Hvorfor 2000-metre?

[Bjarne Lindholdt]

At visse topper, ruter og traverser gir utfordring skjønner jeg, men en del av totusenmetrene er ganske kjedelige, så det må være noe som gjør at man skal opp på disse også..?

Ser at det for noen handler om å sette seg mål og gjennomføre dem, altså en personlig utfordring. Det er en argumentasjon jeg kan forstå, uten at jeg helt skjønner hvorfor folk forholder seg til naturen på den måten.

Jeg skjønner meget vel hva du mener

Det er jo mange 2000m-topper som re'ell er en hauge av stein. Disse gir lite utfordring og er mer eller mindre kjedelige. Selvsagt kan det godt være noe utsikt fra toppen,

men viss også utsikten uteblir, på grunn av været, kan det være spørs om det er bortkasta tid?

Det er selvfølgelig et personlig spørsmål, som en selv får avgjøre

Det der ingen skam å være litt kresen med de topper en velger - det var også de gamle pionerer

[Lompa]

Lompa, hvorfor mener du at enkelte 2K-topper er kjedelige. For meg er det å banne i kjerka Hva legger du i det?

Ikke vondt ment.. Det jeg tenkte på var der hvor det ligger flere totusenmetere på rekke. Man ser ikke stort nytt, må bare ned littegrann (er det 30 meter?) for å komme opp på den neste...

[500fjell]

OK, forstår hva du mener Men husk, ut på tur, aldri sur

[Joker]

Mitt mål med turene i fjellet eller skauen er å være der. Oppleve naturen, se på dyre- og planteliv, fiske litt, finne et utsiktspunkt og sette meg og se utover landskapet

Mitt mål er toppen, ikke 2000-metringene for de er for langt unna, og resten av det du nevner får jeg på kjøpet, unntatt fiskinga da.

Dette er en type diskusjon som det er helt umulig å komme til bunns i. Gode argumenter på den ene siden vil bli møtt med akkurat like gode argument fra den andre siden. Det blir litt som om fotballspilleren skal forklare håndballspilleren hvorfor han synes fotball er den ultimate ballidrett. Faktum er jo at begge spiller ball.

[Busken]

Hvorfor samle 2000-metringer? Jeg kan bare svare for min egen del:

-av en eller annen grunn har jeg alltid likt meg på toppen av noe. Høye hus, tårn etc. Det er noe med å ha oversikten over omgivelsene. Føler meg litt innestengt i daler. Dette forklarer ikke hvorfor jeg nå konsentrerer meg om 2k-toppene, men det forklarer hvorfor jeg vil opp fra dalen.

-2k har det blitt fordi de fleste av disse toppene ligger i områder som er tilgjengelige på en biltur fra Oslo på en helg og de fleste turene foregår jo i helgene. Hadde jeg bodd på Sunnmøre eller i Lofoten hadde jeg nok prøvd å komme opp på flest mulig av toppene i disse områdene.

-å samle 2k-topper gir stor variasjon fordi du oppsøker nye steder hele tiden. Utgangspunktet er forskjellig og du ser 2k-områdene fra forskjellige vinkler. Det er også stor variasjon i vanskelighetsgrad, bruk av utstyr, hvem man går sammen med på de forskjellige turene etc.

-jeg setter ikke 2k-samling noe høyere enn annet friluftsliv, men det er måte å være i fjellet på som passer meg bra i den livssituasjonen jeg er i nå.

-jeg liker å gjøre ting som er litt sært. Det er ikke så utrolig mange som samler topper og jeg stiller spørsmål om det egentlig er "in". I hvertfall er det sjelden jeg ser andre folk på andre 2k-topper enn de 10-20 mest besøkte toppene. Uansett vær.

-i denne tråden har det vært nevnt dårlig vær. Jeg drar ikke til fjells hver det er meldt bare drit, men hvis det er en knalldag og en nedbørs- eller tåkedag tar jeg gjerne en enklere tur den dårligste dagen. Plutselig blir en enkel grushaug en liten utfordring og man kommer ikke bort fra at fjellerfaring er noe man bygger opp i større grad når forholdene er litt mer krevende.

