Hvorfor 2000-metre?

[Lompa]

Et nysgjerrig og slett ikke ondsinnet spørsmål:

Jeg lurer oppriktig på hva denne opptattheten av å bestige 2000-metre virkelig handler om?

Jeg har labbet i fjellet i 20-30 år, men går sjeldent på en topp. Det er ikke det som gir meg gleden av å være i fjellet (uten å si at min måte å være i fjellet på er bedre enn noen annens).

Håper noen kan forklare dette..

[500fjell]

Forklare og forklare... hvorfor må alt forklares, det er ikke så lett

Hvorfor 2000-metere, det er vel fordi det er de høyeste toppene, det er et konkret mål å nå disse toppene. Utsikten er ofte fin på en topp, en egen følelse er det å ha besteget en topp. Selv om jeg personlig setter like stor pris på hvilken som helst topp jeg bestiger, moro uansett En 2000-meterliste har blitt en slags trend i det siste, og det er artig når mange har samme interessen som deg selv. Å ha en liste er en ekstra motivasjon for å gjøre turene lengre, eller rett og slett komme seg ut, saltet på chipsen. Dette er diskutert i mange tråder tidligere.

[alfred97]

Noen samler på frimerker, noen på mynter. Folk samler på alt mellom himmel og jord. Og da blir det gjerne en slags "besettelse" å forsøke å komplettere samlingen. På samme måte som du aldri greier å samle alle frimerker i verden, så greier du heller ikke å bestige alle fjelltopper, og da kan det være greit å avgrense samlingens omfang slik at forsøket på å fullføre blir mer oversiktlig og realistisk.

Da jeg selv som liten samlet på frimerker, konsentrerte jeg meg om de norske, men jeg tok også vare på de utenlandske jeg kom over. Jeg innbiller meg at mange av de som "samler" på fjelltopp-bestigninger (i den grad man kan kalle det en samling) opererer med omtrent den samme logikken. 2000-metrene (eller kommunetopper, fylkestopper osv.) er de som blir protokollført, men det betyr ikke at man har mistet evnen til å glede seg over de turene som faller utenfor det kriteriet man "samler" etter.

Selv er jeg fra Nord-Norge, og der har vi som kjent ikke så mange 2000-metere at det gjør noe. Min første og hittil eneste 2000-meter er Storronden (17. august i år), og selv om det garantert blir en god del flere, så kommer jeg nok aldri til å gjøre noe helhjertet forsøk på å bestige alle. Dog innrømmer jeg når som helst at toppturer gir meg mer enn vandring i lavlandet. Dette har vel en viss sammenheng med det som 500fjell nevner: utsikten fra toppen, samt den tilfredsstillelse som ligger i å oppnå et konkret mål. Men i likhet med trådstarter hevder jeg ikke at min form for friluftsliv er noe "bedre" enn det andre bedriver. Jeg hevder bare at det er det som passer meg best.

For meg virker det nok en anelse overdrevet når folk drar med seg måleutstyr på fjellet for å kontrollere om den og den knausen har en primærfaktor på over 10 meter, men all den tid jeg selv har interesser som andre betrakter som litt sære, så har jeg full respekt for de personene dette gjelder. Vi har vel alle våre ting vi brenner for (jeg syns synd på de som ikke har det), og det er ingenting uvanlig i at man bruker tid og energi på dem. Og hvis folk har en besettelse som inspirerer dem til fysisk aktivitet, så kan det da umulig være negativt.

[Torodd]

Jeg tror hvert land har sine egne "2000 metere". Her i Storbrittania heter det Munros og er de over 3000 fot (914.4 meter over havet). Her borte er Munro bagging i en helt annen klasse (milesvis større aktivitet) enn 2000 meters bagging i Norge. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Munro

Her borte er det mange som sier at Corbetts fjellene på mellom 2500–3000 ft (762.0–914.4 m) er finere og det raser som vanlig på britisk vis en debatt om dette.

I andre verdensdeler samt i mainland Europa er det samme visa med topper og folk som samler på dem.

Jeg ser ingenting galt i dette. Men personlig ville jeg vel heller ha valgt Møysalen og de finere mindre toppene enn å gå opp på en anonym steinrøys som tilfeldigvis er 2000 meter høy. Selv rundt 2000 meterene, er det finere topper som bør bestiges.

