Store Trolltind - 1788 moh - Nordøsteggen

[oddis]

kl 0400 ringte vekkerklokken og sa ifra at det var på tide å komme seg på beina.Tåken som hadde preget Romsdalen kvelden før lå nå bare som et tynt slør nederst i dalen. Det lå altså til rette for at forsøket på å bestige Store Trolltind via Nordøsteggen kunne gjennomføres.

Etter å ha rekognosert litt kvelden før, var stien opp Soggeberget lett å finne. Oppover den bratte lia kom pulsen fort opp i arbeidstempo og selv om det bare var noen få plussgrader ble det fort varmt. Etter ca 45 min ankom vi dagens første postkasse. Orrhaugen. Greit med en liten pust, og fint å se at dalen etterhvert hadde fjernet seg en del. Fortsatt på god sti passerer man ikke lenge etter tregrensa, og utsikten mot Vengjetindan blir uhindret. Morgenlyset leker med tåkedottene som fremdeles glir frem og tilbake oppe ved toppene. Det er fint å være menneske og tanken på at resten av Norge ligger og sover søtt, gjør det hele bare mer spesielt.

Opp mot Norafjell slaker det ut og Store Trolltind viser seg for første gang siden vi så den fra dalen. Skjemaet for dagen er stramt, så selve toppen av Norafjell blir ikke besøkt og vi runder denne på høyresiden. Stien begynner etterhvert å bli hvisket ut, men det gjør ikke noe. Her oppe er det lettgått og alle veier fører til Rom. Etter å ha gått ned noen få høydemeter kommer vi til dagens siste skikkelige vannpåfylling. Drikkeposene som var halvveis oppfylt ved start bør nå være tomme og klare til å bli fylt opp igjen. Denne gangen skal vannet vise seg å måtte rekke i bortimot 16 timer til.

Oppover mot Adelsbreen bratner det til igjen og lyngen går over til steinur og morene. Tempoet, som så langt har vært bra, reduseres litt og vi begynner å skjønne at turen bare så vidt er i gang. Vi har sett litt på Norgesglasset og unngår derfor å gå opp på den første kulen på eggen som reiser seg til venstre for oss. Derfor går vi opp på den første av Middagsbarna i håp om at vi kan holde høyden bort mot Nordre Trolltind som er målet nå. Dessverre skiller et lite skar ryggen videre. Ned her er det bratt og sleipt. Ikke noe å bli bekymret for egentlig, men føret gjør at vi tar det piano. Samtidig begynner vi å tenke på om det kan være såpass fuktig oppover dit vi skal også. Et nytt svakt tråkk kommer opp på vår høyre side og vi skjønner at vi godt kunne ha rundet under Middagsbarna. Vel oppe igjen på eggen, reiser nå Nordre seg steilt opp. Det ser bratt ut, veldig bratt. Vi har lest at det skal være enkel klyving opp dit, så det bør gå bra. Fremdeles er det fuktig og praten sneier innom temaet retur. Vi er alle enige om at vi i alle fall fint klarer å klyve ned igjen så langt vi har kommet nå. Opp til Nordre løser de forskjellige problemene seg greit, og vi har ikke passert point of no return på langt nær enda.

Nordre kan kanskje virke som en litt stusselig topp, men utsikten der oppe er alene verd turen opp dit. Trollveggen, Romsdalen, Store Trolltind, Adelsbreen og Trollklørne. Uansett hvor mann setter blikket er det et landskap som jeg ikke skal forsøke å beskrive nærmere. Bare ta turen opp, så
skjønner dere.

På dette tidspunktet har Nordøsteggen kommet såpass nær at man kan begynne å planlegge klatringen nærmere. Den ser høy ut. Svært høy. Så den ikke forferdelig bratt ut også? På bildene vi hadde sett før turen var det jo ikke så bratt? Og om det er vått opp der, da sliter vi! Tvilen begynner å bli stadig sterkere i den lille gruppa vår. Vi blir heldigvis enige om at vi kan rappellere ned og ta turen bort for å se. Så har vi i alle fall gjort et forsøk.

