Gå til innhold
  • Bli medlem

Sagi, Mjølkedalspiggen og Langeskavltind 5.juli 2008


Atomsilda

Anbefalte innlegg

Det var meldt godt vær, og nå var det bestemt at den meget "løse" Sagi skulle bestiges. Roar H, Odd Arne og jeg skulle ta disse toppene, mens Håvard og Mayhassen skulle gå over Uranostindene og Slingsbytind for så å møte oss ved Sagi. Det ble en kjempeflott dag i dette vakre området. Vi tre som hadde Sagi som første topp hadde valgt å gå med ski over Uranosbreen. Dette var et klokt valg,-da det fortsatt er mye snø i fjellet. Mayhassen og Håvard slet nok mer med å gå bare i fjellstøvler....men så er de nok i en veldig god form... :D

Vi brukte ca 3 timer fra bilen noen få km inn på veien fra Tyinholmen og opp til breen. Vi kom ikke inn til parkeringsplassen som vi først trodde. Istedfor å følge veien videre til fots,- gikk vi rett nordover opp lia. Et smart valg igjen da vi snart kunne ta på oss skia. Vel framme ved foten av Sagi tok vi en god pause. Hadde både gruet og gledet meg til denne toppen som nesten skulle få en tidlig slutt for mitt vedkommende. Vi hadde ikke før begynt på den forferdelig løse ura oppover da jeg skled på en stor flat stein...som et skateboard..som var på vei ned...jeg falt med venstre side av brystkasse rett mot en stein og gapte etter luft. Ble nok en brist i det ribbeinet der og dette skulle bli vondt utover dagen.
Det er iallefall den løseste ura jeg har gått i. Løst skulle det også bli videre mot Nørdre Sagi...Trodde Morten hadde fjernet all løsstein jeg....men nye hadde nok kommet til.. :lol: Det BLE smalt etterhvert...akkurat som Nils skrev i sin rapport fra denne toppen. Vi valgte å klatre opp Nørdre og rappelere ned igjen for å slippe å gå den ekstra omveien i flanken. Et greit valg det, men for meg som ikke har vært mye i tau før, ble denne spesielle rapellen litt ekkel.

Da vi hadde fått med oss alle tre toppene på Sagi og sto klare for rapellen ned igjen,- dukket Håvard og Mayhassen endelig opp. For noen treiginger altså....hadde jo bare gått over Uranostindene og Slingsby først..Jeg har jo vært med Mayhassen på tur før, men nå fikk jeg se han for alvor i aksjon opp til Nørdre Sagi. Jeg fikk ikke opp kameraet mitt engang før han var oppe på Nørdre. Han brukte max 30 sekunder på denne luftige og løse klatringen opp til Nørdre uten sikring. :) Fy f.. sier jeg bare. Der som vi hadde styrt med tau og sikringer og det hele.. Klatringen er vel kanskje ikke så vanskelig, men løst og farlig til tusen...det vet vel dere som har vært der...anbefaler vel ikke andre å gjøre det samme. Store og små steiner raste nedover stupet da vi klatret...huff

Det var deilig å sette foten igjen vel ned på en litt fastere rygg. Jeg tok det meget forsiktig ned ura mot skiene, som sto igjen på bandet mellom Sagi og Mjølkedalspiggen. Her var vi samlet alle sammen og etter en lengre pause dro vi videre mot Mjølkedalspiggen. Et meget grei topp, med et artig og spennende klyvepunkt som fikk pulsen til å slå litt fortere. :) Tørre fine forhold gjør jo ting litt greiere da.
Etter denne 4 toppen på dagens tur gikk ferden videre mot Langeskavltind. Håvard og Mayhassen gikk rakt ned fra foten av Mjølkedalspiggen og rett over breen til foten av Langeskavltind. Vi tre andre måtte tilbake til skiene våre og kjørte bratt ned på breen. Fine faste forhold over breen.