[Atomsilda]

Hei!! Kommer akkurat fra en tur i Jotunheimen og har vært på to topper over 2000m. Hvorfor driver jeg med dette?? Jo, en fantastisk følelse det å stå på norges tak!! Se utover vår vakre fjellverden og virkelig nyte utsikten. Det er fint nede i dalene også, men på en topptur får du alt. Du opplever frodig natur i lavereliggende strøk og du får oppleve spenstige tinder og karrig landskap på samme tur. Du svetter og sliter og flytter dine egne grenser. Man føler virkelig at livet er ok da man har mestret det å komme til topps! Vi er helt klart sære vi som driver med denne samlingen, men vi holder da oss i form! Bedre måte å nyte fritiden og livet på enn å sitte på kafé eller kjøpesenter i helgene!!

[Kjell Iver]

Jo, en fantastisk følelse det å stå på norges tak!! Se utover vår vakre fjellverden og virkelig nyte utsikten. Det er fint nede i dalene også, men på en topptur får du alt. Du opplever frodig natur i lavereliggende strøk og du får oppleve spenstige tinder og karrig landskap på samme tur. Du svetter og sliter og flytter dine egne grenser. Man føler virkelig at livet er ok da man har mestret det å komme til topps! Vi er helt klart sære vi som driver med denne samlingen, men vi holder da oss i form! Bedre måte å nyte fritiden og livet på enn å sitte på kafé eller kjøpesenter i helgene!!

Hva er forskjellen på alt dette du skriver - om fjellet er over eller under 2000 meter?

[Erik]

Hva er forskjellen på alt dette du skriver - om fjellet er over eller under 2000 meter?

Får svare for min del:

- Fordi når man først skal bestige fjell vil man gjerne bestige de høyeste.

- Fordi 2000meterne er de nærmeste ordentlige fjell til der jeg bor.

- Fordi fjell under 2000m som er mer alpine og/eller av andre grunner er vel så attraktive som 2000 meterne må man gjerne kjøre veldig langt for å komme til, alternativ ta fly.

- Fordi det er såpass store variasjoner blant 2000meterne at man alltid har en eller annen topp som kan bestiges uansett årstid og uansett om det er rasfare ellers i fjellet (Dette går ikke i mer alpine fjellområder).

Hadde jeg bodd i Nord-Norge eller i Ålesund hadde jeg selvfølgelig ikke dratt til Jotunheimen hele tiden. Halvparten av 2000meterne er tross alt passe kjipe grushauger (men helt ok skitopper).

[Atomsilda]

Kan vel si meg enig med Erik her! Er jo samler,- så nå er det 2000m topper som gjelder og Rondane og Jotunheimen ligger nærmest meg. Har også vært på toppturer på Romsdalskysten og det er jo fantastisk det også. Selv om toppene ikke har vært mer enn 600-700m. Det å nå toppen på de høyeste toppene i Norge er spesielt, -iallefall for meg. Neste topper jeg vil prøve meg på er Sunnmørsalpene og Lyngsalpene. Får kanskje de samme følelsene på de toppene... Problemet mitt er at jeg aldri får nok fritid...jeg vil rekke mer!!

[Kjell Iver]

Jeg ser alle argumentene, men det er ingen forskjell på om toppen er over eller under 2000 meter. Flere av dere kjører i 4-5 timer for å nå en topp som bare er en lav grushaug (i forhold til omkringliggende fjel), men må på akkurat denne fordi den er over 2000 meter. Dere samler og det er i grunnen helt OK og helt forståelig. Om jeg hadde bodd sørafor hadde jeg vel kanskje samlet selv.

MEN:

Det hadde i grunnen vært veldig tøfft om noen kunne gått alle de norske 2000 metringene men stoppet 5 meter under alle toppene og sagt "Det var ikke toppen som var målet - men turen!"

[500fjell]

Det hadde i grunnen vært veldig tøfft om noen kunne gått alle de norske 2000 metringene men stoppet 5 meter under alle toppene og sagt "Det var ikke toppen som var målet - men turen!"

