Fra Gjende til Turtagrø. Over de høyeste fjelde........

[Dag G - Evje]

Fra Gjende til Turtagrø. Over de høyeste fjelde..

Prolog:
Bror min Otto G med solid klatre- og friluftserfaring har i flere år gått med en drøm om å bestige Norges 10 høyeste fjell. I en tur og uten påfyll av forsyninger.
Andre prosjekt har kommet i vegen og selv har jeg vært litt lunken til et såpass strevsomt fysisk prosjekt på sommerstid.
Men rundt påsketider ble loddet kastet og vi bestemte dato for start på turen. I tillegg ble Ole fra Skien, en venn av Otto hektet på ideen og meldte seg på. Ole er også en erfaren klatrer med masse friluftserfaring fra forsvaret.

Toppene som vi ville innom var:
Galdhøpiggen 2469 m
Glittertinden 2464 m
Store Skagastølstinden 2405 m
Store Styggedalstinden Ø. 2387 m
Skarstinden 2373 m
Vesle Galdhøpiggen 2369 m
Surtningssui 2368 m
Store Memurutinden Ø. 2367 m
Gjertvasstinden 2351 m
Sentraltinden 2348 m
Så kan man vel diskutere primærfaktorer o.l..........

Da ryggsekkene etter opplasting av klær, mat, brensel, telt, 100 m tau og sikringsutstyr tippet over18 kilo bestemte vi oss for å starte ved Gjende / Memurubu i syd. Spise ned vekta på sekkene og kjøre inn teamet før den mest krevende delen i Hurrungane.
Turen ville kreve normal vinterutrustning minus ski.
Ruta ville da bli som følgende: Memurubu-Surtningsui-Store Memurutinden-Glittertinden-Galdhøpiggen-Vesle Galdhøpiggen-Skarstinden-Gjertvasstinden-Store Styggedalstind-Sentraltinden og Store Skagastølstinden.

Dag 1. 25. juni 2008. Gjende/Memurubu-Surtningsui-Veobrean-Store Memurutinden. 25 km – 1860 høydemeter.
Om bestigningen av Surtningsui er det vel ikke allverdens å fortelle om. Vi la turen oppover Memurudalen. Etter stien å dømme har det gjennom årtider gått tusenvis føre oss. Været var nydelig og toppene i Rundt Memurubreeane dukket opp som perler på en snor. Reinsdyrflokker traff vi på nede i den grønne dalen og Gjendealpene kom etter hvert til syne bak oss. Fast snø traff vi på 1500 moh, men over 2000 m var det kommet en del nysnø med et skarelag på toppen som gjorde fremdriften treg. På 2200 m la igjen sekkene i den videre ruta mot nord. Godt å slippe den styggtunge vekta på ryggen de siste hundre høydemeterene mot toppen. Den første toppen ble feiret med håndtrykk, sjokolade og solkrem. Vi var på vei!
Vi inntok en solid lunch i skaret føre 2196 Søre Blåbreahøe.
Videre på godt snøføre over noen småtopper og holdt høyden nordover mot Styggehøbreskardet og kom inn på eggen på sydsida av Veobrean. Møtte en nabb på eggen som stengte for oss , men ungikk den på venstre side. Litt sleipt og bratt var det, men kom oss rundt og deretter ned den bratte eggen til Veobrean. Oppunder Memuruskardet fikk vi opp teltet, hadde en god middag og en liten strekk før kveldstur til Store Memurutinden. Med stegjern og isøks ble den bratte snøbakken nord for Store Memurutinden klatret. Et feilsteg her og vi hadde fått en fin rutsjetur langt utover Veobrean. Klokka 23 stod vi på toppen. Feiring ! Enda var sola godt over horisonten og vi fikk et fint skue ut over Jotunheimen denne midtsommerskvelden. En god halvtime etter var vi i teltet og nede i posan på Veobrean.

