5 dager, 4 traverser og mange positive opplevelser rikere.

[askogvoll]

5 dager, 4 traverser og mange positive opplevelser rikere.

Hva skal man si, og hvor skal jeg begynne. Til tider er det lett å sette seg ned og samle tankene etter en lang uke i fjellet. Men denne gangen her var det ikke like lett. Har så å si vært to og en halv uke i fjellet nå, og dekker i denne rapporten bare de nye fjellene jeg har vært på. Har tidligere dekket de toppene jeg var på i Trollheimen, og de jeg har vært på i tilknytting til mitt fødested. Kunne selvsagt lagt ut bildene jeg tok fra området rundt den nå sammenraste speilsalen, men kan gjøre det om det blir noen henvendelser.

Uansett, jeg har lenge planlagt å gjøre et større innhogg i Jotunheimen og dens mange fjell som jeg ikke har fått sjanse til å være på til nå for min egen del. Det har i den sammenheng vært en del koordinering blant FF medlemmer, og det resulterte i en av de beste fjellukene jeg har vært på til nå. Været ble bare bedre og bedre, og det var nesten til det uutholdelige mot slutten av uken. Kvikklunsjen måtte kjøles ned før den kunne bli spist, og det var sikkert første gangen jeg ”måtte” drikke glovarmt øl. (Utrolig hvor varmt det kan bli i et bagasjerom i løpet av en dag). Selv om man sover i en bil fire dager på rad, så ødelegger det ikke opplevelsen fjellet gir.

Les videre i rapporten og få et lite innblikk i hva jeg opplevde i området rundt Spiterstulen og Turtagrø i denne solfylte uken.

Tirsdag 22. juli

Denne traversen har Atomsilda dekket meget bra i sin turrapport som du kan lese her. Legger allikevel med et kartutsnitt og listen i den rekkefølgen vi gikk toppene.

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13139&highlight=

- Søre Bukkeholstinden - 2058 moh

- Vest for Søre Bukkeholstinden - 2015 moh

- Store Bukkeholstinden - 2213 moh

- Midtre Bukkeholstinden Øst - 2154 moh

- Midtre Bukkeholstinden Vest - 2135 moh

- Bukkeholstinden V1 - 2166 moh

- Bukkeholstinden V2 – 2166 moh

- Bukkeholstinden V3 – 2161 moh

- Nordøst for Bukkeholstinden V3 – 2090 moh

- Bukkeholstinden V4 – 2166 moh

- Bukkehøe – 2314 moh

- Nørdre Bukkehøe – 2100 moh

- Nørdre Bukkeholstinden – 2149 moh

- Nørdre Bukkeholstinden Ø1 – 2090 moh

- Nørdre Bukkeholstinden Ø2 – 2085 moh

- Nordaustre Bukkeholstinden – 2011 moh

- Styggehøe – 2213 moh

- Styggehøe Øst – 2200 moh

Torsdag 24. juli

Etter en velfjortjent pausedag etter den lange traversen over Bukkeholstindene, så var benene fylt med ny energi, og det gjorde for så vidt ingen ting at den planlagte starten ble forsinket i en liten time. Dette skulle allikevel bli min første tur i Hurrungane, og jeg var meget spent på hva som ventet meg i fjellet. Jeg hadde en liten anelse om at det kunne være bratt, og ha en fantastisk utsikt. Min forutinntatte holdning stemte 100%, og jeg ble absolutt ikke skuffet.

Odd Arne, Atomsilda og meg var det planlagte turselskapet over disse toppene, og vi hadde med diverse klatreutstyr for å takle eventuelle problemer som måtte dukke opp. Vi fikk verken bruk for tau eller sikringsutstyr da vi syntes forholdene absolutt var gode nok til å droppe dette.

Møtte på Robert fra FF da vi var på vei til Nørdre Soleibotntinden. Alltid trivelig å treffe andre i ”samme” ærend . Vi var noe skeptisk på snøflanken over til Store Soleibotntinden, men den var ikke noe stress å krysse da den var mindre bratt enn hva vi hadde fryktet på forhånd. En isøks er absolutt kjekt å ha til kryssing av snøflanker, og det kan også anbefales til andre som vil gå her. Kommer oss opp til Store Soleibotntinden, og går utover til Søre Soleibotntinden. Eggen ut til Søre Soleibotntinden er morsom og utfordrene på samme tid. Returnerer tilbake til bilene etter dette. Atomsilda må dra hjem grunnet noen problemer med bilen, Odd Arne drar til Leirvassbu, mens Håvard og Gråbein ankommer denne kvelden.

