"Touching the void"

[Gjest Anonymous]

Hei

Så i går filmen "Touching the void", og den anbefales på det varmeste til alle fjell/klatre-interesserte.

Alle "klatre-filmer" jeg tidligere har sett har i stor grad vært mer komiske enn spennende - derfor var det virkelig en glede å se denne - meget spennende og realistisk, spesielt sett i lys av at den er basert på en sann histore.

Les mer her:

http://www.imdb.com/title/tt0379557/

PS: Boka med samme navn, som filmen er basert på, anbefales også på det varmeste.

[Erling]

Boken var bra

Så du filmen på TV, kino, video eller hva

[Gjest Anonymous]

Boken var bra

Så du filmen på TV, kino, video eller hva

Jeg kjøpte den hos http://www.play.com/

Kostet meg 180 kroner og fikk den i posten på under en uke.

Har forsøkt å undersøke om den kommer på kino e.l her i Norge, men det ser dårlig ut.

[Lars]

Takk for tips - film bestilt!!!

-lars

[gi]

På Steepstone ryktes det at filmen kommer på kino i Norge.

I så fall venter jeg til da.

Geir

[Lars]

Anmeldelse av filmen ligger nå på:

www.adrenaline.no

-lars

[swesterhus]

DVD'n er definitvt bra! Da får du med masse intervjustoff som ikke er med i filmen, hva som skjedde etterpå, + fra når filmen ble laget og da de var tilbake på campen... Hvis du ikke har lest boka, se filmen først! Boka er nemlig tusen ganger bedre!

Så foresten "K2" (gammel halvdårlig heroisk amerikansk klattrefilm) her på toget i helga. (filmen var på tilbud for 129 spenn). Som sagt: halvdårlig film, men alle "Big-Wall" stuntene er ordentlige. Noe skikkelig heftig klatring der også...

Ellers (fikk blod på tann nå...) vil jeg på det varmeste rekomendere "Masters of Rock V", som er en ren klattrefilm. Speedsoloing, ekstremt bra buldring osv... ANBEFALES!

ja ja... Back to work...

[Lyngve]

Jeg har ikke sett filmen ennå, bare lest boken.

Men jeg har blitt skuffet hver gang Hollywood har prøvd seg på en filmatisering fra høye fjell. Vi har så mange skrekk eksempler på dette fra tidligere: K2, Vertical Limit, Into Thin Air osv.

Jeg reagerer på at alt blir så urealistisk og fjernt fra virkeligheten. Jeg gremmes spesielt over det kuttet fra Vertical Limit hvor den svenske dama henger i løse luften etter en isøks, satser på en vanvittig pendel bort til et riss, og jammen får plassert en kamkile inni der.....(hører mer hjemme i James Bond kategorien spør du meg)

[Lars]

Hei Lyngve!

Touching the void er ikke noe hollywood - greie. Ta det helt rolig. Her snakker vi dokumentar.

-lars

[Julia]

Jeg gremmes spesielt over det kuttet fra Vertical Limit hvor den svenske dama henger i løse luften etter en isøks, satser på en vanvittig pendel bort til et riss, og jammen får plassert en kamkile inni der.....(hører mer hjemme i James Bond kategorien spør du meg)

Trodde det var i K2, jeg. Hvis ikke så har de akkurat den scenen der også...

[Lyngve]

Julia tror du mikser litt her.

Vertical Limit omhandler jo også bestigningen av K2, med den svenske superskjønne James Bond dama i en av hovedrollene.

Filmen som heter K2 er mye eldre....

[Kjell-Erik]

Ikke det at dere kan profitere noe særlig m.h.t. denne meldingen, men i morgen kommer en kjent nederlandsk klatrer, Ronald Naar, her (på jobben) hos oss. Han har blant annet vært på de 7 summits + K2. Skal blant annet vise nettopp "Touching the Void". Spent på hvordan den er. Etter i morgen kan jeg gi egne erfaringer.

[paalv]

Ja Joe Simpson's bok er utrolig bra skrevet, og historien er sann.

Han har også skrevet:

Dark Shadows Falling

This Game of Ghosts

som finnes på Fjellbiblioteket på Turtagrø.

