Søk i nettsamfunnet

Jeg leste i dag om den tragiske ulykken der nok en havkajakkpadler omkom - og kom på den gangen det nesten det samme skjedd meg. Erfaring er summen av alle feil man har gjort - kanskje noen kan lære av min feil - derfor vil jeg fortelle denne historien om hva som berget meg - når ulykken først skjedde med meg for 6 år siden. Havkajakkpadling var i en 5-6 års periode en viktig del av mitt friluftsliv. Både i ferskvann og i sjøen og i fjordene her på Helgeland - eller i Lofoten. Etter den hendelsen som jeg skal fortelle om - la jeg kajakken ubevisst på hylla. Ja - noen få turer har det blitt, men langt i fra på samme nivå som før. Nå har jeg fått tilbake padlegleden - hendelsen har kommet litt på avstand - og jeg bruker kajakken som før. Dette var sommeren 2008. Værvarslene var ganske OK - litt nordavind. Jeg la ut herifra (Horn) og nordover - overnattet i telt på en holme i Tjøttfjorden - før jeg la ut på morningen - mot Igerøy. Målet var Igerøya - evt padle over til Ylvingen (Himmelblåøya) - og tilbake hit. Ganske åpne strekk. Det var en del vind og noe bølger. Hvor høy er vanskelig å anslå. Jeg har aldri hatt problemer med å ferdes i høy sjø i kajakken, men denne gangen kom sjøen inn på låringen og det var veldig vanskelig å holde kursen, men jeg fikk ikke noe forvarsel på det som skulle skje. Plutselig kom en sjø som gjorde at kajakken veltet - støttetak fikk jeg ikke tatt og sekundet senere lå jeg i det svarte havet. Kajakken forsvant på et øyeblikk ut av syne og det var umulig å svømme bort til den. Åresnor! Jeg hadde glemt å feste åresnoren og kajakken for sin vei. Hva hjelper vel kurs og opplæring og åreposer og trening - når kajakken stikker sin vei! Jeg så et skjær en kilometer til venstre for meg kanskje - men det var fåfengt å tenke på å svømme bort dit. Den vinddrevne sjøen var det ingen vits i å kjempe imot. Jeg kjente at vanntemperaturen var ganske OK - og jeg hadde heldigvis dobbelt lag med ull - med en fleecevest utenpå - og vanlige gore-tex fjellklær over det igjen (edit: og redningsvest). Jeg kjente umiddelbart at dette skulle gå bra. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde denne gode troen - for selv med en vanntemperatur på 14° ville jeg ikke ha en sjans i mange lange timer så langt til havs. Det hadde ikke slått meg med en gang, men jeg hadde jo telefonen min hengende rundt halsen. En Nokia - pakket i en slik sak: Hadde jeg tastene rett vei? Ja! Heldigvis hadde jeg lagt telefonen rett vei i hylsteret slik at jeg kunne slå på telefonen og ringe med den, og ikke i mot blåsiden. Jeg ringte min samboer først og forklarte situasjonen. Hun mente (eller kanskje jeg selv) jeg måtte ringe Politiet - og jeg ringte 112. "Blubb Blubb - jeg ligger i sjøen 4 km Nord for Igerøya - kajakken har drevet i fra meg". Akkurat når jeg hadde snakket med Politiet slo det meg at jeg hadde en kjenning inne på Vega - kanskje han kunne hjelpe meg. Min samboer fikk navnet hans og ringte til han. Han var hjemme - og han hadde en kjenning som hadde fiskebåt som akkurat var inne til kai. Vi fikk koblet i hop slik at han ringte til meg. Da kom jeg på at jeg jo hadde GPS'en min rundt halsen! Posisjonen jeg hadde oppgitt var presis korrekt - 4000 meter nord for Igerøya. Den hadde jeg også glemt. Den viste posisjonen selvsagt - og dette fikk jeg formidlet til fiskebåten som nå var lagt i fra kai på vega slik at de satte kursen i mot meg. Jeg fikk varslet politiet om at berging var underveis. De fortalte at de hadde varslet redningsskøyten - men at de da ville avvente den. Jeg falt av og til ut - siden sjøene slo over meg og jeg mistet forbindelsen, men jeg klarte allikevel å dirrigere denne fiskebåten mot meg via telefonen. Det var direkte skremmende å se fiskebåten nærme seg meg - utan at de klarte å se meg i bølgene. Rød vest hjelper ikke så mye, men heldigvis så de meg til slutt, og jeg dirigerte de pr telefon. Å finne noen på det store havet er ikke så lett fikk jeg selv erfart. Etter at jeg var plukket opp - gikk vi sørover for å se om vi kunne se kajakken. Den var drevet hele 1,6 km på de 45 minuttene jeg hadde ligget i sjøen så jeg på GPS'en etterpå! Jeg bestilte noen dyre edle dråper til de som berget meg - og tok ferja hjem igjen. Jeg lærte mye av denne hendelsen. Først og fremst dette med padling i åpen sjø i rufsete vær - alene. Sikkert kritikkverdig - men føltes den gangen helt naturlig siden jeg padlet så mye. Likeledes var den manglende åresnoren en tabbe. Men det som berget meg var enkle ting som å ha vanntett mobil rundt halsen - samt at jeg var godt kledd. Jeg har sporloggen for denne turen liggende et sted. Det var litt artig å studere hvordan jeg selv drev - og hvor langt kajakken hadde drevet på samme tidsperioden. Bildet under viser hvordan ruten omtrent var til det skjedde.

Navn: Ulykke og redning i høyfjellet Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2016-08-24 Innsendt av: UTE avdelingen Etter to flotte ferieuker i fjellet fikk turen vår en dramatisk slutt. Vi kom fra Mellomvasshytte + teltovernattinger i Aurlandsfjella/Nordfjella, og gikk siste etappe mot bilen. Kaja datt i steinura og skadet albuen i tillegg til at hun ble rimelig forslått. Det var dekning, så vi kunne bruke 113-appen. Hadde ikke det vært mulig ville vi utløst SPOT senderen vår. Her får du se hvordan vi takler skaden, og blir hentet av luftambulansen. Godt å ha med riktig utstyr i fjellet når uhellet er ute. Takk til Norsk Luftambulanse, Førde. Ulykke og redning i høyfjellet