Gå til innhold
  • Bli medlem

Ekstremsport


ThomasB

Anbefalte innlegg

Er det bare meg eller er det fler som syntes at ordet ekstremsport blir brukt om ting som overhodet ikke er ekstremt? Hva skyldes dette, og burde vi ikke slutte å gjøre det?

Personlig blir jeg faktisk litt flau hver gang noen hevder at jeg driver med "ekstremsport". Hva er det som er så ekstremt med å henge bak en drage på ski, klatre i fjell, kjøre snowboard utenfor preparerte løyper eller dykke i sjøen? Er årsaken til at "ekstremsport" blir brukt om alt mulig nå om dagen et ønske fra "utøverene" å bli sett på som noen hardbarka tøffinger, eller er aktiviteter som blir praktisert av snart gud og hvermann faktisk ekstreme?

Hvilke aktiviteter er det greit å putte inn i ekstremsportbåsen, og hvilke av dagens "ekstremsporter" hører ikke hjemme der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Enig med deg der, ThomasB. Alt fra å løpe til jobben til basehopping kalles ekstremsport i dag. I 8-9 av 10 tilfeller jeg ser/hører ordet "ekstremsport" i media omtales aktiviteter som ikke ligner det jeg vil kalle ekstremt.

Jeg mener man må helt ut på kanten av det mulige før noe kan kalles ekstremt. Aktiviteter med ørsmå marginer mellom liv og død. I tillegg bør en ekstremsport inneholde elementer som man ikke har 100% kontroll over.

Noen eksempler på hva jeg mener er ekstremsport:

Basehopping

Absolutt små marginer, samtidig som man aldri kan ha full kontroll over vindforholdene.

Fallskjermhopping

Litt i tvil om dette fortsatt er en ekstremsport, men tar den med fordi selv små feil kan bli fatale.

Frikjøring på ski/brett

Tenker da på værstingene som hiver seg utfor bratte fjellsider og kjører om kapp med snøskredene nedover.

Elvepadling

Å hive seg ut i kamp med det våte element, i en liten kork av en kajakk... Virker skummelt, så det er jeg nødt til å prøve en vakker dag ;)

Fjellklatring

Klatring, ikke klyving, og helst i større vegger med høy gradering. Evt. nybrottsarbeid. Ikke vanlig Jotunklatring. Må være temmelig vankelig for å kunne kalles ekstremsport. Vinterbestigning, kanskje..?

Finnes sikkert mange flere eksempler. Aktiviteter som bedrives av de få; de som tøyer strikken litt lengre enn oss andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er ekstremt kommer jo helt an på utøveren, det finnes ingen absolutt grense for hva som er ekstremt. For noen er det å gå ut på gata ekstremt mens andre trenger store utfordringer for at det for dem skal være ekstremt.

Dette har en sammenheng med i første rekke arv og til en viss grad miljø.

Kroppen er utstyrt med forsvarsmekanismer som gjør at man reagerer på farlige situasjoner og prøver å unngå disse, rett og slett kjemiske reaksjoner som igjen fører til utskillelse av adrenalin og endorfiner.

Terskelen for når kroppen oppfatter en situasjon som farlig varierer fra person til person pågrunn av et stoff jeg i farten ikke husker hva heter men som jeg skal prøve å finne ut.

Hvis man ser på miljø er det klart at dette har mye å si for hva som oppfattes som ekstremt, her er det å bli godtatt i miljøet viktig for dine handlinger for noen vil et innbrudd være det som skal til for andre vinterbestigning av storen.