-hvorfor samle i det hele tatt? Hvorfor ikke bare tusle rundt og nyte naturen? Noen mennesker har en trang til å rydde, samle, gjøre ting komplett. Kanskje er vi ikke så gode til å ta "livet som det kommer".

-de som løper alle 2k- toppene i Rondane på 13 timer gjør ikke det for å nyte naturen men for å presse seg selv og se hvor raskt de kan gjøre det. Det er idrett. På grensen til toppidrett. Antakelig har de gått de fleste toppene før og kost seg med det.

-kjiver setter det på spissen og leker med tanken på at man kan snu 5 meter for toppen for å hevde at turen var målet. Skjønner at det er tull. Det å nå toppen er jo høydepunktet og en veldig stor del av turopplevelsen. Å endelig få så mye mer utsikt etter noen timers tusling eller blodslit i motbakke. Eller å ha klart å nå toppen til tross for null sikt og krevende vær. Begge deler gir mening men jeg har ingen problemer med å forstå at det noen mener sistnevnte er uforståelig.

[Lompa]

Det å nå toppen er jo høydepunktet og en veldig stor del av turopplevelsen. Å endelig få så mye mer utsikt etter noen timers tusling eller blodslit i motbakke. Eller å ha klart å nå toppen til tross for null sikt og krevende vær. Begge deler gir mening men jeg har ingen problemer med å forstå at det noen mener sistnevnte er uforståelig.

Det er kanskje der jeg har falt av.. Jeg ser at dersom toppen er målet blir utsikten derfra en veldig fin premie, men hvis ikke toppen er målet...? Jeg er ikke helt med på at turer i fjellet må være slit. Da nærmer det seg, som du skrev, idrett (selv om vi helt sikkert vil sette grensen for idrett også på forskjellig sted).

Men som flere har skrevet: Det fins ikke én måte som er rett. Det er bare moro å prøve å forstå andres måter...

Kanskje jeg er nødt til å sette av ei uke til neste år og "ta" noen topper hvis jeg virkelig skal forstå dette her...? Så kunne jeg utfordre noen toppsamlere til å prøve "min" måte, å loffe rundt i fjellet i ei uke uten å gå på en eneste topp. Ha teltet stående tre-fire dager på samme sted og virkelig bli kjent langs elva eller i dalen... Se på steinene, finne dyregravene, snike på en reinflokk, prøve å finne jervehiet (og drikke litt av rødvinen som er med i sekken..)

[Busken]

Det er kanskje der jeg har falt av.. Jeg ser at dersom toppen er målet blir utsikten derfra en veldig fin premie, men hvis ikke toppen er målet...? Jeg er ikke helt med på at turer i fjellet må være slit. Da nærmer det seg, som du skrev, idrett (selv om vi helt sikkert vil sette grensen for idrett også på forskjellig sted).

Kanskje jeg er nødt til å sette av ei uke til neste år og "ta" noen topper hvis jeg virkelig skal forstå dette her...? Så kunne jeg utfordre noen toppsamlere til å prøve "min" måte, å loffe rundt i fjellet i ei uke uten å gå på en eneste topp. Ha teltet stående tre-fire dager på samme sted og virkelig bli kjent langs elva eller i dalen... Se på steinene, finne dyregravene, snike på en reinflokk, prøve å finne jervehiet (og drikke litt av rødvinen som er med i sekken..)

Enig i at det ikke trenger å være slit. De siste to turene mine har jeg lagt opp til å ha god tid og korte dagsetapper for nettopp å kunne nyte fjellet, men nytelsen har vært klart størst oppe i høyden. Andre ganger er det imidlertid nødvendig å stå på litt for å rekke turen innen rammene som f.eks dagslyset setter.

Ja, du bør definitivt prøve en topptur-uke. Trenger jo ikke å være 2k-topper for det. Og rødvinsdunken kan du fortsatt ha i teltet.

Kunne godt tenkt meg en loffeuke, men noe mål må det være ellers blir jeg rastløs. Har hatt noen helgeovernattingsturer telt og bål i Nordmarka på vinteren. Målet har vært å teste utstyr og bli vant med kulda og bålfyring etc. Blir litt som å telte i hagen og jeg har aldri funnet helt roen på disse turene. Har på en måte manglet et skikkelig mål. Har også gått fra hytte til hytte på Hardangervidda og ned Aurlandsdalen en gang. Hyggelig tur, men "noe" manglet.

