Tulletur rundt Piggen [09.07.2008]

[morten]

Det var ingen som ville være med meg på denne turen, så jeg måtte gå alene. Juvasshytta droppet jeg, siden jeg ikke ville provosere noen ved å gå alene over breen, kanskje det dessuten var lurt å holde seg unna på egenhånd?

Så jeg for til Spiterstulen, begynte passe sent (rundt 12 formiddag) og svettet meg opp lia mot Svellnose. Et stykke under Svellnose forlot jeg alle sammen og gikk alene til kroken ved foten av Svellnose, en grei passasje ned til Svellnosbrean. Hadde tenkt å gå i kant av breen, men det viste seg etter hvert at eneste fornuftige var å gå på breen. Holdt i siden av Svellnosbrean et stykke til markert snørenne som jeg vill med selvsyn se hvor bratt var. Renna var fortsatt sammenhengende med snø, men det røynet nå. Det lå betydelig mer snø på samme tid i 2005.
Tung våt fungerte som viskelær på kreftene mine: Borte. Etter hvert måtte jeg til og med begynne å telle skritt. Bakken er vel en drøyt 250 høydemeter, og de siste snaue 100 blir det markert bratter - mer enn 40 grader på det meste.

Så var det trivelig gjensyn med Galdhøpiggen. Alt for mye skyer hadde det imidlertid blitt. Mitt neste mål var å ta bilder av sørvestryggen på Galdhøpiggen. Ruslet ned her. Måtte trekke pusten dypt og kople ut stupkanten en kort passasje og så var jeg nede på ryggen mot Storjuvtinden.

Neste prosjekt var å se etter alternativ rute til eggen rett på opp mot Storjuvtinden. Jeg fulgte fjellsiden ganske langt oppunder brattveggen bortover, passerte to snøfonner og kom etter hvert opp på en svahylle med en del blomster og grus (5 meter bred og 20 lang). Hittil hadde det egentlig ikke vært snakk om annet enn vegg og klatring over meg, men nå så det ut til å være muligheter. Forsøkte litt, men presset meg ikke, skulle jo ned igjen. Så 5 meter lenger vest var det en bratt ravinerygg. Jeg kløv meg opp på den og opp. Man kan kanskje runde opp til grad 2 pga. luftig og litt uryddig terreng, men det var ikke noe mer enn klyving. Lettere lenger mot vest, men da måtte man klatre seg ned fra ravineryggen eller runde lenger nede. Snart var jeg oppe og Storjuvtinden ble tatt med uten egentlig å være planlagt på turen.

Hvordan finne nedgangen? Fra hovedtoppen ser man to markerte toppunkt, først et spisst og et litt mer butt bakenfor. Rett før det bakerste, det butte (lengst mot øst) skrår man ned til høyre mot ravinerygg, forbi denne og bort til neste ravinerygg (de ligger kun 10-20 meter fra hverandre) og klyver seg ned og av ryggen igjen på det eneste stedet dette er kurant. Lenger øst er det mer løst og krevende og snart blir det bare vegg. Dette er den ravineryggen som ligger lengst bort (mot øst)..

Bakken opp til Galdhøpiggen igjen ble tung og skyene ødela for fotogleden. Lette litt etter en omgåelse av luftig punkt (grad 2-3), men fant ikke noe uten større omgåelser. sikkert mulig å komme opp, men mer krevende enn den utsatte varianten.

Ned snøbakkene mot Visdalen kunne jeg kose meg med solnedgang over Jotunheimen.

Siste 5-600 høydemeterne ned mot Spiterstulen var bare et ork for knær. Den bakken blir aldri en fornøyelse for meg, tror jeg.

[Ole-Petter]

Artig at det finnes varianter av denne bratte klippen på ryggen mellom Galdhøpiggen og Storgjuvtinden. Har selv rappellert ned her, og lurte på om det ikke var mulig og gått ned uten tau et sted i den sida du kom opp. Fint at du også tegner det inn på et bilde!

Den turen du hadde må virkelig kunne kalles tinderangling.