Mjølkedalstinden og Sjogholstinden 1-2. august 2008

[500fjell]

Mjølkedalstinden

Dro fra Asker kvelden før med full bagasje til et realt fjellraid i Jotunheimen. Jotunheimen er et område jeg har vært altfor lite og som jeg ville få oppleve på nært hold de neste dagene. For mange er disse toppene noen selvsagte fjell å ha vært på, spesielt for 2K-samlere, fra nå av starter både jeg og Bjørn-Even vår samling av 2000-metringer ned til 10 p.f! Fra før av har jeg dog vært på noen fjell i Jotunheimen, og alltid sagt til meg selv at jeg ikke skal bli ”hekta” på slike topper. Nå har jeg funnet en god flyt, alle fjell er fine og jeg setter alle like høyt. En tur i Nordmarka, Vestlandet, Risør, Femundsmarka, Jotunheimen er like bra, bare kule på hver sin måte.

Vi (meg, pappa og Bjørn-Even+Frigg) er så heldige å låne hytta til Bjørn-Evens familie på Eidsbugarden, drømmen for fjellfanter får en si. Første fjell på planen var Mjølkedalstind (2138) som reiser seg opp i midtre Jotunheim. Vi la i vei opp fra Bygdins bredde til Store Mjølkedalsvatn, og her åpnet fjellet seg hvor en kunne se inn mot Mjølkedalsbreens tinder, og inn til Mjølkedalstind. Været var bra og vi var svært optimistiske! Bjørn-Even var helt i hundre, dette var hans første tur som gikk lenger enn til Høystakkane. I hele hans barndom har han ønsket seg opp i høyden, mot de store kjempene, men foreldrene har satt foten foran. Drømmen går snart i oppfyllelse for en gutt som kan se lyst på en fremtid blant storslåtte fjell.

Etter 2t 15min var vi på høyden mellom Mjølkedalstjørni og Snøholsvatna. Vi bestemte oss for å angripe sørfra, og ferden gikk over pkt. 1843 og ned på en snøfonn ved foten av fjellet. Plutselig forsvant Frigg (hund, korthåret vorster), før vi rakk å si hennes korte navn så vi en reinsdyrsflokk 500 meter lenger oppe på snøen. Vi skrek innkallingsordene i kor, og heldigvis kom hun til oss uten å ha fått ferten av tamreinsflokken. Jeg fulgte snøen oppover fjellsida mens de andre fulgte ura ved siden av. Så løp reinsflokken i full fart i retning meg, jeg stanset noen sekunder og de stanset også. Jeg valgte å gå rett mot dem og de la på sprang nedover mot Snøholsvatnet. Ura ble brattere, vi bestemte oss for at pappa og Frigg holdt en slak renne/skråning mot høyre med lyst fjell. Bjørn-Even og jeg ville gå opp renna til venstre. Denne renna startet nokså slakt og ble brattere etter hvert, vi trakk til slutt utpå eggen til venstre for renna. Eggen var brattere men mindre løs stein, en morsom variant til topps. Og begge fikk oppleve litt luft under føttene. Deilig å nå toppen!

På toppen ble vi møtt av et dansk følge som skålte i akevitt på toppen, jeg var en stund redd de ville sjangle seg utfor kanten på vei ned. Pappa og Frigg var ikke på toppen, jeg gikk rett øst og så dem rett under stupet. Hva!? Hadde jeg feilledet ham til å gå en blindvei? Men vi fant ut at han kunne følge en rygg opp til toppen fra sør, litt klyving måtte til og kløven på bikkja måtte av. Etter å ha knipset i vei noen bilder og nytt utsikten fulgte vi nordvesteggen ned til fonna under toppen, siden vi hadde god tid tok vi en ekstra tur oppom Olavsbunuten (1970). Gikk først opp skaret mellom M.tinden og O.nut og rett opp til topps. Fint her òg! Tittet utpå stupet ned mot Olavsbu før vi gikk ned dit. Først mot nordvest og så ned snøfonner til Olavsbu, deilig å surfe ned slike fonner! Etter et bad i elva og joikakaker til middag la vi oss til å sove, og se fram mot en fin dag neste morgen. Olavsbu var ikke halvfull engang! Pratet med en engelskmann som hadde gått fra Fannaråkhytta, der hadde det vært stappfullt ei natt. Det var madrasser og senger til rundt 50, men 70 sjeler skulle overnatte. Folk lå på de rareste steder og de måtte nøye seg med 1-retters middag det døgnet!