Dag 2. 26 juni. Veobrean-Glittertind-Spiterstulen.
27 km – 890 høydemeter.
Andre dagen rant like fin som dagen før. Flott å våkne på bre i 2100 meter og kjenne sola begynne å ta. På med sele og tau og videre på breen. Styrte vest for Veobretinden og deretter rett nordover og aust for Veobreahesten og bratt ned brefallet til Skauttjønne. Krysset over Skauteflyet i 1600 meter og traff på stien mellom Glitterheim og Spiterstulen. Her ble så det meste av sekkeinnholdet lagt igjen før vi strauk oppover mot Glittertind retning Glitterrundhøe. Videre opp til vi traff stien fra Spiterstulen og deretter var det bare å spasere bort eggen til topp no.2 i Norge – Glittertind. Feiring ! Godt med snø her oppe nå så egentlig var vi vel en del høyere enn Galdhøpiggen. Vi nøt været og prøvde å få sendt avgårde noen meldinger her oppe i ifra.
Nedturen til provianten var gjort på en time og en god lunch ble inntatt før den heller kjedelige stien ned til Spiterstulen. Ovenattet ½ km nedenfor turisthytta og utenfor området for kjøpepress. Turens statutter skulle følges poengterte turleder Otto.

Dag 3. 27 juni. Spiterstulen-Galdhøpiggen-Styggebreen-Vesle Galdhøpiggen-Porten-Storgjuvbreen.
28 km – 1864 høydemeter.
Tredje dagen startet med litt vekslende vær. Skylaget så ut som det låg på 2000 meter, men sola var stadig fremme. Vi seg oppover stien mot Galdhøpiggen i turistfart. Holdt stort sett følge med folket med lette sekker eller uten. Rene folkevandringen. Passerte Svellnos og rasta litt oppunder Keilaugs topp. Tok en god pause på toppen (feiring !) og kikka bort på turens videre mål. Konstanterte at det var et stykke igjen til alle 10 var tatt men nå hadde vi jo 40 % og 2 av 3 solide motbakker unnagjort. Tok nå stien nedover mot Styggbreen og Juvasshytta. Litt av hvert av farende folk møtte vi nå som alle taulagene var gått ned. Ikke alle hadde utstyrt seg for høyfjellet.
Nede på breen bandt vi oss inn og tok vi sikte på et par nunatakker som stakk opp over mot Vesle Galdhøpiggen. La fra oss det meste av utstyreret her og la i veg mot Løyfti på Vesle Galdhøpiggens nordside. Klatret opp på eggen her (en 2-er?) og videre innover eggen til varden på toppen. Nummer 5 av ti var tatt !. Fikk en ufyslig hagl- og sluddbyge på oss på nedturen, lettkledde som vi var. Tilbake og på med sekkene før vi gikk mot Porten. Nysnø gjorde nedturen gjennom porten sleip og glatt men vi slapp unna sikring. En slynge i veggen tydet på at ikke alle hadde vært like heldige med underlaget her. Vel nede på Storgjuvbreen seg tåka på igjen og siden klokka var nærmere seks tok vi like godt kvelden midt på breen.

