Tid for 7-fjellstur igjen

[Torgeir]

Minner om den årlige turen over de syv fjell rundt Bergen. Denne går i morgen, søndag 6. juni. Avgang fra nui/nutec i Gravdal, og mål i Marken i byn. Dette er et jubileumsår; 50'ende gang turen blir arrangert. Les mer på http://www.bergen-turlag.no/index.php?fo_id=338

Jeg stiller naturligvis, og satser på avgang i 7-tiden på morrakvisten. Været ser skummelt ut, men det har ikke kommet noe skikkelig regn så langt (i skrivende stund).

Er du i Bergen eller i nærheten..? Still opp da vel! Er du barn eller pingle, så kan du gå 4-fjellstur i stedet

[Lyngve]

Har selv aldri deltatt på 7 fjellsturen, men det kunne vært en interessant utfordring en gang i fremtiden...

Dog mener jeg at ordet fjell er brukt litt feil. Vi snakker jo tross alt om høyder på 300-600 m.o.h. Selv Hornelen (800 m) i Nordfjord vil jeg ikke kalle et fjell, men heller en klippe (er jo også kallt Europas høyeste klippe).

Av fare for å starte en ny diskusjon om fjæresteiner (jfr Espen), mener jeg at 1000 meter over havet, er minstegrensen for å kalle noe et fjell. Så Sunnmørsalpene skulle ihvertfall være kvalifisert med god margin. Men ikke Fløyfjellet....

Beklager "avsporingen" her. Men det var bare en liten digresjon fra meg !

[Torgeir]

Hehe.. Nå kan du være glad jeg ikke er bergenser, Lyngve. "De syv fjell" ligger dypt forankret i sjela hos folket her, og jeg tipper du blir lynsjet og jaget ut av byen hvis du sier det samme på Torgallmenningen

Se referat fra dagens tur under Turrapporter.

[Gjest Anonymous]

...mener jeg at 1000 meter over havet, er minstegrensen for å kalle noe et fjell.

host!!

Har det rablet for deg?

Kom til Bergen, og vi skal sørge for at du får en flott helg under 1000m. Enten det blir i Dødsfjæra eller på Gullfjæratoppen.

Arnt.

ps: men jeg er enig i at Fløyfjellet ikke er et fjell....

[ods]

Til Lyngve.

Er ikke det klassiske, imponerende klatrefjell, Strandåtinden i Kjerringøy, som tiltrakk seg størrelser som Carl Hall og W. C. Slingsby, et fjell? Den er som kjent ikke 1000 m. Denne tinden har jo også sin Halls hammer (hvor Hall måtte gi seg) som du som kjent finner to av i Horungane. Det var her Hall uttalte da han og Mathias Soggemoen hadde gitt opp: ”En stige, peut etre”. Norges toppklatrere på begynnelsen av 1900-tallet, Schelderup og Rubenson (kjent som Schelderuben) pluss en tredjemann (Jentoft?), klatret mange år senere hammeren, nådde til topps og ble dermed førstegangsbestigere av tinden. På nedturen gikk de seg fast, tilbrakte natta oppe i tinden og kom ikke ned til Kjerringøy før ut på morgenkvisten. De ble da møtt av kjøpmann Kristiansen (deres vert) som støttet de dødsslitne klatrerne det siste stykket til gårds. Da Kristiansen fortalte at nå hadde kona stelt i stand er herlig frokost, svarte en av dem (jeg tror det var Rubenson) i ørske: ”Gi ut mer tau”.

[Lyngve]

OK full retrett fra min side

Når man trekker inn de nordnorske alper og Lofoten, så skjønner jeg hintet. Her er Strandåtinden:

(Ods, kan vi se førstebestignings ruten på dette bildet?)

[ods]

Fint bilde, Lyngve.

Førstebestigerne kom opp på ryggen av vesttoppen (den til venstre) fra baksiden, gikk over denne ned i skaret mot hovedtoppen. Ruta videre følger profilen på bildet. Hall’s hammer ser vi vel antydningen til like etter skaret. Ferdinand Schelderup skriver i sin beretning om bestigningen at da de kom opp på vesttoppen og så hovedtoppen reise seg foran dem, tenkte han at slik ser en ubestigelig tind ut. For øvrig besteg de toppen fra nordøst (motsatt side) sammen med Slingsby noen dager senere. Slingsby var da 63 år. Der hadde et britisk taulag tidligere måttet gi opp.

[gi]

Strandåtindtaversen fra vest til øst kan anbefales som sommernattstur. Klatring omkring grad 5 opp Halls hammer.

Geir