Global oppvarming, et økende problem for tinderangleren?

[Mayhassen]

Breer skrumper inn, breer øker, hvem vet egentlig hvordan utviklingen de neste åra blir?

Hvordan påvirkes tinderanglingen i Norge, blir fjell vanskeligere/lettere å komme seg opp på/ned fra?

Det er jo mange ruter som før ble brukt som en "enkel" vei opp til et fjell, som nå begynner å bli ganske utfordrene.

Ta bare pionerruta opp på Storen som et eksempel.

Det går også andre veien, topper som før lå klemt inne blant breer, er nå tilgjengelig for den ensomme rytter som ikke vil gå på bre.

Enklere ruter dukker også opp, selv om det ofte betyr å passere klønete morenelandskap.

Ikke i direkte sammenheng med bre, men også renner smeltes av, renna opp til Lavskard for eksempel er for første gang på x antall år snøfri.

Selv synes jeg breer er en flott måte å spare knær på, tenker da særlig på returen.

Breer er jo rene motorveier opp og ned, og så lenge man ikke kjører ut i grøfta eller kræsjer med noen møtende istårn,

er jo dette en flott naturopplevelse, i tillegg til å være den normalt raskeste (pass på å unngå kø og rushtider).

Men breer har så mye mye mer enn eksmempelvis E6 og E18, tenk på det estetiske, verdien av naturopplevelsen, det er jo derfor vi går ut vel?

Vi er ikke bare opptatt av neste kryss i boka, og gir blaffen i vakre dalstrøk, plante- og dyreliv?

(selv om de tøffeste prøver å late som det er kun gråstein og alpine topper som er barskt nok)

Breer er jo rene diamantene blant toppene, jo større, jo flottere, desto mer utskjært og kanter, jo stiligere blir dem.

For å dra metaforen litt lenger, så kan toppene sees på som ei vakker dame, slanke og fine gjør dem tiltrekkende, og kler sådan diamantene godt.

Stølsmaradalstinden har jo for eksempel sjarmert en forumbruker i senk, og han går nå og inbiller seg at han har en kjæreste, ikledd en flott og stor diamant.

Den nevnte personen, med et sinnsykt kult fornavn, er nok ikke den eneste, og som naturen er skapt, tiltrekkes motsatt kjønn hverandre (ja, det finnes jo unntak selvfølgelig).

Dette medfører noen mindre tiltrekkene hannkjønn blant de vakre kvinnene, og de dukker gjerne opp som noen feite og runde giganter som bare ligger på stedet hvil og gjør minst mulig.

Ligger bare der og observerer andre bedriver diverse sportsgrener sånn passe langt unna, slik at de slipper selv.

MEN, det var egentlig isbreer jeg snakket om..

Som dere har skjønt, så syns jeg isbreer er noe vakkert og storslagent, og det er noe jeg må prøve å utforske mer.

Jeg finner fargene, formene og sprekkene veldig interessante (snakker fortsatt om isbreer).

Jeg håper inderlig at de vil overleve alle klimagassene vi øser ut, slik at mine knær kan ha det behagelig, selv på sine eldre(?) dager.

Jeg legger ved et par bilder som virkelig burde få folk til å åpne øynene sine for alvor med tanke på global oppvarming er et faktum

[Bjarne Lindholdt]

Breer skrumper inn, breer øker, hvem vet egentlig hvordan utviklingen de neste åra blir?

Hvordan påvirkes tinderanglingen i Norge, blir fjell vanskeligere/lettere å komme seg opp på/ned fra?

Det er jo mange ruter som før ble brukt som en "enkel" vei opp til et fjell, som nå begynner å bli ganske utfordrene.

Ta bare pionerruta opp på Storen som et eksempel.

Det går også andre veien, topper som før lå klemt inne blant breer, er nå tilgjengelig for den ensomme rytter som ikke vil gå på bre.

Enklere ruter dukker også opp, selv om det ofte betyr å passere klønete morenelandskap.

Ikke i direkte sammenheng med bre, men også renner smeltes av, renna opp til Lavskard for eksempel er for første gang på x antall år snøfri.