Hehe, minner meg om søstra mi på en skitur til Krøkla på Blefjell. 100 meter før toppen ville hun snu, men vi andre sa jo at toppen er målet. "hvorfor det?", spør hun.

Jo det er der man får godteri! "Okey, da så"!

[Lompa]

Så det har å gjøre med å "overvinne" naturen..? "Beseire" toppene..?

Det er en tilnærming til naturen som jeg ikke kjenner meg igjen i, og det er derfor jeg spør. Jeg vil gjerne forstå. Mitt mål med turene i fjellet eller skauen er å være der. Oppleve naturen, se på dyre- og planteliv, fiske litt, finne et utsiktspunkt og sette meg og se utover landskapet.. Se etter spor fra eldre tider og lære fjellets kulturhistorie.

Jeg har ingen rett til å si at min måte er noe bedre enn noen annens, men jeg har så store problemer med å se fascinasjonen i å pese opp på en topp bare for å ha vært der. Sånn som han som hadde vært på alle toppene over 2000 meter i Rondane på 13 timer. Vi må ha en veldig ulik forståelse av hva som er en naturopplevelse...

[Okv]

MEN:

Det hadde i grunnen vært veldig tøfft om noen kunne gått alle de norske 2000 metringene men stoppet 5 meter under alle toppene og sagt "Det var ikke toppen som var målet - men turen!"

Før noen gjør slik så kan det lønne seg å avklare dette med eventuelle andre turdeltagere på forhånd.

Ellers kan det vel lett oppstå en viss grad av misnøye.

Vi nisser har også tradisjon for dette, "veien er målet", osv.

Gir man seg til å snu rett oppunder toppen så blir det bare dumt, spesielt når andre som er med gjerne vil sette beina sine på toppen.

Ref. nilsianere i Himalaya, husker ikke hvor det var, når eller hvem som var med.

[Erik]

Så det har å gjøre med å "overvinne" naturen..? "Beseire" toppene..?

Det er en tilnærming til naturen som jeg ikke kjenner meg igjen i, og det er derfor jeg spør. Jeg vil gjerne forstå. Mitt mål med turene i fjellet eller skauen er å være der. Oppleve naturen, se på dyre- og planteliv, fiske litt, finne et utsiktspunkt og sette meg og se utover landskapet.. Se etter spor fra eldre tider og lære fjellets kulturhistorie.

Jeg har ingen rett til å si at min måte er noe bedre enn noen annens, men jeg har så store problemer med å se fascinasjonen i å pese opp på en topp bare for å ha vært der. Sånn som han som hadde vært på alle toppene over 2000 meter i Rondane på 13 timer. Vi må ha en veldig ulik forståelse av hva som er en naturopplevelse...

Hvis du tror at den gjennomsnittlige 2k samler bestiger topper kun for å ha vært der så er dette en undervurdering som knapt fortjener kommentarer.

Jeg ser ingen prinsipiell forskjell mellom å traske på en DNT-tægga sti i dalbunnen "for å være i naturen" og å klyve langs en egg bort til noe som kan likne på en topp "for å være i naturen". Begge deler går egentlig ut på det samme og ingen kan si at man har mer eller mindre aktverdige grunner for det man driver med.

Når det gjelder "overvinne" og "beseire" så er ikke dette betegnelser jeg kjenner meg igjen i. Uansett er INGEN av 2k'ene av en slik vanskelighetsgrad at dette er betegnelser som det er naturlig å bruke. Derimot innebærer en fjellbestigning å utfordre ens egne ferdigheter og finne gleden i å mestre en vanskelig rute. Det er altså ikke naturen som skal overvinnes, heller en selv og ens egen utilstrekkelighet, og ikke minst må dette gjøres på naturens egne premisser og uten motorisert ferdsel, inngrep og unødvendig tilrettelegging.

[Bjarne Lindholdt]

x

For meg virker det nok en anelse overdrevet når folk drar med seg måleutstyr på fjellet for å kontrollere om den og den knausen har en primærfaktor på over 10 meter, men all den tid jeg selv har interesser som andre betrakter som litt sære, så har jeg full respekt for de personene dette gjelder. Vi har vel alle våre ting vi brenner for (jeg syns synd på de som ikke har det), og det er ingenting uvanlig i at man bruker tid og energi på dem. Og hvis folk har en besettelse som inspirerer dem til fysisk aktivitet, så kan det da umulig være negativt.