[+PTG]

Jeg skjønner meget vel hva du mener

Det er jo mange 2000m-topper som re'ell er en hauge av stein. Disse gir lite utfordring og er mer eller mindre kjedelige. Selvsagt kan det godt være noe utsikt fra toppen,

men viss også utsikten uteblir, på grunn av været, kan det være spørs om det er bortkasta tid?

Det er selvfølgelig et personlig spørsmål, som en selv får avgjøre

Det der ingen skam å være litt kresen med de topper en velger - det var også de gamle pionerer

Som Alf B. Bryn sa:

"Tidebestigere deler stort sett fjell i 3 klasser. I den høyeste klasse, som forøvrig er meget sjelden, finnes det tinder som er vanskelig å komme opp på i det hele tatt. Den annen klasse, som i grunnen er den alminneligste, omfatter tinder og fjell som det i hvert fall er vanskelig å komme opp på fra en eller annen kant. Den tredje og laveste klasse dannes av de fjell som det overhodet ikke er vanskelig å komme opp på - uansett hvor man går. Den tredje klasse har ingen interesse, og det er i grunnen ikke lett å finne noen fornuftig forklaring på hvorfor slike fjell er laget i det hele tatt"

[+PTG]

Et nysgjerrig og slett ikke ondsinnet spørsmål:

Jeg lurer oppriktig på hva denne opptattheten av å bestige 2000-metre virkelig handler om?

Jeg har labbet i fjellet i 20-30 år, men går sjeldent på en topp. Det er ikke det som gir meg gleden av å være i fjellet (uten å si at min måte å være i fjellet på er bedre enn noen annens).

Håper noen kan forklare dette..

Kanskje denne gir deg noen svar, den viser ihvertfall bredden :

http://www.naturliv.no/andre/Friluftslivsdef.pdf

Eller denne :

http://www.naturliv.no/nalle/risikotakeren.mht

[Lompa]

Som Alf B. Bryn sa:

"Tidebestigere deler stort sett fjell i 3 klasser. I den høyeste klasse, som forøvrig er meget sjelden, finnes det tinder som er vanskelig å komme opp på i det hele tatt. Den annen klasse, som i grunnen er den alminneligste, omfatter tinder og fjell som det i hvert fall er vanskelig å komme opp på fra en eller annen kant. Den tredje og laveste klasse dannes av de fjell som det overhodet ikke er vanskelig å komme opp på - uansett hvor man går. Den tredje klasse har ingen interesse, og det er i grunnen ikke lett å finne noen fornuftig forklaring på hvorfor slike fjell er laget i det hele tatt"

Det var vel Zapfe som sa noe sånt som at "Tindebestigning forholder seg til enhver annen sport som champagne til bokkøl". -Og det er det sikkert mye rett i. Jeg er for usikker i høyden til kunne bli noen habil fjellklatrer, men tror nok at det er en veldig fascinasjon i dette. De fleste 2000-metrene er vel derimot heller i denne "tredje klasse".

[I&E]

Hva med å samle på bilder av Christen Gislefoss - og lage julepynt med bilder av han

"Tingenes Tilstand" med Petter Schjerven står på i bakgrunnen her. Skal si folk samler på mye rart! Folk blir så hekta på "sine" ting at de gjerne ikke har noen fornuftig forklaring på hvorfor de samler på akkurat det. Sånn er det vel med 2k samlerne også. Jeg har selv ikke så mange 2000 metere at jeg vil kalle meg noen samler, men jeg digger å gå på høye fjell! Det er nok litt som mange av dere andre her sier, det går på å utfordre seg selv, man setter seg et konkret mål, det å komme på toppen av et så høyt fjell er en enorm opplevelse, og da tenker jeg på den fantastiske utsikten. For å være helt ærlig, alt dette får man på topper under 2000 meter også... Men alikevel er det noe helt spesielt med Norges høyeste fjelltopper...

[Kjell Iver]

..For å være helt ærlig, alt dette får man på topper under 2000 meter også... Men alikevel er det noe helt spesielt med Norges høyeste fjelltopper...

