Søk i nettsamfunnet

Årets vennetur til Finse er den 9. på rad og et jubileum skimtes i horisonten (Nysgjerrig på forrige tur? Sjekk https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8471). På årets tur var deltakelsen all-time-high med 8 stykker. I år hadde vi bestemt oss for å bo på Finsehytta. På vei fra Haugastøl til Finse lot vi oss begeistre av utsikten – vår iver smittet også over på de andre i vognen. Værmeldingen var ikke den beste for helgen, men væroptimister er jo bare vårt fornavn Etter en hektisk frokost på lørdag satte vi kurs mot Klemsbu, allerede ved stasjonen modifiserte vi planen. De ble ingen avstikker til Kyrkjedöri eller Kyrkjedörsnuten denne dagen. Det var raskeste vei opp til Klemsbu. Etter hvert som vi nærmet oss hytta steg forventningen om deilige vafler, varme fra ovnen og en avslappende hvil på reinsskinn. Vi møtte en kar som sa at hytta var åpne, men den var jo ikke noe å skryte av. Siste del av svaret ble avfeid med tanken om bortskjemt skiturist svirrende i hodet. Siktet var redusert og vinden økt i løpet av turen opp fra Finse, så vi plantet skiene godt i fonna før vi beveget oss oppover trappa til Klemsbu. Vel innenfor døra var det å gå ned trappen før den liflige vaffellukten skulle erstatte snøen i våre neser. Men hva er det vi ser?? Døra er låst og vaffelsjappa stengt Ja, ja da var det bare å ta frem hodelykt, termos, sitteunderlag, dunjakker/gensere, niste og snop og finne seg en plass i gangen. Etter noe ordning ble det plass til åtte. Etter en stund kom det flere til hytta og vi fant det best å trekke ut igjen. Dunjakker ble beholdt på og vi klatret ut av hytta. Det med å beholde dunjakka viste seg å være et smart valg, ute hadde vinden økt og snøen fokket friskt rundt hytta. Etter hvert hadde vi alle funnet ski og var klare for avmarsj, men vi var en deltaker mindre. Athleten hadde i snøkaoset blitt med en annen gruppe ned til Finse. Smart fulgte han den nye gruppen ned til stasjonen. Gruppas yngste deltaker på 9 år imponerte med å gå hele turen og i tillegg ha energi til å leke seg nedover bakkene mot Finse med aking på én ski – imponerende På forhånd reklamerte vi med at vi aldri hadde hatt dårlig vær både lørdag og søndag på Finse, men enhver regel har et unntak. På søndag våknet vi til nok en rufsete dag. Tre stykker valgte å avlegge Appelsinhytta et besøk, mens fem satte kursen mot Jøkulhytta. Blå-extra viste seg å være perfekt smøring – kladdene ga nok feste opp til Jøkulhytta samtidige som de lett kunne sparkes av i nedoverbakkene. To teltere hadde fyrt opp på Jøkulhytta og det var deilig å spise nista inne i den lune hytta. Det ble gjort noen forsøk på å få med gjengen over Jøkulen, men med 1/3 av avstanden avlagt og 2/3 igjen var det ingen kjøpere av den ideen. Derfor ble det raskeste vei ned til Finse.