Det er rigtig at breene skrumper i Jotunheimen pt. Men det er jo ikke noe nytt i det

I den den tid breene er blitt målt og registrert har det gått både tilbake og fram. Ta Briksdalsbreen: På seksti-tallet var den en tynn pølse i fjellet,

som ikke kunne betredes uten klatreutstyr -- i 2001 hadde den et veldig framstøt, og det var folk en masse på breen.

Nå har breen trukket seg tilbake igjen, og den er på ny en tynn pølse oppe i fjellet, som ikke innbyder ubefesta sjeler til å trå på seg.

Men det er selvfølgelig også breer som forsvinner

Kjekt bilde av deg på isbåten, Mayhassen

[500fjell]

I år har faktisk Briksdalsbreen trukket seg fram igjen http://www.yr.no/ver-nytt/1.6184202 pga nedbørsoverskudd de to siste vintrene. Men jeg er enig med deg Bjarne, i 2006 ble det bla. en svært varm sommer hvor en kunne gå barskodd feks. fra Stølsnosbekken til Stølsnostind. I år er det mer snø i fjellet, og breene trekker seg fram, fortsett gjerne slik. Mye snø (stabil) om vinteren og tørr og solfyllt sommer

[Bjarne Lindholdt]

I år har faktisk Briksdalsbreen trukket seg fram igjen http://www.yr.no/ver-nytt/1.6184202 pga nedbørsoverskudd de to siste vintrene. Men jeg er enig med deg Bjarne, i 2006 ble det bla. en svært varm sommer hvor en kunne gå barskodd feks. fra Stølsnosbekken til Stølsnostind. I år er det mer snø i fjellet, og breene trekker seg fram, fortsett gjerne slik. Mye snø (stabil) om vinteren og tørr og solfyllt sommer

Takk Sondre, det var interessant å se. Det er dessverre mange år sia jeg har hatt leilighet til at komme på Vestlandet

[Nils]

Deler så absolutt din fascinasjon av isbreene Mayhassen! Tenk deg østflanken på store Knutsholstind eller nordsiden på Styggedalsryggen uten de spektakulære hengebreene:

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=687

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1248

Eller alle brearmene på Vestlandet borte vekk?!

Nei, den norske fjellheimen er helt klart uendelig mye rikere med breene. De er en herlig kontrast til det grå fjellet og steinrøysa. La oss håpe våre etterkommere også får se fjellet med breer som kaster seg nedover stupbratte fjellsider, eller buktende innimellom fjellene og nedover dalførene.

Tinderangleren vil nok uansett bestå, om breene krymper eller vokser. Utfordringene med å komme til topps vil bare endres for enkelte topper, men tinderangleren tar vel en utfordring i ny og ne?

Som du også nevner Mayhassen, er breene suverene å ha på returer. De har spart oss for ganske mange timer i tvilsom ur. Oppover også for så vidt, er det godt å kunne loffe på bre (under trygge forhold, vel og merke!).

[snilen]

Breer kan være et hinder for trygg ferdsel med sine skjulte sprekker. Dessuten har slike isklumper oppe i fjellet en stygg tendens til å suge til seg drittvær.

På den annen side kan breer være med å hjelpe folk både opp og ned. En bre som er under svært rask tilbakegang er Stanleybreen - Afrikas største og jeg vil si eneste ordentlige bre. Jeg har noen 100 år gamle bilder som viser breene den gangen, nesten ikke til å kjenne igjen nå. Da jeg var der i 2005 var det litt kinkig å komme seg fra breen og opp den første bratte kneika til til Mt Margherita, men noen fast tau hjalp godt. Siste rapport fra området er at nå er det satt opp en stige der for at folk skal komme opp uten all verdens sikringsutstyr og klatreferdigheter. På de 100 år gamle bildene stikker toppen bare såvidt opp av breen. Så man kan jo formulere det slik at breenes tilbaketrekking skaper nye utfordringer.

Det viktigste aspektet med breer som forsvinner er nok likevel at vannforsyningen trues. Neppe det store problemet i kalde og våte Norge, men helt klart et problem i tørrere områder i Afrika, Chile, India osv. Om noen får litt vanskeligheter med åkomme opp på en fjelltopp er jo ingen katastrofe eller hva ??