Hva da? Jeg skjønner veldig godt at mange av disse er enestående flotte topper, men ikke alle!

[Lompa]

Kanskje denne gir deg noen svar, den viser ihvertfall bredden :

http://www.naturliv.no/andre/Friluftslivsdef.pdf

Eller denne :

http://www.naturliv.no/nalle/risikotakeren.mht

Interessante perspektiver som sikkert krever en del studier for å forstås fullt ut.. Risikosøkeren er nok en klart definert type, men for 2000-metrene er det ikke så mye risiko.. (selv om det sikkert er mulig å gjøre dem med høy risiko også) Har forøvrig inntrykk av at de fleste her er opptatt av sikkerhet.

[Busken]

Risikosøkeren er nok en klart definert type, men for 2000-metrene er det ikke så mye risiko.. (selv om det sikkert er mulig å gjøre dem med høy risiko også) Har forøvrig inntrykk av at de fleste her er opptatt av sikkerhet.

Jeg tror heller ikke den typiske 2k-samler er en risikosøker. De mest krevende 2k-toppene krever klatring lavt på grad 4 etter en lang innmarsj hvilket kan være risky nok for uerfarne klatrere som bruker klatring som et middel for å nå toppen snarere enn å ha klatringen som et mål i seg selv.

[Busken]

Dobbelpost

[200-meter samler]

Men alikevel er det noe helt spesielt med Norges høyeste fjelltopper...

At dei består av treplankar?

[Erik]

Jeg skjønner ikke hvorfor all denne støyen. Er det fordi dere andre ikke har like høye topper i fjellområdene nærmest dere?

For de fleste av oss er det jo ikke verre enn at man ønsker å bestige et nytt fjell hver gang man er i det nærmeste ordentlige fjellområde til der man bor. For mange av oss er det Jotunheimen.

For når man først er i Jotunheimen ønsker man som regel å dra til et nytt område hver gang. Da blir det til at man bestiger et nytt fjell. Har man vært der 30-40 ganger så er det plutselig snakk om å samle - om man liker betegnelsen eller ikke. Tilfeldigvis er 2000m en naturlig grense å forholde seg til når man velge ute et turmål, selv om man ikke diskvalifisere lavere topper av den grunn. Men det er bare ikke så mange interessante topper under 2000m i Jotunheimen.

I praksis blar man i "Thommessen" eller "Helgesen" i forkant av en tur og finner et passende turmål.

Når det gjelder disse utskjelte grushaugene så er de egentlig ganske fine alternativer vinterstid. Da har man en ny topp (med begrenset rasfare) å bestige også vinterstid. En annen variabel er turfølget. Er man med pysete jenter så blir det en eller annen topp med "Vesle" i navnet og gjerne i et "snilt" fjellområde som Rondane. (Vinterstid er imidlertid Veslesmeden en skikkelig kul skibestigningstopp med masse puddersnø).

Jeg skulle likt å visst hvilken 2000m topp som er så kjip at den rett og slett ALDRI er verdt å bestige. Altså en topp som verken passer til bæremeistur, til småbarnsfamilier som vil oppleve litt høyere fjell eller som en topp man drar til med pysete jenter som egentlig synes bratte og luftige fjell er litt skummelt (men på død og liv må til J. for å overnatte på Leivassbu), og heller ikke passer som skitopp med fjellski når rasfaren er som størst ellers i fjellet.

2000meter samling er egentlig ikke mer nerdete enn som så, 10-meters gjengen med sine laservatere naturligvis unntatt...

Og kom ikke med gnåling om hvorfor man ikke drar til andre aktuelle topper i nærheten av Oslo slik som Hardangerjøkulen, Hallingskarvet, Gaustatoppen, Tronden osv. Been there, done all of them, og nå vil jeg bestige noe nytt. Og Blefjell, Vikerfjell og Norefjell er IKKE fjellområder. Jeg har vært der og. Her er det kun snakk om åser som stikker delvis over tregrensen. For det er kun ordentlig fjell som gjør jobben og da må man ihvertfall til Jotunheimen.

Hadde jeg bodd i Ålesund eller Narvik hadde det vært akkurat det samme, et nytt fjell hver gang og plutselig har man begynt å samle...

