Hvorfor 2000-metre?

[oyvindbr]

Bortsett fra noen poeng, som feks å etterlyse større områdevariasjon på turrapportene, så forstår jeg ikke de vanlige argumentene man bruker mot 2000-metersamling. Klart naturopplevelse står i sentrum! Som Håvard nevner så er det også mange andre typer turer vi samlere tar, men for min egen del finner jeg mest inspirasjon i å skrive om toppturer. Det er vel ingen hemmelighet at Jotunheimen er min store favoritt, men om jeg hadde hatt større ressurser i form av bedre økonomi og enda bedre tid, så hadde jeg nok reist lenger iblant. Både Sunnmøre, Trollheimen og ikke minst Lyngsalpene lokker, og det skal jeg gjøre noe med! Ja nå har Rendalssølen begynt å spøke oppi hodet mitt også...

De inderlige følelsene hvor jeg har blitt overveldet av skjønnhet og stemning som på Midtre Heillstugutind, Surtningssui, Vestre Hestbrepigg og Tverrbytthornet dreier seg i høyeste grad om naturopplevelse fra desidert øverste hylle! Den kalde stemninga tidlig på morran på Store Heillstugutind samt solnedgangen på Austre Memurutind vil jeg heller aldri glemme. Og øverst på årets hylle, selv om noen kan misforstå og kalle det en selvmotsigelse, må være den totale avslappinga i lyngen i vakre Morka-Koldedalen mens tankene fikk fram kun det estetiske med turen på Stølsnostind.

Ellers så elsker jeg skauen, Finnemarka og Vassfartraktene, og er alltid åpen for et sommereventyr i ukjente fjell. Men 2000-metringene er noe eget, og det gjør ingenting om endel av de er trauste og runde, for utsikt og fjellets storhet er det viktigste.