Det viser seg å være to rappellfester. Det øverste er jeg ikke helt sikker på hvordan var satt opp, men det var i alle fall en kile, kanskje flere. Vi valgte uansett å ta det neste som var godt synlig på en avsats 5 meter lengre nede. For å komme dit måtte vi gå tilbake et lite stykke mot toppen og så bratt
nedover mot Adelsbreen før vi begynner å traversere bortover. Her var det vått, utsatt og generelt ekkelt terreng. To av oss velger å bli sikret bort det siste stykket til festet. Et fall der ville ha vært dumt. Rappellfestet er en diger stein og selve rappellen går radig.

Vi legger merke til at det antagelig er greit å rappellere ned til breen med to 60meterstau, og i tillegg er det et alternativ å klatre opp der vi kom fra. Romsdalsførereren sier det er klatring grad tre opp igjen. Alt dette er for å forsikre oss sjøl om at vi kommer oss hjem hvis vi skal snu. For nå har nervene
fått kjørt seg en stund, og i alle fall to av tre er sikre på at vi ikke kommer til å klatre en meter oppover Nordøsteggen. Eggen videre er full av små og store hindringer. Til tider syns vi det er svært utsatt, men uten at behovet for sikring melder seg igjen.

De første metrene av Nordøsteggen ser enkle ut og før vi vet ordet av det har førstemann forsvunnet oppover. Her gjelder det å handle raskt før tvilerne får tid til å protestere. Standplass blir laget og alt er klappet og klart til klatring når de to andre kommer etter. Første taulengde blir for min del unnagjort
med fjellskoa på. De to andre bruker klatresko. Midt oppi andre taulengde blir klatreskoene tatt på. Et litt utsatt svaparti helt på eggen gjør at jeg velger å ta på klatreskoa. De blir værende på resten av klatringen opp. I det tredjemann er på vei opp tredje taulengde, begynner det å regne lett. Det har vært mye vått så langt og det har vært på grensen til hva vi syns er komfortabelt. Dette trenger vi ikke. Tanken på å rappellere ned frister ikke. Det kommer til å bli stress. Heldigvis gir det seg, men været skifter mye nå. Blå himmel det ene øyeblikket, tett tåke og regn det andre.

Spennende er det i alle fall.

Fjerde taulengde blir et gjennombrudd. Vi ser det vi tror er toppen og resten ser enklere ut. I det øyeblikket bestemmer sjefen seg for at det er på tide med litt mer regn, som snart går over til hagl. Vi blir fort enige om at det skal mye til for å snu nå og at vi gir gass videre. Etter 8,5 timer og 7 taulengder med klatring topper vi ut. Klatringen er gradert 4+ i føreren, med beskjed om at man kan omgå de vanskeligste partiene til høyre ut i nordveggen. Vår mening spriker til alle kanter. To av oss syns det luktet av 5-ish, mens sistemann knapt ville hagitt det en 4'er. Kanskje 4+ ikke er så galt likevel? Bilder fra klatringen har jeg ikke, men dere skal ikke se bort fra at det kommer et par i løpet av noen dager.

Klokken har nå blitt så mye som 1945. Vi har sprengt skjemaet, men har jobbet som gale og er egentlig godt fornøyd med oss sjøl. Vi har vært tre i taulaget og føret får ta mye av skylden for at vi har brukt såpass med tid. Hadde det vært tørt ville mye av anmarsjen og spesielt klatringen gått mye raskere.