Det man risikerer i samfunnet idag hvor ekstremsport er en del av "motebildet" er at personer som ikke er genetisk tilrettelagt for ekstreme aktiviteter, da særlig stressmestring, begir seg ut i områder de ikke takler og skaper farlige situasjoner for seg selv og andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ThomasB var mer ute etter en eller annen form for definisjon av "ekstremsport". Hva som oppfattes som ekstremt av hver enkelt blir litt for diffust; da kan det meste kalles ekstremsport på en eller annen måte. Etter min mening må man flytte grensene temmelig langt før dette begrepet kan benyttes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det kan man ikke ta et kurs å vips så er man ekstremsportutøver. Jeg mener også at det ikke holder at hvis en aktivitet er tilstrekkelig farlig så er det automatisk en ekstremsport. Men hvis aktiviteten krever så mye kunnskap og erfaring at det kun er et ytterst fåtall av utøverene som kan utføre "stuntene" uten å sette liv å helse på spill så er det en ekstremsport. At man er god på noe som flertallet av befolkningen ikke tør våge seg ut på holder altså i mine øyne ikke. Man må gjøre noe så spektakulært at selv de gode utøverene innser at de ikke strekker til

Dvs:

Teknisk klatring / vinterbestigninger kan være ekstremsport.

Frikjøring på ski/brett kan være ekstremsport.

En god del sykkel freeride / downhill / trial kan være ekstremsport.

Basehopping er fortsatt ekstremsport (fallskjermhopping er ikke...).

Elvepadling kan være ekstremsport.

Bølgesurfing kan være ekstremsport.

Kiting er ikke, kan ikke eller vil ALDRI bli ekstremsport!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Egentlig...dersom man skal se litt nonchalant på det, så er kanskje ingenting som er fysisk mulig å utføre "ekstremt"?

Jeg vet ikke, men jeg tenker at å hoppe ut i vannet til en sulten hvithai, er mer ekstremt enn en vinterbestigning i Jotunheimen...men det er vel to aktiviteter som ikke lett kan sammenlignes.

Fridykking er mitt forslag til ekstremsport - der de dykker ned mot 100m uten luft på ryggen. Og så kan jeg tenke meg at friklatring i fosseis kan være ganske ekstremt.

Men det er vanskelig å definere det...

Fluggen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg mener ekstremsport er: utøvelse av en aktivitet hvor følgene av en feil er fatale (garantert dødelige), og risikoen for at feil skjer er forholdsvis høy. Enig i at fallskjermhopping ikke er ekstremsport, men for noen 10-år siden var det sannsynligvis regnet for å være det. Grenser flyttes?? pga bedre sikkerhet/utstyr osv. Men det vil alltid være grensetilfeller, subjektive meninger. Å kjøre (ski) hellinger på opp i mot 40grader går greit for de fleste som har trent litt på det. I fast vårsnø er det en nytelse å kjøre slike hellinger, og slett ikke ekstremt. Men tørr, lett nysnø....da mener jeg det er ekstremkjøring!!! Altså situasjonsavhengig også :wink:

Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Dette med ekstremsport blir jo ofte sett i forhold til risiko. I mange øvelser kjenner jo ikke "folk flest" til hva som er risikoen. Dessuten er det jo også slik at dette er aktiviteter som utføres over kort tid, mens det som egentlig innebærer risiko er det vi utsetter oss for over lengre tid. Jeg skrev en oppgave om "Friluftsliv og risiko" på mellomfag idrett i Stryn forrige skoleår. Den kan leses i sin helhet her:

http://www.naturliv.no/risiko/risikooppgave.htm

De som vil gå rett til min oppfatning, kan trykke her:

http://www.naturliv.no/risiko/risikooppgave.htm#_Toc53921987

Ett poeng som er lite framme er de kreftene som tjener på å kalle noe for "ekstremsport". Marginale utøver-grupper blir satt i denne båsen, mens det store flertallet - som EGENTLIG utsetter seg for størst risiko - går fri. Sånt sett avledes oppmerksomheten... Det er synd...

-lars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Koffer kan ikkje kiting bli ekstremsport? Dersom eg hoppar ut for en 30 meter høg hammer med kite, er det fortsatt ikkje ekstremsport da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

soloering er og ekstremsport.. har berre prøvd over vatn. men det er jevligt vondt å ta et magaplask på 10-30meter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Anonymous

Avklaringen på hva som er ekstremsport er egentlig ganskje interessant. Ønsker ikke egentlig mange idrettsutøvere denne "tøffe" merkelappen på det de driver med? Diskusjonne om hvem som holder påmed den mest krevende sporten har jo pågått lenge.

