein har ALDRI hatt så høge CO2 eller metan nivå som vi har no.

Det store tilskotet av CO2 og metan kjem med stor sikkerhet frå brenning av fossilt brensel og avskoging. CO2 frå fossiltbrensel vil ha ei anna isotopsamansetning enn CO2 som er i dagen vegetasjon eller i luft, det er derfor mogleg å sei kva auke som kjem frå brenning av fossilt brensel. I tillegg veit ein at temperatur og innhald av CO2 og metan har ein stor korrelasjon og at auke i CO2 og mnetan førar til ein auke i temp. Derfor trur ein med stor sikkerhet at temp auke er menneskapt.

[essem]

Målinger av ulike variabler har pågått i over 100 år. Rekonstrusjon av klimaet kan imidlertid basera seg på ein rekke andre variabler, og iskjerner og djuphavskjerner som strekk seg over 800 000 år attende. Tilsaman gjer dette ein god rekonstruksjon av korleis tidlegare klima har vore, samt korleis atmosfærens samansetning har endra seg oppover. Det på denne bakgrunnen interessant å sjå at ein har ALDRI hatt så høge CO2 eller metan nivå som vi har no.

Det gir en rekonstruksjon, ja. God? Det kommer an på hva rekonstruksjonen skal brukes til. Hvis du påstår at de rekonstruerte kurvene som går 800.000 år tilbake er egnet til å fastslå korrelasjon, så er dette ikke mulig i argumentet fossilt karbon. Det vitenskaplige grunnlaget sier at menneskeskapte klimaendringer på grunn av CO2 bare har kommet de siste ca 50 år. Ref IPCC. For å sette det i litt perspektiv, 800.000 år på en akse som er 80cm lang (ca 3 ganger A4), der vil hver mm stå for 1000år. Derfor blir du visuelt ledet til å tro at det er korrelasjon. 50 år er ikke mulig å lese av kurvene. Dessuten er det ikke mulig å lage globale temperaturkurver for så langt tilbake i tid, med så høy oppløsning og med så høy sikkerhet at de er egnet til formålet.

Det store tilskotet av CO2 og metan kjem med stor sikkerhet frå brenning av fossilt brensel og avskoging. CO2 frå fossiltbrensel vil ha ei anna isotopsamansetning enn CO2 som er i dagen vegetasjon eller i luft, det er derfor mogleg å sei kva auke som kjem frå brenning av fossilt brensel.

Det er riktig at fossilt karbon mangler en karbonisotop som har blitt brutt ned gjennom millioner av år. Og derfor skulle en, slik du skriver det her, kunne måle hvor CO2 kommer fra. Men målinger av atmosfæren viser at ca 4% kommer fra fossilt, selv om økningen målt i ppm har vært på ca 30%. Så din påstand i første setning her, slår du rett ihjel i setning nr 2. Se link, under overskriften "Segalstads isotopargument er villedende".

http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=113&id=1580〈=1

Du bruker her et skeptiker argument men med motsatt fortegn..

I tillegg veit ein at temperatur og innhald av CO2 og metan har ein stor korrelasjon og at auke i CO2 og mnetan førar til ein auke i temp. Derfor trur ein med stor sikkerhet at temp auke er menneskapt.

Det er dette som hevdes men som ikke er mulig å forstå logikken i. Jeg har i et par tidligere innlegg her vist til at det de siste 100 år ikke er noen korrelasjon mellom temperatur og økning i CO2. Jfr her at ledende klimaforskere som mener at havet har tatt opp nok energi til at en økning i temperaturen på 1-2 grader ikke er til å unngå de neste 100 årene. Skal det være en korrelasjon, må disse 1-2 gradene hensyntas. Altså en forutsetning om at de kommer. Så temperaturøkningen de siste 50 årene er ikke noe bevis for en korrelasjon. Levitus et al (2005) bruker en analyse av under fjerdeparten av havmassene som bevis for at havet har tatt opp mer energi. Det blir omtrent som å måle temperaturen i Sør- og NordAmerika og fastslå en global temperatur ut fra det. Og det går jo ikke...

