Midt i et Lavtrykkssentrum, og to knall 2K dager på Leirvassbu

[askogvoll]

Denne turen startet som mange andre turer:

Bak rattet ut i fra Trondheim i de små morgentimer. Bensinfylling på Berkåk og kaffe på Dombås. Det er viktig med faste rutiner, og disse rutinene begynner etter hvert å være ganske viktige (spesielt det med kaffekoppen). Værmeldingen var utrygg, og nedbøren som berørte bilruten da jeg passerte Sel skapte litt skepsis. Etter noen timers kjøring så ruller bilen inn på tunet ved Leirvassbu. Blir som vanlig møtt med et smil, hvor jeg sjekker den siste værmeldingen før avmarsj. Det store spørsmålet jeg lurte på var om det var tordenbyger i vente siden det var meldt å være en okludert front der i dag.

Været:

Det var meldt en noe ustabil værtype med en okludert front som kunne inneholde tordenbyger. Men man vinner ikke i Las Vegas uten å satse, og jeg vant denne gangen også. Det var til tider blå himmel, og jeg dro på meg en liten solbrenthet i løpet av dagen.

Lørdag 12. juli 2008:

Sekken var pakket for sommerturer, men med lue, hansker, ullfrothe over og under og et ekstra par med sokker. Isøksen fulgte selvsagt med. Toppvalget denne dagen var preget av den usikre værtypen, hvor jeg ikke plukket ut fjell jeg ville vært nervøs for å gå i regnvær.

Den første toppen når jeg etter to timers lett gange. Står på toppen av Midtre Høgvagltinden (2066 moh), og ser til min egen forundring at jeg står på et av de få fjellene som ikke er innkapslet i nedbør. Uansett hvor jeg snur meg ser jeg nedbør i det fjerne. For min del så angrer jeg på at jeg ikke tok med solbriller eller solkrem. Etter en liten telefonsamtale med Mayhassen så tusler bort til det som kanskje er sekundærtoppen til Høgvagltinden. Med min høyst usikre målemetode på GPS så viser den en høydeforskjell på akkurat 10 meter fra toppen til skaret. (Det finnes kanskje noen på forumet som vil avkrefte/bekrefte dette).

Turen fortsetter ned til mellom Øvre og Nedre Høgvagltjønnen hvor jeg lett går opp til Langvasshøe (2030 moh). Fortsetter videre mot Visbreatinden (2234 moh), med sine to sekundærtopper på 2050 moh og 2020 moh som skulle vise seg å bli dagens høydepunkter. Et formidabelt stup på toppen, og en morsom og litt bratt nedklyving fra Visbreatinden til de to sekundærtoppene krydret turen. Brukte en del lengre tid enn hva jeg hadde forventet på denne nedfarten, men det skyldtes en del stein og ur, samt noe glatt fjell. Returen tilbake til Leirvassbu gjennom Kyrkjeglupen gikk like sakte som den alltids gjør, med noen teltere både her og der. Slår selv opp teltet og går tidlig til køys etter en god teltmiddag og en dusj på Leirvassbu.

Kort:

5 nye 2K topper og 23,5 km.

Søndag 13.juli 2008:

Det var litt vanskelig å bestemme seg for hvor turen skulle gå i dag. Det stod mellom Urdadalsryggen eller Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb.

Valget falt på Urdadalsryggen. Den enkle grunnen til det er at Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb kan man også lett nå på vinteren, den kan man ikke med Urdadalsryggen.

Jeg gikk fra Leirvassbu med samme oppakning som den foregående dagen. Brukte litt over en time til foten av fjellet hvor jeg gikk vestflanken til toppen. Brukte rundt to og en halv time til toppen fra Leirvassbu. Frem til nå hadde den eneste utfordringen vært å ikke skli på løs grus og steiner som var plassert på sva. Tok på toppvarden, og så noen truende regnbyger i det fjerne. Med dette ’in mente’ og med en utfordrende egg foran meg så måtte jeg gå så raskt som jeg bare turte. Det ble noen kjappe bildestopper på noen få strategiske plasser, men jeg ville skynde meg slik at jeg skulle slippe å klatre det vanskelige punktet på vått fjell. Regnet kom aldri denne dagen, men med truende skyer så anså jeg det som en relevant fare.

Turen over Urdadalsryggen gikk greit, og det er sjelden mer morsomt å sanke topper enn på nettopp denne måten. Returnerte via Semelholstjønna, og var tilbake på Leirvassbu etter 6 timer og 40 minutter. Kan anbefales som en fin og grei dagstur, og med en kopp kaffe på Leirvassbu i etterkant så sjansen til å nyte turen fullt ut.

Kort:

5 nye 2K topper og 18,9 km.

[Bjarne Lindholdt]

Lørdag 12. juli 2008:

Fortsetter videre mot Visbreatinden (2234 moh), med sine to sekundærtopper på 2050 moh og 2020 moh som skulle vise seg å bli dagens høydepunkter. Et formidabelt stup på toppen, og en morsom og litt bratt nedklyving fra Visbreatinden til de to sekundærtoppene krydret turen. Brukte en del lengre tid enn hva jeg hadde forventet på denne nedfarten, men det skyldtes en del stein og ur, samt noe glatt fjell. Returen tilbake til Leirvassbu gjennom Kyrkjeglupen gikk like sakte som den alltids gjør, med noen teltere både her og der. Slår selv opp teltet og går tidlig til køys etter en god teltmiddag og en dusj på Leirvassbu.

