Et ord, en helg, en livs opplevelse: Hurrungane

[Mayhassen]

Forord
Hvis du er av dem som liker å lese om behagelige turer og runde fjell, gå opp til venstre og trykk på "tilbake" i din nettleser, for dere andre, enjoy!

Lørdag: Mortens Everest og min personlige lille bragd
I boka til Morten blir Austanbotntind beskrevet som både Everest og morsom, luftig og spennende.
Mange fra forumet har også skrytt voldsomt av denne toppen, ikke rart jeg gledet meg til denne dagen!
Jeg bekymret meg ikke så mye for det luftige toppunktet, men gledet meg til det.
Det jeg var bekymret for var Pinnakkelen på sørryggen.
Turen ble lagt opp etter denne hindringen, og jeg ville ha det vanskeligste på vei opp, det betydde hovedtoppen først, så ned sørryggen og til slutt forhåpentligvis stå på S2 etter å ha passert denne pinnakkelen.

Hovedtoppen i seg selv var faktsisk litt skuffende, hadde forventet at det var luftigere. Har da vært på luftigere toppvarder enn detta.
Det som derimot ikke skuffet var veien til videre til S2
Først ned på selve sørryggen var hakket vanskeligere enn forventet, jæ.... luftig til tider der ute på eggen mot vest! Hadde hørt at det var ett 3'er punkt, men det kan ikke være langs eggen nedover, for her var det stadig vekk noe syns jeg.
Værst var det en siste hammer før man var trygt nede på eggen, her måtte jeg slippe meg ned en meter på skrå på en svahylle som gikk ut mot veststupet, og dette er høyt!
Med litt sjelvende pust fikk jeg listet meg i god stil ved hjelp av det meste på kroppen ned, opp og bort til eggen igjen, puh!

Nå ble det småjogg over neste topp, og jeg var spent på neste hindring. WÆÆ, der nede var pinnakkelen, men hva var dette da?
Dette 20m høye stupet hadde ikke jeg hørt om! Heldigvis kunne Arne fra tinderangling.no rope at jeg måtte gå østafor.
Arne og Turid, samt Gråbein fra forumet her satt nemlig på andre siden av pinnakkelen
Ned på østsiden var det fint i starten, men så var det noen meter med våte sva, dette syns jeg ikke er noe gøy, og jeg liker meg dårlig når det blir slikt!
Ganske uforsvarlig fikk jeg krysset og var nede ved hovedutfordringen min. 3t hadde jeg brukt hit.
Det var et taulag på Pinnakkelen, så jeg måtte vente. Satt og kikket, studerte hver en detalj, og ble egentlig bare mer og mer redd for at dette ikke skulle gå.
Da taulaget var ferdig med rappellen hadde jeg begynt å se på andre muligheter enn rett opp, men det så jo ikke akkurat lett ut det heller.
Jeg roper til Arne, som holder på oppover på andre siden, om han har hørt om noen omgåelser, nei var dessverre svaret.
Roper til Gråbein og spør om hvordan det ser ut å komme opp til skaret fra øst på den sida, joooda roper han, det kan kanskje gå!
Greit, da måtte jeg se om jeg kunne finne en vei:
Klyver meg ned på noen hyllepartier med litt mose/gress på. Til tider løst, men gode tak.
Jeg klarer å runde under pinnakkelen, til jeg står i øststupet. Nå var det bare en vei som gjaldt; opp til Gråbein og Turid i skaret!
Klatring opp var det, og ikke en veldig mye brukt rute dette!
Jeg måtte grave vekk mose i alle riss for å finne tak, men de var stadig vekk dype og fine.
Jeg kan si jeg var en glad gutt når jeg sto i skaret, selv med noen skader på solbrillene og halvblind fra all mosen som hadde funnet veien inn under øyelokkene mine

Jeg måtte nesten oppom pinnakkelen også, noe tinderanglerne satte pris på, da jeg måtte hjelpe litt til med det tautullet de holdt på med
Litt mer tullprat før vi skiltes lag, og jeg kunne stikke videre på min ferd, klokka var blitt 11 når jeg forlot S2, altså 1,5t ved pinnakkelen.

