Diamox på Kilimanjaro

[panda]

Jeg tenker jeg legger pillene i sekken og går så sakte jeg kan. Så får jeg heller ta en tablett eller to om jeg skulle få symptomer.

Jeg er i tvil om dette er så lurt. Jeg kan ikke nok om det, men det høres feil ut i forhold til hva jeg har hørt om bruken av Diamox. De gangene jeg har hørt at folk har brukt pillene slik så har det vært leger inne i bildet. Tror jeg ville sjekket med en lege før jeg la opp til en slik strategi.

Hvis man bruker pillene mot symptomer/lett høydesyke og så fortsetter oppover er det vel mulig at man går på en skikkelig smell høyere oppe ?!

[Anders88]

Ville sakt at ja ta dem med, ja bruk viss du blir syk og dårlig men jeg ville også sagt at viss du først får symptomer på høydesyke så bruker du ikke for å fortsette oppover da snur du og venter en eller to dager til du er bedre og så prøv igjen.

Jeg mener Diamox er en sikkerhet som kan brukes viss du blir skikkelig syk, får symptomer men jeg synes også at viss man først får symptomer så bør man akklimatisere bedre før man fortsetter videre

[Kjell Iver]

Det er mange gode råd her. Et poeng synes jeg er at man faktisk sover som en stein om man tar en halv Diamox før man legger seg. Men ha tisseflasken klar!

Håndhygiene på kokker og på seg selv er viktigere enn Diamox eller ikke Diamox. Jeg gjorde den tabben at jeg glemte å knytte fjelltøvlene en gang jeg var på "do". Tipp om de skoreimene var infiserte etterpå!

[geilomg]

er tilbake fra kili!

kom opp uten diamox. brukte totalt 4 paracet på turen.

en venn av meg som har højde erfaring uten problemer ble dårlig på denne turen. tok diamox på dagen før toppforsøk som en siste utvei før å komme opp. som jeg skrevet i tidligere inlegg så virker denne medisin! vennen ble frisk og rask og kom opp på toppen(hele selskapet på seks kom opp) men likte det dårlig iht att medisinen skjuler symptomer.

robert

[construct]

Nå er jeg også tilbake, men kom dessverre ikke opp. Kort fortalt er dette erfaringene til meg og kona.

Vi gikk for Lemosho-ruten på 7 dager.

Vi bestemte oss for å forsøke uten Diamox for å bli kjent med høyden og se hvor mye vi tålte.

Kona fikk symptomer som kvalme, hodepine, manglende matlyst og utmattethet fra ca. 3500 moh.

På vei opp til nest siste camp (Karranga på 4000 moh) ble kona så dårlig at vi bestemte oss for å sette henne på Diamox (2 x 250 mg om dagen).

Neste morgen følte hun seg pigg og hadde minimale symptomer opp til siste camp (Barafu, 4600 moh).

Jeg var helt fin hele turen fram til toppnatta. D.v.s. at jeg akklimatiserte helt fint opp til 4600 moh.

På toppnatta startet vi ut i god form. Kona på Diamox og jeg uten. På ca. 5300 moh begynte jeg å kjenne meg sliten og hadde dårlig balanse.

På ca 5400 moh begynte balanseproblemene å plage meg og jeg mistenkte at dette kunne være indikasjon på AMS (hjerneødem).

Jeg famlet etter andre grunner til balanseproblemene og bestemte meg for at vi gikk for sakte. Jeg fortalte kona og guiden at jeg slet med balansen og at jeg følte meg litt "full". Samtidig forklarte jeg at jeg trodde vi gikk for sakte og at det ville hjelpe på balansen å gå fortere. Dette var jo helt irrasjonelt, men kona og guiden bar over med meg for de skjønte hva som foregikk. Kona bestemte seg for å gi meg 15 minutter å innse virkeligheten på. Dermed gikk guiden bakerst, jeg først og kona bak meg slik at jeg skulle bestemme tempoet. Jeg satte opp et vanvittig tempo som holdt i 2 minutter. Da var var jeg anpusten som aldri før og vaklet som om jeg skulle vært drita. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å innse at jeg var høydesjuk og måtte ned. Før jeg fikk pusten tilbake fortalte kona meg at hun hadde hatt meg under oppsyn den siste halvtimen, og jeg hadde sjanglet og sagt rare ting, så hun hadde allerede da bestemt seg for at jeg skulle ned.

Nå som vi begge var sikre på at jeg var sjuk var det bare å overtale guiden. Han var nemlig vikar for vår egentlige guide som for tiden lå sjuk med malaria. Den egentlige guiden var veldig erfaren og har kurs i redning og medisin i høyden. Vikaren var redd for statistikken sin og at vi skulle klage når vi kom ned på at vi ikke nådde toppen. Kona satte ham på plass og fikk støtte av assisterende guide. Så begynte nedstigningen. Vi bestemte oss for å trekke helt ned til Moshi i et strekk. Det var drøye 4300 høydemeter, skal jeg si.