Flott turbeskrivelse men gode bilder som trenger litt mer billedtekst, askogvoll. Etter hva jeg forstår gikk du ned nordeggen til Visbretind. Den har jeg gått opp i 2006,

og det var nok så mye klyvning opp dér Jeg ville ikke gå ned der

[Atomsilda]

Ja,-nå ser man at det har smeltet en del snø!!! Det er bra askogvoll!! Da blir det fine forhold for tinderangling utover!!! Det går an å gå alene ved tørre fine forhold, men er det vanskelige forhold er det er greit å være flere! 10 topper til på lista...om enn noen 10metringer, men de samler vel ikke du på eller hur?? Forresten...legg på litt forklarende tekst på noen flere av bildene dine!

[askogvoll]

Bjarne:

Har fått hørt tidligere at jeg ikke alltid kommenterer bildene jeg legger ut, men det er ikke hver gang jeg vet hva jeg har tatt bilde av, og av til så synes jeg at bildet i seg selv fortjener å forklare seg selv .

Personlig så synes ikke at det var noe spesielt ille å gå ned på nordsiden av Visbreatinden, men med snø og is, og våt svartmose så kan det nok føles litt ekkelt oppe der.

Atomsilda:

Samler egentlig ikke på 10-metringer, men når jeg allikevell er i området, og vil ha litt utfordringer så "må jeg nesten" bare gå over de. Det er alltid gøy å være flere på tur, men det er også behagelig å gå en tur for seg selv i blandt. Men som jeg også sa til Bjarne, liker at bildene taler litt for seg selv.

Alex

[Håvard]

Turen over Urdadalsryggen gikk greit, og det er sjelden mer morsomt å sanke topper enn på nettopp denne måten. Returnerte via Semelholstjønna, og var tilbake på Leirvassbu etter 6 timer og 40 minutter. Kan anbefales som en fin og grei dagstur, og med en kopp kaffe på Leirvassbu i etterkant så sjansen til å nyte turen fullt ut.

Ja, Urdadalsryggen er absolutt en artig berg-og-dalbane-tur.

Må forøvrig si meg litt enig med JHA; askogvoll bør vel heretter benevnes som "skap10'ern"

[Bjarne Lindholdt]

Bjarne:

Har fått hørt tidligere at jeg ikke alltid kommenterer bildene jeg legger ut, men det er ikke hver gang jeg vet hva jeg har tatt bilde av, og av til så synes jeg at bildet i seg selv fortjener å forklare seg selv .

Personlig så synes ikke at det var noe spesielt ille å gå ned på nordsiden av Visbreatinden, men med snø og is, og våt svartmose så kan det nok føles litt ekkelt oppe der.

Alex

OK Alex! Viss det er kompaktkamera du skyter med, det på flerr av dem mulig å inntale en kort kommentar, når et bilde er tatt.

Kommentaren følger da bildet på minnekartet og kan avspilles på computeren din.

Da jeg gikk opp nordryggen i 2006 var svartmosen tørr og skarp som en rakekniv -- det var ikke moro!

[LTP]

Hvor lang tid regner du på å kjøre Barteby-Leirvassbu?

[askogvoll]

Kommer ann på om jeg kjører over Sel eller via Otta. Men bruker rundt 2 timer og 40 minutter til Dombås.

Men totalt så blir det sånn cirka fire og en halv time..

Hvordan det foresten? Har du tenkt deg sørover?

[Trond Erik]

Kommer ann på om jeg kjører over Sel eller via Otta. Men bruker rundt 2 timer og 40 minutter til Dombås.

Men totalt så blir det sånn cirka fire og en halv time..

Hvordan det foresten? Har du tenkt deg sørover?

Jeg har tenkt meg nedover i sommer for å ta noen topper rundt Leirvassbu, så både denne infoen og turrapporten din kom godt med.

Trond Erik

[Nils]

Står på toppen av Midtre Høgvagltinden (2066 moh), og ser til min egen forundring at jeg står på et av de få fjellene som ikke er innkapslet i nedbør. Uansett hvor jeg snur meg ser jeg nedbør i det fjerne.

Tilfredsstillende å treffe med sånne lokale værvinduer! Å reise til fjells med dårlig værvarsel foran seg, er noe jeg ytterst sjelden har gjort, men i 2004 hadde vi en helg som var spikret til tur uansett værutsikter. Skulle på tur med en kollega på jobben som har klatret en del, og målet var Styggedalsryggen. Værvarslet for helgen var selvsagt lavtrykk fra vest. Styggedalsryggen ble droppet, da Hurrungane ligger dårlig til for vestavær med nedbør og vind. Vi trakk lenger øst i Jotunheimen, og siktet på nordre Knutsholstinder med Søre Nål på Knutseggi som klatremålet. Der fikk vi en knalldag, og observerte at Jotunheimen lå i et blått hull. Noe jeg senere også så på satelittbilder.

Vi gikk på en lørdag, og dagen i forveien hadde vært grå og regnfull fikk vi høre, mens søndag våknet vi opp på Gjendebu til langt kjøligere vær med nysnø på toppene!

Forøvrig to fine turer du hadde der ”askogvoll”, i hjertet av Jotunheimen! Urdadalsryggen er morsom ja!