Dag 4. 28 juni. Storgjuvbreen-Illåbandet-Skarstind-Nordre Illåbreen-Hammarstulen i Leirdalen.
12 km – 370 høydemeter.
I dag skulle Skarstinden til pers. Skulle bli den første klatretoppen da vi etter å ha rundet Illåbandet gikk for langt mot nord. Letteste veg opp hadde vel vært opp i skaret nord for Nåli. Men slik vi gikk kom vi opp i skaret rett syd for Skarstind. Snørennene som gikk mot skaret var lange og bratte og endte i steinrøysa nede mot Nordre Illåbreen. Har ikke funnet beskrivelser av støt mot dette skaret og det ser ut som det er lite brukt. Etter å ha sikret oss og etablert standplass i toppen av snørenna ble Ole sendt oppover. Snart haglet det med is nedover renna. Både fra Ole som hogg seg veg og trinn oppover i en 3 meter loddrett frossen foss, samt nysnø og is som løsnet fra henget over oss. Etter en halv time hadde han fått dradd seg opp over isen, kommet seg en 10 meter oppover i en ny snørenne. Her fikk han sikret tauet og nestemann, meg kunne gå på. I det jeg skulle dra meg inn over toppen av fossen løsnet taket til isøksa og bums rausa jeg halvannen meter ned og ble sittende å dingle i tauet. Rapellfestet til Ole hadde løsnet, men heldigvis, han hadde satt inn to ekstra.
Neste forsøk gikk greit og ikke lenge etter var også Otto kommet opp. Herifra var det bare plankekjøring mot toppen med stegjern og øks. Så var det å feire topp no.6 på ruta over Norges høyeste. Rapellen ned skaret gikk greit og en heks ble satt igjen. Siden det nå var blitt adskillig mildere var det stadige issprang som gjorde retretten noe usikker, men nede under fossen i snørenna bedret det seg. Vi beholdt tauet på og sikret oss nedover. Litt surt å måtte gå opp igjen 100 meter da ingen husket på å få med seg sekkene ned. Turen ned snørenner og kampesteiner til N.Illåbreen av bratt og tung med stor opp-pakning. Godt deretter å kunne kruse nedover på tvers av breen og følge Nordre Illåi nedover mot Leirdalen mens Skarstind hele tiden kneiset bakom oss i solskinnet. Turen ned til Leirdalen så ut som å bli en enkel sak helt til Søndre Illåi dukket opp og sperret vegen med god vannføring. Det ble å søke seg oppover et par kilometer og krysse over denne tverrelva til Nordre Illåi på snebro. Gode og trøtte kom vi ned til vegen i Leirdalen og hvilken overraskelse. Her på en leirplass lå det ved ferdig oppkappet. Det var bare å fyre opp og tørke klær. God lavlandscamp !


Dag 5. 29 juni. Hammarstulen i Leirdalen-Leirvassbu-Gravdalen-Storutladalen-Jervassbøen.
30 km – 400 høydemeter.
Dagens 3 mils etappe ble nærmest for en hviledag å regne. De eneste høydemeterene ble tatt på 8 km asfalt opp til Leirvassbu.
På veg opp ble vi fristet til å bryte alle etiske prinsipper. En ung dame søkte etter overgang over Leira for å bestige Geita men broa hadde vårflommen tydligvis tatt med seg. Hun tilbød oss skyss opp til Leirvassbu, men fikk forklart turens mål og mening. Takk alikevel til sprek, blond ung dame med tykk flette. På Leirvassbu måtte vi likevel inn for å få litt førstehjelp. Ole hadde dagen før kjørt steghjernet inn i leggen og fått ei rift. All takk for hjelpsom og hyggelig betjening (og fjellfører) på Leirvassbu. Kaffeen vi ble traktert med smakte himmelsk. Så gikk det videre nedover Gravdalen på en delevis snødekt gammel anleggsvei før vi etter Gravdalsdammen kom inn på stien ned Storutladalen. Krysset Storutla og Jervvasselva før teltet kom opp i bjørkeskogen på Jervassbøen. Bål ble fyrt opp og klær tørket før regnet satte inn for fullt. Dette lovet ikke bra for neste dag over Styggedalsryggen.

Dag 6. 30 juni. Jervassbøen – Jervasstind
6 km – 1450 høydemeter
Det hadde regnet fra seg i løpet av natta og tåka drev unna. Temperaturen var såpass lav at vi så en god del nysnø på toppene rundt oss. Turen opp på Jervasstind er egentlig en laaang, lang bakke. Et kort stykke på rundt 2000 moh måtte klyves og vi sikres oss oppover den siste snøeggen. Her var det langt ned på sidene. Været var vekslende med tåkebanker avløst av flott solskinn. Da vi til slutt stod på toppen seg tåka inn fra syd og umuligjorde all fremdrift. Det ble en heller laber feiring av turens syvende stortopp. Grunnet dårlig sikt og mye nysnø utsatte vi rappellen ned i skaret føre Store Styggedalstinden.
5 meter under toppen måtte teltet opp samtidig som vinden økte på. Det var en heller utolmodig, skjeggete og rufsete fjellvandrere som tidlig på ettermiddagen måtte krype i hi. Utover kvelden bedret heller ikke været seg og vi satte klokka til vekking på 0200 for å få litt hvile og starte tidlig neste dag. Var ute på et nødvendig ærend rett før midnatt og fikk se en uforglemmelig solnedgang i nordvest. Vinden var fortsatt hard men tåka lå langt nede, muligens på 16-1800 meter.