- Nørdre Soleibotntinden – 2030 moh

- Store Soleibotntinden – 2083 moh

- Sørøst For Soleibotntinden (S1) – 2020 moh

- Søre Soleibotntinden (S2) – 2049 moh

Fredag 25. juli

Håvard og Gråbein velger å bestige Soleibotntindane denne dagen sammen med noen andre kjendiser, mens jeg får en alenetur over Dyrhaugsryggen og de Nestnørdre Midtmaradalstindane. Værmeldingen som henger på Turtagrø varsler veldig varmt vær denne dagen, og jeg ser derfor med stor fordel å starte tidlig på denne turen. Etter det jeg har sett på kartet er dyrhaugsryggen lang og slak, med mange høydemeter å overvinne. Starter derfor klokken 07.15 fra bilen for å unngå den verste varmen. Står på toppen rett i underkant av to timer, og kan nyte utsikten av toppen jeg var på dagen i forvegen, samtidig som jeg får Storen fra orkesterplass. Klyver meg sakte og sikkert bortover dyrhaugsryggen og tar med meg de fire Dyrhaugstindene. Sitter noen minutter ekstra på den Søre Dyrhaugstinden slik at jeg får i meg noe mat og en del drikke. Temperaturen er til å ta og føle på, samtidig med at jeg bekymrer meg noe for Berges Skar.

Klyver ned til Berges Skar, og ser snart at det ikke er så vanskelig som jeg først forestilte meg. Kommer meg lett opp til de Nestnørdre Midtmaradalstindene. Ringer Håvard fra denne toppen for å finne ut hvor de befinner seg på Soleibotntraversen. De er da på Store Soleibotntinden. Vinker da til Håvard, Gråbein og denne for så vidt ganske kjente kjendisen. De ser meg, og jeg snur og returnerer tilbake samme vei som jeg kom til denne toppen.

En fordel med å gå denne vegen tilbake er de 600 høydemetrene jeg sparer kneene mine for i snøflanken på nordryggen til Store Dyrhaugstinden.

Ekstra godt er det å komme til Turtagrø denne ettermiddagen og ta seg et par kalde øl. Etter mye frem og tilbake blir neste dags tur planlagt mellom Håvard, Gråbein og meg. Vi skal nemlig gå Austabotntindtraversen.

- Store Dyrhaugstinden – 2147 moh

- Midtre Dyrhaugstinden Nord – 2135 moh

- Midtre Dyrhaugstinden Sør – 2134 moh

- Søre Dyrhaugstinden – 2072 moh

- Nørdre Midtmaradalstinden – 2025 moh

- Nestnørdre Midtmaradalstinden – 2062 moh

Lørdag 26. juli

Noen forutsetninger blir lagt på fredagskvelden for at dette skulle gå i orden. Vi skulle begynne å gå klokken 06.00, opplæring på tau og taubruk. For min del kom dette til å bli første gangen jeg hadde brukt tau ”in real life”, og det var derfor mange tanker som snurret rundt i hodet mitt. Kommer til Berdalsbandet klokken 05.30, hvor vi møter Mayhassen og tinderanglerne.no. En kjapp frokost blir fortært, og det er litt frem og tilbake om hvilken vei som er den mest fornuftige å gå. Tinderanglerne og Gråbein går den ”vanlige” ruten, mens Håvard, Mayhassen og jeg går den ”vanlige” ruten motsatt vei. Grunnen til at vi gjør det på denne måten var at Mayhassen ønsket å gå denne usikret. Jeg og Håvard starter å gå klokken 06.15, noen minutter etter Mayhassen. Vi går i et ganske normalt tempo og treffer etter hvert på Mayhassen på dagens første topp som er den Vestraste Austabotntinden. Nyter utsikten der i noen få velfortjente minutter før vi går videre (med vi så tenker jeg på Håvard og meg). Mayhassen er allerede godt på veg da Håvard og jeg setter i gang, og vi møter først på Mayhassen da vi kommer til V0.