Stemningen på toppen er merkelig. Alle er først og fremst lykkelige over å ha kommet opp, men vi kjenner at det har vært en lang dag og at kroppen er tung. Bildene har i ettertid fortalt oss at det var en fin kveld

Hytta på toppen blir besøkt og navnene våre notert i boka. Det er på tide å gå ned. Det er enkelt å finne veien. Stien er tydlig og røde flekker her og der gjør at selv en blind finner veien. Det er derimot flere utsatte parti som gjør nedstigningen vanskeligere enn jeg hadde trodd. Også her gjør det våte føret til at det blir mer kluss. Dette i kombinasjon med masse løs stein og grus gjør turen ned de to topprennene litt småkjip.

Bruraskaret skuffer ikke. Vi er små og blir minnet på det av ymse poetiske tekster på veggene rundt oss. Heens Highway leder oss fint ut mot Storgrovbotn og urhelvetet som venter oss. De to siste timene tilbake til Trollstigen gjøres i stort sett ur og i stadig mindre lys. Klokken er 2344 i det vi ankommer Trollstigen. 19 timer, ikke langt unna 2000 høydemter, 7 taulengder klatring og mange liter svette har gått med. Vivet vi skal være stolte over oss
sjøl, men smilene sitter langt inne. Kroppen vil sove.

Takk til dere to andre, dere gjorde drømmen mulig.

-oa

[ozzi]

Er dette noe av det råeste oss vanlige dødelige kan gjøre i fjellnorge? Rått!! Håper på et kart med ruta inntegnet, og flere bilder etterhvert.

[oddis]

Er dette noe av det råeste oss vanlige dødelige kan gjøre i fjellnorge? Rått!! Håper på et kart med ruta inntegnet, og flere bilder etterhvert.

Det kommer i alle fall på en soleklar førsteplass på min liste så langt. Kart, og forhåpentligvis flere bilder, kommer i løpet av kvelden.

[mkjeldsr]

Jeg kan skrive under på at det også er det råeste på min liste - litt i overkant av hva en liten kropp har godt av...

Men gøy var det å nå toppen og deilig var det å sette seg i taxien ved Trollstigen når vi kom ned igjen rett før midnatt... Og nå som det hele begynner å synke litt inn, er jeg veldig fornøyd med turen

All ære til Oddis for en bra tur og en god balanse av psykisk press og oppmuntring når vi pinglene trengte det mest

[essem]

Takk for fin lesning Oddis, dette var nok en kjempetur der tørrere luft nok hadde vært på sin plass

Enig med Ozzi, dette må være helt i toppen på det som kan oppleves her til lands. For dødelige..

Ser fram til kartet jeg også, og gjerne flere bilder

[+PTG]

Takker og bukker oddis, supert referat på en krevende tur.

En av de "store" turene som fortsatt ligger på "drømmelista" mi.

[oyvindbr]

Artig en gang i blant å lese om ting jeg vet at jeg aldri skal gjøre sjøl. Men blir jo misunnelig også da, for man kan med rette føle seg som del av en eksklusiv krets som er så heldig å være i stand til å utsette seg for naturopplevelser alle andre bare kan se langt etter om man er i stand til dette. Men Trollryggen fra baksida har jeg lyst på en gang...

[oddis]

takk for fine tilbakemeldinger,

satser på at neste romsdalsraid gir tørrere forhold

Er det noen av dere som har gått denne turen før som har noen formening om hva som er det vanligste stedet å rappellere fra?

Det er forresten fremdeles skiforhold på Alnestinden. Hadde smeltet mye i de nedre delene fra den uken som hadde gått fra dere, Svein og Geir, var der, men det var likevel prima føre lengre oppe.

[KarlE]

Spenstig tur Oddis

Tok turen selv i juli 2006, men "jukset" litt siden det var i regi av Fjellfestivalen. Vart en lang dag på oss også, med start litt over 9 og ankomst Trollstigen ved midnatt. Stistarten vi tok ved Soggeberget var litt lenger mot sør enn det du har tegnet inn, tett ved veikrysset, men der er sikkert flere stier opp.

