Tåketur til Gulfjellet.

[snilen]

Om noen tror at denne turrapporten handler om en tur til Bergens høyeste fjell så tar de feil.

Hvor mange lurte jeg med denne overskriften?

Oppholdsstedet er for tiden i Kina og midthøstfesten åpnet for en langhelg. En fem minutter lang beslutningsprosess fikk meg til å hive meg på en pakketur til Huang Shan, et mye besøkt kinesisk turistmål, jeg vil kalle det Kinas svar på Gaustatoppen. Høyden over havet er omtrent den samme, mens brattheten godt kan sammenlignes med mer alpine topper. Huang Shan har stått på Unescos verdensarvliste siden 1970.Huang Shan befinner seg ca 300 km vest-sydvest fra Shanghai, helt syd i Anhui-provinsen.

Toppen krevet en alpin start med vekking klokken 0400 i håp om å få bli med første avgang meden av taubanene opp på fjellet. Fjellet er svært takkete med i alt 77 topper, og jeg var da oppom noen av dem. Jeg forlot resten av følget som kun besto av kinesere ved foten av taubanen, jeg ville ha litt motbakkegåing til avveksling fra det flate landskapet jeg ellers oppholder meg i for tiden..

Det ble en runde på ca 20 kilometer på steintrapper med noen få flate partier underveis. Stor grad av tilrettelegging kan man si, men jeg vil si at det var svært pent utført, her ligger det noen tusen timer med steinarbeid bak. Men unntakav de lavere partiene var det tåke hele veien, noe som er temmelig vanlig på dette fjellet. Jeg har studert en del bilder herfra og med unntak av noen vinterbilder med sne er det skyer som kommer og går hele tiden på bildene.

Det midterste partiet mellom toppen av 2 taubaner var uhyre befolket, mens stiene som gikk opp langs taubanene var mer fremkommelige med tanke på menneskemylder. Atfolk har lyst til å komme opp i denne fantastiske naturen skjønner jeg godt, når man vet at de fleste turistene her kommer fra store bråkete kinesiske storbyer.

Fjellene er av en alpin karakter og ville ha vært en skikkelig klatretur hadde det ikke vært for all tilretteleggingen med steintrapper, steinbroer over dype kløfter, innhugde trappetrinn, hull gjennom steimblokker som sperrer osv. Det var ingen aktivitet med fjellklatring i området, noe det absolutt er mulighet for, men det er muligens regler på bruk av områdettilden type aktivitet.

Jeg kom meg selvsagt opp på det høyeste punktet, Lotusblomst-toppen på 1864,8 meter over havet. Toppen er fylkestopp eller rettere sagt provinstopp i Anhui-provinsen som har 65 millioner innbyggere. Adkomsten til toppen er stengt en kilometer fratopp-punktet med et ekkelt metallgjerde som så litt vrient ut å omgå, men noen små sedler i lomma på en mann med nøkkel til porten løste problemet. Flott å komme til topps og flott å komme vekk fra menneskemylderet for en skakket stund.

Etter 7 timer, 20 kilometer vesentlig i trapper, minst 1500 høydemeter opp og ned kom jeg ned til bunnen av den andre taubanen på sydsiden av fjellet. Resten av følget som hadde tatt taubane både opp og ned kom en drøy halvtime etter.

På vei til hotellet ble det et lite besøk på en slags legemiddelfabrikk, der vi fikk smake ferskpresset slangeserum. Slangen ble båret inn, en autorisert slangeklemmer klemte serumet ut av hodet på slangen, før den ble båret ut i et bur før neste seanse. Serumet ble ristet opp med litt sprit og servert som små drammer til forsamlingen. Maksimum 5 minutter fra serumet var i slangen til det var nede i halsen min. En noe spesiell toppdram litt forsinket, og det smakte faktisk ikke så verst. Dette var aperitiffen før dagens middag..

3-dagersturen med guidet busstur, inngangspenger til nasjonalparken, 2 netter på hotell, alle måltider og inngang på diverse andre attraksjoner kostet ca 750 kr, betydelig mindre enn hva det ville kostet å bli igjen på forretningshotellet i byen. En artig opplevelse var det også å få være med på en slik helkinesisk chartertur med buss. Helt klart noe utenom det vanlige for en nordmann som ofte har fjellet for seg selv. Alle de andre stoppene med besøk på templer og slikt her og der var noe jeg bare måtte ta med på kjøpet når jeg heiv meg med på en slik pakketur. Et virkelig spektakulært fjell var det, selv om jeg ikke så så mye i tåka.

[Dag G - Evje]

Farkosten på det første bilde kunne jo være en ide for Galhøpiggen.

Sikkert en god nisjegesjeft for et par sterke karer.

Kunne ha satt ski på for nedturen.

Provinstopp for 65 millioner mennesker !!

Ja det kan vel ikke sammenlignes med Telemark akuratt.

[Nils]

Kult fjell det der ”Snilen”! Stilig med de steile svabergveggene som reiser seg til værs fra skogen! Uten tilretteleggingen, som virkelig var forseggjort, hadde neimen ikke de toppene vært så lett å bestige for den jevne fjellvandrer.

Var forresten ikke så mye annet enn toppens høyde som var forståelig på toppsteinen. De er nøye på det også der nede, med én desimal og greier.

Og ja, jeg tenkte først Bergen da jeg så overskriften…

[snilen]

Var forresten ikke så mye annet enn toppens høyde som var forståelig på toppsteinen. De er nøye på det også der nede, med én desimal og greier.

Inskripsjonen på steinen lyder omtrent slik oversatt til norsk:

Myndighetene har sjekket høyden av Gulfjellet ved Lotustoppen, høyeste punkt er 1864,8 meter. Oppmålingsvesenet har også kontrollert høyden i april 2007.

Steinen er satt opp av de lokale myndighetene.

Er du ikke helt stø i kinesisk Nils ?

Man kan nesten lure litt hvorfor de satte opp en slik stein i 2007, ettersom denne toppen har vært avstengt siden 2005 og ikke planlagt åpnet igjen før tidligst 2012. Toppen er avsperret av miljøhensyn sies det, men jeg tror nå helst det har med sikkerhet å gjøre. Det var bratt og luftig nær toppen, passasjene er smale og jeg ser for meg at det kan bli endel ulykker med et slikt menneskemylder her oppe, tross flott tilrettelegging. Reisetiden til stedet er betydelig redusert for et stort antall mennesker etter mye veibygging her de siste årene, noe som gjør fjellet lettere tilgjengelig for hordene. Det går 4 store taubaner opp på fjellet fra forskjellige utgangspunkt, de starter ved daggry og går til solen går ned. man vinner 700-1000 høydemeter med disse banene.