Fra Haukeliseter til Strandalen 1. juli til 6. juli.

[REJOHN]

Årets langtur. Det var meningen å gå til Lyseboten, men etter noen dager i snøhaugen, ble det Strandalen, med ferdiglaget middag og nybakt brød til frokost.

Vi startet på Haukeliseter, og gikk opp mot Holmavaten. Stien går opp i høyden. På Haukelisiden var det bare enkelte fenner. Optimismen var stor selv om meldingene gikk på store snømengder.

Over 1100 moh var det mye mer snø, og i Turistskaret var det full vinter.

Jeg fant en skistav helt øverst, og den kom godt med videre nedover. (Jeg lurer på hvordan det gikk med den som mistet skistaven. Det lå også en del "utstyr" for gnagsår, så det kunne virke som det var noen som hadde stoppet for "vedlikehold)

Det var ikke lett å se vardene - nødlingene - nedover og fram mot Holmavaten. Det ble litt frem og tilbake og lesing av kart.

Det var ikke mer enn 4-5 grader den natta, men sola varmet, og det ble fort 14. 15. grader.

Vi startet med kortbukse, og det ble sol og varme resten av turen. Langbuksa og jakken ble værende i sekken.
Vi møtte noen sauefolk ved stidelet til Kvanndalen. Det tok ikke lang tid før vi fant ut at vi hadde felles kjente.

Det gikk radig nedover mot Bleskestadmoen. Det siste stykket inn mot hytta gikk sent, og vi måtte vade to bekker.

Dagen etter bar det oppover lia på stien mot Mostøl. I lia var det bjørker som bare så vidt hadde fått museører. På andre siden. mot sør, var det helt motsatt. Her var det fjellbjørk helt opp mot 1000moh. Det er det høyeste jeg har opplevd dette på mine kanter.

Det ble en enkel tur nedover på god stølsvei, men det siste stykket inn mot hytta gikk på vei, og det tar på beina.

Som på Holmavaten og Bleskestadmoen, var vi alene på hytta.
Planen var å gå til Krossvaten neste dag, og vi startet oppover mot Kjyrksteinskaret.
De to siste dagene hadde det største problemet vært å unngå å bli solbrent, men fra Kaldava og videre ble det snø og mer snø. Kaldavaånå ble krysset på snøbru.
Snøscooter hadde vært fint.
Ved stidelet mor Krossvaten, ble det tatt en sjefsavgjørelse, og vi gikk videre mot Strandalen. Det ble en lang tur med en del småpauser. Vi så spor av reinsdyr, og hadde vi sittet en stund. så hadde vi også fått øye på dyra.
Som vanlig var det mange blomster og mer preg av hage enn av villmark i skaret til Strandalen/smørslago.

Vi nådde Strandalen i god tid til kjøttkaker og sviskegrøt. Det ble faktisk tid til en varm dusj.
Jeg tror betjeningen heiv opp i noen ekstra poteter til middagen dagen etter....

Vi ble over en dag, og tok livet med ro. Det ble en fin feriedag i solskinnet, selv om det ble langbukse på grunn av solbrente legger.

Vi tok en liten tur bort i ura, og fant (som vanlig) Bergjunkeren i blomst. Den er ganske vanlig i dette området.
Dagen etter ble det en kort tur til øvre Moen, og takket være hyggelige folk så fikk vi skyss til Sand.

5 dager i sol. er helt uvanlig, men svært kjærkomment.