Kollektiv reise til Togtinden

[snilen]

Eller Zugspitze som det heter på lokalt sprog, Tysklands høyeste fjell, 2964 meter over havet.

Utgangspunktet for turen var Ningbo i Kina der jeg hadde vært på jobb i drøye 3 uker. Turen startet med en 3-timers busstur til Shanghai, ny buss til flyplassen og 12 timers flytur til flyplassen utenfor Munchen. I Munchen var det 2 grader da jeg ankom på morgenkvisten, et skikkelig kuldesjokk etter 3 uker i 30 graders varme. Og enda skulle jeg noen tusen meter opp i løpet av dagen. Hvordan skulle dette gå med lite bekledning og enkle kinesiske spasersko? Turen var nemlig ikke planlagt før like før retur da jeg fant ut at jeg kunne stå over noen timer her nede så jeg fikk med meg en ny nasjonstopp.

40 minutter med tog til Hauptbahnhof, 1,5 time med regiontog til Garmisch-Partenkirchen. Her var det over på Zugspitzebahn, først et kvarters tid med vanlig tog innover dalen, så over på tannhjulsbane videre en time. Det gikk ikke fort, det meste av ruten gikk i 15 km/time. Som togentusiast hadde jeg virkelig sansen for denne toglinjen, jeg trodde vel egentlig at slike baner som snurrer seg rundt inni fjellet kun hørte til i skala H0. Øverste stasjon ligger 2600 moh og herfra var planen å spasere opp. Sesongens første nysnø var imidlertid allerede ankommet, så jeg tok den slappe varianten med taubane til toppen. 2 minutter så var jeg på topp-plattformen. Så etter 2 bussturer, 1 flytur, 4 togturer og en taubanetur var jeg nesten på toppen.

For å komme bort til høyeste punktet var det en liten klyvetur på delvis snø og islagt berg. Likevel ikke noe problem med kinesiske spasersko, så lenge det var en wire å holde seg fast i. Det var et par vanskelige punkter på turen bort til toppen pga kulden og snøforholdene. Det første var en bom som markerte at passasjen var stengt. Ikke vrien å passere, men fryktet litt for at en tysk polizei skulle komme springende. Det andre var jernstigen opp mot topp-kronen. Med bare hender var det ingen fornøyelse å klyve opp her i minusgrader, men det gikk da på et vis. Ingen unødig somling opp her. Ettersom andre så at jeg fryktløst hadde neglisjert alle advarsler, var det flere som forsøkte seg bortetter. Noen sikret med isøks og gikk med sele som var sikret i wiren – det så nesten litt komisk ut. Bildene forteller det som fortelles skal om utsikt og værforhold.

Jeg kom meg ned igjen til Garmisch-Partenkircken samme rute etter øl og pølser på toppen. En liten fottur med besiktigelse av skibakken ble det, samt en liten byvandring i Munchen for å se på livet under oktoberfestivalen mit lederhosen und ompamusik før jeg flakset hjem med siste fly på kvelden.

[Ole-Petter]

Ja, det var da en veldig naturopplevelse...

Hvilke nasjonstopper i Europa er "like enkle", mon tro? Skulle tro Danmark og Nederland er kandidater. Og for å gjøre reisen litt mer krevende, kan man jo fly om Kairo, eller Johannesburg, eller kanskje om Honolulu...

Artig skrevet, Snilen!

[Magnuss]

Nå skal man ta sikkerhet på alvor, men det ser jaggu litt komisk ut med hjelm og sikringsutstyr. Tenkte å ta turen en gang neste år.. skal bli godt å komme opp svett og jævlig og møte folk med høye hæler;)

[snilen]

Ja, det var da en veldig naturopplevelse...

Hvilke nasjonstopper i Europa er "like enkle", mon tro? Skulle tro Danmark og Nederland er kandidater. Og for å gjøre reisen litt mer krevende, kan man jo fly om Kairo, eller Johannesburg, eller kanskje om Honolulu...

Artig skrevet, Snilen!

Ja det var faktisk en naturopplevelse! Holder man til i bygde-Norge er det klart man reagerer på en slik stim av mennesker og all teknikken oppe i fjellet. Referansepunktet mitt var en bråkete og forurenset kinesisk småby med 6,5 millioner innbyggere uten så mye som en liten haug å gå opp på. På Zugspitze var det frisk og klar luft, flott utsyn og pølser og øl av en kvalitet som også er vrient å oppdrive der jeg kom fra. Dessuten er jeg glad i å kjøre tog! Jeg fikk oppleve Bayern på sitt beste på flere områder denne dagen

Å ja, Nederlands nasjonstopp er besteget etter samme prinsipp, på vei til Kina, så på den turen var det langt "hjem" i stedet for langt frem. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8605

[Ole-Petter]

Ja, med et slikt referansepunkt forstår man det hele langt bedre. Utsikten er jo fantastisk.

Satser forresten på å besøke Danmarks nasjonstopp i neste uke i forbindelse med en jobb i Holstebro. Regner med det ikke blir store utflukten. Ejer Bavnehøj heter visst "fjellet" jeg da må kjempe meg til topps på. Inspirert av et av bildene dine, (de som klatret opp stigen) burde jeg kanskje ta på meg litt isenkram og tau like ved toppunktet?

[snilen]

Jeg hadde en tøff vinterbestigning av Ejer Bavnehøj i 2005, som da offisielt var Danmarks høyeste naturlige punkt. Ganske strevsomt, restauranten var stengt og det var en tung gressplen å forsere mellom parkeringsplassen og tårnet. Da toppen var nådd viste det seg at heisen i tårnet var ute av drift så jeg måtte gå trappene opp til toppen. Beinhardt!

Måneden etter kom det melding fra Kort- og Matrikelstyrelsen om at de hadde finmålt seg frem til at Møllehøj nå var høyeste punkt i Danmark. Møllehøj ligger bakom låven på Ejer Bavnehøj, det skal ikke være så langt å gå.

Som bakgrunnsinformasjon for din planlagte ekspedisjon vil jeg anbefale boken "Guide til det danske høyfjellet", en meget underholdende 350-siders bok av nordmannen Roger Pihl, ISBN 9788279810315. Her er rutebeskrivelser for alle 100-meterstopper i Danmark, samt anbefalinger for basecamps(les kroer) for de høyeste tindene.

- og husk for sikkerhets skyld stegjern, det kan være rim på bakken om morgenen om du er uheldig

[Ole-Petter]

Utrolig - boka altså.