Historisk er det, som jeg skrev under første sitatet over, ikke mulig å sammenligne 50-100 års temperatursvingninger med endringer i atmosfærens CO2 innhold. Ganske enkelt fordi oppløsningen i de rekonstruerte kurvene er himmelvidt dårligere enn så korte tidsintervaller. Selv Mann et al (1998) som bare går 1000 år tilbake i tid opererer med et standardavvik så høyt at temperaturen kan variere med over en grad og likevel være innenfor "korrelasjonen". Hva skal vi da kalle de siste 100 års temperaturstigning?

Perioden som kalles Yngre Dryas er et veldig godt eksempel på fullstendig manglende korrelasjon. Global temperatur sank med 3 grader i løpet av få år, det var en 1000 års periode med kulde som ikke kan ha blitt styrt av CO2. Ved utgangen av perioden steg temperaturen på Grønland med 8 grader på få år, her hos oss fikk vi middelhavsklima nesten over natta.

Yngre Dryas, http://no.wikipedia.org/wiki/Yngre_Dryas

CO2 nivåer de siste ca 400.000 år, http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:CO2-417k.png

Finner du Yngre Dryas på kurven? 12000 år tilbake i tid blir ca den lille siste korreksjonen. 3 grader og endring på 5-10ppm CO2. Det ville gi en usannsynlig klimasensitivitet, en dobling = ubebolig klode.

[josteink]

Det gir en rekonstruksjon, ja. God? Det kommer an på hva rekonstruksjonen skal brukes til. Hvis du påstår at de rekonstruerte kurvene som går 800.000 år tilbake er egnet til å fastslå korrelasjon, så er dette ikke mulig i argumentet fossilt karbon. Det vitenskaplige grunnlaget sier at menneskeskapte klimaendringer på grunn av CO2 bare har kommet de siste ca 50 år. Ref IPCC. For å sette det i litt perspektiv, 800.000 år på en akse som er 80cm lang (ca 3 ganger A4), der vil hver mm stå for 1000år. Derfor blir du visuelt ledet til å tro at det er korrelasjon. 50 år er ikke mulig å lese av kurvene. Dessuten er det ikke mulig å lage globale temperaturkurver for så langt tilbake i tid, med så høy oppløsning og med så høy sikkerhet at de er egnet til formålet.

Eg refererer til iskjerner for å visa at det er ein tett korrelasjon mellom innhaldet av CO2 og metan og temperatur. Korrelasjonen her er visst i alle studier av iskjerner, og ingen har pr i dag motbevist denne korrelasjonen. Dersom du har referanse til ein artikkel som viser at det ikkje er ein korrelasjon her, vær så snill å send over den referansen.

Oppløysinga av dataene varierar frå kva plass iskjernane er tekne frå. Antarktiskjernane har ei oppløysing som varierar frå 100 til 100 år, alt etter kva parameter ein ser på. Dette gjer ein veldig god rekonstrulsjon langt tilbake i tid over samanhengen mellom ulike parametre, f.eks. CO2 og temp.

Kjernar tatt frå grønland har derimot ei årlig oppløysing (tilbake til 110.000 BP) som gjer eit detaljert arkiv over endringar attende i denne perioden. Her er små atmosfæriske og klimatiske endringar registrert.

Dessuten er det ikke mulig å lage globale temperaturkurver for så langt tilbake i tid, med så høy oppløsning og med så høy sikkerhet at de er egnet til formålet

Neivel.... Det er pr idag ingen innenfor seriøs vitenskap som set spørsmål ved desse iskjernene og deira resultat. Oppløysinga kan verta betre, naturlegvis, slik vil det allltid vera. Kva formål er det du snakkar om? Meiner du dei ikkje er egna til rekonstruksjon av klima??

