Søk i nettsamfunnet

Fredag 10. Januar 2014 Fredag rundt 23.30 er nok litt i seneste laget å begynne å pakke sekken, men gammel vane er vond å vende, især når man er så forbanna treig som meg. Jeg hadde sikkert en god unnskyldning – måtte jobbe en time eller to lenger, la oss si to så var jeg ikke hjemme før 19.00. Deretter måtte jeg i butikken for å handle; både det som skulle fylle kjøleskapet neste uke og det som skulle være med på helgetur til Nordmarka. Så da var jeg sikkert hjemme sånn i 20.30 tida. Så måtte jeg lage noe middag og ta meg en dusj. Slappe av litt og reflektere etter en lang arbeidsuke (var jo et sjokk for systemet å begynne å jobbe igjen etter 3 ukers ferie ifm jula). Når jeg tenker meg om var det forbanna bra innsats å komme igang med pakkinga allerede 23.30. Bra innsats, klapp på skuldra og ekstra agurkskive og isbit i neste gin tonic – det har jeg fortjent ! Lørdag 11. Januar 2014 Ca 8km Opp om mårran. Det viser bare karakter det. Speller ingen rolle om du var ferdig med å pakke sekken kl. 01.30. Så kan man heller prøve å få ned pakketiden fra 2 timer til 10-15 minutter. Det burde ikke være så vanskelig, men man må være litt organisert og ikke minst ha ørlittegrann erfaring fra før så man har en viss rutine og forståelse for hva man trenger på akkurat denne turen og om det er det samme som på forrige tur. Men da burde det også helt klar være mulig å komme seg ned mot 20 minutter. Halvtimen maks. Uansett, jeg hadde en avtale, så jeg måtte reise fra Moss senest 08.30 Jeg skulle ta toget fra Oslo S sammen med Eirik kl. 10.42. Jeg er ikke veldig kjent i sentrum og jeg gadd ikke betale parkering i P-hus i halvannet døgn, så jeg fant et sted i nærheten av jobben og tok 401-bussen derfra ned til sentrum. Var ute i ganske god tid, kjøpte billett til Hakadal og kom på at den ene tingen jeg skulle ha gjort denne lørdags morgenen, lage matpakke, hadde gått i glemmeboka. Så jeg svinset bort på Burger King og kjøpte en Whopper et eller annet og en liten fries. Kostet nesten hundre kroner, minst åtti kroner mer enn det var verdt. Eirik kom og vi ble sittende på en benk, og mens jeg kylte i meg den overprisende, lunkne, smakløse klumpen med kjøttdeig, pratet vi om hva vi hadde pakket med oss og hva vi hadde av forventninger til turen. Jeg møtte Eirik for første gang på Vinterhenget i desember 2013, hvor vi fort fant tonen, med omtrent like dårlig humor og samme fysiske utfordringer til å bevege oss lekende elegant gjennom villmarken, som å finne turklær som passer. Gjøvikbanen forlot Oslo S som NSB hadde planlagt og togets lett duvende manøvre førte oss nordover ut av Oslo og tvers igjennom Nordmarka, Oslos stolte og urørte villmark med sine hundretusener av daglige brukere og nettverk av gruslagte autostradaer. Værmeldinga sa -2C på det varmest og -4C på det kaldeste, men vi er ikke nybegynnere så vi har pakket med en ekstra genser. Vi gikk av toget på Hakadal stasjon. Det var nok et par grader kaldere enn de -3C vi hadde regnet med, noe som mitt lille termometer også bekreftet; -9C Eirik (t.h) og Thomas (t.v) som fastslår at det er kaldere enn meldt på både YR og Storm Som sagt er det en del veier og destinasjoner i Nordmarka, så det beste er vel å følge umerket vei til neste skiltpost. Heldigvis har Eirik kart og han vet nesten hvordan man bruker det. Det som kom av snø i løpet av desember og frem til ca begynnelsen av januar hadde smeltet og fryst igjen uttalige ganger. Den siste uka hadde det kommet ca 5 cm så det var til tider livsfarlig med speilblank ruglete is i hele veiens bredde, med