Flere topper
Siden sola ikke hadde bikka vest enda, kunne jeg ikke gi meg for dagen, altfor bra vær til det!
Det ble til at jeg kom meg til bilen, flytta den et par kilometer lenger nord, for å så sette kursen mot Solebotntindane.
Overraskende gøy over Lauvnostind og opp til Nørdre. Så var det fin klyving videre til Store, jeg krysset snørenna rett over og kløyv opp ved siden av denne.
Plagsomt løst i skaret mellom Store og de søre, men en fin tur ut mot den mektige sørvestveggen til Store Ringstind!
Her vinket jeg til to taulag som var oppe på Store Austanbotntind, men de så meg ikke.
Ned igjen var det bare å slippe seg løs, og det ble en rask og pinfull retur, men litt morro er det jo også og presse seg litt ekstra.
Etter store slitasjer på kroppen kunne jeg stoppe klokka på 3t og 15min ved bilen igjen, etter at jeg forlot den. Syns det var bra etter å ha gått Austanbotntraversen først på drøye 5t.
Litt rar følelse å sette seg i bilen 15.45 og tenke på at to traverser er gjennomført, ikke igjen

Søndag: En tur som seiler opp til toppen av turopplevelser
Klokka ringer 05.00, å fy dæven for noen lår, STØL!
Men det var greit, skulle være kosetur i dag sammen med Håvard, Turid og Arne.
Tinderanglerne hadde bedt meg med på tur, og vi tenkte vi kunne være snille å ta med Håvard også da..
La meg bare si, jeg er meget takknemlig for invitasjonen, dette var en knallbra tur, ja, hvis ikke min beste tur noensinne!
Jeg var litt sherpa og bar tau for Turid, ikke rart at folk blir slitne når de drasser med 60m + utstyr opp i høyden
Opp til bandet, bort til Berges chausse (eller no sånt) som ga klare alpeassosiasjoner, og videre bort til Slingsbybreen.
Her knøyt de fornuftige seg inn i tau, mens jeg dinglet etter som en annen susekopp. Ikke helt bra å krysse denne breen usikret, tar den, men MEG om det.
Fra breen fulgte vi snørenner nesten helt opp til ryggen.
Merket på kroppen at den var utolmodig nå, jeg var veldig spent på disse rapellene som ventet meg.
Jeg gikk litt foran, og fikk sjekket ut det jeg ville, omgåelser var en fin ting, fant en fin snørenne man kunne følge ned mellom S2 og S1 og rundt og opp til hammeren igjen.
Videre til S1 og til hovedtoppen ble det plunder, men takket være Arne og rapporten fra eaa her inne ble jeg sendt bort til svapartiene på sørsiden av hamrene oppover.
Bort på et snøparti, noe småvått svaparti fristet ikke, så jeg gikk et stykke bort der hvor en liten bekk kommer ned.
Jeg tok meg opp her i bekken, men fant tørre tak, noe plundrete til tider med små fingertak, men kom meg opp til svaet på riktig side av fuktigheten.
Fant en bedre vei for dem andre, og jeg må si jeg liker meg meget godt i rollen som "guide", selv om ingen av deltagerne akkurat trenger guide da!
Var beroligende å finne denne enklere veien for meg selv også, for her måtte returen gå, man skal jo ned igjen også!
Opp på Store, så var det videre til den bekreftede kandidaten som kanskje egentlig hører til Sentraltind, vet ikke navnet jeg men.
Ned til denne gjennom ei løs renne og videre ned på snørenne og snøfelt opp igjen, en grei omgåelse av en 40?m høy rapell som var rimelig uaktuell å klatre ned.
På dagens 5. og siste topp var det uaktuelt å fortsette, selv om Arne hadde prøvd iherdig og overtale meg om å bli med videre opp til Sentraltind, Vesle og Storen
Tida begynte å fly fra oss alle, spesielt meg selv, siden det var jobb klokk 07.00 mandag.
Det ble til at Arne og Turid bare ba oss gå, Håvard hang på ned til Bandet, men når han begynte å spy orket han ikke å holde følge på joggen ned til Turtagrø
Det skal også sies at det ikke ble utvekslet et eneste ord mens vi krysset breen på vei tilbake, og det er ganske ulikt Mayhassen og Håvard