Under nedstigningen kviknet jeg til når jeg kom noen hundre høydemeter under den høyden jeg var akklimatisert for, altså ca. 4000 moh. Men som sagt, så fortsatte vi helt ned.

Alt i alt kan jeg si at det var en flott opplevelse å gå der på fjellet en uke. Jeg er ikke lei meg for at jeg ikke nådde toppen, men er sjeleglad for at jeg ikke hadde noen problemer med å snu, selv om det bare var i overkant av 300 m under toppen.

[Kjell Iver]

Det var nyttig informasjon Terje. Men ville du/dere nådd toppen om du også hadde brukt Diamox?

[construct]

Det var nyttig informasjon Terje. Men ville du/dere nådd toppen om du også hadde brukt Diamox?

Kona mener at hun var så sliten at hun hadde stoppet på Stella Point. Jeg var ikke så fysisk sliten at det gjorde så mye, så jeg tipper at Diamox ville tatt meg til toppen.

Når det er sagt så tror jeg at en ekstra natt på siste camp (Barafu 4600 moh) med en ettermiddagstur opp til 5000 moh ville gjort susen. Slik det var nå gikk vi fra nest siste camp (4000 moh) til siste (4600 moh) på dag 5, og så startet vi toppstøtet samme natt. I praksis anser jeg dette som et langdrygt toppstøt som starter på 4000 moh.

[snilen]

Om dere var i rimelig god form burde dette ha gått bra. Tipper det er noe annet som er gått galt. Kanskje dere gikk for fort de første dagene. Fjellførerne som går her ofte er bedre akklimatisert enn dere og vil kunne ha en tendens til å gå for fort. Man skal gå ulidelig sakte på slike fjell. Sistemann til campen er førstemann på toppen - det funker! På toppnatten må de fleste ned i kjelleren og hente krefter. Her skal man presse seg litt.

Gikk det bra i matveien ? Ingen maveproblemer? Brukte dere malariapiller og i så fall hvilken type?

[construct]

Om dere var i rimelig god form burde dette ha gått bra. Tipper det er noe annet som er gått galt. Kanskje dere gikk for fort de første dagene.

...

Gikk det bra i matveien ? Ingen maveproblemer? Brukte dere malariapiller og i så fall hvilken type?

Jeg tror tempoet var bra. Kona ble mye sliten og måtte stoppe en del, men jeg sammenlignet med en rutebeskrivelse vi hadde med oss, og det så ut som om vi gikk saktere enn normalen. Guiden mente også at vi hadde et relativt lavt tempo til Kilimanjaro å være. Vi er begge i relativt god form.

Det eneste jeg kan tenke meg som var litt spesielt var at vi ble kjørt fra Moshi (888 moh) til rett over 3000 moh hvor vi skulle starte. Men som tidligere nevnt var jeg i kanonform helt fram til toppnatta. Ingen symptomer som ikke kunne elimineres med vann, mat og hvile.

Kona slet med apetitten, og eksponerte frokosten sin ved en anledning i starten. Jeg hadde topp apetitt og spiste godt hele turen igjennom. Fordøyelsen (magen) var som forventet, litt eksotisk, men ikke noe å være bekymret over.

Vi tok Malarone gjennom hele turen. Noen anbefalte oss å stoppe med dette på fjellet, men vi valgte å høre på de som mente vi burde ta profylaksen kontinuerlig.

[snilen]

Kjøre til 3000 og gå til 4000?? første dagen høres ikke bra ut når man skal videre opp. Det kan ligge noe der. Jeg gikk Machame-ruten som starter på ca 1800 moh og gikk derfra opp til Shira på ca 4000 moh på 2 dager med en overnatting på ca 3200 underveis. Jeg trodde Lemosho-ruten startet på samme høyde, brukte en dag ekstra opp til Shira og derfra samme rute videre slik at dette alternativet ga maksimalt med akklimatisering.

Jeg har benyttet malaronetabletter tidligere og ble da litt smårar i magen av det, så jeg valgte som flere andre å droppe tablettene på hele Kilimanjaroturen med safari.

[construct]

Sitat fra artikkelen i Tidsskrift for Den norske Lægeforening som jeg lenket til tidligere i tråden:

Høydehjerneødem kan sees som en videreutvikling av akutt mild til moderat høydesyke. Et av de tidligste tegnene er trunkal ataksi med ustø gange og dårlig balanse. Det foreligger gjerne endret bevissthet, forvirring, nedsatt hukommelse, økende somnolens, stupor og eventuelt koma i de mest alvorlige tilfellene.

[...]

Tidlig diagnostikk er avgjørende. Øyeblikkelig nedstigning eller evakuering er påkrevd. Hvis nedstigning ikke er mulig, bør man benytte et portabelt trykkammer[...]

[construct]

Kjøre til 3000 og gå til 4000?? første dagen høres ikke bra ut når man skal videre opp. Det kan ligge noe der.

Vi ble kjørt til 3000 og gikk ganske flatt videre til camp 1 (Shira) på 3000. Dagen etter begynte vi stigningen.