Det stakk godt nå i brystet og klyvingen opp til toppen av Langeskavltind var vond, men opp kom jeg likevel selvom jeg ikke klarte å puste inn så dype magedrag.. :lol: En flott topp med enkel adkomst til topps med en helt annen sammensetning av stein og fjell enn opp til Sagi. En topp tur, men med min første "skade" på en fjelltur! Det var rimelig greit å ha ski nedover breen og nedover tilbake til bilen. Brukte faktisk ikke mer enn 1,5 time ned til bilen. Håvard og Mayhassen tok oss igjen da vi tok av oss skia for det siste stykket over barmark ned til bilen. Turen tok 11 timer akkurat og noen fikk 9 topper og noen 5... :D

post-2015-133474555512_thumb.jpg

post-2015-133474555859_thumb.jpg

post-2015-13347455587_thumb.jpg

post-2015-133474555887_thumb.jpg

post-2015-133474555896_thumb.jpg

post-2015-133474555905_thumb.jpg

post-2015-133474555914_thumb.jpg

post-2015-133474555923_thumb.jpg

post-2015-133474555931_thumb.jpg

post-2015-133474555939_thumb.jpg

post-2015-13347455595_thumb.jpg

post-2015-13347455596_thumb.jpg

post-2015-133474555987_thumb.jpg

post-2015-133474556028_thumb.jpg

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takker så mye for en flott tur i et trivelig og lystig turlag gutter :)

Da Junior ringte og proklamerte turplanene deres, skal jeg gjerne innrømme at:

"Faen, imorra igjen!" (Han har det med å ringe når jeg står til knes i råtten snø (sist), eller nå etter allerede 3 dager i råtten snø).

JHA, brist eller brudd i ribbeina er like vondt...

Imponert over hvordan du feide over 5 topper med det og samtidig beholdt ditt alltid gode humør, selv om det var tydelig at dette gjorde jævli vondt.

Dette var et klokt valg,-da det fortsatt er mye snø i fjellet. Mayhassen og Håvard slet nok mer med å gå bare i fjellstøvler....men så er de nok i en veldig god form... :)

Rundt Uranos var det overraskende lite råttent ifht i høyden rundt Veotinder og Skarstind faktisk.

Junior er i god form ja, jeg har kun staheten igjen.

Takk for turen, håper vi får flere sammen utover for dette er jammen morro :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en artig tur ja! Gøy opp Uranosryggen, gamlingen og jeg har siklet i lengre tid på denne og det var godt å stå på toppen av denne potente toppen.

Sagi var like gøy, litt synd at du er så treig med kamera da Atomsilda :)

Den rød trekanten på Uranos var nok veldig lys, syns ikke dette var en rød trekant i det hele tatt og det fikk jeg støtte av den kloke senior også.

En fast og fin rygg dette, i motsetning av Sagi, noe løsere og mer ekponert her.

En bra tur med høyt tempo, deilig å plukke litt antall igjen også!

Litt kjipern å løpe bak dere med ski de siste kilometerne på bløt snø, men hva ofrer man ikke for at dere skal slippe å vente på hjemreisen

:)

Legger ved noen bilder i sRGB :D (selv om de små bildene lever i sin egen fargeverden er fullformata hvert fall i orden på min skjerm)

post-1657-13347455609_thumb.jpg

post-1657-133474556108_thumb.jpg

post-1657-133474556116_thumb.jpg

post-1657-133474556131_thumb.jpg

post-1657-133474556144_thumb.jpg

post-1657-133474556159_thumb.jpg

post-1657-133474556174_thumb.jpg

post-1657-133474556204_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en tur for pyser nei...

Blir imponert over drivet deres og den stadige sankingen av nye topper. Det blir en stund til jeg kommer meg på topper, men heldigvis er det pga andre turplaner, så jeg får stadig kjørt meg! Eneste toppen i denne artikkelen jeg ikke har vært på er nordtoppen på Sagi.

Synes sørryggen på Uranostind virker ekkel jeg da. Kunne nok greid det under tørre forhold, men er jo ikke lov å gjøre feil. Jeg kjenner den godt etter forsøket i oktober 2006, og det frister ikke med gjensyn for å fullføre traversen til topps! Men bildet av Håvard på "min skrekkegg" er jo veldig tøft da 8)

Har en slitsom historie fra traktene for drøye 6 år siden. Med fjellsportgruppa til DOT var alle på Langeskavltind og de fleste på Uranostind også. Jeg ble med noen få videre til Sagi S først, deretter på Mjølkedalspiggen og videre på Uranostind, Slingsbytind, og til slutt sørtoppen på Uranostind fra Uranosbreen. Husker Mjølkedalspiggen som spennende klyving opp, og ganske jævlig på vei ned igjen, godt jeg hadde to "fjellgeiter" på hver side som sa fra hvor jeg hadde tak under føttene.

