Hellstugutraversen, Hinnote, Semeltind og Hettpiggen, 13 og 14. sept 08

[askogvoll]

Hellstugutraversen, Hinnotefjellet, Semeltinden og Hettpiggen den 13 og 14. september 2008

Av og til så legger jeg opp til lange turer i fjellet, og jeg lovte meg selv at dette skulle være den siste virkelig lange turen dette året. Etter at jeg fortalte Arne om ruta jeg hadde lagt opp til på lørdag så sier han bare "oi, det blir en lang tur, lykke til, spendt på å høre om den turrapporten".

Allerede da burde jeg skjønne hva jeg hadde begitt meg ut på. Turen var absolutt fin, og det skulle vise seg at jeg endret den originale turplanen, og svarte ja til å bli med på Hettpiggen istedenfor Spiterhøe og Leirhøe, noe jeg absolutt ikke angrer på..


Lørdag 13. september

Dette var den første natten jeg brukte vintersoveposen denne sesongen, og det var jeg jammen glad for. Isen hadde lagt seg fint på ruta på innsiden av bilen, og ambisjonen om å stå opp med vekkerklokken ble fort lagt i grus da jeg slumret sammenhengene fra 05.15 til 06.15 før jeg stod opp. Jeg stod opp, og i løpet av et kvarter var jeg på veg mot Hellstuguhøe. Etter to timer og et kvarter står jeg på toppen av Hellstuguhøe, over skyene og føler at dette skal bli en fin men lang dag idet jeg ser hvor langt unna det er til Hinnotefjellet og Semeltinden.
Jeg drikker noe vann og spiser en av de tørre SF-9 kjeksene, i det jeg angrer på at jeg ikke smurte med meg en matpakke med gode skiver og godt pålegg. Jeg trasker videre til Nørdre og tar meg først en liten pause på Midtre. Jeg studerer ryggen videre på trygg avstand, og er noe spendt på hva jeg møter på store. Det er litt is her og der, men ikke noe som jeg føler er av problem. Den første hammeren er ikke av noe stort problem hvor jeg lett omgår den i siden. Hammer nummer to er noe vanskeligere, men den stopper ikke meg. I følge en rutebeskrivelse jeg har lest er hammer nummer tre den mest vanskelige. Uten å studere området til venstre og høyre prøver jeg først å bestige den rett på. Jeg snur ca en halvmeter unna et rapellfeste fordi jeg ikke tør å gå videre på is og snø. Jeg går ned fra den bratte hyllen jeg står på og ser etter en omgåelse i siden. Det viser seg at det er lett å omgå litt ned til høyre og jeg står straks på toppen. Drikker mer vann på toppen, og håper at det skal være vann noen plass foran meg. Går videre til Nestsøre og Søre før jeg legger fra meg sekken. Klokken er bare 13.30 på dagen, og det er mange timene igjen å gjøre unna dagens topper på.
Jeg regner med at jeg vil bruke ca to timer t/r Søre Hellstugutinden og Hinnotefjellet og jeg må starte å lyge litt til meg selv da jeg er på veg mot Søre Hellstugutinden igjen. Føler nesten at det er en intern kamp i meg om hva jeg vil, og om jeg skal orke å gå videre til Semeltinden. Klokken har nå blitt 15.45 og mørket faller rundt klokken 20.30. Skal jeg virkelig orke å traske den lange urdadalen og visdalen i mørke, er det virkelig verd det tenker jeg… Jeg går ned i skaret mellom Søre Hellstugutinden og Semeltinden hvor at kroppen verker og jeg ser ikke vann noe sted. Kroppen tørster etter vann, det er fem hundre høydemeter til toppen, og jeg må gå dypt inn i meg selv for å klare å lure meg videre mot Semeltinden. Går jeg videre mot Semeltinden nå, sliten som bare juling, med tre desiliter vann og en laaang transportetappe gjennom en mørk dal så slipper jeg å komme tilbake med det første. Semeltinden er jo tross alt en skikkelig øde topp som det nesten ville vært for dumt å ikke ofre to timer ekstra for (det er tross alt denne unnskyldningen som presser meg videre mot toppen). Høydemetrene mot toppen suger kreftene ut av benene mine, og over den skarete snøflanken bruker jeg isøksen for å sikre slik at jeg ville stoppe ved et eventuelt fall. På toppen tikker meldingene inn siden jeg endelig har fått dekning, og i et snev av glemsel og villfarelse svarer jeg til Håvard at jeg sikkert kan kjøre til Dovre samme kveld. Ringer Sunniva og sier at jeg er tilbake ved bilen om ca 4 timer, og det skal vise seg at 4 timer ikke var langt fra sannheten.
Jeg går en kjapp tur innom sekundærtoppen til Semeltinden og jeg støtter meg til isøksen ned breen/snøflanken på nordsiden av Semeltinden. Finner dyrebart vann ved Urdadalsbandet, hvor jeg har som mål å komme meg ned gjennom Urdadalen før det blir for mørkt. Klokken er 18.30 idet jeg kommer til bandet, og jeg labber av gårde i et godt tempo. Temperaturen synker, og det er en del steiner som får et tynt lag med rim som blir såpeglatt ned Urdadalen. Eneste pausen jeg har til Spiterstulen nå er når jeg må lete frem hodelykten ut av sekken min idet jeg ikke ser hånden fremfor meg noe mer. Kommer inn på Spiterstulen halv ti hvor jeg tar en kjapp dusj, spiser en boks med hermetikk. Siden jeg hadde lovet å komme til Dovre så starter jeg nesten umiddelbart å kjøre nordover. En liten sovepause på Garmo gjør at jeg klare å holde øyelokkene åpne, og jeg ankommer hytten til Arne halv to på natten. En noe trøtt Håvard viser veg, og det tar ikke mange minuttene før jeg sovner på sofaen på hytten.