Det er ikke du ene om! Det må vel være opplevelsen av turen det er saken. For de gamle pionerer var det ikke spørs om primærfaktor, for den var det rikelig av

[Lindap]

Jeg har fortsatt til gode å klatre på en 2000 m topp. Men jeg tipper at den viktigste grunnen til å samle på 2000m topper er at de er lette å kategorisere, akkurat som alle fylkestopper. Fordelen er også at målet om å nå alle 2000m topper en gang i livet er realistisk hvis man bor litt sentralt. Det er heller ikke altfor enkelt, så man har et mål som man kan ha glede av en god stund.

Jeg har såvidt begynt med å komme ut av dalene og gå på noen topper isteden. Plukker da bare den nærmeste og mest pirrende toppen i det området der jeg befinner meg. Målet er å nyte utsikten på alle sider pluss å ha vært der og ha et tydelig mål med turen.

[Nils]

Jeg vil gjerne forstå. Mitt mål med turene i fjellet eller skauen er å være der. Oppleve naturen, se på dyre- og planteliv, fiske litt, finne et utsiktspunkt og sette meg og se utover landskapet.. Se etter spor fra eldre tider og lære fjellets kulturhistorie.

Hvorfor ikke både pose OG sekk? Selv liker jeg godt å bare ”være i” naturen, men turen og opplevelsen blir nå ennå mer fullendt om den innebærer en topp eller flere. Det er fint å være nede i dalene, men en rangletur over noen kvasse egger eller oppå høye tinder, gir turen en ekstra dimensjon. Da har jeg ”vært i fjellet” både lavt og høyt!

Jeg ser jo det at de gangene vi har lagt opp til litt vèl lange turer hvor det har blitt en kamp om å komme ned igjen før det blir mørkt, så har jeg ikke fått nytt toppene og veien til disse like godt som på korte turer. Derfor har jeg tatt meg selv i dette flere ganger opp gjennom årene, og lagt inn kortere etapper og stykket opp traverser for å få mer tid til pauser og mulighet til å nyte naturen underveis.

Jeg er helt med på din måte å ”være i” naturen på ”Lompa”, men synes jeg får oppleve ennå mer av fjellet ved å gå på toppene også.

[panda]

Et lite poeng med å samle på topper er at man får gått varierte turer hele tiden.

Jeg samler på topper over 500 meter i Nordmarka det er 200 og en hel haug av dem. Mangler omtrent 7 men når dem neppe før snøen kommer. Man får faktisk fine turer på den måten og kommer en masse steder man ikke hadde kommet ellers.

[Kjell Iver]

Et lite poeng med å samle på topper er at man får gått varierte turer hele tiden.

Det er vel ikke så variert å samle på topper over 2000 meter. Man får vel et ganske snevert utvalg å ta av og Norges fjellverden er mer variert enn som så.

Om jeg kunne velge mellom å gå varierte fjellturer i Norge eller kun samle 2000 metringer, vet jeg hva jeg ville valgt.

[Bjarne Lindholdt]

Topper over 2000 meter kan være flotte og gi en stor naturopplevelse. Men toppen trenger ikke å være en 2000m-topp for å gi en stor turopplevelse.

Det er mange topper i Norge som kan gi samme, eller enda større turopplevelse, selv om de bare er 1800m.

F.eks. er det mange kjempefine topper på Vestlandet som i naturopplevelse og utfordring, er full på høyde men 2000m toppene i Joutunheimen

Jeg skjønner ikke åffer noen går på en fjelltop i regn og tåke for å sette kryss på en liste

[Atomsilda]

Jeg skjønner ikke åffer noen går på en fjelltop i regn og tåke for å sette kryss på en liste

He,he Bjarne!! Vi er noen merkelige skruer vi!!! Har riktignok foretatt de aller fleste turene mine i bra vær, men har også dratt avgårde da værutsiktene ikke har vært gode. Er vel kanskje noen tanker om å takle vanskelige forhold både fysisk og psykisk! Se hvordan man selv takler uforutsette og litt ekstreme ting. Kanskje dumdristig....men sånn er det..