Denne turen var det flotteste jeg har opplevd, den hadde ALT! Vel, nesten, eneste jeg kunne klare å komme på var at den manglet kjedelige og runde fjell!
Du verden så mye morsom klyving og omgivelsene da gitt!! og turfølge skal også ha skryt, gøy å endelig ta en tur sammen med dere fra tinderangling dott no
Men omgivelsene da: De råeste breene, dype dalfører, ekstreme storvegger på alle kanter og ei sol fra en knallblå himmel oppå det hele, "det gjør noe med sjela" som håvard sier når han ser ei enslig isoleie i høyden

Brukte 15t på turen, men det virket som 6, så gøy var det
Kan legge ved noen bilder fra søndagens tur, lørdagen var det ikke plass i sekken til noe tilleggsutstyr

[Atomsilda]

Du er rå!! Snart er det verste unnagjort for deg...det er bra synes nå jeg da!!! Synd jeg ikke kunne bli med denne dagen!! Dog MED tau og sikring selvfølgelig! Nå ser det ut som om været skifter. Bra med alt som er tatt i Hurrungane nå!!! Gratulerer til dere alle!!

[Synken]

Helt rått

[Håvard]

Maradalstinder:

Takk for turen Turid, Arne og Junior

De 2 spypausene på vei opp til Bandet fra Turtagrø holdt jeg klokelig kjeft om, ellers hadde jeg vel blitt sendt ned igjen....

Tur/retur bandet/tindene/bandet var det ikke tid og rom for annet enn storslått Glede!

Resten var slitsomt ja.

Min absolutt flotteste tur i "Heimen"

Takk for en svært minnerik tur Turid, Arne og Junior!

Austadbotntinder:

Du er RÅ!! Snart er det verste unnagjort for deg...det er bra synes nå jeg da!!! Synd jeg ikke kunne bli med denne dagen!! Dog MED tau og sikring selvfølgelig! Nå ser det ut som om været skifter. Bra med alt som er tatt i Hurrungane nå!!! Gratulerer til dere alle!!

Ja Mayhassen er RÅ!, og det var godt å se flere fikk bekreftet at han virkelig èr det, slik at de ikke forsøker å leke "Mayhassen"...

Til info:

- Rapellen ned mot Pinakkelen på Austadbotntrav fra N er 24 meter fra det svært tydelige rap.punktet (stor steinblokk), så 50m tau holder

- Pinakkelen fra N er utsatt .., men har definitivt max grad 3 klatreteknisk!!

- Nedenfra kàn pinakkelen oppleves "problematisk", enten rett opp eller til H og svært eksponert, men dette omgås greit til venstre (øst) siste 2 metrene (se's ikke nedenfra )

[oyvindbr]

Morten har sagt det om meg, men jeg kan nok i enda større grad si om deg at du er deg sjøl lik!

Hvordan er det mulig? Regner med at ekstremt bra motorikk og kondis kombinert med nesten perfekt psyke i forhold til gufne passasjer er svaret. Hadde psyken vært perfekt ville det vel aldri blitt skjelvende pust engang, men det skulle jo bare mangle at man ikke blir skjelven på vei mot S2 og pinnakkelen! Jeg fikk litt skjelven på vei mot 2035 på Tverrbytthornet, og sånt er ikke moro Kan tenke meg hvordan du hadde det, bare på et mye høyere/verre nivå pga fælere omgivelser. Bare man ikke får panikk trur jeg faktisk at den skjelvende pustetilstanden virker skjerpende. Men jeg vil helst slippe å oppleve det flere ganger...

Smilte godt av "MEG om det" mens de andre fornuftige knøt seg inn i tauet på vei mot Slingsbybreen

Gratulerer med fantastiske turer, den Soleibotntraversen kan overhodet ikke vært noe å forakte den heller! Mye klasseutsikt der...

[Nils]

Se der ja! Har sett litt fram mot at Mayhassen skulle gyve løs på de luftigste grombitene i Hurrungane. Og det ble vel noe som forventet, at han skulle mestre dette også, men med litt mer plunder enn vanlig.

Ned på østsiden var det fint i starten, men så var det noen meter med våte sva, dette syns jeg ikke er noe gøy, og jeg liker meg dårlig når det blir slikt!

Ganske uforsvarlig fikk jeg krysset…

Svaene under Austanbotntind S1 er IKKE stas med vann på nei! Godt å se at selv du Mayhassen mislikte dette.

