Prosjekt 2000: Med Jon på Galdhøpiggen, Keilhaus topp og Svellnosi

[Gunnar]

Etter en behagelig natt og velsmakende frokost på Raubergstulen satte Jon (8 år) og jeg bilen i annet gir opp bakkene til Juvasshytta. Vi var ikke alene, og i enda mindre grad da vi tok fatt på permafrostlandskapet frem mot kanten av Styggebreen. Det var en tresifret folkevandring forbi alpinanlegget på Juvass denne første lørdagen i september.

Det var likevel ikke vanskelig å føle seg litt unik ettersom våre turplaner avvek litt fra alle andres: Vår plan var å overnatte på toppen av Galdhøpiggen og se sola synke bak Skardstind. Yr.no ga gode odds. Ikke desto mindre var sekken fylt av vinterutrustning, karbonader til kvelds og bacon til frokost. Med barn på tur er bare det beste godt nok. Jon har - indoktrinert som han jo er - flere 2000-metere i beina. Men den høyeste av dem alle hadde han til gode. En forsnakkelse fra hans side gjorde at han nå skulle tilbringe en hel sykel på Galdhøpiggen - 24 timer.

Planen var å slutte seg til et kommersielt taulag over Styggebreen, overnatte nær toppen og returnere til Juvasshytta og bilen via Keilhaus topp (2355), Svellnosi (2273) og østspissen av Styggebreen. Full circle mao.

Ikke et stygt ord sagt om å gå i taulag med hyggelige breførere og hundre spente kunder, men turen for to startet ikke før vi landet på nordøstryggen av Galdhøpiggen. Jeg konstaterte at Jon's instinkter var på plass - han søkte mot de brattere partiene utenfor snøstien. Samtidig var det også klart at hjernens ørelapper ikke var helt utvokst (skjer ikke før i begynnelsen av tyveårene - og det er grunnen til at jeg ikke fullt ut stoler på unge folk sine risikovurderinger...), og at han trengte litt korrigering da han nærmet seg stupkanten uten overdrevne tendenser til å falle av.

Om alle de forsvunne fuglene på Lunde var folk, var de alle flyttet til Galdhøpiggen denne dagen. Ethvert forsøk på å leke fjellpuritaner er dømt til å mislykkes her. Nettopp derfor hadde vi heller ingen motforestillinger mot å nyte topphyttas leskedrikk med god samvittighet.

En flat leirplass fant vi 25 høydemeter under toppen på kanten av stupet ned mot Storjuvbreen slik vi liker det når det er lite vind. Noen centimeters ny styresnø kledde landskapet i vinterens jomfruelig drakt. Under leirslagingen pådro vi oss - ganske forutsigelig - mange hyggelige spørsmål og kommentarer fra toppstøtere på vei ned fra fjellet. Det var ikke så mye teltslagingen som det faktum at Jon var med som vekket en smule oppmerksomhet.

Dette var bare hyggelig, men det var likevel en større opplevelse å ha fjellet for seg selv etter klokken 18. Det er også på denne tiden fotolyset blir interessant.

Den sikreste måten å skremme barn fra fjellet er å la dem fryse. Dununderlag, dunpose, ulltøy, fleece og et ekstra midnattsmåltid var sammen med en varmeflaske (vann for morgendagen) min resept og det fungerte til 95%. Greit er det også å slippe og gå ut for å tisse om natten. En stor tissekopp gjorde nytten for både liten og stor. Men det forutsetter god treffsikkerhet...

Søndag morgen lot vi sola varme en stund før vi vurderte å stå opp. Jon lurte på hvorfor vi ikke kunne gå tilbake over breen, men ble fort fristet av muligheten til å sanke to nye 2000-meter topper i en eneste lang nedoverbakke. Spesielt populært var det å skli på snøen fra Galdhøpiggen og Keilhaus topp.

Men all morro tar en ende (før den begynner igjen): Etter Svellnosi tok vi av fra stien ned til Spiterstulen og ned mot breekanten fikk vi ingenting gratis på den storblokkete ryggen og flanken. Her lærte Jon at breer ikke bør krysses uten tau og at snøflanker kan skjule is. Han lærte også at han er god til å balansere på stein.

På 1600 meter bar det oppover igjen. Jon fikk GPS-en for å glemme at oppoverbakken var slitsom. En telefon fra mamma en halv time før Juvasshytta virket enda mer oppmuntrende enn tanken på en brus. Om han ble beroliget av mine kommentarer om at fjellet mot øst (Glittertind) er enda høyere enn Galdhøpiggen om vinteren, vet jeg ikke for sikkert. Jeg tror han lukter lunta og hvor det bærer hen. Nå gjelder det å så frø hos ham som gjør påsketur til Glittertind til hans eget prosjekt. Jeg er jo bare med ham på tur, må vite...