Der finnes for øvrig også den svenske utgaven av Touching the Void, Snudda vid avgrunden.

[Bjørn S.]

... en kjent nederlandsk klatrer, Ronald Naar, ...

Nederlandske klatrere??? Klatrer de på dikene, da

Jeg har forøvrig nettopp gjort meg ferdig med "Touching the void", og jeg lurer fælt på hvor mange det er som hadde greid det samme som Joe Simpson. Boka stiller et særdeles viktig etisk spørsmål, og gir i tillegg et godt eksempel på hva et menneske faktisk kan fysisk og mental gjennomgå og samtidig faktisk overleve. Anbefales på det sterkeste, ikke bare for fjellfolk

[paalv]

Nederlandske klatrere??? Klatrer de på dikene, da

Jeg har forøvrig nettopp gjort meg ferdig med "Touching the void", og jeg lurer fælt på hvor mange det er som hadde greid det samme som Joe Simpson. Boka stiller et særdeles viktig etisk spørsmål, og gir i tillegg et godt eksempel på hva et menneske faktisk kan fysisk og mental gjennomgå og samtidig faktisk overleve. Anbefales på det sterkeste, ikke bare for fjellfolk

Jeg fikk boken i sin tid anbefalt av en ikke-klatrer ...

For øvrig, ikke fnys av klatrere fra lavlandet. Se bare på hva danske Carl Chr. Hall gjorde i Romsdalen og Hurrungane på 1800-tallet ...

[Kjell-Erik]

Nederlandske klatrere??? Klatrer de på dikene, da

Hvor mange nordmenn var det egentlig sist sommer på Everest??

Så vidt jeg vet var det i hvert fall tre nederlendere hvorav den ene er 59 år gammel. Han trener circa 15 timer i uken.

Flotte dia's forresten fra Ronal Naar. Han fortalte særlig om ekspedisjonen til K2 med mange interessante anekdoter og - for meg - ny informasjon. F.eks. at smak når det gjelder mat kan forandres kraftig over 7000 meter. Og at de circa 25 som ikke hadde overlevd K2 alle nådde toppen, men ikke kom seg ned igjen. osv. osv.

[Bjørn S.]

Jeg bad jo om det.... Ikke nødvendigvis voldsomt til høyfjell i Storbritannia heller, men de har jo hatt et par Tinderanglere opp gjennom tidene.

Forøvrig så skjer vel langt de fleste ulykkene på vei ned (retur). Noe sånn som 80% har jeg plukket opp et sted ("Touching the void" tror jeg det var).

[Julia]

Julia tror du mikser litt her.

Lyngve, filmen jeg mener heter K2 høy risk. Kanskje de har kopert den scenen fra Vertical Limit eller Vertical Limit har kopert den fra K2 (det er forresten temmelig likegyldig, siden scenen finnes i filmen som heter K2, den er i hvert fall akkurat lik den du beskriver. Det er for øvrig en dame som utfører stuntet, men jeg husker ikke noen skuespillernavn.

[Peder K.]

Så "Touching the Void" idag. Definitivt ingen Hollywood greie. Filmen er en kombinasjon av dokumentar og dramatisering og det fungerer utmerket. I begynnelsen av filmen klør det i fjellfoten min etter nye eventyr, men etterhvert som historien skrider frem blir det hele bare tristere og tristere. Makan til menneskelig lidelse skal man lete lenge etter, men for et overlevelsesinstinkt!Filmen var meget sterk og rørende og jammen gråt jeg ikke en liten skvett på slutten også Terningkast 6

For de av dere som har sett filmen eller lest boken:

I filmen virker det som om Simon gir opp søket etter sin kompis; Joe veldig raskt. Han roper noen ganger, men tar seg faktisk ikke bryet med å titte ned i bresprekken engang. Joe fremstår som en helt av dimensjoner som ikke bare overlever, men faktisk også støtter sin kompis som kuttet tauet og gjorde som han gjorde. Selv stiller jeg spørsmålstegn ved Simon's noe raske avskriving av Joe. Man forlater da ikke kompisen sin i fjellet sånn uten videre?