et tynt snølag over. Det var litt Chaplin takter til tider. Vi forlot etterhver veien og tok diverse stier omtrent i den retningen vi mente vi skulle. Snøforholdene varierte en del og det var for det meste omtrent som på veien, med en ruglete is-såle etter tidligere vandrere med nysnø oppå. Temperaturen holdt seg og det begynte å snø omtrent akkurat i det vi hadde tatt unna den værste høydeforskjellen fra Hakadal st. og marka. Vi bøyde et tre for å merke hvor vi tok av fra stien og navigerte fritt innover i terrenget. Som regel var grunnforholdene som dette, men det hadde tydligvis fokket en del før jul for noen steder var det opp mot 30-40cm tykk skare som holdt vekta vår omtrent annenhvert skritt. Noen ganger lå skaren på rett på bakken andre ganger hang den oppå blålyngen. Det var faktisk litt slitsomt å gå. Eirik skulle være borte hele natta og hadde derfor full sekk. Vi rota litt rundt et juv og kom oss til slutt helskinnet ned den stupbratte bakken ned til Holmetjern fra nord-øst. Etter få minutter fant vi igjen Eiriks leiplass fra tidligere i høst, med bålplassen og ved-stabelen hans intakt. Dette er omtrent den ruta vi gikk inn til Holmetjern Vi dumpet sekkene, og tok fatt på vedsankingen med en gang. Snøen lavet nå ned og siden det var litt før midten av januar ble det plutselig bekmørkt. Vi fant en del ved, iallefall nok til å holde oss varme med saging og kløyving en stund. Eirik fyrte opp bålet. Eirik fyrte opp bålet. (Nei... jeg skrev det to ganger med vilje).... Eirik fyrte opp bålet (igjen !) og med noen liter ekstra oksygen tilført tok det etterhvert skikkelig fyr. Jeg hadde med min Coleman Exponent Feather 442 med full tank. Den er veldig lett å fyre og å holde fin, jevn, lav varme så man kan kokkelere litt skikkelig. Først skulle vi bare ha en kopp varmt et eller annet, så mens jeg pakket opp og gjorde klart kjøkkenet tok Eirik med seg øksa og en kjele for å hente vann. Det gikk raskere å åpne sekken og ta fram brenneren enn det tok å gå ned til vannet, så imens begynt jeg å sage noe ved. Eirik hamret og slo langt om lenge før det plutselig ble stille. Enten er han av typen som blir helt stille når noe går galt, som å hugge seg i beinet med øksa, eller så er han ikke det – hva vet vel jeg, jeg kjenner ikke fyren - så jeg fortsatte å sage. Litt etter kom Eirik opp med en kjele vann. Han hadde måttet hugge seg 30cm nedover før det ble hull på isen. Ved senere inspeksjon var hullet 50-60cm i diameter, 30cm dypt på midten og med et 1,5x2cm hull i bunnen hvor vannet sivet inn i isbaljen han hadde laget. Synd jeg ikke tok bilde av det egentlig, det hele var ganske vakkert. Det snødde hele tiden og temperaturen hadde passert -10C med noen desimaler Eirik satte i gang med middagen, mens jeg fant mer ved Neida, han ruller ikke en joint, han skreller hvitløk Det ble kokkelert etter evne med to kjeler og en stekepanne i drift i omganger. Smakte helt fortreffelig. Medbrakt fluidium skoftet det ikke på og det var mye mer enn to personer burde konsumere, hvilket vi heldivis heller ikke gjorde. Ingen av oss stiller i ultra lett (pakke) klassen Snøen ville ingen ende ta og det ble stadig kaldere. Jeg hadde tatt på meg den ekstra ullgenseren med en gang vi kom frem. Men en tynn merino stilongs innerst med en ullgenser over og en uforet shell jakke var rett og slett for lite. Så ingen av oss var veldig tykt kledd og det var ikke sånn at vi trengte pauser fra bålet, men på et tidspunkt måtte vi også finne et ok sted å henge opp tarp’n til Eirik. Det at vi bare hadde med en tarp var også basert på