[Nils]

De fleste 2000-metrene er vel derimot heller i denne "tredje klasse".

Lompa, jeg vil heller si den ”annen klasse”! Det er ikke så mange av 2000-meterene som ikke har en eller annen vanskelig side. Selv Kjelhø (2223), den letteste av 2000-meterene, har en kant man ikke rusler ned, eller opp… :

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=6648

[Dag G - Evje]

Samler ikke 2000 metere bevist, men kommet på dem i forbindelse med fjellturer.

Har en pluss/minus 100 stykker. Om jeg hadde 300 ville jeg ikke ha stresset med resten.

Derimot ble jeg meget imponert over meg selv da jeg oppdaget å ha 34 av disse toppene:

http://nn.wikipedia.org/wiki/Fjell_i_Noreg_med_st%C3%B8rst_sekund%C3%A6rfaktor

På dem sitter du ikke og ser 100 meter bort på en større topp !!

Bjarne Lindholt:

Her er en liste over 170 meterene i Danmark.

Har du besteget dem

http://www.reiseliv.no/destinasjoner/norden/danmark/danmark_klar

[snilen]

Enig med deg Dag. Fjelltopper med høy primærfaktor og/eller sekundærfaktor er ofte vel så fine som de med mange meter over havet. Jeg må innrømme at jeg kom bare til 31 på lista di, men så har jeg aldri vært på noen fjelltopp i Nordnorge.

6 av 100 topper er over 2000 meter på sekundærfaktor-lista ser jeg og 4 av 85 norske topper med primærfaktor >1000 meter er 2000-metere. http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_h%C3%B8yeste_fjell_etter_prim%C3%A6rfaktor . Det er de harde fakta

Bruk av kun sekundærfaktor kan få noen merkelige utslag som f.eks at en knatt ute ved Frøya er på øvre halvdel av sekundærfaktorlista. Men det er sikkert fint der ute Som en kuriositet kan nevnes at Maldivenes høyeste "fjell" er 2,4 meter høyt men kommer veldig høyt opp på verdensrankingen når det gjelder sekundærfaktor.

[Tassemark]

Frågan är vem som blir först att ta Skandernas alla 2000-meters toppar; det är ju en fjällkedja vi delar på, även om fördelningen är lite ojämn

[Håvard]

Et nysgjerrig og slett ikke ondsinnet spørsmål:

Jeg lurer oppriktig på hva denne opptattheten av å bestige 2000-metre virkelig handler om?

Jeg har labbet i fjellet i 20-30 år, men går sjeldent på en topp. Det er ikke det som gir meg gleden av å være i fjellet (uten å si at min måte å være i fjellet på er bedre enn noen annens).

Håper noen kan forklare dette..

Det handler om nysjerrighet, samt samtidig ha et mål for turen Lompa!

Et mål på lik linje med fisketuren, hvor ønsket om ant eller størrelse eller om ikke annet nok til turens middag(er).

* En veldig feil mange gjør, er jo å sette 2k samleren i bås!

De fleste av oss 2k samlere driver jo mange andre former for tur- og friluftsliv.

Faktisk er 2k samlingen kun en liten del av det totale friluftslivet vårt!

Når det er sagt, kan jeg på et vis forstå at det stilles spm vedr 2k samlere iblant. Det finnes, både her og seff utenfor ff de som knapt kan komme på toppen før nr 157 jubles, og 158 15min senere..... og som har planlagt turrapportens innhold her inne underveis på turen.

Disse lurer jeg iblant også på motivasjonen for turen, men skal love deg at dette er et svært svært mindretall av 2k-samlerne

At Dag G - Evje i tråd etter tråd forsøker å fremheve seg selv og sin måte å drive friluftsliv på (ved å rakke ned på 2k-samlere), blir jo etter mitt syn patetisk barnslig

Den figuren må jo bare ha det fryktelig vondt et eller annet sted....

[Dag G - Evje]

Hei Håvard.

Av dine snart 1000 innlegg på fjellforum er ca 500 bare dritt om andre.

Godt at fjellet er stort så slipper du å plage andre der.