Det var et taulag på Pinnakkelen, så jeg måtte vente. Satt og kikket, studerte hver en detalj, og ble egentlig bare mer og mer redd for at dette ikke skulle gå.

Ja noen nøtter må jo være litt harde for deg også.

Etter store slitasjer på kroppen kunne jeg stoppe klokka på 3t og 15min ved bilen igjen, etter at jeg forlot den. Syns det var bra etter å ha gått Austanbotntraversen først på drøye 5t.

Litt rar følelse å sette seg i bilen 15.45 og tenke på at to traverser er gjennomført, …

Er det mulig!? Begge disse traversene (Austanbotntinder & Soleibotntinder) på samme dag, på så kort tid! Sprøtt!

Austanbotntraversen somlet vi over på 14 timer (motsatt vei av Mayhassen). Nå hadde ikke du med kamera Mayhassen, og dermed ”kastet” du ikke bort tid der, men du ble jo heftet litt ved pinakkelen skjønner jeg. Så 5t var vel litt etter skjema, eller…

Men det jeg lurer litt på er om du får med noe av naturen rundt deg med en sånn fart? Vel, jeg regner jo egentlig med det, men å droppe kamera på disse toppene a’gitt! Uten kamera, ingen tur for min del.

Vedr. Maradalstinder:

Opp på Store, så var det videre til den bekreftede kandidaten som kanskje egentlig hører til Sentraltind, vet ikke navnet jeg men.

Ned til denne gjennom ei løs renne og videre ned på snørenne og snøfelt opp igjen, en grei omgåelse av en 40?m høy rapell som var rimelig uaktuell å klatre ned.

Denne kandidaten mellom Nordre Maradalstind og Sentraltind har vel ikke fått noe navn. Vi (Robert, ”eaa” og jeg) kalte den bare for Nord for Nordre Maradalstind, men Sentraltind S1 er kanskje vel så riktig?

Ser du kom "greit" forbi den rå hammeren vi definerte som "point of no return". Jeg har senere sett på bilder at det kunne være mulig å omgå denne i SV-flanken på et eller annet vis.

Denne turen var det flotteste jeg har opplevd, den hadde ALT! Vel, nesten, eneste jeg kunne klare å komme på var at den manglet kjedelige og runde fjell!

Du verden så mye morsom klyving og omgivelsene da gitt!! og turfølge skal også ha skryt, gøy å endelig ta en tur sammen med dere fra tinderangling dott no

Men omgivelsene da: De råeste breene, dype dalfører, ekstreme storvegger på alle kanter og ei sol fra en knallblå himmel oppå det hele, "det gjør noe med sjela" som håvard sier når han ser ei enslig isoleie i høyden

Min absolutt flotteste tur i "Heimen"

Ja, det ER storslått der inne! Turen over Maradalstindene (og videre…) er fortsatt noe av det absolutt råeste jeg har opplevd også. Kjenner godt igjen ekstasen og gleden dere uttrykker her. Interessant å lese om andres inntrykk av denne delen av Hurrungane, som er så lite besøkt.

Spesielt når Berges Chaussé er passert og man står på Slingsbybreen trer man inn i en mer ”ukjent” og fantastisk del av Skagastølsmassivet. Ikke taper det seg noe særlig heller når man er oppe på Maradalstindene.

[Håvard]

Er det mulig!? Begge disse traversene (Austanbotntinder & Soleibotntinder) på samme dag, på så kort tid! Sprøtt!

Hehe, ja det er tydligvis mulig Nils

Mayhassen startet 5 min før Askogvoll og undertegnede fra Berdalsbandet. Oppe på V2 satt vel han og ventet minst 10 min på oss, selv om han som avtalt skulle soloere hele traversen uten å ta hensyn til vårt tempo. Oppe på V0 traff vi ham igjen. Da hadde han selvfølgelig allerede vært på store og hatt rundt 10min pause der også. Etter det så vi ham kun som en skygge langt der ute.

Møttes samtidig på Turtagrø. Vi med kun Austanbotntrav, han med Soleibotntrav i tillegg og jammen hadde han rukket et godt bad i elva der han parkerte også

[Håvard]

Fortsatt mye snø. På bildet Turid og Storen ser man at snøen ligger helt opp til Mohns skar.

