Skal prøvegå fjellstier

[magneg]

http://www.p4.no/story.aspx?id=282695

Hva skal man si til dette......?

[essem]

Høres ut som at der er noen i en eller annen offentlig instans som skal ha seg en fjellferie med lønn

[500fjell]

Leste om det i Aftenposten, så nå skal det klattes enda mer rødmaling i fjellet

[Kjell Iver]

Før var jeg total motstander av merking og tilrettelegging, men når ei dame falt ned i en og slo seg i hjel på en vanlig tur i Torghatthullet forandret jeg mening. Vi hadde gått langs med den kløften i alle de år (og hatt respekt for den) og det var først når ho falt ned at stien ble lagt om.

Enkelte steder ferdes det folk som ikke har noen ide om hva som er farlig, eller hvor man bør gå eller ikke bør gå. De forventer ikke at det skal være farlig, og ingen advarte dem i mot det heller! Så jeg har vel kanskje fått en viss forståelse for det.

Spørsmålet blir alltid hvor man skal sette grensen, og det er vel det de skal finne ut på den fjellferien de byråkratene skal på..

[essem]

Samme F hvor en befinner seg, i trafikken, på sjøen, i fjellet, på badet.. Alt er forbundet med en eller annen form for risiko. Det viktigste er å kjenne til risikoen og eliminere den ut fra valg. At noen gjør feil, og i noen tilfeller at det får fatale følger, er ikke til å unngå. Jeg vil påstå at det i de fleste tilfellene skjer fordi konsekvenstenkningen ikke er tilstrekkelig utviklet (les, kjente ikke risikoen godt nok).

[Busken]

I Aftenposten er saken mer detaljert enn den første linken i denne tråden og det handler om det mest gåtte rutene i området rundt Gjende.

Besseggentrasèen er jo allerede så oppgått og ruta gir seg selv så jeg ser ikke poenget i å merke denne ytterligere av sikkerhetsmessige hensyn.

Å merke Knutshø vil antakelig gi betraktelig mer trafikk over denne og potensielt flere ulykker. Klyvingen på denne kommer såvidt jeg husker helt i starten og rett før toppen. Trekker man seg før den siste klyvingen, må man ned det første klyvepunktet hviket kan være guffent nok for uerfarne fjellfolk. Det er ingen grunn til å merke Knutshø med hensyn til veivalg heller siden ruta følger ryggen. Knutshø bør derfor ikke merkes.

Generelt: hvis man skal merke en rute så må det gjøres skikkelig. Går man en merket rute, forventer man at merkingen fører en fra start til mål uten tvil. Jeg ble bortskjemt da jeg gikk over de syv søstre i sommer. Der er det merket med røde T`er, piler, prikker, sirkler og gule prikker og sirkler for minst hver tiende meter. På digre steiner stod det malt navnet på neste topp med 30 cm høye bokstaver. Ikke pent men komfortabelt og man bruker lite tid på å finne veien. På stigningen opp til skaret mellom Tvilligan var det imidlertid dårlig merket. Der var det plutselig bare spredte gule prikker. Dette var muligens den delen av ruta det var størst behov for merking pga mange sva og avsatser.

[Kjell Iver]

Jeg ble bortskjemt da jeg gikk over de syv søstre i sommer. Der er det merket med røde T`er, piler, prikker, sirkler og gule prikker og sirkler for minst hver tiende meter. På digre steiner stod det malt navnet på neste topp med 30 cm høye bokstaver. Ikke pent men komfortabelt og man bruker lite tid på å finne veien.

Jeg synes personlig ikke noe om den merkingen som er gjort på søstrene.. Eksempel:

Fullstendig bortkastet maling og stygt som f..! Vedkommende som har gjort det har merket mye rundt i sitt nærområde, men det er ikke alle som liker det.

Så en ting er å merke farlige passasjer, en annen ting er hvordan det merkes og hva som merkes. I dette eksemplet er det merket "Vann" - egentlig rimelig bortkastet, for man hører jo bekken under steinene.

En "T" vises like godt om den er 20 cm som om den er 1 meter høy. Det er vel en merkeforskrift på dette også og den er ikke brukt på 7 søstre eller Dønnamann for den del.

[Joker]

Den der malinga på de 7 søstre ser jo mildt sagt for jævlig ut. Er det i den retning Norges fjellverden er på vei?

Jeg tror denne utstrakte tilretteleggingen fort kan bli som å pisse i buksa for å holde varmen. Føles godt til og begynne med, men siden blir det verre enn noensinne.

[Busken]

Et eksempel til fra Søstrene. Se bilde.

Kunne spart noen liter maling her...

