Søk i nettsamfunnet

Jeg har de siste månedene ønsket meg et Bergans Wiglo Lt4 (rødt). Det har lenge ligget til en pris på 4999 eller 4899 både hos XXL og konkurrentene. Jeg fikk i dag en e-post om vennekveld hos XXL, der det loves " Handle med opptil 25% rabatt på allerede lave XXL-priser!"(XXLs egen utheving) Jeg tenkte derfor at nå er det på tide å slå til. Jeg ble derfor litt skuffet når prisen var satt opp til 5799. Med 25 % rabatt er dette fortsatt billig, men ikke i henhold til det de lover i e-posten. Såvidt jeg kan huske har prisen på 4999 aldri vært merket som rabatt eller tilbud. Siden konkurrentene til XXL fortsatt oppgir en pris på 4999 er det også vanskelig å se på dette prishoppet som en respons på markedet. Dersom dette er et enkelttilfelle er det kanskje bare uflaks, men det kunne vært interessant å vite om det er andre som blir overrasket over XXLs priser i forbindelse med vennekveld.

Hei! Jeg er på utkikk etter et telt for to personer, til en grei pris. Er nybegynner, så har ikke behov for noen toppmodell, ei har jeg lommeboken til et. Teltet skal hovedsakelig benyttes av meg og min samboer. Vi er på leting etter et tunneltelt, ettersom det virker praktisk med stor plass i forteltet til utstyr og klær. Har sett på Helsport sitt Breheimen 3, som er en spesialmodell ført av XXL. Er det noen som har erfaringer med dette? Tar gjerne imot tips til alternativer, i samme prisklasse

Ser at XXL nå har lagt "Therm-a-Rest NeoAir XTherm MAX Regular" i billigkroken(!) til kr 2000. Med 25% "vennerabatt" blir jo det bare kr 1500,-.- Men whooops, hos prisjakt ser jeg at 9. september var prisen deres satt ned til kr 1750,-. Men den prisen ville jo sluttprisen ha blitt 1312,50 i dag. Er det en måte å behandle sine venner kunder... eh gjester på da?! Joda, jeg ser at samme produkt koster kr 2699 hos Fjellsport nå, så en solid rabatt får man jo om man kjøper for 1500. Men likevel, dette viser vel bare at de (med noen andre) har en tendens til å skru opp priser før de inviterer til fest. Intet nytt under solen dette, vet det, men blir nå likevel litt forbauset - eller kanskje litt flau på deres vegne - hver gang jeg ser det.

Jeg kjøpte for litt siden en norrøna para ranger på xxl og gleda meg til å ha sekk i åresvis. Alle skryter veldig av norrøna sine sekker og servicen de yter. Jeg har lest om folk med flere år gamle synkroflexsekker som har brukket, og de har fått hentet seg en ny sekk "no questions asked". På den første turen så jeg at sømmen på den ene stroppen hadde begynt å gå opp. Jeg turte ikke å gå videre fordi det så ut til at den skulle ryke. Jeg antok at dette var en produksjonsfeil ettersom den knela på første turen med moderat oppakning. Da jeg dro til xxl fikk jeg beskjed om at denne måtte sendes inn, selv om de mente det var produksjonsfeil. De belaga meg på å være uten sekk i 3-4 uker for å rette opp dette. Dermed var halve sommeren ødelagt. Jeg synes det var et ganske tungrodd system og ringte norrøna. De kunne tilby meg å sende inn sekken, for å så få et gavekort på norrøna.no og måtte bestille en ny sekk. Jeg spurte om jeg kunne dra innom den offisielle norrønabutikken i byen, men det var ikke mulig. Vanligvis når jeg kjøper en vare som er ødelagt før jeg får brukt den, så har jeg fått en ny vare uten spørsmål. Er det flere som har opplevd dette? eller er det rimelig at man skal være sekkeløs i 4 uker etter første tur? Jeg endte opp med å bruke fornøydgaranti og leverte tilbake sekken. Vanligvis liker jeg godt å kjøpe norske produkter fordi man støtter opp og kan få god service innen kort tid(sånn er det med Helsport hvertfall). Men etter dette endte jeg opp med en Gregorysekk.