Det er ingen tvil om at folk som driver med det, eller driver med noe som ligner, ofte har et ønske om å få denne betegnelsen, da den utvilsomt har et tekke på media og sponsorer.(... og kanskje også det motsatte kjønn??)

Det morsomme er at hver gang representanter for åpenbart risikable sporter blir spurt om risiko i intervjusituasjoner er de alltid nøye på å få fram hvor trygt det er!

Min egen definisjon på ekstremsport er sporter som innebærer høye hastigheter, en viss sannsynlghet for alvrolig skade, eller ting som bare er ekstremt slitsomme. Både formel 1-kjøring, fmx motocross, skiflyvning, basehopping, tungvektsboksing og tour de france kommer innom min definisjon.

Han fyren som gikk norge på langs på 67 dager (10-12 timers gange daglig) beveger seg også i nærheten av min begrepsdefinisjon, men å gå langt og hardt til fots er ikke dramatisk nok til at media finner det spennende.

Småunger som kjører hjemmelagede olakjerrer ned bratte bakker,uten hjelm eller pålitelige bremser er i og for seg også kicksugne og små-ekstreme...

Uansett , ekstremsportbegrepet har klart en kommersiell apell og derfor tror jeg det vil tøyes og brukes av mange som kan tjene en slant på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et poeng er at det de fleste av oss driver med er statistisk sett veldig trygt. Selv om bratte fjell og breer og høye stup kan virke dramatisk skjer det svært få alvorlige ulykker i fjellet.

De ulykkene som skjer er ofte personer med veldig liten erfaring på relativt enkle fjell, eller folk med litt erfaring som forsøker seg på noe de ikke har kompetanse til. Fortsatt med forbehold om feil ser det ut for meg som om dødsulykkene skjer på helt enkel fjell (Galdhøpiggen/Glitretind/Storronden) eller vanskelige fjell (Austabottind/Store Skagastølstind/Larstind) men svært sjelden på fjellene "i midten".

Noen ulykker er ukontrollerte glissader, eller folk som ramler i sprekker på snødekte breer som "ser helt trygge ut". En og annen klatreulykke skjer, men ikke så ofte. Disse ulykkene kunne egentlig ganske greit vært unngått.

Mange her går alene i fjellet, eller går på luftige steder usikret, eller går på topper i dårlig sikt. Selv om det oppleves som skummelt, skjer det faktisk svært sjelden noe alvorlig.

Derimot skjer det en hel haug dødsulykker i forbindelse med bading, dykking og båtliv generelt. Mener å huske at jeg har lest at omtrent 40 mennesker drukner hvert år i Norge, mens det kanskje er en eller to som omkommer på fjellet. Selv om det nok er flere mennesker på fjorden enn i fjellet, synes jeg nok man overdriver farene med fjellturer.

Dersom man også ser på hvor mange som blir syke eller dør som følge av at de ikke er fysiske aktive, er trolig fjellturer noe av det safeste man kan drive med overhodet gevinsten er rett og slett mye større enn risikoen.

Med andre ord... vi driver ikke med ekstremsport :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Du nevner risiko i forbindelse med aktivitet panda - men hva med risikoen og den faktiske dødsraten i forbindelse med langvarig og usunn in-aktivitet?!

Satt på spissen er jo burger/ cola/ overvekt/ tv-titter-livet en påviselig usunt og livsfarlig, en "ekstremsport" bare det får pågå lenge nok. Leste nylig at i løpet av to til tre år vil flere mennesker dø av fedme-relaterte lidelser i USA enn av tobakkskader (ca 480 000 dødsfall pr år nå). Mc donalds bør vel snart begynne å trykke advarsler på kaloribombenen sine, "Overeating kills!", etc.