Jeg har i et par tidligere innlegg her vist til at det de siste 100 år ikke er noen korrelasjon mellom temperatur og økning i CO2.

Med all respekt så må eg melda at eg ikkje har lest gjennom heile tråden, den var for lang til det. Imidlertid så viser målinger (http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/) at CO2 auker, metan auker veldig og temp auker. Temperaturen har auka siste 100 år, og har auka siste 50 år. Korrelasjon....ja, utvilsomt.

Klima er imidlertid påverak av andre ting enn CO2 og metan, så derfor vil det ikkje vera ein lineær korrelasjon mellom desse to. SIste 10 åra har ein hatt lav solinnstråling, noko som fører til lavare temperatur (og alikavel har vi nokon av dei høgaste temperaturane registrert). Det er imidlertid ingen tvil om at temperaturen auker siste 100 år og at CO" og metan gjer det same.

AT klima vert påverka av andre ting viser jo nettopp Yngre Dryas og 8200 hendelsen (ei markert temp forverring over nokre få år). Denne kalde ferskvannspulsen som varte over lengre tid førte til ei temperaturforverring til tross for at CO2 konsentrasjonen ikkje vart påverka, men blant anna metan syner ein markert nedgang (http://www.gisp2.sr.unh.edu/GISP2/DATA/fancy.html , denne viser også kor god oppløysinga er).

Manglande korrelasjon finn ein også på 8200 eventen, temp forverringa fyrste halvdel av lille istid etc etc. Dette fortel oss at innhaldet i atmosfæren er ein av fleire faktorar som påverkar klimaet på jorda, og at desse varierar i styrke. Imidlertid så er denne typen kaldvannspulser, vulkanutbrot, lav solflekkaktivitet kortvarige, medan ein auke i CO2 innhald er langvarig og vil over tid vera ein viktigare faktor i forhold til klimaet.

[Erling12]

Neivel.... Det er pr idag ingen innenfor seriøs vitenskap som....

Blablabla hersketeknikkhersketeknikkhersketeknikk.

[essem]

Eg refererer til iskjerner for å visa at det er ein tett korrelasjon mellom innhaldet av CO2 og metan og temperatur. Korrelasjonen her er visst i alle studier av iskjerner, og ingen har pr i dag motbevist denne korrelasjonen. Dersom du har referanse til ein artikkel som viser at det ikkje er ein korrelasjon her, vær så snill å send over den referansen.

Oppløysinga av dataene varierar frå kva plass iskjernane er tekne frå. Antarktiskjernane har ei oppløysing som varierar frå 100 til 100 år, alt etter kva parameter ein ser på. Dette gjer ein veldig god rekonstrulsjon langt tilbake i tid over samanhengen mellom ulike parametre, f.eks. CO2 og temp.

Kjernar tatt frå grønland har derimot ei årlig oppløysing (tilbake til 110.000 BP) som gjer eit detaljert arkiv over endringar attende i denne perioden. Her er små atmosfæriske og klimatiske endringar registrert.

Neivel.... Det er pr idag ingen innenfor seriøs vitenskap som set spørsmål ved desse iskjernene og deira resultat. Oppløysinga kan verta betre, naturlegvis, slik vil det allltid vera. Kva formål er det du snakkar om? Meiner du dei ikkje er egna til rekonstruksjon av klima??

Iskjernene er det ingen som har stilt spørsmål ved, de forteller ikke noe om globalt klima. De forteller hvordan CO2 konsentrasjonen har utviklet seg globalt. Beregning av global temperatur med høy oppløsning har vært forsøkt gjort ved Mann et al (1998) for de siste 1000 år og Mann et al (2008) for de siste 2000 år. Men hvis du leser det de skriver så opererer de med en usikkerhetsmargin som er så stor at temperaturen kan variere med ca 0,5 grader ovenfor og nedenfor kurven/snittet uten at kurven/analysen er feil. Det gir 1 grads variasjon, som er svært mye sammenlignet med de observasjoner vi har hatt de siste ti-årene. Dermed er forsøket på å lage høyoppløselige kurver ikke høyoppløselige likevel, de har for stor feilmargin til å kunne sammenlignes med faktiske målinger i nyere tid.