Vedr. spørsmålet om rappelfeste, så var det meningen at vi skulle rappellere fra stenblokken på avsatsen, men pga utsatt tilkomst ombestemte fører seg og sette feste lenger oppe. Siste mann (fører) mener jeg klatret ned til avsatsen og rappellerte derfra

Du ser det også på bildeserien du finner HER

Du får sjekke om ruten ser kjent ut

Det ligger også en annen turrapport fra nordøstegga på nettet: Fjellfant.com

[oddis]

Spenstig tur Oddis

Tok turen selv i juli 2006, men "jukset" litt siden det var i regi av Fjellfestivalen. Vart en lang dag på oss også, med start litt over 9 og ankomst Trollstigen ved midnatt. Stistarten vi tok ved Soggeberget var litt lenger mot sør enn det du har tegnet inn, tett ved veikrysset, men der er sikkert flere stier opp.

Vedr. spørsmålet om rappelfeste, så var det meningen at vi skulle rappellere fra stenblokken på avsatsen, men pga utsatt tilkomst ombestemte fører seg og sette feste lenger oppe. Siste mann (fører) mener jeg klatret ned til avsatsen og rappellerte derfra

Du ser det også på bildeserien du finner HER

Du får sjekke om ruten ser kjent ut

Det ligger også en annen turrapport fra nordøstegga på nettet: Fjellfant.com

Hei KarlE

Du skulle bare visst hvor mange ganger jeg har vært å sett på bildene fra turen deres, det er ikke få. Det samme med fjellfant sin tur.

Siden vi ikke hadde peiling på andre stier, så fulgte vi bare beskrivelsen i klatreføreren. Allerede etter fem minutter kom vi inn på en mye større og tydligere sti, så det er nok mange måter å komme seg opp på Norafjell på.

Liten tvil om at den øverste rappellen er lettest tilgjengelig, men mengden utstyr som var på den nederste tyder på at de fleste rappellerer derifra. Angrer som en hund på at det ikke ble tatt bilde av området rundt rappelfestet nå, men i kampens hete ble det glemt.

[g-arnt]

Takk for rapport og bilder, Oddis.

Jeg kjenner at høydeskrekken vender tilbake ...

[oddis]

Takk for rapport og bilder, Oddis.

Jeg kjenner at høydeskrekken vender tilbake ...

hehe, du hadde fikset denne turen lett. Om du tar turen opp dit i løpet av høsten håper jeg du titter over kanten og tar noen bilder av eggen fra toppen, også det ble glemt. Det bør være mulig å få et godt bilde av nordøsteggen i profil om man rusler noen få meter ned mot lavskar.

[gi]

Fin rapport og bilder Oddis. Melder meg gjerne til neste "raid", om det klaffer

Bra bilder på de to andre rapportene også, de har jeg ikke sett før....

Hmm, på tide å repetere turen kanskje, under tørre forhold. Har gått turen to ganger, en gang med hver av returvariantene. Terrenget v /Trollklørne er ruskete.

[essem]

.. repetere ...

Det har vel vært snakk om å drasse med seg ei dør opp i der før..

Hadde vært en skikkelig "killer" å tatt en tur opp i der, så jeg er med

[oddis]

Fin rapport og bilder Oddis. Melder meg gjerne til neste "raid", om det klaffer

Bra bilder på de to andre rapportene også, de har jeg ikke sett før....

Hmm, på tide å repetere turen kanskje, under tørre forhold. Har gått turen to ganger, en gang med hver av returvariantene. Terrenget v /Trollklørne er ruskete.

Takker,

hadde vært morsomt å fått en tur av det luftige slaget sammen også ja. Det meste gjenstår for min del, men det hadde jo vært spennende om det fantes en egg elller annet bratt terreng du ikke har vært i også

En liten rapport fra en avbrutt tur opp Nordøsteggen finner vi i denne old-school-rapporten (fra 2001) til Vegglus.