Dag 7. 01 Juli. Jervasstind – Styggedalen – Keisarpasset – Turtagrø
16 km – 250 høydemeter
Klokka 02 var det like gale. Vind og fuktig, tett tåke. 3 timer etter var tåka letta og vinden spaknet. I 6-7 kuldegrader fikk vi i oss den siste frokostpakka, begynte å pakke ned og klargjøre oss for de siste 2000 meterene over Styggedalstindene, Centraltinden og Storen.
Men før teltet var nede blåste det opp igjen og tåka steg mer og mer opp mot oss på 2350 meter. Snart var det like gale som dagen før. En telefon til yr.no bekreftet vår mistanke om retur fra Jervasstinden. Meldingene gikk ut på forverring til regn på ettermiddagen. Lite lystne var vi på å bli sittende eksponert på ryggen i drittvær i flere dager, selv om den så fristende ut i spredte solglimt. Otto og Ole hadde gått over ryggen året før under ypperlige forhold i august og hadde en god aning om hva som var i vente i forhold til teltplasser med mer. Så dermed var det bare å ta den tunge veg ned att. På med sele og tau for å gå ned snøeggen igjen. Spora ver nesten utviska fra i går. Deretter krysse ned i Styggedalen. Store stup her og det var vel et av dem som kostet livet til to tsjekkere her for noen år siden. Keisarpasset og Helgedalen ble trådd ned mens vi hele tiden hadde blikket opp mot Styggedalsryggen som kom og gikk i tåka. Hadde vi vært for feige ?? Ankomsten til Turtagrø var vel ikke helt som ønsket, men duverden for en følelse å hive av seg tunge sekker og skitne klær etter ei uke over de høyeste fjelde.


Epiolog:
Over de høy fjelde.
7 dager – 144 km – 6100 høydemeter.
Ja så gikk ikke min bror Otto – G’s drømm i oppfyllelse. Så nær, så nær. Kun 2000 meter bort til siste topp på lista. Men en fin tur ble det likevel. Flere flotte dager i Jotunheimen og et team som fungerte utmerket sammen. Noen nye topper og flere gamle for oss alle. Men turen blir nok ikke tatt om igjen av oss. Vi har sjekket en del og ikke funnet at den er gjort før, som vi vet. Men utfordringen ligger der til alle fjellfolk. Når vi med en snittalder på 50 år kunne ta 97% av turen uten noen fysiske problemer burde det være mange fjellfolk som kunne ha prøvd seg, dersom de har guts til å gjennomføre den. Så kan man si at vi burde ha stått på å ta den siste biten også. Men med tanke på at det var 3 kjerringer, 12 unger og 4 bikkjer som ventet hjemme var det vel best vi avsluttet i tide. Da vi ankom Turtagrø var all føring på Storen utsatt for de neste dagene på grunn av forholdene, så det var flere enn oss som reserverte seg. Men en dag står vi nok på Jervvasstind igjen og tar resten.

[Dag G - Evje]

Dag 1:

[Dag G - Evje]

Dag 2:

[Dag G - Evje]

Dag 3:

[Dag G - Evje]

Dag 4:

[Dag G - Evje]

Dag 5:

[Dag G - Evje]

Dag 6:

[Dag G - Evje]

Dag 7:

[morten]

En voldsomt flott og spenstig tur. Artig opplegg. Fort gjort å velge feil skard i tåke, har gjort det selv før. Aporpos skardet, Mayhassen her på forumet gikk opp der på sommerstid så vidt meg bekjent (tolkning av hans egen turrapport).