Til tider så syntes jeg at flanken til V0 var noe utsatt, og det var egentlig godt å ha passert denne. Håvard og jeg går ut til toppunktet og tar noen bilder der, mens Mayhassen springer videre. Det tar ikke lang tid før vi ikke ser noe mer til han, og Håvard og jeg må ta frem tau og seler for å komme oss videre. Mayhassen som må ha gener som er i en krysning mellom fjellgeit og apekatt har allerede funnet ut hvor mange rappeller vi trenger, og det stemmer ganske bra med hva vi må gjøre. Er nervøs for det med rappeller, men etter å ha gjennomført tre rappeller fra Store til Søre så begynner tilliten til tauet å bygge seg opp. Da Håvard og jeg kommer på Søre har Mayhassen for lenge siden passert pinakkelen, og jeg må til da ta den mest ubehaglige rappellen så langt. Fra Søre og videre mot pinakkelen er den letteste løsningen å ta en 24 meter lang rappell. For meg så er det mye luft uansett hvordan jeg ser på situasjonen, og det føles ikke helt naturlig å slenge rumpa utenfor en fjellkant uten å kunne se bakken nedenfor. Turid som kommer motsatt vei roper til oss at tauet mangler en meter fra å røre bakken, noe som passer oss perfekt. Jeg rappellerer først og møter Gråbein og Tinderanglerne.no som akkurat har passert pinakkelen. Etter å ha dratt ned tauet tar Håvard og jeg en velfortjent matpause og drikker noe vann mens vi betrakter pinakkelen. Hva hadde vell hverdagen vært uten utfordringer, og løsningen til hvordan denne skal bestiges kommer snart frem. Det er godt med luft på hver side av pinakkelen, og det er helst ikke plass hvor man vil falle. Jeg sikrer Håvard mens han klatrer opp og fester topptauet. Jeg klatrer etter, og det er ikke plass til så mange sjelene på denne pinakkelen på samme tid. Vi bestemmer oss for å rappellere oss videre nedover pinakkelen. Det er sikkert mulig å gå denne usikret ned, men på grunn av luften i rundt oss, så føler vi det tryggere med et tau og sele rundt livet. Tauet kjiler seg fast i en sprekk da jeg er på veg ned, men heldigvis klarer Håvard å få det løst da jeg kobler meg ut og venter på en liten avsats. Kveiler i hop tauet, og putter det i sekken i tro om at vi ikke trenger å bruke det mer denne dagen. Går over til Austabotntinden S2, og møter på to stykker som sikrer seg opp til denne toppen. På bakgrunn av dette, og den nå nye tilliten til tauet og åtteren så trumfer jeg gjennom med at jeg også vil rappellere ned her. Etter denne rappellen legger vi alt klatreutstyr i sekken, og er for så vidt fornøyd med seks rappeller og en klatreetappe på en dag.

Returnerer tilbake til Turtagrø hvor Mayhassen kommer tilbake til samme tid som Håvard og meg. Eneste forskjell er at Mayhassen har tatt Soleibotntindane i tillegg til Austabotntraversen!?!

- Vestraste Austabotntinden (V2) – 2020 moh

- Vestre Austabotntinden (V1) – 2100 moh

- Store Austabotntinden – 2204 moh

- Austabotntinden V0 – 2175 moh

- Søre Austabotntinden – 2103 moh

- Austabotntinden S2 – 2020 moh

Takk for en kjempekul uke i fjellet!!

askogvoll

[askogvoll]

Mer bilder

[Atomsilda]

Hei! Legger ved to bilder fra Soleibotntraversen som viser brattheten og luftigheten på eggen fra Nørdre til Store..

[morten]

Det var jo en kjempeuke askogvoll - med nye elementer og greier. Det var mye folk med en direkte eller indirekte tilknytning til Fjellforum på Austanbotntindane skjønner jeg den dagen.

Flott og informativ rapport.

[Nils]

Det må være en uke du har god grunn til å være fornøyd med ”askogvoll”! Mye luft på få dager her, og mange store opplevelser rikere. Tipper du er et eneste stort glis om dagen nå...

Mange kule og nydelige bilder, som frisket opp minnene etter egne stunt på samme tinder!