Sist jeg var i dette området var i 2001, da lå svaene bàre minst 50 meter ned fra skaret.

Opp på Store, så var det videre til den bekreftede kandidaten som kanskje egentlig hører til Sentraltind, vet ikke navnet jeg men.

Ned til denne gjennom ei løs renne og videre ned på snørenne og snøfelt opp igjen, en grei omgåelse av en 40?m høy rapell som var rimelig uaktuell å klatre ned.

All snøen i flankene (og snørennene) tror jeg gjorde omgåelsene av hammere noe enklere, ihverfall raskere ifht evt våte sva.

Dog, denne snøen skulle slettes ikke bevege seg særlig mens vi var på den, det kunne fått konsekvenser....

Isoleie? er det en Granittype, Mayhassen??

[Haugen]

Litt av en tur ! Ligger langt over mitt nivå forstår jeg, men det er moro å lese om slike turer uansett. En liten kommentar til bildet "berges.jpg" - og kommentaren " Berges chausse er et vakkert hylleparti ovenfor Maradalen som leder oss veien til Slingsbybreen"

Er det ikke et vakkert hylleparti over Midtmaradalen da ?

Gikk forresten fra Midtmaradalen til Turtagrø (via hytta på bandet) sist torsdag etter å ha kommet fra Vetti - Stølsmaradalen dagen før - synes igrunn det var stigninger nok for min del jeg.

[Nils]

Opp på Store, så var det videre til den bekreftede kandidaten som kanskje egentlig hører til Sentraltind, vet ikke navnet jeg men. Ned til denne gjennom ei løs renne og videre ned på snørenne og snøfelt opp igjen, en grei omgåelse av en 40?m høy rapell som var rimelig uaktuell å klatre ned.

Den rappellen er vel snarere halvparten så høy Mayhassen. Mener det lå igjen en del tau i bunnen (av 60 meters tauet). Snakker vi om samme hammer her, så er det denne hvor Robert nærmer seg bunnen av rappellen:

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=4074

…og den som ”eaa” har kalt ”3. rappell” på dette oversiktsbildet:

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=4068

Hele hammeren, med Robert ca halvveis i rappellen:

[Mayhassen]

Beklager sent svar, hektiske sommerdager!

Morten har sagt det om meg, men jeg kan nok i enda større grad si om deg at du er deg sjøl lik!

Hvordan er det mulig? Regner med at ekstremt bra motorikk og kondis kombinert med nesten perfekt psyke i forhold til gufne passasjer er svaret. Hadde psyken vært perfekt ville det vel aldri blitt skjelvende pust engang, men det skulle jo bare mangle at man ikke blir skjelven på vei mot S2 og pinnakkelen! Jeg fikk litt skjelven på vei mot 2035 på Tverrbytthornet, og sånt er ikke moro Kan tenke meg hvordan du hadde det, bare på et mye høyere/verre nivå pga fælere omgivelser. Bare man ikke får panikk trur jeg faktisk at den skjelvende pustetilstanden virker skjerpende. Men jeg vil helst slippe å oppleve det flere ganger...

Smilte godt av "MEG om det" mens de andre fornuftige knøt seg inn i tauet på vei mot Slingsbybreen

Gratulerer med fantastiske turer, den Soleibotntraversen kan overhodet ikke vært noe å forakte den heller! Mye klasseutsikt der...

Hehe, takk. Kondisen er ikke så hakkende nå, selv om en dårlig start på sommeren angående trening, så har det blitt bra den siste tida. Litt skjelvende pust er bare bra, hadde man ikke hatt redselen tror jeg sjansen for ulykker øker dramatisk. Gjelder jo å være høykonsentrert, alltid.

Soleibotntindane var flotte de, egentlig finere enn Austanbotntindtraversen, sett på omgivelsene.

Se der ja! Razz Har sett litt fram mot at Mayhassen skulle gyve løs på de luftigste grombitene i Hurrungane. Og det ble vel noe som forventet, at han skulle mestre dette også, men med litt mer plunder enn vanlig. Wink

Litt mer plunder, og litt mer morro! Herlige saker disse fjella, og jeg skal love deg at du ikke er den eneste som har vært spent på dette. Jeg har vært, og er spent på ferden videre over de mange rød trekantene som gjenstår! Har gått og gruet meg og gledet meg om hverandre denne forsommeren.