[gi]

En liten rapport fra en avbrutt tur opp Nordøsteggen finner vi i denne old-school-rapporten (fra 2001) til Vegglus.

Hehe,......artig rapport

Det har vel vært snakk om å drasse med seg ei dør opp i der før..

Hadde vært en skikkelig "killer" å tatt en tur opp i der, så jeg er med

Tror vi legger igjen døra Også skal det være tørt

[oddis]

Tror vi legger igjen døra Også skal det være tørt

Tenkte faktisk på døra på vei opp der, og konkluderte med at jeg var storfornøyd med at jeg la den igjen på campingen

Føret kan man ikke gjøre så mye med når man bor i oslobygda..., vi tar det vi får.

[Nils]

Flott og godt skrevet turrapport ”oddis”!

Jeg har jo tidligere yppet frampå med tanke på prosjekt ”bakdør” , og lysten til å ta denne turen minket vel ikke med denne turrapporten. Mye spennende å ta seg til i de traktene også gitt, og valgets kvaler vil råde når jeg en gang kommer meg opp til Romsdalen og omegn for å tinderangle.

[oddis]

Flott og godt skrevet turrapport ”oddis”!

Jeg har jo tidligere yppet frampå med tanke på prosjekt ”bakdør” , og lysten til å ta denne turen minket vel ikke med denne turrapporten. Mye spennende å ta seg til i de traktene også gitt, og valgets kvaler vil råde når jeg en gang kommer meg opp til Romsdalen og omegn for å tinderangle.

Takker Nils,

du er vel en av den opprinnelige "bakdørsgjengen" , så håper dere får tatt turen oppover mot Romsdalen Jeg har også det meste ugjort der oppe, så det blir nok mange flere turer dit. En større tur en Nordøsteggen og som kan karakteriseres som en hel "Bakvegg" er å ta en travers av Vengjetindane og Kvandalstind. Det tror jeg hadde vært en stortur

Var forresten i Drammen i går, tyttebærene i Solbergåsen er modne. Løp og sank!

[Nils]

En større tur en Nordøsteggen og som kan karakteriseres som en hel "Bakvegg" er å ta en travers av Vengjetindane og Kvandalstind. Det tror jeg hadde vært en stortur

Hah, dette er faktisk noe jeg har fundert litt på også, uten å studere turen så nøye. Slår meg at dette er en litt drøy tur kanskje, så å dele opp disse toppene i to turer er nok mer aktuelt for meg vil jeg tro.

Så du reiser til Drammen for å plukke tyttebær ja. Var nesten så vi dro opp i Solbergåsen-området selv på søndag, men da været var veldig bra, dro vi litt lenger og tok en bæremeistur på Vestfolds høyeste, Skibergfjellet (632), i stedet.

[oddis]

Hah, dette er faktisk noe jeg har fundert litt på også, uten å studere turen så nøye. Slår meg at dette er en litt drøy tur kanskje, så å dele opp disse toppene i to turer er nok mer aktuelt for meg vil jeg tro.

Det er nok en drøy tur ja, som fort vil kreve en overnatting (?).

Så du reiser til Drammen for å plukke tyttebær ja. Var nesten så vi dro opp i Solbergåsen-området selv på søndag, men da været var veldig bra, dro vi litt lenger og tok en bæremeistur på Vestfolds høyeste, Skibergfjellet (632), i stedet.

Var nok ikke bare tyttebærene som lokket. Det er mye stein i Drammen, så vi som klatrer har mye å leke oss med der

[essem]

..overnatting (?).

Midtsommers blir det ikke mørkt, så da må det være en fin og lang tur med både solnedgang og soloppgang

Tror vi brukte ganske nøyaktig 10 timer på Vengetindtraversen, men da omgikk vi egga en del midtveis. Da var det sleipt føre og nysnø på deler av traversen, det trakk opp litt tidsforbruket. Antall timer i tillegg vet jeg ikke, men det hadde vært moro å finne ut.

