Fra Bandet opp på Søre Dyrhaugstind?

[rmuldbakken]

Hei

Har prøvd å søke litt her, men ikke finnet noe direkte god info om denne ruten...

Vi er en gjeng som planlegger å gå fra bandet, opp på Søre Dyrhaugstind og hele ryggen ned til turtagrø neste helg! Og jeg lurer på hvor vanskelig er egentlig denne ruten, lest at de to første tau lengdene er greie, men de to neste er verre?! Kan fort rote seg bort i 5+ klatring... Lett å finne standplasser? Hva slags utsyr som er lurt?

Vi gikk hele Skagastøl traversen fra nord i fjor med Centraltind, syntes det var helt grei klatring på den turen. I tillegg har jeg og broren min(som skal være med) gått Torfinnstind traversen fra øst.

Kan disse turene sammenlignes med den klatringen vi kommer til å møte på vei opp til Søre dyrhaugstind???

Takker for alle svar og råd

[mor10]

Hei rmuldbakken,

Dette er en veldig fin tur - gjerne i godt vær.

Letteste vei opp er det enkel klatring, men du kan godt rote det til litt og finne mange vanskeligheter om du ikke er kjent. Du bør derfor investere i Klatrefører for Jotunheimen for å bedre muliughetene for å finne letteste vei opp.

Opp til Søre er forskjellen til de rutene du never er at det er brattere - ikke nødvendigvis vanskeligere - og at det er 4-5 taulengder etter hverandre. Fra Søre og ut er det grei klyving.

[vertikal]

Det bør gå greit. Lett å finne standplasser. Vanskeligste punkt er grad 4. Det skal ikke være behov for noe spesielt utstyr utover vanlig rack. Lange slynger er fine, da ruta vandrer litt frem og tilbake. Greit med en kopi av føreren for ruta selvfølgelig.

Her er likevel noe basisinfo:

Innsteg 5 meter til venstre for eggen, 2 taulengder på 35 meter hver på grad 2-3. Følger svak renne formasjon. Standplass på hylle til venstre etter første taulengde. Andre taulengde ender på en større /lengre hylle mot venstre. Det er herfra det er noen valgmuligheter rett opp. Disse er uansett ikke over grad 5, men kan oppleves vanskelig hvis det er vått.

Letteste vei videre er å ta ca 20 meter bortover hylla og starte opp over en frasprengt skive. Lett sikret på grad 4. Herfra går ruta tilbake mot eggen igjen, bøyer opp før eggen og går over et sva til en standplass mellom to frasprengte skiver. Herfra to lette taulengder som snor seg opp til toppen, veien gir seg selv. Artig tur som anbefales.

Videre går Dyrehaugsryggen tilbake. Med bakgrunnen deres vil dere ikke ha problemer. Det kan være noe klyving ned på siden mot Ringsdalen et sted eller to men det finner dere lett ut av.

[rmuldbakken]

Takk takk for info!!! veldig beskrivelse "vertikal"

[mor10]

Hei Vertikal,

Jeg ser at du sier at turen opp til Søre Dyrehaugstind "bør gå greit". Det synes jeg er ganske stilig - nesten litt skremmende - for du har jo ikke noen som helst kunnskap om klatrenivået på den gruppen du gir klarsignal? Men det at de ikke har klatreførereren gir jo en indikasjon på at det ikke veldig erfarne klatrere det er snakk om? Og de har tenkt å "gå" fra bandet til Søre Dyrehaugstind...

Det hadde vært morsomt å høre hvordan du tenker - mener du at hvem som helst klarer denne turen greit, eller er det behov for litt klatreerfaring?

PS til rmuldbakken: Jeg har som tommelfingerregel at den som leder en rute i høyfjellet bør kunne klatre minst en grad høyere enn det som er oppgitt for ruten i føreren. Men jeg er sikkert litt gammeldags

[vertikal]

Disse er vel ikke helt ferskinger, vel? Jeg baserte dette på at de hadde gått Skagastølsryggen til Centraltind og at de synes det hadde gått "greit". Jeg synes ikke Søre fra Bandet er noe spesielt vanskeligere enn det.

[Bjarne Lindholdt]

Disse er vel ikke helt ferskinger, vel? Jeg baserte dette på at de hadde gått Skagastølsryggen til Centraltind og at de synes det hadde gått "greit". Jeg synes ikke Søre fra Bandet er noe spesielt vanskeligere enn det.