Om noen tror at denne turrapporten handler om en tur til Bergens høyeste fjell så tar de feil. Hvor mange lurte jeg med denne overskriften? Oppholdsstedet er for tiden i Kina og midthøstfesten åpnet for en langhelg. En fem minutter lang beslutningsprosess fikk meg til å hive meg på en pakketur til Huang Shan, et mye besøkt kinesisk turistmål, jeg vil kalle det Kinas svar på Gaustatoppen. Høyden over havet er omtrent den samme, mens brattheten godt kan sammenlignes med mer alpine topper. Huang Shan har stått på Unescos verdensarvliste siden 1970.Huang Shan befinner seg ca 300 km vest-sydvest fra Shanghai, helt syd i Anhui-provinsen. Toppen krevet en alpin start med vekking klokken 0400 i håp om å få bli med første avgang meden av taubanene opp på fjellet. Fjellet er svært takkete med i alt 77 topper, og jeg var da oppom noen av dem. Jeg forlot resten av følget som kun besto av kinesere ved foten av taubanen, jeg ville ha litt motbakkegåing til avveksling fra det flate landskapet jeg ellers oppholder meg i for tiden.. Det ble en runde på ca 20 kilometer på steintrapper med noen få flate partier underveis. Stor grad av tilrettelegging kan man si, men jeg vil si at det var svært pent utført, her ligger det noen tusen timer med steinarbeid bak. Men unntakav de lavere partiene var det tåke hele veien, noe som er temmelig vanlig på dette fjellet. Jeg har studert en del bilder herfra og med unntak av noen vinterbilder med sne er det skyer som kommer og går hele tiden på bildene. Det midterste partiet mellom toppen av 2 taubaner var uhyre befolket, mens stiene som gikk opp langs taubanene var mer fremkommelige med tanke på menneskemylder. Atfolk har lyst til å komme opp i denne fantastiske naturen skjønner jeg godt, når man vet at de fleste turistene her kommer fra store bråkete kinesiske storbyer. Fjellene er av en alpin karakter og ville ha vært en skikkelig klatretur hadde det ikke vært for all tilretteleggingen med steintrapper, steinbroer over dype kløfter, innhugde trappetrinn, hull gjennom steimblokker som sperrer osv. Det var ingen aktivitet med fjellklatring i området, noe det absolutt er mulighet for, men det er muligens regler på bruk av områdettilden type aktivitet. Jeg kom meg selvsagt opp på det høyeste punktet, Lotusblomst-toppen på 1864,8 meter over havet. Toppen er fylkestopp eller rettere sagt provinstopp i Anhui-provinsen som har 65 millioner innbyggere. Adkomsten til toppen er stengt en kilometer fratopp-punktet med et ekkelt metallgjerde som så litt vrient ut å omgå, men noen små sedler i lomma på en mann med nøkkel til porten løste problemet. Flott å komme til topps og flott å komme vekk fra menneskemylderet for en skakket stund. Etter 7 timer, 20 kilometer vesentlig i trapper, minst 1500 høydemeter opp og ned kom jeg ned til bunnen av den andre taubanen på sydsiden av fjellet. Resten av følget som hadde tatt taubane både opp og ned kom en drøy halvtime etter. På vei til hotellet ble det et lite besøk på en slags legemiddelfabrikk, der vi fikk smake ferskpresset slangeserum. Slangen ble båret inn, en autorisert slangeklemmer klemte serumet ut av hodet på slangen, før den ble båret ut i et bur før neste seanse. Serumet ble ristet opp med litt sprit og servert som små drammer til forsamlingen. Maksimum 5 minutter fra serumet var i slangen til det var nede i halsen min. En noe spesiell toppdram litt forsinket, og det smakte faktisk ikke så verst. Dette var aperitiffen før dagens middag.. 3-dagersturen med guidet busstur, inngangspenger til nasjonalparken, 2 netter på hotell, alle måltider og inngang på diverse andre attraksjoner kostet ca 750 kr, betydelig mindre enn hva det ville kostet å bli igjen på forretningshotellet i byen. En artig opplevelse var det også å få være med på en slik helkinesisk chartertur med buss. Helt klart noe utenom det vanlige for en nordmann som ofte har fjellet for seg selv. Alle de andre stoppene med besøk på templer og slikt her og der var noe jeg bare måtte ta med på kjøpet når jeg heiv meg med på en slik pakketur. Et virkelig spektakulært fjell var det, selv om jeg ikke så så mye i tåka.