Er det mulig!? Begge disse traversene (Austanbotntinder & Soleibotntinder) på samme dag, på så kort tid! Shocked Sprøtt!

Austanbotntraversen somlet vi over på 14 timer (motsatt vei av Mayhassen). Nå hadde ikke du med kamera Mayhassen, og dermed ”kastet” du ikke bort tid der, men du ble jo heftet litt ved pinakkelen skjønner jeg. Så 5t var vel litt etter skjema, eller… Smile

Men det jeg lurer litt på er om du får med noe av naturen rundt deg med en sånn fart? Rolling Eyes Vel, jeg regner jo egentlig med det, men å droppe kamera på disse toppene a’gitt! Uten kamera, ingen tur for min del.

Det er jo ikke så lange avstanden å gå for beina disse to traversene da

Angående tidsskjema, så har jeg ikke noe slikt når jeg er på tur, stresser aldri

Men denne dagen var mer sånn "utnytt dagen og få mest mulig av toppene i hurrungane". Ikke siste gang jeg går disse traversene, det kan jeg love deg! og da med kamera. Siden det var så mange kjentfolk med kamera så var det ikke så stort behov denne dagen.

Noe får jeg med meg ja, blant annet pausen ved pinnakkelen, men ellers blir det jo mye studering av veivalg og gråstein da Var det nyte livet jeg skulle gjøre, hadde jeg sluttet å samle de forbanna pf10 toppene for lenge siden

Ser du kom "greit" forbi den rå hammeren vi definerte som "point of no return". Jeg har senere sett på bilder at det kunne være mulig å omgå denne i SV-flanken på et eller annet vis.

Alle omgåelser var kurante med dagens snøforhold, men kan helt sikkert bli bedre og ikke minst mye værre, vi hadde jo egentlig supre forhold på snøen!

Er det ikke et vakkert hylleparti over Midtmaradalen da ?

Det er jo helt riktig!

hammer...

Det er samme hammer Nils. Litt dårlig vurdering ovenfra på min side der, virka høyt når jeg sto ved slyngene og så ned hvertfall Var også et rapellfeste noen meter lenger sør, ca halve lengden tipper jeg, men snørennene her var jo som sgat fine å gå i, bare litt plagsomt med ei meget løs renne uten snø først.

[Bjørn-Even]

hei jeg må si dere var veldig heldige med været! utifra hva jeg så på bildene. hvordan er store Austabotntind bare over vest toppene til hovedtoppen. er det overkommelig uten sikring?

[Håvard]

Nope, vi var ikke heldige med været, vi ventet på godvær!!

Personlig mener jeg man Skal vente på govær på slike topper som Austanbotntinder, Skagast- og Styggedalstinder, Maradalstinder, Heilstugutinder, Skarstinder og Lodalskåpa. Slike topper fortjener å besøkes i govær

hei jeg må si dere var veldig heldige med været! utifra hva jeg så på bildene. hvordan er store Austabotntind bare over vest toppene til hovedtoppen. er det overkommelig uten sikring?

Ja, med de svært fine forholdene vi hadde, så def greit opp der uten sikr!!!

De fleste (tja 5-6 taulag sikret opp el ned der samme dag), men utfra din og dine kompisers turer nå ,tror jeg dere fikser dette greit usikret, vel og merke under TØRRE forhold.

Dere får det absolutt laaangt friskere over Sagieggen (som jeg ser dere lukter på neste år) enn under våre forhold opp til St. Austanbotntind

Vi hadde også samme supre forhold på Uranos-/Sagieggen!

Vent på govær dere også, og dere får en trygg og fin kanontur

[Bjørn-Even]

takk det var veldig oppmuntrende å høre!

[Nils]

De fleste (tja 5-6 taulag sikret opp el ned der samme dag), men utfra din og dine kompisers turer nå ,tror jeg dere fikser dette greit usikret, vel og merke under TØRRE forhold.

Ja, viktig og poengtere tørre forhold. Og, at snøfonna i nordflanken ikke ”sperrer” veien. En isete og hard fonn der er ikke ”a walk in the park” usikret!