[panda]

Shira hut ligger på 3840 meter i følge turkartet mitt for Kilimanjaro og omegn. Jeg synes det virker som en veldig brå oppstigning det der. De fleste rutene starter rundt 1800 meter for at man skal få litt tid på seg til å bli vant til høyden. Vanligvis går man til 3000 første dagen og så videre til 3800 andre dagen.

Effekten av for rask oppstigning kan merkes flere dager senere. Ofte er man litt høydesyk, selv om man ikke merker det før man skal opp på en ny høyde igjen.

[Kjell Iver]

Camp 1 på Shira ligger på 3500, mens Shira Hut ganske riktig ligger høyere opp.

Kartet

Ruten starter normalt på 2750m. Er du sikker på at dere ble kjørt til over 3000?

I forhold til f.eks Aconcagua (normalruten) er ikke dette noen tøff akklimatisering. Jeg gikk selv Machameruten i Februar. Cluet - som er nevnt ofte nok, er å gå sakte, og her er det jo mange dager mellom 3500 og 4000.

[panda]

Aconcagua normalruten har en camp på 3300 og neste på 4200. Men mange overnatter i nærheten av gaten (2500) omtrent eller har to eller til og med tre netter på 3300.

Hvis man kjører inn til omtrent 3000 meter og går til 3500 er det temmelig friskt første dag uten akklimatisering. Vet ikke hvor neste camp er da. Håper ikke man går helt til Barranco. Er andre overnatting på Shira hut ?

[construct]

Vi hadde andre overnatting på Shira 2, som ligger over Shira hut.

Jeg må si at jeg er litt overrasket over at Shira 1 ligger på 3500. I notatene mine står det 3000, som var den høyden jeg fikk fra guiden vår. Nok en indikasjon på at guiden vår ikke hadde peiling.

[geilomg]

hallå terje.

det var synd att du ikke kom opp.

vi gikk samme rute men vi stoppet på mweki(stavfeil?) camp på var det 2800 ca? bilene stoppet på ca 2100moh og vi gikk i tre timmer første dagen. eneste ordentlige akklimatisering var vel turen fra 3900, over lava tower på 4600 og ned igjen till camp på litt over 3900

jeg kjenner igjen meg på det du skrev. toppnatten startet fint. frem til bunnen av stella point ca. der ble jeg sliten. tok to paracett og bet sammen og kom til topps. mine symoptomer: litt svimmel(ikke så farlig som for deg har jeg mistanke om), hjeterfrekvensen var så sterk att det nesten var skremmende. kvalme. og redo att gi opp men da fortallte vidar (en gutt(rett over 50 år ) att det ikke var langt igjen så da var det bare å fortsette.

tror att vi holdt ett raskt tempo da vi gikk forbi mange grupper. total tid fra camp opp og ned var knappe 9 timmer. inkludert ca 15 på toppen. guiden så att det var dårlig vær på vei in så vi dro ned fort(hadde gjerne hatt 15 min til på toppen.

våres grupp var på 6 pers. meg og en venn fra geilo(vi er 32 og 33 år) samt 2 par som kjente hverandre fra før fra herøy komune på mellom 51 og 56 år. vi ble en god gruppe som snakket mye, holdt sammen og støttet hverandre. dette visser att alder ikke har noen betydning til tross att fjellet er høyt.

vil dere førsøke igjen?

robert

ps: vi reiste med eco expeditions fra stavanger og allt lå til rette for oss.

[construct]

vil dere førsøke igjen?

Vi tok denne turen som en test for å se om vi kunne trives med høyfjellsvandring. Dagen etter vi kom ned ble vi enige om at det ikke var noe for oss. Kona med bakgrunn i at hun var dårlig helt til hun fikk Diamox, og jeg med skuffelsen over at jeg ikke klarte 5896 moh uten Diamox. Ellers var vi enige om at det hadde vært en fin tur.

Nå, når vi har fått det hele litt på avstand, tror jeg at vi kommer tilbake en dag. Det var en utrolig fin tur, og om vi hadde tatt en ekstra dag og samtidig kjørt kona på Diamox helt fra start, tror jeg at vi hadde kommet opp begge to.

Så ja, jeg gir det en 75% sjangse for at vi forsøker igjen.

[snilen]

Jeg trodde at Lemosho-ruten har 3. overnatting på Shira hut og har en ekstra dag for akklimatisering sammenlignet med machame-ruten som jeg gikk, noe også kartet som er lagt ut her indikerer. I følge Hvitserks turopplegg er det også slik, og de får som regel alle eller nesten alle til topps. http://www.hvitserk.no/turer/Hoye_fjell/546/dag_for_dag/render_dagfordag_html Det går oftest bra på 2. forsøk, men bruk heller en dag ekstra på akklimatisering. Et alternativ er å benytte nærliggende Mt. Meru for akklimatisering, og deretter gå på Kilimanjaro for eksempel etter en mer direkte rute som umbwe eller den tradisjonelle cola-ruta(Marangu) der man bor i enkle hytter.