Nå var som du sier dere et lag med ganske solid bakgrunn, men jeg synes det er ganske spenstig og skulle ta Styggedalsryggen i juni. Normalt vil snømengder gjøre turen til en helt annen opplevelse enn en tradisjonell "augusttur". Jfr. egne erfaringer og f.eks. folkene bak tinderangling.no som gikk der tidlig i juni. Spesielt med såpass tunge sekker. ASå mulig hadde dere unnagjort 97% horisontalstrekket, men blant utfordringene stod nok kanskje de største igjen.

Men likefullt - hatten av. Flotte bilder, fine stemninger!! Skal ikke se bort fra at noen ble inspirert av dette og vil prøve.

Skal man være litt pirkete, har man ikke vært på høyeste punkt på Store Memurutinden når man har besteget Vesttoppen.

Ang. ulykken dere nevner på Gjertvasstinden. Kan hende husken til folkene i Luster ikke var 100% patent, men kort oppsummert var hendelsesforløpet omtrent slik, slik jeg fikk det referert fra lensmann og kjentmann, sistnevnte var med på aksjonen.:

15.07.2006 Gjertvasstinden Et større lag med turister fra Litauen var på en lengre fottur fra Geilo til Turtagrø. En delgruppe på 17 valgte å gå oppom Gjertvasstinden en dag. På vei ned besluttet en av disse, angivelig en turleder som hadde kommet litt etter resten av gruppa, å ta en snarvei ned mot Gjertvassdalen i stedet for å følge ryggen helt ut. På turen ned her har han falt og omkommet. Ble funnet nede i steinura under et skrentbelte.

At det skal ha vært to har jeg aldri hørt noe om. Da er det mere sannsynlig at det var tsjekkere, selv om både media og de nevnte kilder refererte Litauen. Men har du annen informasjon fra sikre kilder, send meg VELDIG gjerne en PM.

Og nok en gang, takk for en flott turrapport!!!!!!!!!!!!!!

[steinur]

Oj. Spenstig prosjekt og tur deretter. Sånt står det respekt av, også det siste valget, etter min mening. Har en lignende tanke, men da i løpet av et helt liv, og det blir jo noe ganske annet.

Veldig bra fortalt.

[500fjell]

Oj. Spenstig prosjekt og tur deretter. Sånt står det respekt av, også det siste valget, etter min mening. Har en lignende tanke, men da i løpet av et helt liv, og det blir jo noe ganske annet.

Veldig bra fortalt.

Bifalles! Gratulerer med en virkelig tøff uke Dag Synd med været på slutten, men slik er det i fjellet Glimrende og utførlig rapport med meget gode bilder attåt

[Dag G - Evje]

morten skrev:

En voldsomt flott og spenstig tur. Artig opplegg. Fort gjort å velge feil skard i tåke, har gjort det selv før. Aporpos skardet, Mayhassen her på forumet gikk opp der på sommerstid så vidt meg bekjent (tolkning av hans egen turrapport).

Sjekka sida til Mayhassen.

Ser ut som han havnet i samme skardet ja.

Klassifiseringen som 3-4, og noe 5 kan stemme.

Godt han gikk opp på sommerføre og ikke under vinterforhold som vi hadde.

Men han hadde vel ikke stoppet uansett........, den karen.

Takk for gode tilbakemeldinger.

[oyvindbr]

Imponerende! Her snakker vi seighet og utholdenhet! Spennende opplegg! Må være herlig å ha kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre en så solid tur.

Var skikkelig spennende å lese rapporten. Fordi jeg vet hvordan synsinntrykk, godvær og dårlige værmeldinger virker på psyken min så levde jeg meg fint inn i deres oppturer og nedturer.

Må forresten ha vært en fæl skvetten opplevelse å miste grepet og bli hengende etter tauet

Vet ikke om jeg hadde hatt psyke til å presse meg videre da.