Slike kurver som Mann mfl har laget finnes ikke for lengre tilbake enn disse 2000 årene. Da er det lavoppløselige kurver der 50-100 års avvik fra en trend langt fra er synlige

Med all respekt så må eg melda at eg ikkje har lest gjennom heile tråden, den var for lang til det. Imidlertid så viser målinger (http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/) at CO2 auker, metan auker veldig og temp auker. Temperaturen har auka siste 100 år, og har auka siste 50 år. Korrelasjon....ja, utvilsomt.

Det er ikke så enkelt at når temperaturen har økt så betyr det at korrelasjon har inntruffet. Temperaturen har ikke økt nok til å gi korrelasjon ut fra klimasensitiviteten, til det må den ha steget 1-2 grader til. Disse 1-2 gradene påstås det at havet har tatt opp, at atmosfæren vil bli tilført disse over tid.

Økt temperatur korrelerer godt med befolkningsvekst, velstand og bygging av infrastruktur. Ut fra din argumentasjon vil disse også kunne være årsaker til økt temperatur. Befolkningsvekst/velstand betyr varmeproduksjon gjennom biologiske prosesser, mens infrastruktur (asfalt, betong, bygninger mv) lagrer energi og fordeler den utover tid. At global oppvarming i grove trekk har kommet gjennom økte nattemperaturer kan bekreftes også av alt dette. Og ikke minst det at temperaturen har økt mye mer på den nordlige halvkule hvor det er mest landområder og rikdom enn på den sørlige. CO2 hypotesen forutsetter at også Antarktis skal få oppvarming, og dette har vært en av de store bøygene. For etter at satellittene ble tatt i bruk i 1978 har trenden der vært kaldere klima med bl.a økende havis. Globalt har havisen vært relativt stabil, jordens albedo på dette punktet er derfor ikke endret. Selv om det gis et inntrykk av nettopp det.

[josteink]

Hersketeknikk: ja, den burde vera formulert annerledes.

Iskjernene er det ingen som har stilt spørsmål ved, de forteller ikke noe om globalt klima.

Klimaet i Antarktis og på Grønland gjenspeglar nødvendigvis sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren samt havtemperatur i sørlige og nordlige hemisfæren, dvs det globalte klimaet. I tillegg til CO2 brukar ein metan, støv, ulike salter etc etc for å sei noko om sirkulasjonsmønster . I tillegg brukar ein isotopane 18O/16O til å fastsetje temperaturkurve. I tillegg vert dette korrelert opp mot djuphavskjerner (plankton) og andre paleoklimatiske kjelder. Desse viser at iskjernene gir eit svært godt bilete globale klimavariasjoner.

Mann et al 1998, 2008 har ein feilmargin men har alikevel laga ein relativ høgoppløselig temperaturkurve. Sjølv med standardavviket her så fortel denne svært mykje om temperaturutviklinga gennom siste 1000 år, i forhold til det som var kunnskapen før. Små steg, små steg.

Slike kurver som Mann mfl har laget finnes ikke for lengre tilbake enn disse 2000 årene. Da er det lavoppløselige kurver der 50-100 års avvik fra en trend langt fra er synlige

Iskjerner frå Grønland gjer ein høgare oppløysing enn 100 år på dei fleste data, bla som tidlegare nevnt 8200 hendinga og vulkanutbrot, som viser at regionale, korte trendar vert detektert i denne iskjernen.

Det er ikke så enkelt at når temperaturen har økt så betyr det at korrelasjon har inntruffet. Temperaturen har ikke økt nok til å gi korrelasjon ut fra klimasensitiviteten, til det må den ha steget 1-2 grader til. Disse 1-2 gradene påstås det at havet har tatt opp, at atmosfæren vil bli tilført disse over tid.