[panda]

Det er vel ikke så variert å samle på topper over 2000 meter. Man får vel et ganske snevert utvalg å ta av og Norges fjellverden er mer variert enn som så.

Om jeg kunne velge mellom å gå varierte fjellturer i Norge eller kun samle 2000 metringer, vet jeg hva jeg ville valgt.

Jeg var litt nøye med å ikke nevne 2000 meter topper nettopp på grunn av at de ikke passer for alle.

[Thrusthamster]

I Norge er det 2000-metere, i USA er det 14ers (også kjent som 4000-metere) og i Himalaya er det 8000-metere. I hvert av de områdene står den usynlige streken for der fjellene virkelig begynner å bli høye etter områdets standarder. Mange klatrere drar til fjells for å oppleve den villeste, isolerte naturen, og de høyeste fjellene er en lett gjenkjennelig og sannsynlig kilde til akkurat de opplevelsene. Også er det de som liker utfordringer og å ha et mål og strebe etter, meg selv inkludert, og da er de høye fjellene en fin, målbar utfordring.

[Lompa]

Hvis du tror at den gjennomsnittlige 2k samler bestiger topper kun for å ha vært der så er dette en undervurdering som knapt fortjener kommentarer.

Jeg ser ingen prinsipiell forskjell mellom å traske på en DNT-tægga sti i dalbunnen "for å være i naturen" og å klyve langs en egg bort til noe som kan likne på en topp "for å være i naturen". Begge deler går egentlig ut på det samme og ingen kan si at man har mer eller mindre aktverdige grunner for det man driver med.

Når det gjelder "overvinne" og "beseire" så er ikke dette betegnelser jeg kjenner meg igjen i. Uansett er INGEN av 2k'ene av en slik vanskelighetsgrad at dette er betegnelser som det er naturlig å bruke. Derimot innebærer en fjellbestigning å utfordre ens egne ferdigheter og finne gleden i å mestre en vanskelig rute. Det er altså ikke naturen som skal overvinnes, heller en selv og ens egen utilstrekkelighet, og ikke minst må dette gjøres på naturens egne premisser og uten motorisert ferdsel, inngrep og unødvendig tilrettelegging.

Jeg snakka overhode ikke om DNT-tægga stier, og har vel presisert flere ganger at ikke den ene måten er mer aktverdig enn den andre. Jeg har bare problemer med å forstå grunnen til at man teller totusenmetre. At visse topper, ruter og traverser gir utfordring skjønner jeg, men en del av totusenmetrene er ganske kjedelige, så det må være noe som gjør at man skal opp på disse også..?

Ser at det for noen handler om å sette seg mål og gjennomføre dem, altså en personlig utfordring. Det er en argumentasjon jeg kan forstå, uten at jeg helt skjønner hvorfor folk forholder seg til naturen på den måten.

[500fjell]

Lompa, hvorfor mener du at enkelte 2K-topper er kjedelige. For meg er det å banne i kjerka Hva legger du i det?

[takras]

Hehe... Vi har vel alle våre sære vaner og intereser!

Jeg kan ikke forstå toppsamlingen, og vil aldri legge opp turen etter hvorvidt toppen er 2010 eller 1990 moh. På lik linje med at jeg ikke kan forstå samling av bittesmå, lite spiselige fiskearter. Eller handicap i golf, for den saks skyld.

Men så er det mange som ikke forstår meg, som kan gå fra bilen uten særlig planer for hva jeg skal gjøre frem til jeg er tilbake til bilen en uke eller to etterpå. Jeg liker å stå opp om morgenen og gjøre det jeg har lyst til å gjøre der og da basert på vær, form og humør. Det være seg topptur, fiske, fotografere, flytte leir eller rett og slett bade og dra seg.

Også er det enda flere som ikke forstår at jeg kan reise land og strand rundt for å se TIL tape fotballkamper (har nemlig sett maaaaange tap, selv om dette har vært en fantastisk sesong!!)...

Men det er vel ikke meningen å forstå alt. I så fall er jeg fryktelig dum så lite som jeg forstår... En ting er i hvert fall sikkert; ingen kan påstå at noe er rett og noe er galt:-)