Ellers er det alltid hyggelig med bilder fra Gjertvasstind Sjøl om det er surt å måtte snu så må jo den toppovernattinga ha satt varige positive spor!

[Nils]

Det var et solid og originalt prosjekt Dag! Artig å lese om, og spennende å følge turen deres med kaffen i ene hånda! Håper jeg er i sånn form når alderen nærmer seg de 60, men et sånt prosjekt står jeg helt klart over selv. Er altfor lite glad i å bære for mye på ryggen. Må si at dere har vært gode til å pakke sekken, når den lå på ca 18 kg ved turstart. Er vel ikke så verst det, med tanke på sikringsutstyret man trenger på en denne turen i forhold til en ”vanlig” rusletur i fjellet.

Synd dere ble stoppet av været, men Styggedalsryggen er ikke plassen å ha drittvær på. Retrettmulighetene hagler ikke bortover den ryggen. Og med den værvarslinga dere fikk servert, ser det ut til at fornuften seiret. Men surt er det nå allikevel å måtte snu før målet er nådd, selv om man inntil returen har hatt en enestående og fantasisk opplevelse.

Teltleiren på Gjertvasstind var nok kanskje landets høyeste da ja, og i tillegg må det være en av landets flottest beliggende. Selv om det ser idyllisk ut, var det vel surt nok med tanke på årstiden.

[Håvard]

Ja dette var absolutt en spenstig tur Dag G. Slike prosjekt er kule

morten skrev:

En voldsomt flott og spenstig tur. Artig opplegg. Fort gjort å velge feil skard i tåke, har gjort det selv før. Aporpos skardet, Mayhassen her på forumet gikk opp der på sommerstid så vidt meg bekjent (tolkning av hans egen turrapport).

Sjekka sida til Mayhassen.

Ser ut som han havnet i samme skardet ja.

Klassifiseringen som 3-4, og noe 5 kan stemme.

Godt han gikk opp på sommerføre og ikke under vinterforhold som vi hadde.

Men han hadde vel ikke stoppet uansett........, den karen.

Takk for gode tilbakemeldinger.

Iom at jeg hadde gått normalruta 100 m til høyre tidligere, gikk jeg opp denne "elva" 4. juli i år. Det er såpeglatt på sommerføre også, opp der!!.

Ihvertfall når det fosser vann nedover.

Første toppen jeg noensinne har kommet nydusjet opp på

Vær glad dere fikk "vinterføre" opp der Dag G

Grattis med en flott tur.

[Dag G - Evje]

Øyvind m. fl. skrev:

Imponerende! Her snakker vi seighet og utholdenhet! Spennende opplegg!

Ja vi gutta har alltid vært interressert i turliv.

Fikk heldigvis en tidlig start da vi hadde en far som drog oss igang.

Viktig det for småfolket......

[oyvindbr]

Viktig med foreldre som tar deg med på tur ja! Jeg likte det egentlig ikke noe særlig, var vel et typisk makelig anlagt barn som bare ville feite meg opp på usunn mat mens jeg leste tegneserier og så på tv. Feit ble jeg også, og fars bekymringer økte. Han dro meg med på desto flere turer, og underet skjedde; etterhvert som formen gradvis økte kom også interessen for turlivet sigende. Nå er det nesten kun skau og fjell jeg interesserer meg for her i livet Men jeg får visst høre at jeg er for enspora...

[Håvard]

..Men jeg får visst høre at jeg er for enspora...

Hehe, ja noen konsekvenser har denne galskapen for mange av oss tror jeg.....

[oyvindbr]

Med fare for å bli litt mye OT så blir det mye snakk om galskap her i hjemtraktene for tida

Men det går for langt når enkelte begynner å rakke ned på toppsankinga og redusere det til ren konkurranse og null naturopplevelse i fokus. Har fått høre den etter min siste tur Vi 2000-samlere skal alltid settes i bås. Før brydde man seg visst om flora og fauna og langvarige turer gjennom forskjellige fjellområder. Nå er det bare topphysteri og prestasjoner som gjelder.