Dagens topper var:

- Hellstuguhøe
- Nørdre Hellstugutinden N3
- Hellstugutinden N2
- Hellstugutinden N1
- Midtre Hellstugutinden
- Store Hellstugutinden N2
- Store Hellstugutinden N1
- Store Hellstugutinden
- Nestsøre Hellstugutinden S1
- Søre Hellstugutinden
- Hinnotefjellet
- Semeltinden
- Semeltinden Sørtoppen S1

Søndag 14. september

Våkner til en altfor tidlig revelje klokken 05.30, hvor at Arne disker opp med stekte egg, kaffe, bacon, melk og alt annet enn hva jeg hadde en dag tidligere ved Spiterstulen. Den tidlige reveljen skyldes at vi var usikre om når vegen til Snøheim stengte. Skraper is av bilen for første gang denne sesongen, og kjører rolig gjennom tåken frem til Hjerkinn hvor vi kommer ut av skyen og ser at Snøhetta åpenbarer seg for oss. For en herlig dag!
Forlater bilen min ved bommen på Hjerkinn og får sitte på med Håvard innover Snøheimvegen. Tar ut nødvendig sikringsutstyr som stegjern, tau, sele, karabiner og div annet nødvendig utstyr.
Turen til toppen av Snøhetta går lett, og tar en liten matpause ved linken på selve hovedtoppen. Hettpiggen ser utfordrene ut fra denne vinkelen, og jeg fortelle Arne at på en skala fra en til ti, så ligger jeg på rundt åtte nå. Litt nervøs, spendt og glad på en gang. Har hørt så mye om denne toppen, og endelig så får jeg mulighet til å bestige den. Håvard som for øvrig har glemt hjelm (hm, har ikke han gjort narr av Mayhassen og meg for å ha glemt dette før) sier ingen ting om følelser denne gangen.
I nordhellingen på fjellet er snøen hard og isete, men det er mindre snø og is på nordsiden av Hettpiggen enn hva Arne først hadde trodd. Normalruten til toppen frister mest, og Håvard leder til toppen. Jeg følger som andremann i tauet og har det egentlig ikke så ille. Jeg kommer meg til Håvard og sikrer meg i standplassen, og nyter utsikten. Arne klatrer lett oppover svaene og jeg fortsetter ganske snart mot toppen av Hettpiggen. Godt å få ta på denne toppvarden. Arne skjelver av kulde da han kommer til toppen, og det er tydelig at det ikke er det samme å sikre klatringen på høsten som på sommeren.
Vi sitter lenge på toppen, og det er mye tankeprosess hos Håvard og meg om vi skal fortsette traversen over Vesttoppen. Arne prøver alle mulige slags overtalelsesteknikker, men det ender med at Håvard og meg returner samme vei. Jeg synes selvsagt at rappellen ned svaet er utfordrende og morsom, men det skumleste har fortsatt ikke vist seg. Jeg går først tilbake mot Midttoppen, og jeg stoler litt for mye på en stein som ligger på en isflate. Da vi gikk til Hettpiggen trodde vi at snøen lå i rundt disse steinene, men den gjorde ikke det. Den løsner da jeg tråkker på den og jeg er glad jeg holder meg fast i en annen stein da de raser nedover og løser ut et steinras. Tanken i hodet mitt var da ”flaks”, og jeg fortsetter som om jeg hadde en kartong med egg i ryggsekken.