Sjogholstinden

Dagen derpå var været dårligere, målet var Sjogholstinden som vi hadde hørt mye bra om. Spesielt Bjarne hadde skrytt av at nordvesteggen skulle være en perle! Etter litt grøt til frokost la vi i veg mot fjellet, en byge kom passerende før vi la fra oss sekkene ved 1700 moh. Det var bare å følge ryggen oppover til vi måtte gjennom en renne vi gikk opp på høyre side. Videre bortover var det nokså plundrete med å få bikkja med, noen småluftige, men morsomme passasjer måtte vi også gjennom. Vi satte bikkja igjen ved en varde på ca. 2000 moh. Etter det gikk vi over et smalt parti og så opp en bratt hammer (kan omgås på venstre side) og bratt ned igjen senere. Snart var vi på toppen, og humøret steg da vi et øyeblikk fikk klar sikt mot Tyin. I den retningen hørtes høytalerne til Vinjerock bra, spesielt bassen. For å ha sagt det var vi aldri plaget av musikken neste natt på Eidsbugarden. Og arrangørene var flinke til å plukke ølbokser og søppel etter festivalen!

Regnet gjorde steinene såpeglatte enkelte steder så vi var forsiktige på vei ned til sekkene. Returen til Eidsbugarden var ikke like morsom som turen fram. Det var tett tåke og regn ned Mjølkedalen, og vannet virket uendelig langt til tider. Men da vi var framme og satt oss inn i ei varm og tørr hytte var vi alle enige om at det var noen fine turer vi hadde fått, og mange gode minner så langt. De to neste dagene var været nokså dårlig. En dag ble brukt til en joggetur med Carl Fredrik (kom opp 3. august) til Utsikten-Skinnegge-Hundeknappen-Fondsbu (2t 45 min), en annen dag på Sløtafjell og Torshammaren. Så ble været finere og nye tinder stod for tur, rapport kommer senere…

Mjølkedalstind+Olavsbunut:
15 km
7t 7min
1680 høydemetre

Sjogholstinden

16 km
6t 54min
1115 høydemetre

[500fjell]

Bilder fra Sjogholstinden:

[Mayhassen]

To fine topper i hjertet av herligheten dette!

Er lite snø der i forhold til når jeg var der i fjor, jeg husker jeg hadde ei flott snørenne jeg kunne stå ned fra Mjølkedalstind der dere har streket opp sånn ca, slår ura hver gang

Noen fine og spenstige punkter opp til Snøholstind er det, skjønner at dere parkerte bikja.

[Nils]

Ikke lett å ha med bikkje i slikt terreng. Er det forresten noen som har hatt med bikkja si på alle 2k-ere i Norge?

Hehe, det tviler jeg på gitt. Spørs om bikkja selv skal gå for egen maskin til alle toppene, eller om det er godkjent å ha den i sekken (ikke alle hunder som egner seg til det…)…

Jeg ser forresten at din far og Frigg gikk opp sånn ca der vi gikk ned fra Mjølkedalstind. Vi var nemlig på vei ned renna dere gikk opp, men den ene i vårt turfølge har løse grusrenner som den store skrekken i fjellet, og nektet plent å fortsette ned den renna. Dermed måtte vi opp igjen mot toppen, og rundet under toppen på østsiden.

Siden det altså ikke ble noen sørrenne på oss ned fra Mjølkedalstind, var det interessant med bildene fra denne veien. Bjørn-Even tydeliggjør på det ene bildet at renna var skummell nok…

[Bjørn-Even]

hehe ja, jeg tror ikke klyvingen noen gang oversteg grad 2, men det var så fryktelig mye løst der

[oyvindbr]

Synd dere ikke fikk godvær på Sjogholstind. Ikke det at jeg har hatt perfekt vær der heller, men septemberdagen i 2005 hadde en aura av magi over seg likevel med masse nysnø og solgløtt innimellom. Det var en koselig opplevelse å komme seg opp mot vestegga, og selve egga var fantastisk trivelig!

Egentlig hadde vi dårligere vær på Mjølkedalstind dagen før, men det var minneverdig det også, da var jeg endelig fri som fuglen etter et langt "fengselsopphold" som bomvakt på Dalsnibbavegen uten noen som helst form for avløsning den siste drøye måneden. Herlig var det å nyte Jotunheimen i fulle drag da!

Artig også å se at bildet av toppegga ser ganske nifst og ille ut, men på snøføre var det likevel helt uproblematisk, bare luftig og morsomt