[haraldn]

Den der malinga på de 7 søstre ser jo mildt sagt for jævlig ut. Er det i den retning Norges fjellverden er på vei?

Det är det förhoppningsvis inte. Den märkningen är i strid med "Merkehåndboka" som säger:

"Merking er alltid et inngrep i naturen og bør derfor utføres så diskret som mulig, men samtidig så tydelig at den fyller sin funksjon. En bruker derfor de materialer som finnes på stedet, stein, trestaker og kvist. Bruk av maling som er et fremmedelement i naturen, bør begrenses mest mulig."

"Det skal ikke merkes på fjell eller stor stein."

"Det må ikke males på gamle murer, steinbruer, andres grensevarder og lignende."

"Unngå overmerking!"

[eirikw]

Vi ser vel her en "amerikanisering" av turlivet. Det er alltid "Noên Andrê" som har skylda hvis ting går galt, det finnes alltid noen som kan saksøkes.

Hvis vi ikke tar fatt i dette i starten kan vi komme til å oppleve inngjerding av farlige steder og etblering av "via ferrata" nesten på flat mark.

Eirik

[Joker]

Den märkningen är i strid med "Merkehåndboka

Det var jo litt trøst. Da finnes det forhåpentligvis ikke noen formelle retningslinjer som åpner for å male fjellene røde.

Bildet ditt Busken var jo om mulig verre en kjivers.

Hvis vi ikke tar fatt i dette i starten kan vi komme til å oppleve inngjerding av farlige steder og etblering av "via ferrata" nesten på flat mark.

Og hva skjer når det private entrepenørskap investerer i noe? Jo, de vil ha pengene tilbake med renter, og vi ender opp med å måtte betale for å gå i fjellet. Ikke direkte ukjent fra andre land.

[morten]

Å merke Knutshø vil antakelig gi betraktelig mer trafikk over denne og potensielt flere ulykker. Klyvingen på denne kommer såvidt jeg husker helt i starten og rett før toppen. Trekker man seg før den siste klyvingen, må man ned det første klyvepunktet hviket kan være guffent nok for uerfarne fjellfolk. Det er ingen grunn til å merke Knutshø med hensyn til veivalg heller siden ruta følger ryggen. Knutshø bør derfor ikke merkes.

Den første klyvingen som også er den mest krevende, spesielt i vått vær, har en MEGET enkel omgåelse. Ev. kunne denne merkes da tråkket opp her gjennom skogen er relativt utydelig.

Generelt mener jeg staten heller burde kjøre opp de norske offentlige veier som vi alle "må" ferdes på, og gjøre noe med de som er farligst. Å gå i fjellet er da en frivillig sak. Bedre å informere bedre om potensielt farlige ruter enn å tilrettelegge. Jeg merker jeg blir irritert av dette.

[Lars]

Enkelte steder ferdes det folk som ikke har noen ide om hva som er farlig, eller hvor man bør gå eller ikke bør gå. De forventer ikke at det skal være farlig, og ingen advarte dem i mot det heller!

I norsk friluftslivstradisjon har vi alltid hatt dette med "tur etter evne". Da må en kjenne seg selv og sine begrensninger. Jeg tror egentlig at man aldri kan få merket seg ut av dette, og problemet vil øke ettersom flere og flere forventer at de kan betale seg til spektakulære opplevelser.

Stien sier noe om verdier, noe Annette Bischoff ved HiT for tiden skriver Dr.gradsavhandling om.

Er det en mennskerett å kunne ferdes overalt? Eller burde det heller fortsette å være slik at ferdsel må følges ad med kompetanse?

I forbindelse med forslaget om taubane til Gaustadtoppen skriver Zapffe en del om dette:

Avskjed med Gausta

… Selskapet som stiger ut av bilene, og får tinden servert á la carte sammen med karbonaden, har legitimert sig, ikke ved kraft av utholdenhet eller kjærlighet til fjeldet, men ved lommeboken alene.

I næste omgang kommer kabelbanen til selve toppen. Den vil gi ”flest mulig” adgang til å nyde – hvilket? Utsikten selvfølgelig. Den som vi sovner fra, når vi reiser med fly. Men først og fremst etablissementet, sig selv og hverandre. Det kunde de flest mulige gjøre før også, foran og bak hotellet, men forandring fryder, og så fremskridtet da. I Alperne kan allerede flere topper ”be done” i bevisstløs tilstand. – ”Var De på Zugspitze, hr. Nilsen? –” ”Meget mulig – vi var sandt å si litt fulde de dagene.”