Vegen til Vesttoppen blir noe lengre enn hva jeg håpt på, hvor det blir noen høydemeter ekstra denne dagen. Går via sørsiden på Istjørni 1630 moh, og legger igjen ryggsekkene der for en kjapp bestigning av Vesttoppen. Er godt å stå på Vesttoppen, og tar Håvard i hånden og gratulerer med at begge to hadde besteget alle 2K toppene på Dovre.

Dagens nye topper var:

- Hettpiggen
- Snøhetta Vesttoppen


Takk for en hyggelig tur!

[Mayhassen]

Håvard som for øvrig har glemt hjelm (hm, har ikke han gjort narr av Mayhassen og meg for å ha glemt dette før)

OIOIOI Klatre uten hjelm er UFORSVARLIG!

...sier ingen ting om følelser denne gangen.

Han var vel så overladet og så gråtkvalt av følelser at han ikke klarte å prate tenker jeg, fikk vel øye på noe mose eller noen flotte høstfarger nede i dalstrøkan

Bra gjennomført tur dette, ikke lytt til de eldre er ordtaket

[500fjell]

Åååhh!!! Heldigriser, gremmes over at jeg ikke var på fjellet i helgen. Hvilket vær!!

Imponerende tur du hadde over Hellstugene og Semel, og oppsiktsvekkende bra var det at det ikke var særlig snø der oppe. Var det ekkelt opp mot store?

J... bra bilder

[askogvoll]

Det er litt subjektivt med hva man mener med hva som er ekkelt, men det er ikke noe stress om du finner riktig veg og omgår hammeren. Det er i alle fall min mening, om du spør andre så får du kanskje andre svar.. Jeg tror ikke at dere vil ha noen problemer over der, men det kan sikkert være noe mer ugreit med mer is eller på vått fjell.

Alex

[Atomsilda]

Gratulerer med en storslått og krevende tur. Glad for at du fikk så bra forhold. Hadde det vært slike forhold som det var helga før,- ville det nok vært mer utfordrende og krevende. Må tilstå at jeg var en smule skeptisk til den turen da jeg så forholdene på Skardalseggje helgen før. Vi får si det slik: Timingen kunne ikke vært bedre!

[askogvoll]

Men det er viktig å ikke være for skeptisk heller . Enkelte ting ser ofte mye værre ut på avstand enn hva det er..

[Atomsilda]

Man SKAL være litt skeptisk!! Vi vet jo alle at vi som ferdes på eggene tar sjanser. Ingen av oss kan benekte det! Noen er gale og noen er pyser. Den skalaen har andre vist til tidligere! Eventuell snø/is/vann gjør jo forholdene ytterst forskjellige fra en tørr fin dag. Marginene er små...det vet vi..