Folk får jo problemer med livsforsikringa si dersom de driver enkelte typer påstått farlig sport. Når skal man bli nektet forsikring i forbindelse som følge av ekstremt mye passivitet og et usunt kosthold?? Det skal bli spennende å se hva "storebror" etter hvert vil kreve av sine kunder...

Sjekk forøvrig dette ferske bildet fra en årvisse spansk aktivitet:

http://www.dagbladet.no/dinside/2004/07/06/402476-10.html

Er dette et utrykk for ekstremsport, manndomsprøve, massesuggesjon, idioti, et resultat av ekstrem kjedsomhet i hverdagen, eller hva?

Jeg har ikke svaret, men er glad jeg klarer å lage spenning i livet mitt på andre måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner risiko i forbindelse med aktivitet panda - men hva med risikoen og den faktiske dødsraten i forbindelse med langvarig og usunn in-aktivitet?!

Det sier jeg litt om i de to siste avsnittene :) Jeg er forøvrig helt enig med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg så en dokumentar om hastigheter. En av verdens farligste sporter skal være drag-boatracing, hvor utøverne i ganske små båter aksellererer fra stillestående til 300 km/h på rundt fem sekunder. De ble sagt at ti prosent av utøverne dør årlig.

Høres ikke trygt ut, gjør det vel?

Likevel, jeg mener å huske følgende fakta fra en film om Nanga Parbat for noen år siden: 50% av de som hadde prøvd å bestige toppen hadde omkommet.

Om tallet stemmer så må vel i det minste turer til den toppen kalles ekstremsport så det holder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Push, ang. Nanga - Det må være veldig historiske tall. Akk. dødsrisiko er i ferd med å krype ned mot og under 10% for omtrent samtlige 8000 metere. Mulig Nanga er av de værre, men 50% har den i alle fall ikke pr. 2004.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nanga Parbat ble forsøkt klatret av flere tyske ekspedisjoner på 30 tallet. De foretok seg fryktelig mye rart og opptrådte ganske stygt overfor bærerne sine.

En ekspedisjon ble tilnærmet utslettet da de plasserte en stor camp på et rasfarlig sted. En annen ekspedisjon sendte mange mann opp på 7000 meter med for lite mat og utstyr. Da været skiftet kom mange seg ikke ned igjen. Begge episodene beskrives kort i Per Hohles "Himalayas helter".

Nanga Parbat ligger langt vest i Himalaya uten andre veldig høye fjell rundt. Det gjør at at vært blir ekstra stygt og vinden veldig kraftig. Deler av den mest brukte ruta (Diamir) er relativt rasutsatt også.

Den 8000-meter toppen i Himalaya med verst statistikk (Antall omkomne i forhold til antall bestigninger) er likevel Annapurna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg trodde alltid det var K2 som gjalt som dødeligst der borte... Men her er det tydeligvis mange forskjellige meninger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

K2 er den nest-mest dødelige 8000'meter med ein dødsprosent på 26,77% av dei 198 som har vore på toppen, medan denne prosenten har vore 19,7% sidan 1990-2004

Den farligaste 8000'metern er Annapurna, som har dødsprosent på 40,77% av dei som har vore på toppen, medan prosenten frå 1990-2004 har falle til 19,7% (verdt og merke seg at i eldre tid var denne prosenten heile 66%, på ei tid då den var 41% for K2 og 37% for Everest. Everest ligg no på 4,4% frå 1990-2004)

Nanga Parbat var også eit særs farleg fjell som har bedra statistikken sin mest av alle 8000'meterane. Fram til 1990 var dødsprosenten her på 77%! Då medrekna igjen av dei som hadde vore på toppen. (31 menneske omkom her før første bestigninga i 1953) Men etter 1990 har her vore ei dramatisk endring, og "berre" 5,5% av dei 147klatrarane som har vore på toppen sidan 1990 har omkome (8 personer). Totalprosenten for Nanaga Parbat ligg då no på 28,24%, men synk framleis raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.