Søk i nettsamfunnet

Har satt kursen mot Numedal denne helga, det gjør jeg forsåvidt ganske ofte så ikke noe nytt i det. Det er vel ikke å overdrive å si at jeg ikke er noen racer på ski, selv om jeg skal innrømme at jeg i det minste tok dem ut av boden i år. Uansett, jeg foretrekker å gå på bena og har et svært godt forhold til fjellstøvlene mine. Etter et raskt blikk ut av vinduet i dag, på snødekte topper konkluderte jeg ganske kjapt med at det blir nok ingen topptur til fots i disse traktene denne helga. Jaja, søket etter alternativer var i gang. Ut.no blir flittig brukt, sommer som vinter. Vel, om vinteren mest til å drømme om turene jeg kan tenke meg å ta til sommeren men men. Jeg hadde nå surfet innom Vrågåvarden ved en eller annen anledning og satt opp den på lista mi over turer i Numedal. Så da var det bare å pakke sekken, laste bikkja i bilen og sette kursen fra Veggli til Rollag. Sjekka at jeg hadde penger til bommen og dro avgårde. Var forberedt på en enkel tur på 2,3 km hver vei fra parkeringen og opp til Vrågåvarden. Lett som en plett Vel, det var jo en strek i regninga. Men når jeg hadde kommet så langt da, så syntes jeg jo ikke at jeg kunne reise tilbake uten å gå tur. Så jeg tenkte som så at jeg fikk parkere ved bommen og gå oppover. Skulle det vise seg å være uoverkommelig langt å gå inn til den nevnte parkeringen så var det jo ikke verre enn at man kunne snu. Så jeg satte avgårde oppetter grusvegen med friskt mot. Litt oppi vegen møtte jeg en annen turgåer på vei ned og joda, hun hadde ikke vært på varden i dag men hun hadde nå passert parkeringsplassen så det var fullt mulig å gå dit. Hun var ikke helt sikker på hvordan stien opp til varden var for det var deler av den som lå neasols som hun sa ... eller i skyggen som jeg ville sagt. Men hun konkluderte med at jeg hadde jo gode sko så det var bare å prøve. Jeg takka pent og fortsatte oppover. Om noen skulle lure, det er 2,6 km sammenhengende oppoverbakke fra bommen og inn til nevnte parkeringsplass. Ikke vet jeg om det er normalt med salmevers på skogsbilvegene i Numedal, men passerte i alle fall et på vegen opp. Skjønte grunnen til at det var stengt veg også, for det var noen temmelig myke partier enkelte steder. men bikkja var storfornøyd med å finne en snøflekk. Vel, kom frem til den mye omtalte parkeringsplassen hvor turen egentlig skulle starte. Måtte lese litt på infoskiltet før jeg fortsatte. "Vær oppmerksom på at det er hulder i området" Hulder i område og drage som sover under varden, jaja .. jeg bestemte meg for å ta sjansen. Fortsatte opp en ny grusveg noen hundre meter til, så bare det opp i skogen. Riktignok ikke mange meterne før jeg var fremme på Fløtterudsetra. Der var det nytt infoskilt og litt krigshistorie som stod for tur. Fløtterudsetra var slippsted under krigen og i dag finner man et krigsminnemerke og rester av containere som ble sluppet der under krigen. Bak låven på Fløtterudsetra går stien videre opp til Vrågåvarden. Stort sett god sti, merket med gule merker på trærne. Mulig det skyldes at jeg er uoppmerksom, men jeg måtte snu et par ganger og rykke tilbake til forrige gule merke da jeg ikke kunne se noen videre. Ikke joggeskoføre, det var nokså vått noen steder men fjellskoa holdt vannet ute så det gikk fint. Bare noen få steder med snø i stien. Det var riktignok et sted jeg stod med myr opp til et kne, foten holdt seg tørr .. men buksa er ikke helt vanntett selv om den har fått seg noen runder med impregering den også. Men det var nok ikke langt unna, for det hadde tørket innen jeg kom meg til varden. Et siste lite bratt stykke så var man oppe på varden. Varden er en av de få restaurerte trevardene i landet og er et unikt kulturminne. Man vet ikke når den er reist, men vardene i Sigdal brant i 1807 så det er grunn til å tro at også Vrågåvarden brant da, men det finnes ikke dokumentasjon på det. Like før varden kommer man til et skilt påskrevet "utsikt" Dette virker omtrent som en magnet på meg, så på vei ned igjen fra varden måtte jeg en liten tur bortom der. Det var ikke lange stykket, og det var virkelig utsikt der! Så var det i grunnen bare å ta samme vegen ned igjen, vel med unntak av at jeg sørga for å ikke plumpe i myra denne gangen. Vegen var mye kortere ned enn opp, vel .. det skulle man i alle fall tro for brått stod jeg nede på setra igjen. Og deretter var det bare å følge grusvegen ned til bilen igjen. Er ikke helt sikker på hvordan det gikk til, men min lille lette tur som skulle være under 5 km ble til 13. Uansett en fin tur, til og med bikkja var fornøyd og har tilbrakt resten av kvelden på sofaen.