[oyvindbr]

For noen turer! Særlig førstnevnte! Hadde jeg hatt evnene skulle jeg ha prøvd den, men jeg må nok sikre på den traversen. Hadde nok brukt lengre tid, men det er sånne prosjekter jeg liker. Og for et vær da! Å komme over tåka til knallværet er jo en åpenbaring av de helt store. Ingen tvil om at høstheimen er finere enn sommerheimen.

Sprekt å gå Snøhettatraversen dagen derpå.

[Mayhassen]

men jeg må nok sikre på den traversen.

Når alt kan omgåes enkelt så har du jo ikke behov for å drasse med deg tau da

[oyvindbr]

Mulig du har rett, men jeg stoler rett og slett ikke på meg sjøl i forhold til sånne passasjer. Men kan jo kanskje rekognosere litt på en annen type tur i området for så å gå løs på traversen med økt kunnskap om punktene og omgåelsene. Jeg er så dårlig til å improvisere.

En rekognoseringstur blant disse herlige toppene hadde heller ikke vært å forakte. Minuttene med nærmest total oppklarning på Midtre står for meg som et av årets desiderte høydepunkt, det var nok 16. april det Lengter tilbake!

[Erik]

Sprek tur! Rimelig hardt å dra på tur neste dag med så lite hvile.

Men hvorfor gikk dere rundt for å ta Vesttoppen? Var det for glatt eller for mye snø for klatring?

Når alt kan omgåes enkelt så har du jo ikke behov for å drasse med deg tau da

Spørs hva man mener med "enkelt". Her blir vi aldri enige. Dessuten er det forskjell på hvilke risikoer man tar på soloturer kontra turer med andre. Selv om det er gode tak så hender det at stein løsner. Da blir man gjerne selv med ned.

På soloturer prøver jeg å unngå steder der et fall ville være fatalt. De litt råere varianter sparer jeg til jeg har turfølge.

[Mayhassen]

April var en flott måned for å være på disse tindene ja Husker deres kalde turrapport.

Ta en rek.tur, man må ta sine egne valg i fjellet selvfølgelig. Du kan jo ta en tur som f.eks at du står på Spiterstulen og tenker "*I dag skal jeg begynne med Nordre Hellstugutind å se hvor langt sør jeg kan komme, spent på om jeg når Store..."

Kanskje litt dumt å bruke ordet enkelt, burde sagt litt annerledes, at man kan omgå alt som heter klatring f.eks. Graden av enkelheten på klyvinga får Alex ta seg av.

Jeg er forøvrig helt motsatt av deg på turfølge kontra spenstighetsfaktor på turer, jeg velger rett og slett omvendt der, det har vel med at jeg ikke vil se andre falle eller no sånt. (og andre slipper se meg falle)

[oyvindbr]

Bra forslag, det kan jeg prøve en gang Om man ikke klarer det kan man jo alltids avbryte og gå løs på en ny travers som feks Urdadalsryggen og prøve seg fram videre.

Trivelig tur kan det bli uansett. Faen, hvorfor sitter jeg på jobb nå? Jeg vil være der ute/oppe!!

Må være traumatisk å se en turkompis falle i døden!

Håper aldri det skjer her inne på forum. Kommer til å sette seg et iskaldt vedvarende gufs i mellomgulvet mitt da...

[askogvoll]

Graden på klyvind:

Det mest utfordrene kan være å se den letteste vegen, men det er viktig å ikke svartmåle alt selv om det ser vanskelig ut når du møter hammeren. Opp til store finner du omgåelser i siden, men det er bare å lete litt. Det er et lite punkt som kan være litt lufttig, men om du har noen tidligere traversen bak deg (som f,eks urdadalsryggen) så vil du klare å gå denne ryggen tror jeg. Men det er viktig å snu i fjellet om du møter en utfordring du føler er for stor for ditt eget kompetansenivå, og jeg har ikke enda passert et punkt usikret hvor jeg ikke har følt meg trygg.