Har du hatt en dårlig natt i bilen igjen

[Bjarne Lindholdt]

Samler ikke 2000 metere bevist, men kommet på dem i forbindelse med fjellturer.

Har en pluss/minus 100 stykker. Om jeg hadde 300 ville jeg ikke ha stresset med resten.

Derimot ble jeg meget imponert over meg selv da jeg oppdaget å ha 34 av disse toppene:

http://nn.wikipedia.org/wiki/Fjell_i_Noreg_med_st%C3%B8rst_sekund%C3%A6rfaktor

På dem sitter du ikke og ser 100 meter bort på en større topp !!

Bjarne Lindholt:

Her er en liste over 170 meterene i Danmark.

Har du besteget dem

http://www.reiseliv.no/destinasjoner/norden/danmark/danmark_klar

Hei Dag G - Evje!

Mange av de bakker det er i Danmark har jeg besøkt - ikke på grunn av høyde, men for å få utsikt.

I de norske fjelle er det en annen sak, der går jeg etter kremtopper: Fjell som er krevende og flotte, med utsikt fra toppen

[Håvard]

Så det har å gjøre med å "overvinne" naturen..? "Beseire" toppene..?

Det er en tilnærming til naturen som jeg ikke kjenner meg igjen i, og det er derfor jeg spør. Jeg vil gjerne forstå. Mitt mål med turene i fjellet eller skauen er å være der. Oppleve naturen, se på dyre- og planteliv, fiske litt, finne et utsiktspunkt og sette meg og se utover landskapet.. Se etter spor fra eldre tider og lære fjellets kulturhistorie.

Jeg har ingen rett til å si at min måte er noe bedre enn noen annens, men jeg har så store problemer med å se fascinasjonen i å pese opp på en topp bare for å ha vært der. Sånn som han som hadde vært på alle toppene over 2000 meter i Rondane på 13 timer. Vi må ha en veldig ulik forståelse av hva som er en naturopplevelse...

Nei Lompa, det handler slettes ikke om å beseire, overvinne osv osv!

Personlig føler jeg kun at jeg har fjellet "til låns" den tiden jeg er der.

Eksempelvis Istindan i Bardu følte jeg nesten var "mine", jeg har vært der så mange ganger. Selvfølgelig var de ikke mine, jeg hadde bare gleden av å få de "til låns" den korte stunden jeg var oppe på de!

Men la nå oss som syns det er morro å klyve, klatre og finne ut av veien for å komme til topps få ha den leken da.

Ta nå feks Semmeltinden i Jotunheimen, lang anmarsj til 2k å være, lang motbakke for å komme til topps!

At noen da tar seg den frekke friheten å kalle meg 2k freak el lign for at jeg stikker bortom kandidaten der ute samtidig, syns jeg er skammelig!!

Om den har pf 9 eller 11 er mindre viktig, turen ble kun krydret litt ekstra.

Det er jo den som virkelig er morsom med luftig klyving etc... Bonusen var at jeg samtidig fikk sett selve Semmeltinden fra en annen vinkel, mao min nysjerrighet som jeg nevnte i forrige innlegg.

Samme kan sies om Litjtrollet inni Trollsteinskolven osv osv....

Hva da med rene fjellklatrere?

Skal alle vi andre lyngsubbere påberope oss en høyrere friluftsrang enn de?

Selvfølgelig ikke!

Det viktige er jo at flest mulig kommer seg ut i aktivitet. Om det er golf, jakt, sykling, fiske, 2k samling etc >> ja sjå det bryr mæ.

Så får heller de som sliter med det, bare slite

(sier slettes ikke du Lompa gjør det, du var jo i utgpkt kun oppriktig nysjerrig på oss rare samlere(mine ord))

Å bruke disse 12-13 timers "løpene" i Rondane som argumentasjon bør du vel selv se som dårlig arg ifht friluftsliv. Det er mer konkuranse med seg selv og evt andre. Har selv løpt Spiter - Galdhøpiggen grisefort, og det var slettes ikke annet enn en konkuranse med meg selv og intet med friluftsliv å gjøre.

OT:

Ser Dag G - Evje's regnekunnskaper og vurderingsevne er på samme nivå som hans kunnskap om 2k-samlere