Nei det er sant. Det er ikkje heller oversikt/kan sei med sikkerhet korleis ulike faktorar forsterkar eller svekkar ein auka konsentrasjon av CO2. Men igjen for å få ein god korrelasjon, dvs ta hensyn til alle ulike faktorar som påverkar så må ein ha full oversikt over alle desse, og det har ein pr idag ikkje.

Auka befolkningstetthet, mindre vegetasjon er framsatt som ein forklaring på auka temperatur regionalt. Men dette vil også føre til ein auke i aerosoler, som kan gje ein utflatande effekt. Avtaler for å rense ut aerosoler endra nok dette litt (etter 1970), men auka befolkning vil også føra til auke i aerosoler. Mht dette " Det måles nå temperaturøkning i de fleste av verdens havområder ned mot 2-3000 meters dybde. Det måles også økende temperatur i bakken basert på temperaturmålinger i borehull." frå Cicero. Dersom ein har tillit til dette så tyder dette på at auka befolkningstetthet ikkje kan linkast dirkete til auka temperatur.

CO2 hypotesen forutsetter at også Antarktis skal få oppvarming, og dette har vært en av de store bøygene. For etter at satellittene ble tatt i bruk i 1978 har trenden der vært kaldere klima med bl.a økende havis. Globalt har havisen vært relativt stabil, jordens albedo på dette punktet er derfor ikke endret. Selv om det gis et inntrykk av nettopp det.

I forhold til tidlegare nevnte Yngre Dryas så viser denne temperaturendringa ikkje igjen i Antarktis før over 1000 år etter den er detektert på den nordlege halvkule. Dette kan komme av at endringar i global klima har ein forsinkelse i antarktis pågrunn av at dette er eit stort kontinent der endringar vil ta tid. Og ein har også stilt spørsmålet om den Yngre Dryas effekten ein ser er noko anna. Store deler av isdekket rundt antarktis samt innlandsisen er meir eller mindre uforandra. Men langs den antarktiske halvøy er det rergistrert ein tempauke på 3 grader siste 50 år og sjøtemperaturen har auka med over 1 grad i desse stroka. Kva som er årsaken "At present it is not known if the large temperature increase seen on the western side of the Antarctic Peninsula is a result of human activity or natural variations in climate."

[essem]

Noen korte kommentarer josteink:

Klimaet i Antarktis og på Grønland gjenspeglar nødvendigvis sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren samt havtemperatur i sørlige og nordlige hemisfæren, dvs det globalte klimaet. I tillegg til CO2 brukar ein metan, støv, ulike salter etc etc for å sei noko om sirkulasjonsmønster . I tillegg brukar ein isotopane 18O/16O til å fastsetje temperaturkurve. I tillegg vert dette korrelert opp mot djuphavskjerner (plankton) og andre paleoklimatiske kjelder. Desse viser at iskjernene gir eit svært godt bilete globale klimavariasjoner.

Iskjernene er regionale, ikke globale. Det vil alltid være regionale avvik som ikke følger globale trender. Ved å legge til resultater fra flere kilder vil en kunne danne seg et bilde av hvordan det globale klimaet har utviklet seg. Men ikke høyoppløselige kurver. Selv på bare 1000 år som Mann mfl har forsøkt seg på er det betydelig usikkerhet, og da her de hatt et betydelig større omfang av data fra hele kloden å forholde seg til.

Mann et al 1998, 2008 har ein feilmargin men har alikevel laga ein relativ høgoppløselig temperaturkurve. Sjølv med standardavviket her så fortel denne svært mykje om temperaturutviklinga gennom siste 1000 år, i forhold til det som var kunnskapen før. Små steg, små steg.