Klart det er moro å være i form, og man får jo lyst til å videreutvikle den, selv om mine 102 kilo kun gjør det mulig å være en sprek 102-kilosing Men hovedgrunnen til toppturer er selvsagt naturopplevelse, det burde være unødvendig å poengtere det! Jeg tenkte mye på alle de rosa og gule blomstene på vei mot Tverrbytthornet, og hva jeg følte på toppen med utsikt og fjellstemning har jeg beskrevet. Jeg glemmer heller ikke de andre turområdene i Norge. Men for endel er det visst politisk korrekt å rakke ned på den herlige heimen vår

Vi som setter pris på den vet hvilken rikdom man ikke har råd til å gå glipp av

[500fjell]

Synd at man blir rakket ned på om en samler på fjelltopper Enkelte tror at man ikke nyter en 2K topp like mye som en rolig tur til Kikuttoppen! Jeg må innrømme at fra jeg begynte her inne på forum har jeg fått litt interesse for 2000 metringer, men jeg gjør det ikke til noe stress. Faren min er den typen som synes det er "leit" at de toppene har fått så mye fokus, men jeg prøver å variere toppvalgene så mye som mulig. Litt kommunetoppsanking iblant er morsomt, litt 2Ksanking, fjellturer på Vestlandet og mye mer. Alle topper er fine, og alle er litt ulike også

[Dag G - Evje]

500 fjell skrev:

Synd at man blir rakket ned på om en samler på fjelltopper Enkelte tror at man ikke nyter en 2K topp like mye som en rolig tur til Kikuttoppen!

2k samling var aldri noe tema på denne turen. Tror ingen av oss har noen oversikt over 2k'er vi har vært oppå.

Vi kan vel heller bruke tida til å telle opp ved reisens slutt.(Når en blir for gammel til å være fjellfant)

Det er turgleden som gjelder. At noen har 2k-samling som motivasjon til turer er helt greit for meg. Nå er vel noen i dette forumet spesielt opptatt av 2k-samling, men det får en vel tåle. Det viktige er at folk kommer seg ut på tur.

For meg kan en tur til en flott frittstående 1k topp gi større glede enn en 2k'er eller en drøss av sekundærtopper over 2k.

[oyvindbr]

Egentlig er vi ganske like i forhold til turlivet trur jeg Dag. Du er jo stadig rundt i forskjellige trakter, og siden du varierer mellom forskjellige turområder så blir det nødvendigvis Jotunheimens tur innimellom. Det er sånn det skal være! Alle fjellområder fortjener oppmerksomhet, og alle har sin verdi.

Snart skal jeg på tur mellom Sogn og Hardanger, og gleder meg som en unge etter å ha sett bilder på VossNow Det kan jo ikke bli regn hele tida. Det kribler i beina etter å komme i gang og bli kjent i et nytt område!

Det var bare så koselig å få tatt seg en rangletur i Jotunheimen først. Nei jeg ser ikke på turen deres som en samletur, den ble nok gjort i en litt annen ånd. Desto mer milsluking og mer villmarksliv over tid. Interessant variant jeg godt kan tenke meg en gang i livet. Har ikke vært på ukestur i Jotunheimen på 16 år...

[Dag G - Evje]

Øyvind skrev:

Snart skal jeg på tur mellom Sogn og Hardanger, og gleder meg som en unge etter å ha sett bilder på VossNow

Ja VossNow er ei flott side.

Trur det er en dyrlege som farter mye rundt og tar alle disse fine bildene.

Til helga går turen til Raundalen i Voss.

Håper også å komme en tur opp på Fresvikbreen på Vikafjellet.

Som du sier, liker også å komme rundt på nye fjellområder og oppleve Norge.

Det er et fantastisk land vi har som ligger klart til bruk.

[Ole Gr.]

Flott turbeskrivelse. Takk for turen