Autstanbotntindene er det jo ikke så lenge siden vi gikk selv (motsatt vei av dere), og ekstra artig var det å se bilder noe ulike av hva vi selv fanget med kameraene. Også siden dette er en av mine absolutte favorittraverser. Koste meg godt med dine bilder av skarpe egger og glatte sva.

For meg så er det mye luft uansett hvordan jeg ser på situasjonen, og det føles ikke helt naturlig å slenge rumpa utenfor en fjellkant uten å kunne se bakken nedenfor.

De første rappellene er som regel verst. Følelsen når man tipper bakover og livet ditt henger i en tykk tråd, er ikke spesielt god. Man venner seg etterhvert til det, heldigvis. Når man først henger og dingler, er det greit. Det er punktet hvor man lener seg bakover med ryggen mot avgrunnen, hvor ens vekt overføres fra beina til tau og sikringsutstyr som jeg også har følt noe ubehagelig. Det burde jo forsåvidt være naturlig å føle det unaturlig å kaste seg utfor en skrent...

Takker for en fin rapport med fengende og herlige bilder ”askogvoll”!

[Håvard]

Måtte da være bedre å avslutte tindeuka di med denne traversen over Austanbotntindene, enn den opprinnelige lørdagsplanen til deg og Gråbein, nemlig Geiti.

Sålenge man benytter tau er det jo uinteressant hvilken retning man går, selv om jeg syns fredagskveldens "frem og tilbake - hva skal man gjøre - 10 talls telefoner til noen som kjente noen som hadde gått tidligere etc.." ble en liten prøvelse for utålmodige meg

Er sikker på at ingen angrer denne turen nå i ettertid, og følelsen av å ha banket litt på egen kompetanseboks tror jeg føles bra nå?

Rapellene gikk jo veldig bra askogvoll, selv om du tydligvis gjerne ønsket ned på svaene før pinakkelen.

Dèn rapellen hadde jeg forsåvidt bestemt i det øyeblikket vi så den. Før eller senere må man ta slike eller lengre, da er det like greit å gjøre det først som sist. Etterhvert blir slike helt greie, men den første er naturligvis pinefull. Synd jeg ikke tok bilde av deg da du tippet baken utenfor skrenten, for da stod det 3 bokstaver i panna di. Den første var D, og den siste var også D...

Takk for en super tur.

[oyvindbr]

Ja dette var litt av en sommertur Det må ha vært sommeruka da alt stemte. Rappell er ekkelt når man er ny, sjøl har jeg bare gjort det ca 3 ganger i forbindelse med kurs på folkehøyskole og høyskole, og like ekkelt var det hver gang. Fikk jo aldri anledning til å bli vant til det. Kommer til å grue meg enormt neste gang.

Så det var greit ned i og opp fra Berges skard? Har lest på etojm om ei løs grusrenne som ender i stup mot Midtmaradalsbreen, den hørtes skummel ut synes jeg. Men det var vel bare en kort passasje. Det er iallfall veien å gå for meg når jeg skal på de Nordre Midtmaradalstindene, tør ikke opp fra Ringsbreen etter eaa sine bregleppehistorier

[askogvoll]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger på denne uken..

Alltid morsomt å treffe på folk fra FF, både kjente og nye medlemmer , og det var kanskje perfekt vær for å gå over Austabotntindane denne dagen. En slik uke som dette gir utrolig mye motivasjon for å holde på videre i fjellet og det var absolutt verdt strevet.

Til Håvard: Angrer absolutt ikke på at jeg ble med over Austabotntraversen.. Og det var egentlig veldig godt i etterkant å ha gått den rappellen siden kompetanseboksen min fikk prøvd seg litt. Kan hende det stod tre bokstaver i panna mi, men i etterkant kan jeg med trygghet si at de var visket bort ..

Til Oyvindbr: Jeg synes ikke at det var noe spesielt vanskelig å gå opp i Berges skard, men ha 'in mente' at jeg var der på knusktørt fjell og med blå himmel. Grunnen til at andre har snudd kan være dårlig vær og sikt. Jeg så at det var spor over breen til en alternativ retur ned dalen, men jeg valgte å ikke endre på planen min om å returnere over Dyrhaugsryggen. Jeg så ikke noe til den løse grusrennen, og om jeg ikke husker feil gikk jeg på fast fjell hele veien.

Alexander

PS: Om været er sånn ca ok blir det til de mer østlige traktene av Jotunheimen neste uke.