Her er Mann et al 1998, den virkelige temperaturkurven kan være innenfor det grå feltet (standardavviket) og likevel vil ikke analysen være feil. Både den lille istid og den varme middelalder er mulig å få inn i denne kurven. Likevel er begge fenomener avvist som globale, de ble etter dette kun kalt regionale for den nordlige halvkule. Ref IPCC3.

Auka befolkningstetthet, mindre vegetasjon er framsatt som ein forklaring på auka temperatur regionalt. Men dette vil også føre til ein auke i aerosoler, som kan gje ein utflatande effekt. Mht dette " Det måles nå temperaturøkning i de fleste av verdens havområder ned mot 2-3000 meters dybde. Det måles også økende temperatur i bakken basert på temperaturmålinger i borehull." frå Cicero. Dersom ein har tillit til dette så tyder dette på at auka befolkningstetthet ikkje kan linkast dirkete til auka temperatur.

Hva er årsak til hva, det er det store spørmålet. Det er liten tvil om at befolkningstetthet gir store regionale temperaturøkninger. Store byer er opp til 5 grader varmere enn omkringliggende områder. Aerosoler er gjenstand for heftig diskusjon, hvordan effekten er fra disse. At de har effekt viser vulkanutbrudd. Men aerosoler er så mye mer enn bare støv. Saltpartikler i luften over havene har også samme effekt. Sjøl mener jeg det er ganske åpenbart at dette er å klippe neglene for så å bli avsagd hånden etterpå. Det store momentet her er skyene, både geografisk utbredning/endring og omfanget/kombinasjonen av høye/lave. Og det viser også forskning, banene til vestavindsbeltet har en enorm effekt på klimaet på den nordlige halvkule. Nøkkelen her er forståelse av gravitasjonskreftene.

I forhold til temperaturmålingene av havets øvre lag, som på så mange andre områder er tidsseriene svært korte. Argo bøyene er nettopp ferdig satt ut, de i Norskehavet har gitt informasjon siden 2001 så jeg regner med at de var i en tidlig fase. Før dette var det målinger fra båt som var grunnlaget. Det ga langt fra 30000 målinger i døgnet, som Argo bøyene nå gir. Slike punktmålinger gjort fra båt er svært mangelfulle, derfor kom prosjektet med kontinuerlige målinger fra bøyer. Du kan godt si at det var en grunn til at bøyemålinger ble en realitet.

I forhold til tidlegare nevnte Yngre Dryas så viser denne temperaturendringa ikkje igjen i Antarktis før over 1000 år etter den er detektert på den nordlege halvkule. Dette kan komme av at endringar i global klima har ein forsinkelse i antarktis pågrunn av at dette er eit stort kontinent der endringar vil ta tid. Og ein har også stilt spørsmålet om den Yngre Dryas effekten ein ser er noko anna.

Dette slår tilbake på både det jeg har diskutert først i dette innlegget + den forskningen som nylig har blitt publisert (husker ikke kilden, men den er allerede omdiskutert pga de har nektet å frigi materialet) som viser at Antarktis også har fått oppvarming. Om det skulle komme en oppvarming i Antarktis nå, så måtte vel det bety at det gjenspeiler den nordlige halvkule for 1000 år siden. Og det blir jo den varme middelalder fra ca år 800 - 1300. Og ikke et resultat av utslipp av CO2.

Nei, det viser bare at det er stor forskjell på hvordan klimaet oppfører seg på ulike deler av kloden. Spørsmålet er om global temperatur gir noen mening. Det har blitt sagt følgende: Du kan plassere hodet i en stekeovn og føttene i fryseren, snittet er normal kroppstemperatur. Men er det til å leve med?

[josteink]

Eit par korte kommentarar:

Iskjernene er regionale, ikke globale. Det vil alltid være regionale avvik som ikke følger globale trender. Ved å legge til resultater fra flere kilder vil en kunne danne seg et bilde av hvordan det globale klimaet har utviklet seg. Men ikke høyoppløselige kurver. Selv på bare 1000 år som Mann mfl har forsøkt seg på er det betydelig usikkerhet, og da her de hatt et betydelig større omfang av data fra hele kloden å forholde seg til.

