Turiver på Olavsbu (29 – 31.08.2008)

[Langbein Rise]

Anne Lise, Rødtopp og Langbein Rise på topptur.

Turiver er en funksjon av diverse motivasjonsfaktorer: optimisme, utsiktspotensial, hvileperiode, dagsform, værmelding, rapportpotensial, bevegelsestid og vær, mm. Inkludert i rapportpotensialet er spektakulæriteten.

Tåke har svært lav motivasjonsfaktor, men når optimisme og flere av de andre motivasjonsfakorene går mot uendelig blir det en bra tur allikevel. Det ble en slik tur til Olavsbu. Værmeldingen var lovende og håpet var at tåka skulle lette utover dagen når vi startet fra Eidsbugarden. Så når tåka så ut til å letne og sola kom fram mens vi spiste lunsj ved Lille Sjogholsvatnet var alt som det skulle være. Men været er ikke engang lenger hva det var, så da vi kom inn i Rauddalen la tåka seg klam og våt over landskapet. Vi sjekket inn på Olavsbu og skulte ut i tåka. I noen glipper i tåka skimtet vi Mjølkedalstind og optimismen var vekket igjen. Vi siktet på høyde 1807 innunder tinden og forserte høydemeterene raskt. Deretter opp på vestryggen inntil vi stanget i en bratt hammer. Problemet løste seg raskt da det var satt opp en masse småvarder og viste vei. Stien var også velbrukt, dermed gikk det lett å finne vei selv i tett tåke. Eggen ble smalere og luftigere jo nærmere toppen vi kom. Kombinert med at tåka gjorde steinene våte og sleipe ble det en svært spektakulær tur. På toppen sluddet det, men hva gjør man ikke for å slukke litt turiver. Ned igjen gikk vi i våre egne spor tilbake til Olavsbu. Turen tok 9 timer inkludert pauser fra Eidsbugarden. Det gjorde at selv pasta napoli med bogskinke smakte fortreffelig.

Morgenen etter gikk skyene høyere og bare 2k m toppene skrapet oppi dem. I tillegg silregnet det. Hjemover måtte vi uansett, så etter å ha gjort unna morgenstellet trasket vi ut og tok Rauddalen østover mot Gjendebu. Da vi rundet innunder høyde 1586 stoppet regnet og skyene begynte å slå sprekker. Turen videre ble en kosetur blandt vakre tinder. Vi gikk av stien og siktet på vannet mellom Grøneberget og Høgdebrøtet. Ved sørenden av det var det flott å sette seg ned for å nyte lunsjen. Derfra gikk vi mot høyde 1415 og inn på stien langs Gravatjernet. Det gikk raskt ned og vi fant ut at tåka stanget i fjelltoppene langs nordsiden av Bygdin.

[Atomsilda]

Kjenner til det med turiver ja... Jotunheimen i regnvær og tåke er riktignok ikke noe trivelig, men enkelte ganger stopper ikke været oss heller! Verre ser det ut til å bli nå...nå er det meldt snø der oppe. Huff...håper vi likevel får til noen turer utover!!! Mjølkedalstind har jeg ikke vært på ennå og håper jeg får bedre vær enn dere!!

[500fjell]

Turiver er viktig, uansett vær! Mjølkedalstinden er kanskje den eneste 2K-toppen jeg har gått på i finvær i sommer ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13323&highlight= ). Gode minner fra denne toppen, stemningen var skikkelig bra!

Takk for fine bilder og rapport Langbein (av en eller annen grunn, minner du meg om Tor Arne Hetland Er dere i slekt?)!

[Langbein Rise]

Takk for fine bilder og rapport Langbein (av en eller annen grunn, minner du meg om Tor Arne Hetland Er dere i slekt?)!

Ikke i det hele tatt

[500fjell]

Hehe

[Langbein Rise]

Mine treningsmotbakker ligger i Lillomarka og jeg pleier å ende opp på toppen av Grefsenkollen

[Mayhassen]

Men været er ikke engang lenger hva det var..

Var det også mye bedre før i tia?

Det gjorde at selv pasta napoli med bogskinke smakte fortreffelig.

Litt kresen i matveien er vi? Dette hørtas helt praktfullt i mine øyer, sjeldent jeg har skinke oppi'n gitt, men du verden så godt!

Hyggelig med en rapport fra denne gjengen igjen også

[Langbein Rise]

Var det også mye bedre før i tia?

Det lød bare så morsomt å skrive og så har det vært mye dårlig vær i fjellet de to siste sommerene.