Hvorfor vi snudde på Hettpiggen:

Det var utrolig kaldt på toppen, og det fristet veldig lite å stå og fryse og sikre på standplass i skaret mellom Hettpiggen og Vesttoppen. Vi anntok også at vi ville være mindre konsentrert om den som stod og sikret frøys, derfor gikk vi andre vegen i rundt. Det ville selvsagt gått mye raskere å klatret opp, men gjort er gjort..

[Nils]

Solide økter du tar ”askogvoll”. Har bra med krutt i beina du óg. Og i sånt vær a’gitt!

Hettpiggen er en morsom og kul topp som man føler litt ekstra begeistring over å ha besteget. Litt rim og is til denne er ikke akkurat det jeg hadde ønsket heller, men det ser jo ikke ut som det skapte noe større problem for dere.

Visste forresten ikke at Arne var en slik frysepinn. Han som har erfaring fra polare strøk tidligere i sommer…

OIOIOI Klatre uten hjelm er UFORSVARLIG!

Kan trøste deg Håvard med at eneste ”hjelm” jeg hadde da jeg klatret alene opp på Hettpiggen i 1997, var en relativt kraftig manke.

På soloturer prøver jeg å unngå steder der et fall ville være fatalt. De litt råere varianter sparer jeg til jeg har turfølge.

Er omtrent sånn jeg også har tenkt, men soloturer utgjør dog en liten del av antall turer. Etter at livssituasjonen endret seg med barn og familie, tenker jeg langt mer konsekvens av hvis, såfremt, i fall, om, dersom... Også har jeg blitt eldre!

[Håvard]

Solide økter ja, askogvoll

Skaff deg skikkelige innleggssåler, så er beina dine like god som mine var etter 5 dager på tur dagen etter Hettpiggenturen.

Erik:

Forholdene var tørre og fine, rett og slett super for en travers videre.

kaldt og surt var det absolutt, men personlig har jeg en egen agenda vedrørende klatre- og traversturer, og denne dagen var ikke denne agendaen på dagsorden. Det hadde jeg forsåvidt gjort trådstarter oppmerksom med på forhånd.

...Hettpiggen er en morsom og kul topp som man føler litt ekstra begeistring over å ha besteget. Litt rim og is til denne er ikke akkurat det jeg hadde ønsket heller, men det ser jo ikke ut som det skapte noe større problem for dere.

Visste forresten ikke at Arne var en slik frysepinn. Han som har erfaring fra polare strøk tidligere i sommer…

Kan trøste deg Håvard med at eneste ”hjelm” jeg hadde da jeg klatret alene opp på Hettpiggen i 1997, var en relativt kraftig manke.

Er omtrent sånn jeg også har tenkt, men soloturer utgjør dog en liten del av antall turer. Etter at livssituasjonen endret seg med barn og familie, tenker jeg langt mer konsekvens av hvis, såfremt, i fall, om, dersom... Også har jeg blitt eldre!

Ja Nils, Hettpiggen er absolutt morsom

Forøvrig, Arne tror jeg nok ikke er noen frysepinn, men det tok jo så forbanna lang tid med andremann opp svaene, før Arne kunne komme etter...

Sist jeg stod i flanken nedenfor svaene der for 4 år siden, og klokelig returnerte med et lite brudd i ankelen var ikke hjelmen mye til hjelp....

Tror returen til Snøheim tok 7-8 timer dengang

Forøvrig, fast og fint fjell opp svaene, så hjelm er egentlig langt viktigere ned fra Midttoppen til oppunder svaene!

Dog, ungdommene har jo aldri med hjelm, det er langt verre etter alle påminnelser.

Hjelm er klatrerens VIKTIGSTE sikringsutstyr! (Må de en gang lære?)

Takk for en strålende tur, askogvoll og Arne, dog påfølgende dag syns nå jeg var enda artigere da..