[oddis]

Midtsommers blir det ikke mørkt, så da må det være en fin og lang tur med både solnedgang og soloppgang

Tror vi brukte ganske nøyaktig 10 timer på Vengetindtraversen, men da omgikk vi egga en del midtveis. Da var det sleipt føre og nysnø på deler av traversen, det trakk opp litt tidsforbruket. Antall timer i tillegg vet jeg ikke, men det hadde vært moro å finne ut.

Hvilken vei bør denne traversen helst gjøres? Blir gjerne med på å finne ut hvor lang tid det tar

[KarlE]

Vedr Vengetindtraversen + Kvanndalstind.

Ser at vi (2 stk) også brukte nokså nøyaktig 10 timer fra parkeringsplassen innerst i Vengedalen og til parkeringsplass nedenfor normalvegen til Store Vengetind. Dette inkl noen pauser på toppene.

Til Kvanndalstind så brukte vi (3 stk) ca 2 timer fra breen til toppen av Kvanndalstind en vei. En del mindre andre veien, men rekn også med litt tid til Torshammeren

Vi var heller ikke de raskeste, så totalt burde det ikke være noe problem å ta hele strekningen på en lang dag, men selvsagt med forbehold for vær og forhold. På motsatt side kan en øke fremdriften ved å gå mer på breen.

Den ultimate turen må vel være å ta hele hesteskoen? Da må en nok ha en overnatting i fjellet. Det var hvertfall noen som gjorde den helgen jeg var der: Vengetindene + Kvanndalstind første dag og Olaskarstind + Lillehornet + Romsdalshornet dag2

Legger ved bilder av Vengetindene og Kvanndalstind

[Jo]

Det var kanskje meg det. Jeg syns det er hyggelig at fokus flyttes litt fra det uheldige opphenget i Jotunhjemmet og timeterstopper her på disse sidene, så her er et kort resyme av turen:

Vi gikk først Vestveggen på Vengetind. Tror det står 7 taulengder i føreren (4+), men vi gikk den stort sett med løpende sikringer. Så var det over toppen på Store Vengetind, via galleriet i Østveggen til Vestgjelet og videre ut Vengetindstraversen (2). Videre opp Vesteggen på Kvanndalstind (3) og ned Østeggen. Det siste bød på morsomme rutefinningsutfordringer og tre rapeller. Vi hadde tenkt oss en tur oppom Karlskråting også, men 800m bløt snøbakke så ikke veldig fristende ut. Det skal heller ikke underslås at vi følte oss litt slappe. Overnatting ved Svartevann (heter det ikke det da?). Vi hadde med hver vår lette dunpose, lå på tau og sekker og sov som prinser.

Dag nr. 2 startet med Nordryggen på Olaskardstind (2), videre over Hornaksla og opp Sydeggen på Lillehornet (5+). Etter å ha tatt oss opp over skaret og opp på Romsdalshorn traff vi for første gang folk. Mye folk. Rapellene ned Nordveggen var nok turens mest utsatte øyeblikk. Folkeansamlinger og løs stein er en dårlig kominasjon. Jeg skjønner ikke helt hva folk ser i den ruten. Vel...videre over Litlefjellet og opp Sydryggen på Holstind og Blånebba (2). Lykken sto oss bi og snøforholdene gjorde at vi kunne skli på beina ned Nordryggen og rett til dals på niks komma null.

Vi syns dette var en veldig flott tur. Fjellene er arkitektoniske perler, Vengedalen er nydelig, utsikten mot fjordlandskapet og Trollveggen sublim o.s.v. Vi traff en villreinflokk, et par ravner, en ørn, men med unntaket nevnt over, stort sett ingen andre. Og hvis du liker klyving så er det svært, svært mye av dette. Litt klatring er det også. Vi var på farten knappe 12 timer begge dagene, og da brukte vi bare tau på de mest utsatte passasjene.