Naturligvis vil det alltid vera regionale avvik men på basis av iskjerner samt djuphavskjerner så vil ein kunne lage globale temp kurver. I tillegg er det ein diskusjon om regionale endringar vert arkivert i antarktis eller om det faktisk må vera store endringar i sirkulasjonssystemet (dvs globale/sørlege halvkule) før dette får ein effekt sentralt i antarktis.

Her er Mann et al 1998, den virkelige temperaturkurven kan være innenfor det grå feltet (standardavviket) og likevel vil ikke analysen være feil. Både den lille istid og den varme middelalder er mulig å få inn i denne kurven. Likevel er begge fenomener avvist som globale, de ble etter dette kun kalt regionale for den nordlige halvkule. Ref IPCC3.

Men i ettertid så har det komen fleire publikasjoner som viser at det både i Patagonia og på New Zealand har vore breekspansjon i denne perioden. No er LIA knytt til breekspansjon egentlig og har seinare vore nytta til å beskriva fleire kalde periodar frå 1350-1900. Imidlertid så er ikkje breekspansjon noko som er knytt til kalde perioder, men faktisk til nedbørike og ofte milde perioder, dette gjeld bla LIA ekspansjon på vestlandet (Nesje et al 2002). I tillegg så Har dei ulike LIA maksimumsmorenane i noreg vore knytt til eit bredt spekter av datoar, frå 1750 (Nigardsbreen) til 1920 (Folgefonna sør). Grunnen til at IPCC3 seier at LIA ikkje er global men regional er knytt opp mot varierande timing av hendingane. Imidlertid så vil jo timinmga vera avhengig av kva faktorar som vert påverka, dvs ulike system = ulik respons i tillegg til ulike system = ulike feedback prosessar. F.eks. er det svært truleg at Maunder minium (1645-1720) har ein global påverknad (synsing).

I forhold til temperaturmålingene av havets øvre lag, som på så mange andre områder er tidsseriene svært korte. Argo bøyene er nettopp ferdig satt ut, de i Norskehavet har gitt informasjon siden 2001 så jeg regner med at de var i en tidlig fase. Før dette var det målinger fra båt som var grunnlaget. Det ga langt fra 30000 målinger i døgnet, som Argo bøyene nå gir. Slike punktmålinger gjort fra båt er svært mangelfulle, derfor kom prosjektet med kontinuerlige målinger fra bøyer. Du kan godt si at det var en grunn til at bøyemålinger ble en realitet.

Korte tidserier for havtemperatur, atmosfærisk temperatur, luftemperatur for "utkantar" i verden og havisdekke for å nevne nokon av dei dataene som burde ha gått attende mykje lenger. I tillegg er det kritikk på at dei siste 150 åra med temperaturmålingar har stor usikkerhet i fyrste halvdel. Ergo så sit ein igjen med lite konkrete data som faktisk kan nyttast. I tillegg har ein, som du har vore inne på, ei usikkerhet i varierande grad på bruk av data frå andre kjelder. Ein kan (og bør) ha ein diskusjon rundt IPCC sine rapportar. Dette har ført til forbetringar rundt IPCC sine konklusjonar.

Utfordringa når ein jobbar/forskar på paleoklima er at ein vil ha ein usikkerhet og ein vil ha dårlegar oppløysing i forhold til det som er ønskeleg. Spørsmålet blir jo då kva ein skal basera beslutningane på? Skal ein avventa til ein får tilfredstillande data (dvs nesten aldri då det alltid vil vera ein usikkerhet), eller skal ein prøve å tolke og angje ein trend i dataene, og vera open om usikkerheten.

