Fem dager på loffen i Vikbekkfjellene.Hardangervidda

[Frank-R.J]

Her er en liten turbeskrivelse fra en deilig tur på Hardangervidda
28/7-1/8 2008.



Hardangervidda lå badet i sol da jeg stoppet på Kalhovd turisthytte mandag formiddag. Den deilige lukten av snaufjell og sommer strømmet mot meg idet jeg stoppet ved Kalhovd for og løse fiskekort for den neste uken. Prisen for en ukes fiskekort var på 500kr for området jeg skulle inn i, noe jeg syntes er litt i overkant mye. Til sammenligning er prisen for ukes kortet i hele Børgefjell nasjonalpark på 300kr! Men men, en skal ikke henge seg opp i detaljer som man alikevell ikke kan få gjort noe med.

Utgangspunktet for denne turen var Synken som er en parkeringsplass på sydvest enden av innsjøen Mår. Parkeringen koster 25 kr døgnet, men er tilgjenjeld et perfekt utgangspunkt for turer innover fjellet. Her kan man enten gå de merkede stiene til turistforeningen mot Stordalsbu,Mogen,Lågaros osv, eller gjøre som jeg gjorde; gå inn i de mer øde områdene mot nordvest, inn i Vikbekkfjellene og videre vestover. Et område som er helt fri for tilrettelagt turisme. Det var nettop en av grunnene til at jeg valgte nettop dette området for denne turen, være helt alene uten og måtte "gå i kø".

Den første dagen gikk turen på øst siden av Mårsnos og videre opp i selve Vikbekk fjellet. Vi (Labradoren Buddy og jeg) gikk via et lite vann ved navn Holken som ligger nermest i et krater med Grytselberget ruvende på vest siden. Til tross for mange vak lot fiken seg ikke lure av min krok her, men det var jo midt på dagen og tempen var på nermere 30 grader så det er kansje ikke så rart. Vi slo leir ved Viktjønn som ligger på 1258 moh. Området var preget av stor steinur, men vi fant en liten åpning på en "tunge" som stakk ut i syd enden av vannet. Kvelden forløp med total avslapping og resultatløs fisking tross mange vak også her.


Dag to gikk turen over nordsiden av Grytselberget som med sine 1442 mtr hadde nydelig utsikt sydover mot bla Nordfjorden og Reksjåeggi. Videre gikk turen via to navnløse vann 1357 og 1254 og opp skardet mot østre Sletteidvatn som er det største av de tilsammen tre vannene kalt Sletteidvattna. Jeg fant kjapt ut at det var enklest og gå langs syd enden av det østre vannet da terenget på nordsiden var preget av stor steinur.
Det var flatt og fint å gå her. Vi slo leir på nord siden av det vestre Sletteidvatne som til motsetning til det første vannet, var enklest å forsere på nordsiden.

Det bygget seg opp med massive mørke skyer i nordvest så jeg var kjapp med å sette opp teltet og fikk inn allt utstyret. Det viste seg etterhvert at regnet lot vente på seg til natten,noe jeg ikke var lei for.

Da leieren var satt gikk jeg en tur med stanga. Det skulle bli en stor opplevelse. På første kastet satt det på en ørret på ca 300g og ett par minutter etterpå var enda en på samme størelse landet. Det var en deilig følelse etter mange resultatløse kast tidligere på turen. Men det var ikke slutt enda; ca fem min. etterpå strammet sena seg igjen,denne gangen mye tyngre enn de to første. Jeg løsnet litt på bremsen på snella så fisken skulle få mulighet å slite seg ut, jeg holdt stram sene hele tiden og fulgte spillet til fisken. Ca to minutter etter på lå en deilig ørret og sprellet i gresset forran meg. Jeg hadde ikke vekt med,men tror ikke jeg tar munnen for full om jeg antyder at den nermet seg den magiske kilos grensa. Kveldsmaten var berget.

Etter en deilig natts søvn våknet vi til nok en nydelig sommer dag på fjellet. Jeg syntes personlig at morgen stunden er best. Man våkner,kjenner solen steke på teltduken, drar opp glidelåsen på teltet og ligger og nyter synet av høye fjell,nuter og vann som ligger badet i sol samtidig som man kjenner den deilige lukten av ren natur. Det er livet det!!

Dagens marsj skulle by på litt dramatikk. Vi brøt opp og fortsatte videre i retning Viuvasseggi som ligger på østsiden av den lange tynne sjøen Kallugsjåen. Her er det fint flatt vidde-tereng som er en drøm og gå på, men når det bygger opp til tordnevær er det ikke alltid like lurt å være på flatt høyfjellstereng.
Jeg så skyene komme, men tok ikke afære før det var litt for seint. På ett blunk var det helt kølsvart over meg og regnet kom som sluppet ut av et basseng.
Bare de som har opplevd lyn og tordenvær på høyfjellet vet hva det er snakk om. Jeg var nå på cå 1350 mtr med bare slette vidder rundt meg.
Det er ubeskrivelig hvor høy lyden er når skyene torder sammen og lynet spiller opp i denne høyden. Vi var jo bokstavelig talt oppe i skyene.