Jeg gikk Søre fra Bandet i 1983 med en fersking som 2-er.

Der er noe loddrette riss hvor det er kjekt å ha med et par Frens av str. 4

Da toppen av Søre var nådd, brukte vi en time på eggen og turen ned til Tindeklubhytta

Jeg har aldri hatt svasko, så turen ble gått i fjellstøvler.

[rmuldbakken]

Broren min har faktisk "klatreføreren i Jotunheimen", vi brukte den på Skagastøl traversen... Men jeg tenkte at i og med jeg er ny på dette forumet så ville jeg høre erfaringer rundt denne turen...

Når det gjelder erfaring har broren rundt 150 topper over 2000m så d er vel han som skal lede, jeg selv har vel noen og 50, men d er to andre som skal være med også... Vi kommer til å ta med klatresko, noe vi ikke hadde på skagastøltraversen

[mor10]

Det blir sikkert en fin tur og dere er helt sikkert godt forberedt på klatringen. God tur!

Her følger en beretning som viser verdien av å ha gode forhold og å finne veien:

“Sommer” i Hurrungane.

Første og eneste tur klatretur med hallgeir ble ett forsøk på søre-dyrhaugstind fra bandet. En tur som ble noe mer spennende enn vi satte pris på…. Etter en noe alpin start klokka fem og anmarsj gjennom skagadalen opp til bandet var det klyving opp ryggen til innsteget.Så klatret vi to greie taulengder opp til en stor hylle. Opp fra hylla er det mulig å velge flere varianter. Intensjonen var å gå den letteste veien. Fjellet var glatt og sleipt så det fristet ikke akkurat å gjøre ting vanskeligere enn nødvendig. Jeg hadde gått denne ruta før på instruktørkurs i fjor sommer. Den gang fikk han som ledet denne taulengden høre at han var på vei ut av ruta når han var i ferd med å bevege seg ut til venstre rundt ett markert flak som er tegnet inn i føreren. Det er her den letteste varianten går som er gradert 4+. Med dette i minne rotet jeg meg opp en 5+ variant istede. Forsøket på å lede 5+ med stive støvler på sleipt fjell ble selvsagt for mye for meg.

Jeg fikk inn en liten kile i ett riss på cruxet og gjorde ett forsøk på å dra meg forbi. Så prøvde jeg å stå i en improvisert stige for å få inn en plassering høyere oppe (god alpin stil:). Det var mens jeg sto i denne stigen og forsøkte å komme høyere i den at jeg dro ut kila jeg hang i og fikk meg en suser som stoppet ca en meter eller to over hylla. Jeg kjente raskt etter at jeg fortsatt hadde armer og bein på plass (Jeg var kjempeheldig og fikk bare ett lite skrubbsår på hånda). Jeg og Hallgeir pustet lettet ut og var enige om at det var nok for i dag. Ett eventuelt beinbrudd her ville nok endt med rapell ned til innsteget og så ville man blitt liggende der til man kunne bæres ut eller til været ble bra nok for helikopterflyging.

Vi bant en slynge rundt en blokk og var i ferd med å kaste ned tauene når vi så folk nede på innsteget. Vi ropte ned til de at de måtte komme seg ut av fallinja. Fjellet er ikke spesielt fast i Hurrungane… Det tok litt tid og noen småstein før de skjønte hva vi mente for noe,men vi kom nå oss ned til innsteget med en rapell på 50 m(Det går akkurat med en meter nedklatring ned til innsteget. Det andre taulaget besto av to godt voksne karer. De ble ganske utpsyket av att vi kom ned ruta og endte opp med å bare klatre en taulengde. Vi trasket ned dalen til teltet og lagde oss en bedre middag. Seinere på kvelden ble det noen øll for å feire at jeg fortsatt var i ett helt stykke.

PS Jeg har ikke hatt behov for klatresko på denne ruten, heller ikke spesielle sikringsmidler, men det må dere selvsagt avgjøre selv.

[CHo]

Da jeg gikk ruta for 3 år siden opplevde vi at det var vrient med kommunikasjon ved litt vind, særlig på de første taulengdene. Et lite sett Walkie-Talkie kan være kjekt å ha med.

CHo