Denne usikkerheten er jo desverre ikkje gjenspeila i diskusjonen mellom tilhengarar og motstandarar av menneskeskapt drivhuseffektspørsmålet.

Dette slår tilbake på både det jeg har diskutert først i dette innlegget + den forskningen som nylig har blitt publisert (husker ikke kilden, men den er allerede omdiskutert pga de har nektet å frigi materialet) som viser at Antarktis også har fått oppvarming. Om det skulle komme en oppvarming i Antarktis nå, så måtte vel det bety at det gjenspeiler den nordlige halvkule for 1000 år siden. Og det blir jo den varme middelalder fra ca år 800 - 1300. Og ikke et resultat av utslipp av CO2.

Den oppvarminga som er registrert i Antarktis er langs den antarktiske halvøy, dvs ytterkanten. "Yngre dryas" nedkjølinga er registrert i iskjerner sentralt på kontinentet. Dei indre delane har ei heilt anna responstid enn randsona langs kysten. Dvs at denne temperaturauken neppe kan knyttast til middelalderen sånn sett. Dersom ein ser bort frå den antarktiske halvøya er det publisert veldig mykje data som viser på oppvarming og nedkjøling og status quo. Med andre ord er det ingen merkbar trend.

[essem]

josteink, dette var bra. Jeg får ikke helt taket på hva du mener om de globale temperaturkurvene ifht spørsmål om oppløselighet, men slik jeg tolker et tidligere innlegg mener du de har god oppløsning. Det er jeg uenig i. De er gode til sitt formål, men de kan ikke sammenlignes med de høyoppløselige kurvene vi har i dag, først og fremst satelittmålingene men også målinger som er gjort de siste i alle fall 50 årene vhj av bakkemålinger. Dermed kan de heller ikke brukes til å vise perioder som avviker fra en trend, perioder som kan var mange ti-år. Slike avvik vil bli "glattet".

Ellers er vi helt på linje i spørsmålet om usikkerhet. Bra at du også nevner de siste 150 års temperaturmålinger, det har jeg nevnt et par ganger i denne tråden selv.

I forhold til dette spørsmålet,

Utfordringa når ein jobbar/forskar på paleoklima er at ein vil ha ein usikkerhet og ein vil ha dårlegar oppløysing i forhold til det som er ønskeleg. Spørsmålet blir jo då kva ein skal basera beslutningane på? Skal ein avventa til ein får tilfredstillande data (dvs nesten aldri då det alltid vil vera ein usikkerhet), eller skal ein prøve å tolke og angje ein trend i dataene, og vera open om usikkerheten.

så er det store problemet miksen politikk/vitenskap. Politikerne har for lengst vedtatt at både årsak og konsekvens. Dermed kommer ikke usikkerheten fram. Det er akkurat dette som gjør at jeg gidder å bruke tid på å skrive om dette, ensidigheten. Jeg diskuterer ikke spørsmålet om vi skal redusere utslippene fra fossilt eller ikke, annet enn at jeg har skrevet noen ganger at det er en utopi å tro at utslippene kan gå ned uten å ta et rivende oppgjør med levestilen rike land har. Bare en liten og uskyldig ting som www står for ca 5% (tatt etter husken) av verdens energiforbruk, og tallet er i sterk vekst. Her sitter vi og tar det for gitt at internett må vi ha. Store og befolkningsrike land som Kina og India er godt i gang med å ta "oss" igjen på energiforbruksmønsteret.

Paradoksalt nok er energien fra fossilt grunnen til den enorme velstandsutviklingen vi har hatt de siste 100 årene, og den har vært og vil fortsette ei stund til å være kilden til utvikling av andre energiformer. Er det sånn at vi burde ha avstått fra denne velstandsutviklingen? Hvis nei, skal vi nekte andre land å komme etter? Husk også at de store argumentene for å hindre oppvarming er kostnaden målt i penger vi vil bli påført ved økt havnivå og mer ekstremvær. Det er billigere å gjøre noe nå.