Filmen kan sikkert leies i de fleste videobutikker eller du kan leie den over internett slik jeg gjorde på BraFilm.com.

Peder

[Erling]

Både boken og filmen er absolutt et av høydepunktene innen denne genren.

Man forlater da ikke kompisen sin i fjellet sånn uten videre?

De impliserte er engelskmenn. Det er farlig å generalisere, men jeg mener det er en vesensforskjell i engelskmenn og nordmenn sin holdning til fjellbestigninger og andre bragder i naturen. Noen av de største heltene i England er jo Mallory, Irvine og Scott. Fellesnevneren er at de omkom før/etter at de hadde nådd Everest og sydpolen. Engelskmenn har visstnok også den høyeste dødsraten av alle på 8000 meter toppene.

Nordmenn er flasket opp med fjellvettregler, og har antagelig en litt annen holdning enn erobrertrangen som muligens gjenspeiler seg i den engelske holdningen. Jeg synes forøvrig Slingsby i sine første år (frem til ca 1884) i den norske fjellheimen også har litt for mye av denne erobrertrangen som går på bekostning av sikkerheten.

Men forøvrig var nok kappingen av tauet det eneste riktige av Simon. Men han burde ha lett mer etter Joe. Og helst satt i gang et redningsforsøk etter å ha returnert til leiren. Men på meg virket det som om han var redd for å bli tiltalt av peruvianske myndigheter og ønsket seg raskt ut av landet.

[knut stabell]

Peder K. skrev:

Man forlater da ikke kompisen sin i fjellet sånn uten videre?

Har ikke selv erfaring fra kritiske situasjoner på høye fjell, men har lest om at stor høyde kombinert med fysiske belastninger trolig kan gjøre at en handler mere på instinkt enn på tillært moral. Kunne vært interessant om noen kjente til om det var gjort studier av dette ?

Tror nok det kan være kulturelle forskjeller på hvordan vi handler før krisen oppstår, - kanskje mindre forskjeller når den oppstår ?

knut

[Julia]

Jeg så filmen nylig med Morten, og det var også det jeg reagerte på, Peder. Man leter jo i hvert fall inntil man finner liket eller andre tegn på hvordan det har gått (noen ganger vil man jo ikke finne liket i det hele tatt, men i dette tilfellevisste han nøyaktiv hvilken sprekk kameraten hadde datt ned i, så han kunne lett veldig målrettet)! Jeg kunne forstå hans avgjørelse for å kutte tauet, ellers ville de begge to havnet der nede, men jeg kunne ikke forstå at han ikke gikk opp igjen for å lete etter at han hadde kommet seg litt. Det finnes jo mange eksempler på at folk har havnet på hyller og overlevd i bresprekker en stund...

[OleG]

Jeg har også sett filmen og synes den er gripende. Nå er det ikke helt godt å si hvorvidt filmen gjengir virkeligheten selv om den kan være ganske nær når de som var med på den virkelige hendelsen også var med å lagde den.

Er helt enig i at man ikke går fra kompisen sin i fjellet sånn uten videre, men her var det vel heller ikke helt sånn uten videre. Han som gikk videre var både dehydrert, sliten og forfrossen. Å komme seg ned i en bresprekk med overhengede vegger og snø på toppen, og opp igjen, ville være både svært risikabelt og slitsomt. I tillegg var det ganske overraskende at Joe overlevde fallet.

Noen dager senere, da Simon(?) var i stand til å gå opp igjen var det naturlig å tro at Joe ikke lenger kunne være i live. Å gå alene opp og ned gjennom brefallet ville i tillegg være forbundet med en god del risiko.

Ekstramaterialet på DVDen som viste da de reiste tilbake 17 år senere for å ta filmopptak var litt interressant. Joe, som virkelig må ha sett døden i øynene ble sterkt beveget av å være tilbake. Derimot Simon påsto at han ikke var påvirket av minnene fra hendelsen i det hele tatt av å være tilbake. Selv mente han at hadde opplevd såpass mye i andre ekspedisjoner at dette ikke var noe spesielt. Kokken derimot mente at Simon kanskje hadde fortrengt hendelsen og bygget opp så mye forsvarsmekanismer at han derfor ikke ble påvirket.