Gunnar
http://gunnarfermann.zenfolio.com/

[Dag G - Evje]

Helt Jon-kanon.

Er det noe han senere vil huske fra da han var 8 år må det være dette.

Tror mine var passert 10 før de fikk sine først 2k'er.

De ble noe sure da de fikk vite at Glitretind var høyere med snø på.

Så året etter måtte den tas.

[morten]

Det så jo helt konge ut, nå er det ikke sikkert 8-åringer vektlegger det samme som oss voksne, men med telt, primusmat, toppen av topper så kan det neppe ha vært noen bomtur nei.

Inspirerende. Håper andre fedre ble inspirert med.

De ble noe sure da de fikk vite at Glitretind var høyere med snø på.

Så året etter måtte den tas.

Nå vet ikke jeg hvor gamle barna dine er og hvor lenge dette er siden, men det begynner å bli en del år siden Glittertinden med snø likefullt var lavere enn Galdhøpiggen. Men uansett Glittertinden er en flott tur, og hvis det var det som skulle til

[Dag G - Evje]

Jo dette ble en god motivator.

Rundt 2000 var det vel ikke så mange metrene som skilte.

En motivator for Gaustatoppen var at 3 av olderforeldrene var født i 1883.

Dessverre ikke så lettlurte nå lenger.

[Atomsilda]

Flott rapport og bilder!! Dere to spiller virkelig på lag!! Er misunnelig på deg. Har tre jenter og har prøvd alt...har også hatt dem med på Galdhøpiggen, men nok ikke med den entusiasmen som Jon viser,- for å si det mildt! Han blir nok en skikkelig fjellkar!! Lykke til videre med samlingen og turer begge to!!

[Roger]

Ikke et stygt ord sagt om å gå i taulag med hyggelige breførere og hundre spente kunder, men turen for to startet ikke før vi landet på nordøstryggen av Galdhøpiggen. Jeg konstaterte at Jon's instinkter var på plass - han søkte mot de brattere partiene utenfor snøstien. Samtidig var det også klart at hjernens ørelapper ikke var helt utvokst (skjer ikke før i begynnelsen av tyveårene - og det er grunnen til at jeg ikke fullt ut stoler på unge folk sine risikovurderinger...), og at han trengte litt korrigering da han nærmet seg stupkanten uten overdrevne tendenser til å falle av.

He he, akkurat samme opplevelse som jeg hadde med sønnen min (7 år) på samme sted noen uker før dere. Ikke enkelt å styre de når det er spennende utfordringer overalt...

Telt på topptur blir neste prosjekt for meg og Emil. Takk for fine bilder og morsom rapport!

Roger

[500fjell]

Good job Jon! Flott at du tar junior med på tur Gunnar, det er viktig!

Flott rapport og bilder!! Dere to spiller virkelig på lag!! Er misunnelig på deg. Har tre jenter og har prøvd alt...har også hatt dem med på Galdhøpiggen, men nok ikke med den entusiasmen som Jon viser,- for å si det mildt! Han blir nok en skikkelig fjellkar!! Lykke til videre med samlingen og turer begge to!!

Hva!? Ga ikke Kyrkja i shortsvær mersmak

[Carl F]

Kjempebra, Jon

Flott tur, Gunnar! Virkelig artig å se deg og sønnen din på tur. Bra at noen går foran som gode eksempler. Ble selv tatt med MYE ut når jeg var yngre, og du ser hva det har ført til

[Nils]

Lekre bilder fra Galdhøpiggen Gunnar! Så ut som en knall tur, og det må jo ha vært fantastisk å få dele en slik opplevelse med sin sønn. På toppen av Norge.

Inspirerende ja, og det kan hende jeg må få be om en oppskrift engang på hvordan interessen for fjell og natur skal dyrkes hos de små. Foreløpig går det jo bra hos oss, men så er den eldste bare tre og et halvt ...

[Gunnar]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger, alle sammen.

Jon - guttungen på 8 - har stavet seg igjennom kommentarene med en stigende erkjennelse av at det der med fjelltur vil verden ha mere av.

Takk for hjelpen med det store sosialiseringsprosjektet! Sherpaer for alderommen oppdrar man med fordel best selv. Men jeg sier ikke nei til den hjelpen jeg kan få

Mvh. Gunnar

http://gunnarfermann.zenfolio.com/

[ods]

Kjempefint å se at folk her tar barna med på slike turer. I ettertid vil disse turene huskes som de mest minnerike.

[Ole-Petter]

Virkelig artig skrevet - jeg lo høyt her jeg satt i stolen! Gratulerer til Jon også, som klarer "å lure far med på tur."

En slik investering i barna kan neppe verdsettes høyt nok. Amen.

[Dag G - Evje]

Ja barn med på tur er artig.

Mine minste var 10 og 12 da de gikk Setesdal Vesthei på langs.

Et par ekstra dager ble det men vel anvendt tid.