Alle Uranostindene ble tatt kun med en til fra gruppa. Tilbake på Langeskavlen løsna skibindinga, og etter fire mislykka forsøk på å skru den på igjen tok jeg av meg skia. Han andre dro i forveien ned til Fondsbu. Jeg hadde gledet meg til brus om en drøy halvtime, men nå ble det 2-3 timer med vassing i snø istedet. I perioder bannet og brølte jeg i drittsinne så jeg nesten ble skremt av meg sjøl, men nå er det bare ei artig historie å tenke på og dra fram, enten på en topp eller ved et skaubål :wink:

Ellers alltid fine bilder fra både Atomsilda og Mayhassen! Disse panoramabildene er alltid herlige å se på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en tur for pyser nei...

Synes sørryggen på Uranostind virker ekkel jeg da. Kunne nok greid det under tørre forhold, men er jo ikke lov å gjøre feil. Jeg kjenner den godt etter forsøket i oktober 2006, og det frister ikke med gjensyn for å fullføre traversen til topps! Men bildet av Håvard på "min skrekkegg" er jo veldig tøft da 8)

Ja, Uranostraversen er ikke for pyser! Da jeg gikk den i 2004 kom det en regnskur og eggen ble med en gang såpeglatt.

Da utglidning på eggen kan bli fatal, ble det noen steder til krappen på alle fire :wink:

Men når eggen er tør er den veldig koselig å gå :D

Har lyst på å gå den igjen for å få tatt noe skikkelige bilder!

"Skrekkeggen" er luftig og utsatt, men teknisk er det bare klyvning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en artig tur ja! Gøy opp Uranosryggen, gamlingen og jeg har siklet i lengre tid på denne og det var godt å stå på toppen av denne potente toppen..........

.......Den rød trekanten på Uranos var nok veldig lys, syns ikke dette var en rød trekant i det hele tatt og det fikk jeg støtte av den kloke senior også.

........En bra tur med høyt tempo, deilig å plukke litt antall igjen også!

........Litt kjipern å løpe bak dere med ski de siste kilometerne på bløt snø, men hva ofrer man ikke for at dere skal slippe å vente på hjemreisen

:)

Ja, Uranos var virkelig en potent topp. Staselig.

Den såkalte røde trekanten skapte jo om ikke annet litt ekstra spenning da. Hvor pokker blir det av den liksom, selv om den uvitende var passert for lenge siden.

Hehe, den kloke senior er kanskje ikke så ufattelig klok, men muligens litt mer ballansert mtp på trekanter enn Junior.

Hadde Mayhassen forfattet "Bibelen" hadde det jo ikke vært en eneste hverken gul eller rød trekant der :wink:

Her var det slettes ikke snakk om hvorvidt noen måtte vente, Mayhassen. Her var det kun snakk om ikke å bli fornedret og fraløpt. Puh.. 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye snadder der ja, for spreke seniorer og juniorer som liker luft og såre-håndflater-terreng. :wink: At dere storkoste dere på disse toppene, skjønner jeg godt!

Trodde Morten hadde fjernet all løsstein jeg....men nye hadde nok kommet til.. Det BLE smalt etterhvert...akkurat som Nils skrev i sin rapport fra denne toppen. Vi valgte å klatre opp Nørdre og rappelere ned igjen for å slippe å gå den ekstra omveien i flanken. Et greit valg det, men for meg som ikke har vært mye i tau før, ble denne spesielle rapellen litt ekkel.

Den ekstra omveien i vestflanken er ikke så mye å trakte etter. :oops: Ser betraktelig mer moro ut å klatre opp på nordtoppen fra sør. Tar man en dagstur på Sagi, og vekt ikke er så viktig, anbefales det å ta med tau for å ta nordtoppen via denne kvasse eggen. Da vi gikk der, var vi på en todagerstur, og hadde et sterkt ønske om å bære på minst mulig. Straffen var en to timers omvei tilbake til sørtoppen på Sagi, og så til nordtoppen fra nord via den løse vestflanken.