… Den Gaustatind, som nu skal gjøres tilgjængelig, er en anden end den som blir tilgjængelig…

… Du er blit et offer for et folk, som er høidernes fiende, i landskapet som i sitt eget sind. Kan viddeluften bli til møkk på Rjukan, så kan vel også morgenguldet om din tinding bli til klingende hotellvertguld. Du skal bidra til å forme en ny slekt, som ikke vet at værdiene gror i forsagelsens jord, som larmer fra ”seier” til ”seier” uten å ane, at de betaler med tilblivelsens glæde.

… Uten håb sørger dine trofaste, og din skjæbne står for dem i tragediens hellige lysning: fordi du var skjøn, måtte du tjene forfaldet. (Peter Wessel Zapffe)

[justanothernut]

I sommer traff jeg to Lars Monsen-kloner i Femundsmarka, og vi slo av en prat. En av dem var fly forbanna over røde t-er og turiststier, og mente at man ikke burde rote seg ut i villmarka/fjellet om man ikke kunne finne frem med kart og kompass uten merkede stier overalt. Etter å ha vridd samtalen over på fiske en stund spurte jeg hvor gutta skulle hen, da fant de frem kartet og viste meg at de skulle følge turiststien 6-7 kilometer sørover. Så stien gikk fra å være til sjenanse til veldig nyttig i løpet av en 5 minnutters samtale.

Men det som forundrer meg med merkingen enkelte steder er at jo tydeligere stien er på bakken jo mer rødmaling er det på steiner som ligger veldig nære hverandre. Men kommer du inn i skogområder der du såvidt kan skimte stien, eller den til og meg er nesten umulig å se, ja der kan det være virkelig langt mellom den røde streken/t-en.

PS! Jeg er helt enig med den ene Monsen-klonen i at man skal ikke ut på tur uten å ha envnen til å kunne navigere med kart og kompass, for plutselig har man rotet dseg vekk fra stier eller til og med gått bort fra den med vilje

Edit: noen skriveleif!

[Lindap]

I det bildet til Busken kunne man ha nøyet seg med en varde på toppen (av det vi ser på bildet) som er godt synlig hele veien oppover.

Ellers er jeg enig med de fleste her at man ikke må merke de mer krevende stier, for dermed stimulerer man folk uten erfaring å gjøre ting som er over evnen. Derimot kan det være greit å merke noen populære ruter på noen utsatte steder for å unngå ulykker.

Jeg kjenner forresten en sti som også har mange røde t-er der stien er tydelig, men der det blir steinur, er det bare varder med bittesmå t-er. Vardene er plassert på steder der man ikke ser dem (søkk i terrenget). Hele ruta der er vanskelig å følge. Der kunne man gjerne ha malt noen flere og tydeligere t-er.

[snilen]

Varding er nyttig, men rødmaling er oftest unødvendig. Ledevarder for å finne veien på en vrien passasje er ofte nyttig, slik som for eksempel ned til skaret fra hovedtoppen på Blåskjerdingen der det er noe klyving og det er lett å gå feil. Tydelig merking der det er lett å gå feil har jeg sansen for. Pyntevarder uten om vandringsleder og topper har jeg ikke sansen for. Jeg var på Muen igjen for et par uker siden og rev noen varder der. Jeg synes faktisk at vardeskogen der oppe var blitt betydelig mer glissen siden siste besøk, så det er kanskje flere med meg som river slike varder.

[Joker]

Har ingen sterke motforestillinger mot merking av stier som går til turhytter, men merkingen kan gjøres såpass diskret at man ved normal gange nesten ikke legger merke til den. Var selv i Reisadalen i sommer, god sti og diskret merking.

Jeg tror Lars er inne på noe når han nevner tur etter evne, og med evne tenker jeg ikke bare på at man er flink til å klyve bratte egger, men også har evnen til å kunne orientere seg og kanskje aller viktigst, evnen til å komme seg ut av en potensielt farlig situasjon.

Jeg tror det har vært langt flere ulykker og uhell i merka løyper enn i umerka terreng, også hvis man regner prosent. Kanskje vi heller skulle fjerne all merkingen.

[Okv]

Jeg merker jeg blir irritert av dette.

Ja, jeg merker det jeg også.

Bør antageligvis ikke engasjere meg for mye i dette temaet.

Det er nemlig ikke nødvendig for alle og enhver å ferdes overalt.

Det er jo også slik, at en må begynne i en ende med ting, slik er det med fjell også.

Enkle og greie først, så vanskeligere.

Det er opplevelse og eventyr i det å omgå hindringer underveis; fjernes disse så forsvinner jo det som gjør turen spesiell og spennende.

Denne trenden med vi alltid må passes på er en uting.

Og la det være igjen noen utfordringer til kommende generasjoner også.