I Bjørneland

[johnpd]

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra 2 uker på vestkysten av USA nord for Seattle mot grensen til Canada.

Pga av en del sykdom ble ukesturen vår i fjellet desverre kuttet ned til 3dager.

men men.

Begynte med tur til "The Ranger Station" -Nasjonalpark oppsynet, eller siden vi er i USA Nasjonalparkpolitiet. her måtte vi oppgi hvor turen skulle gå, bestille plass i en av faste leirplassene, her er det strenge regler om hvor man kan overnatte.

Så spør vi:

Hva med BJØRN?

Svaret vi får er at biologene har beskrevet dette året som en katastrofe for bærene produksjonen noe som gjør at bjørnen er mye mer innpåsliten og nysgjerrig enn til vanlig. men der har enda ikke registrert aggresive bjørner.

Oppsumering: Jeg er fra Bergen, det farligste jeg møter på tur er sinte veps, merkelige folk og glatte svaberg.

Og her står damen og sier at Bjørnen ikke er aggresiv ENDA og ikke får vi bære våpen heller (ikke at jeg hadde hatt et våpen uansett, men alikevel!)

Tilslutt må vi signere papirer på at vi er ansvarlige for alt vi gjør og må følge en lang liste med regler.

Så kjører vi videre og snart er bilen parkert, sesongkortet for parkering på turstiens parkeringsplass er plassert i bilen.

Idag skal vi bare gå 4miles ca 6km og en stigning på ca 1000foot eller 300m

Aldri før har jeg pratet og sunget så mye på en tur som jeg gjør denne dagen, og litt usikker på om bjørnen blir skremt vekk eller faktisk kommer til å slå meg ihjel for å få stillheten tilbake i skogen. Øynene mine speider terrenget i ett sett men heldigvis ingen bjørn.

leirplassen vi kommer til er 3teltplasser, seperat matlagings område og en veldig vindskeiv (bjørneskeiv) do. spredd utover et 200m langt område.

middag blir spist og mat, tannbørster, tannkrem, solkrem, myggmiddel og alt annet med lukt blir hengt høyt mellom to trær for at ikke bjørnen skal få tak i det.

supert dette, men hvem er han karen som kommer i alt annet enn turklær inn i leiren rett før leggetid, med ølen i den ene hånden og pi**en i den andre. han ser ihvertfall ikke ut som en turgåer. har han rømt fra politiet eller fra fengselet?

Paranoid jeg? aldri!

lang natt, merkelige folk i leiren og kun en tynn teltduk mellom meg og alle bjørnene i nord amerika

ny dag, nye 5miles og 1000fot. kommer raskt til første fjellpass, her får vi vite at de nettopp har sett bjør i dalen på andre siden.

enda mer høylytt prat og sang, fremdeles ingen bjørn.

Utrolig fin tur i utrolig frodig terreng, selv om det meste er over 1000meter her er planter og trær opp i en 3000meter sier de.

ny leirplass med utsikt du bare kan drømme om. trenger ikke henge opp maten denne gangen, her har de satt ut bjørnesikkert stålskap til maten.

ikke vann i denne leiren. må ned til naboleiren som ligger 400foot lavere i terrenget for å finne vann. som forresten må kokes før det kan drikkes.

men men klokken er ikke så mye så vi setter ut på en liten topptur. rusler avgårde mens praten går, ser fortsatt etter bjørn, men fremdeles ingenting.

Så,

vi har kanskje gått en kilometer fra leirplassen det er et par som er på vei til samme topp som oss, en stund siden vi så dem sist, men de kan ikke være mer enn 200meter foran oss. vi prater fremdeles, jeg ser på utsikten på høyre siden når kjæresten min stopper foran meg samtidig som vi begge ser en bevegelse på vår venstre side. jeg tenker først at vi har tatt igjen paret foran oss, kjæresten min tror det er enda et jordekorn (de er overalt)

så spretter en svartbjørn ut av buskene og litt lenger opp i skrenten fra oss.

Ny oppsumering

Svartbjørn var 2meter fra damen min, nå er den 8 fra meg, og den sitter i ro og ser på meg!

Pulsen begynner å nærme seg 2000 slag i sekundet, 4,5liter ren adrenalin strømmer fritt rundt i kroppen min og jeg tenker KA I H*** GJØR JEG NÅ?

jeg hvisker til damen min, kom igjen gå bakover sakte nå, med ene hånden på skulderen hennes, andre på kameraet og knær som skjelver så dere sikkert hørte det her hjemme, begynner vi sakte å rygge bakover. bjørnen begynner å spise igjen og begynner å bevege seg etter de største bærene. men den beveger seg MOT oss. så tilslutt etter noen uskarpe bilder pga en arm som tror den skal riste kameraet istykker, en kjæreste som aldri har sett bjørn før og har lyst å se LITT til og et par knær og et hjerte som absolutt ikke vil samarbeide kommer vi oss vekk derifra. etter en liten 5minutter vil hun tilbake og til topps på fjellet, og ja hun er helt rolig, sitter jeg fremdeles og prøver å få hjertet til å samarbeide og sier at ikke tale om. vi utfordrer ikke skjebnen en gang til vi snur. jeg får tilslutt viljen min og flater ut foran teltet. HÆ en lyd? ka va det?

gjett om jeg sov godt den natten? selvfølgelig gjorde jeg ikke det! det er bjørn her!

dagen etter blir sekken pakket og vi vender nesen hjem. vi får et flott møte med enda en bjørn på en tryggere avstand ca 400meter og jeg klarer å holde meg ganske rolig.

Kjempetur i kjempeterreng

-men savnet haglen min en liten stund der.

kommer hjem og får vite at bjørnen dreper ikke så mange vært år, det er fjell løven som er farlig, og det er mange av dem rundt der dere var!!

Anyway, kjempetur, jeg reiser tilbake!

P.S. Noen som har erfaring med bjørnespray(pepperspray)? jeg føler at hvis du bruker spray på bjørn blir den bare sint. og istedenfor å være redd for at den smaker litt på deg er du garantert at den slår deg rett ihjel?

[Joker]

Knallbra historie.

Fenomenal turopplevelse, eller......?

Det nærmeste jeg kom bjørn i helga var en syklende hytteeier som kunne fortelle at det lå en rykende fersk blåbærbjørnebæsj midt på veien noen hundre meter ovenfor der vi stod.