Den såkalte røde trekanten skapte jo om ikke annet litt ekstra spenning da. Hvor pokker blir det av den liksom, selv om den uvitende var passert for lenge siden.

Hehe, den kloke senior er kanskje ikke så ufattelig klok, men muligens litt mer ballansert mtp på trekanter enn Junior.

Hadde Mayhassen forfattet "Bibelen" hadde det jo ikke vært en eneste hverken gul eller rød trekant der :wink:

Hvilken farge trekantene bør ha, kan jo diskuteres ja. Det vil absolutt avhenge av hvem som går der, og under hvilke forhold. På generelt grunnlag er jeg ganske enig i trekantens farge i boka til Helgesen. Den bør ha mer enn gul farge. Selv om det ikke er teknisk vanskelig, er det jo luftig og utsatt, og en feil gir fort mer enn skrubbsår og en brukket lillefinger... I godvær savnet heller ikke jeg noe sikring opp den eggen, og syntes det var en fryd å klyve denne, men i drittvær? Jeg gikk den i 1997, og hadde på forhånd lest i klatrefører for Jotunheimen om klatring grad 2-3. Vi var spente, ja, men hadde nok nogenlunde samme oppfattelse av utfordringene som dere da vi sto på toppen av Uranostind. :P

Uansett er den såpass krevende, at det ikke bare er å gyve løs på den eggen uten å ha prøvd ut høydeskrekken og hvordan man takler eksponerte egger på forhånd. Jeg har sett flere sikre opp denne, og kan skjønne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg skjønner så er det ikke selve eggen som er rødmerket(?), men klyvinga som kommer rett etterpå i et lite hjørne. Faller man her er det ikke mer enn noen skrubbsår, tror du skal ha rimelig uflaks for å falle langt ned, derfor mener jeg at den ikke er rød, for å gi min begrunnelse.

Og det med føreforhold gjelder jo alltid, men alle trekanter er vel gitt på ca det samme grunnlag. Min egen "regel" er at gul på vinter = rød f.eks

Dette kan jo diskuteres mye, men en ting Morten kan være stolt av er jo at han har innført en ny standard når det gjelder graderinger da :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
ok, er det mye løst?

Fjellet er ikke løst, men selvsagt skal alle tak prøves -- som vanlig ved klatring :wink:

Har nylig gått Uranostraversen for 2. gang; turrapport følger seinere.

Viss du går ned mot Urdadalen fra skaret mellom toppen og Slingsbytind, vær da oppmerksom på å holde mye tv (gå etter Urdadalsbandet)

for å unngå sva og skrenter lenger nede :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, er det mye løst?

Er vel Sagitrav du sikter til vil jeg tro?

Ja, etter mitt syn mer tvilsomme og mulig løse tak der, enn Uranos som er faste.

Sagitrav er jo veldig kort, så ta dere tid til å undersøke 2 ganger de takene (som er kjempegode) hvorvidt de sitter.

Er nok muligens noe løsere enn det ser ut til, selv om det er snakk om de siste 10 metrene før det siste lille opptaket til toppen (2m) som er fast.

Dog, det er absolutt like luftig de siste 20-30 metrene før dere kommer dit, men de så rimelig trygg og fast ut.

Snakker nå om rett over ryggen, nedi sidene der syns jeg ikke dere skal surre særlig....

Enig med Mayhassen, teknisk sett slettes ikke over grad 2, dog mer utsatt enn uranosryggen.

Personlig syns jeg absolutt Sagitrav er 2 hakk vassere mtp på luftighet/utsatthet/mer ustabilt fjell enn Uranosryggen!

Lykke til, og ta med dere en taustump dere (så slipper dere å snu i værste fall)

Selv syntes jeg det var helt greit å slenge en karabiner gjennom tauet med en improvisert sele, når gode turkompiser allerede hadde tauet der.

Spesielt på returen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjellet er ikke løst, men selvsagt skal alle tak prøves -- som vanlig ved klatring :)

Har nylig gått Uranostraversen for 2. gang; turrapport følger seinere.

Viss du går ned mot Urdadalen fra skaret mellom toppen og Slingsbytind, vær da oppmerksom på å holde mye tv (gå etter Urdadalsbandet)

for å unngå sva og skrenter lenger nede :)

jeg mente sagi traversen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.