YR og Storm.....Heldigvis hadde Eirik iallefall en ok hodelykt, for min passer best til å lese bruksansningen på vinflasken. Etter 10 minutter fant vi en overaskende bra plass ca 50 meter unna bålet. Den var helt flat med fine trær å forankre i og alikevel var det helt åpent. Det var nesten noe kunstig over den plassen. Liggeunderlag ble blåst opp; jeg har en Exped synmat 7 pump, så jeg sto på kne og dekket til annehvert hull med hendene til madrassen var full av marka-luft. Eirik hadde akkurat investert i en downmat 9 med schnozzle bag. Fancy greier gitt. Kvelden kom til en naturlig avslutning da temperaturen nådde -15C og snøen fortsatt lavet ned. Leiren ble ryddet sånn nogenlunde før vi tok med sekkene opp til tarp’n. Det var grisekaldt å krype ned i posen. Min Tyin fra 1994 fungerer fortsatt, men den er nok ikke like bra som da den var ny...selv med Grevling trekk ble det en lang og kald natt og lite søvn for min del. Veldig kald på føttene, men vi ble alikevel liggende til 10-tida før vi sto opp. Kanskje vi sov litt mer enn først antatt alikevel. Søndag 12. Januar 2014 Ca 12km Det hadde sluttet å snø og himmelen var knallblå. Jeg var oppe en tur ”midt på natta” og da snødde det fortsatt tett, så jeg ble veldig positivt overrasket over tingenes tilstand. Det hadde kommet omtrent 10 cm siden i går ettermiddag, men i.o.m at det var såpass kaldt var det dunlett og knitrende. Ord ble vekslet rundt hvordan natten hadde vært og det var lett å se at det var kaldt. Innsiden av tarp’n var dekket av iskrystaller og det samme var soveposene. Det var nå -16C Eirik Thomas The perfect spot, skulle nesten tro noen hadde anlagt den Frokosten bestod i og en kopp kaffe en pakke instant noodles (til hver). Vi hadde begge med en pakke nudler til for å lage lunsj senere på dagen, men akkurat i det nudlene hadde kokt perfekt lenge slokket brenneren. Tom for fuel. En hel tank borte. Hmm, bruker altså ganske mye mer fuel når det er såpass kaldt (hadde ikke skjerm rundt som forhindret varmetap). Klokka hadde rukket å bli nesten 11.30 så det var bare å ta apostlene fatt. Man skulle jo faktisk gå helt til Oslo. Nå går fylkesgrensa mellom Akershus og Oslo midt i Holmetjern, så det var ikke lange biten for å komme seg til Oslo, men det er ikke uten grunn at Oslo er verden største hovedstad (regnet i areal), så det fortsatt et stykke å gå før vi er framme ved bussen. Ikke noe i veien med retningssansen... Eirik og Thomas Etter å ha krysset isen (og unngått elveoset) tok vi veien nedover Vi fulgte veien et godt stykke. Det var en kjempefin formiddag med sol fra skyfri himmel. Selv om vi gikk i skyggen for det meste. Men det var noen flotte vinterformasjoner å beskue langs veien også Veien er lett å gå på, men det er mye lengre enn stiene, også er det jo ikke så interessant å følge en grusvei til fots heller da. Ved andre anledning tok vi av veien og fulgte en flott sti innover (den første anledningen var så bratt at vi omtrent måtte hatt tau med oss) Ferden videre gikk på sti når vi kunne - og vei når vi måtte. Vi hadde et par alternativer til endestasjon så vi lot klokka og formen avgjøre. Det ble korteste og raskeste vei. Vi endte opp med å gå ned til Skar og ta bussen ned Maridalsveien til Tåsen traktene. Derfra byttet vi til t-bane og vi skilte lag på Carl Berner stasjon da Eirik skulle ned igjen til sentrum hvor han bor, mens jeg skulle opp til Ulven via Økern for så å kjøre hjem til Moss. Alt i alt en flott tur, den gode tonen fra Vinterhenget ble bekreftet og forsterket og et nytt vennskap spikret. Omtrent ruta ut igjen