Hvis/såfremt/isåfall..... det har nok ikke noe med alderen å gjøre nei Nils, så takk fam du

[oyvindbr]

Graden på klyvind:

Det mest utfordrene kan være å se den letteste vegen, men det er viktig å ikke svartmåle alt selv om det ser vanskelig ut når du møter hammeren. Opp til store finner du omgåelser i siden, men det er bare å lete litt. Det er et lite punkt som kan være litt lufttig, men om du har noen tidligere traversen bak deg (som f,eks urdadalsryggen) så vil du klare å gå denne ryggen tror jeg. Men det er viktig å snu i fjellet om du møter en utfordring du føler er for stor for ditt eget kompetansenivå, og jeg har ikke enda passert et punkt usikret hvor jeg ikke har følt meg trygg.

Hvorfor vi snudde på Hettpiggen:

Det var utrolig kaldt på toppen, og det fristet veldig lite å stå og fryse og sikre på standplass i skaret mellom Hettpiggen og Vesttoppen. Vi anntok også at vi ville være mindre konsentrert om den som stod og sikret frøys, derfor gikk vi andre vegen i rundt. Det ville selvsagt gått mye raskere å klatret opp, men gjort er gjort..

Da har jeg iallefall et prosjekt til neste sommer. Vil helst ikke ha noe snø eller glatt underlag. Så snur jeg om det ligger for høyt i forhold til mitt nivå. Å klyve mens man er nervøs er jo helt forferdelig. Så ja, det er viktig å føle seg trygg, man gjør visst så mye dumt og feil når man er redd.

Ellers var det et klokt valg å snu på Hettpiggen. Frysing bidrar ikke akkurat til skjerpede sanser.

Men for en godfølelse det må være å ha disse gedigne turene bak seg og plukke fram de beste minnene fra de! Vet godt hvordan det føles

[Gunnar]

Gratulerer!

Imponerende stamina og fart.

At du gikk på andre dagen etter den førstedagen er først og fremst en "test of character".

[askogvoll]

Oyvindbr:

Du sier at det er ekkelt å være nervøs når man klyver, jeg er noe uenig er. Det er alltid viktig å være litt nervøs før du gjør noe som kan oppfattes som vanskelig. For min del så skjærper det sansene til det fulle, og det gjør at jeg forhåpentligvis tar de riktige avgjørelser. Men ha 'in mente' at du ikke bør være så nervøs at du utvikler fobier og redsler for å gjøre noe lignende senere. Jeg synes selvsagt at det er litt forskjell på det å være redd og være nervøs.. Det er mange som er nervøs for å snakke i større forsamlinger, men du blir redd for livet om du blir siktet på...

Sitter og tenker litt på denne turen enda, og kan nesten ikke vente til neste gang jeg få komme meg ut.. Har noen planer til utover høsten, men begrenset dagslys og nysnø vil nok legge en demper for like lange turer...

Håvard:

Appropo, blir nok å anskaffe meg nye såler til helgen, men vinteren setter snart inn, og ullsålene må nok snart puttes inn i skoene på nytt, og de tekniske fjellskoene settes på hylla for denne gang..

Gunnar:

"Test of character" ja, det var nok en indre kamp begge dagene som jeg måtte kjempe i mot, men hvor godt er det ikke å ha gjennomført noe som man egentlig ville snu på..

Høsten, vinteren og våren vil nok by på mange fine turer, men jeg har igjen et par lengre dagsturer i nytt (men ikke ukjent) terreng til neste år også

Alex

[Mayhassen]

og de tekniske fjellskoene settes på hylla for denne gang..

Her har du misforstått

[askogvoll]

Her har du misforstått

De ble nok ikke satt på hylla, så jeg var nok beklageligvis litt for tidlig ute med den kommentaren. Jeg fikk de derimot byttet inn i et nytt og mer solid par siden stoffet hadde revnet etter 9 turer på à 8 timer. Når man kjøper en sko til 2890 kroner så må man regne med at de skal tåle litt mer, og det var også selgeren av skoen også enig i

Alex