Det første jeg gjorde var og ta ned fiskestangen som var festet til sekken som en antenne, så satt jeg kursen hurtig ned skråningen mot Kallungsjåen, men det tok sin tid. Vell nede ved vannet fant jeg ly under en stor stein som tydligvis var brukt til husly tidligere for det var stablet noen steiner ved inngangen. Her var vi trygge. Buddy og jeg lå der til det værste var over.(ca tre timer)
Det er mulig jeg overdriver faren med å være på fjellet i slikt vær, men jeg har ikke opplevd det før og tok mine forhåndsregler. Skal finne mer ut om dette seinere.

Da været roet seg og vi alikevell var nede ved Kallungsjåen, fortsatte vi sydover på østsiden av vannet for og finne leir for kvelden. Planen var egentlig å dreie nordøst over ved Viuvasseggi, men slik ble det altså ikke. Det gjør ikke noe. Veien blir til mens man går heter det jo.

Vi havnet i Slettedalen. Et idyllisk sted hvor det er fint og slå leir samt at det snirkler seg en rolig elv gjennom der med mye fin små ørret. Det ble tre små eksemplarer før kvelden var omme og sammen med en pose potetstappe ble det et rent herremåltid.

Dag fire var intet unntak fra de tre foregående værmessig. Nydelig vær og varmt. Litt i overkant varmt for Buddy, men han holdt tappert ut. Han bærer kløv med teltet og leir-tøyet mitt i, allt pakket i vanntette pakkposer.

Dagens marsj gikk opp skaret syd av Slettebunuten videre opp på østsiden av Reinskardtindan. Her åpenbarte det søndre av de tre tidligere nevnte Sletteidvanna seg i en nydelig liten dal. Videre gikk vi via Prestetjønn og rundet rundt Reksjåbarget på vest og senere syd siden. Her åpenbarte den mektige Nordfjorden seg med tilhørende Midtfjoren og Sudfjorden. Et fantastisk område. Store vannflater omkranset av høye fjell og gress-sletter, perfekt for leirslåing.
Vi slo leir midt mellom Nord og Midtfjorden. Da det det var overhengende fare for tordnevær også denne kvelden, slo jeg opp teltet ved en stor høy stein som kunne ta av for eventuelt lyn. Det ble riktig nok litt regn utpå kvelden, men tordeværet holdt seg heldigvis unna.

Da leieren var satt tok jeg som vanlig en tur med stanga. Etter to kast med den sølvblanke sølvkroken spesial med røde prikker satt stor fisken på. Herlig!!
Den var omtrent like stor som den jeg fikk i Sletteidvatne. Av en eller annen grunn var det bare denne sluken som fisken i området jeg hadde gått i bet på. Jeg har prøvd med mark,flue og spinner, men her er det vist bare spesial som gjelder.
Etter fisken var landet var det svart hav resten av kvelden, men det gjorde ikke noe for kveldsmaten var jo berget.


Dag fem våknet vi utrolig nok til nok en strålende dag. Vannet lå speilblankt og fjella rundt speilte seg i vannflaten. Jeg koste meg med en god lang frokost bestående av risengrynsgrøt og kaffe mens jeg nøt livet. Ikke vanskelig i slike omgivelser.

Det er en uforklarlig bastant ro man får etter noen dager slik alene. Og roen blir bare sterkere og sterkere for vær dag som går. Ikke tenke,ikke planlegge, bare nyte nuet til fulle.

Denne siste dagen la jeg kursen sydvestover mellom Reksjåeggi og Osenuten, videre forbi Bakketjønn og Kongstjønn hvor den kjente røde T`n til turistforeningen åpenbarte seg for første gang på turen. Rundet rundt Mårsenos og tilbake til utgangspunktet;Synken.

Det har vært en utrolig fin tur. Det er endel stor steinur i området, men ungår man dem så er det en drøm og færdes her inne. Man får være alene og nyte stillheten og tilværelsen. De eneste jeg møtte denne uken var et hyggelig ektepar fra Nøtterø som hadde leir ikke langt fra min i Slettedalen.
Fisket har også vært bra etter min målestokk. En med erfaring kan nok lure mange fler nydelige fjellørreter enn det jeg klarte, men jeg er fornøyd.

En tur inn i Vikbekkfjellområde er og anbefale!

PS:Et lite tips: IKKE legg GPSn på taket av bilen når du skal ta av deg sekken og støvlene etter en tur.
Jeg gjorde det og glemte den. Så finner noen en Garmin 60CSX mellom Synken og Kalhovd så blir
jeg veldig glad om dere tar kontakt.

[Atomsilda]

Hei!! Dette var nok en herlig tur!! Har ikke vært på Hardangervidda på mange år så dette vekket gamle minner. Når både vær og fiske er på din side er livet på vidda herlig. Enig med deg...våkne på morran og ordne seg frokost i godt vær....forventningsfull til fisket...joda jeg har kjent den følelsen mange ganger og nå er det jaggu snart på tide igjen....

[ozzi]

Hehe. Jeg var på tur et annet sted på vidda i samme tidsrom, og jeg kan bekrefte at fisket var bra rett før tordenværet . Jeg har fisket mye i dette området også, og kjenner meg igjen i beskrivelsen. Du må fiske i de private vannene også. Det er de som er best.