Herbert (Cairn Terrier) sin tur til Nørdre Svartdalspiggen

[Regor]

Jeg ble lagt i bilen tirsdag 8.juli for å bli kjørt til favorittområdet mitt igjen, nemlig Jotunheimen. Jeg skulle også kjøre båt denne gangen, slik at jeg fikk spart mine små ben til selve oppstigningen. Dessuten skulle jeg også møte noen av bestevennene mine på båten, to jenter på 6 og 9 år, som også skulle være med på fjellturen.

På Gjendebu fikk jeg ikke være inne, og eierene min tilbøde seg også å sitte ute og spise, men det var ikke mulig å få mat ut heller. Så her måtte man improvisere litt. Jeg syntes det var veldig dårlig service at eierene mine ikke kun få mat ut, slik at de kunne spise sammen med meg!

Første turdag var planen at vi skulle gå med full oppakning til høyde 1625 ved Nørdre Svartdalspiggen. Veien opp dit var tung og slitsom. Første delen var ganske greit, men over elven måtte vi krysse kratt og myrer for å komme inn i Langedalen. Planen var nemlig å gå opp på platået fra denne siden. Etter mange pauser, mest for småjentene og de voksne (jeg syntes ikke dette var så slitsomt, for jeg kan hoppe som en hare!), kom vi alle opp på platået. Eierene mine fant en fin teltplass med masse tørr og myk mose som gjorde det det behagelig å sove. Mens de voksne satte opp teltene måtte jeg passe på at området ikke ble invadert, og jaggu var det ikke en lemen som prøvde å komme inn på området vårt, men siden jeg er tøff og barsk så greide jeg å ta denne før den gjorde stor skade på teltplassen. Så var det tid for mat, jeg fikk tørrforet mitt, mens eierene mine spiste real turmat.

Etter natten i teltet våknet vi til knallvær, og med utsikten fra teltet kunne ikke verden vært bedre! Frokosten ble spist ganske radig, og så var det å pakke sammen teltleieren, finne et sted å sette fra seg sekkene, og kun ta med mat og drikke til toppbestigningen. Veien opp til Nørdre Svartdalspiggen var dekket av endel snø, noen som gjorde det var ganske enkelt å gå oppover, selv om det var bratt noen steder. Snøen var stort sett hard, så det var greit å gå på. Det siste stykket opp fant vi en rute med litt klyving, her måtte eierene mine hjelpe meg et par steder, men stor sett greide jeg å finne veien selv. Med ett var vi på toppen, og for en fin utsikt det var der. Jeg tror eierene mine syntes det var utrolig fint, de tok i hvert fall mange bilder. Jeg syntes det var best å ligge å nyte utsikten samt å få masse hundegodis jeg!

Etter en times tid på toppen var det på tide å komme seg nedover, vi hadde en lang tur, vi skulle helt ned til Gjendebu. Siden det var masse fin snø å ake i, akte jeg på fanget til en av eierene min ned mesteparten av snørennene. Dette var veldig gøy, og det syntes småjentene også! Etter ganske kort tid var vi nede hvor vi hadde satt sekkene med teltene. Etter en lite drikkepause, var det bare å starte nedstigningen til Svartdalen, denne var i perioder ganske bratt, men her greide jeg alt selv. Etter noen timer var vi fremme ved Gjendebu igjen, så da var det bare å slå opp teltene her igjen, og være ute, men nå var det i hvert fall fint vær. Alle var enige om at det hadde vært en drømmetur.


Herbert, en liten Cairn Terrier