Søk i nettsamfunnet

Etter en helt topp Palmehelg var ikke værmeldingene så bra lenger og det passet bra at jeg og Rødtopp hadde booket oss plass på Sota Seter. Maten og servicen på denne turisthytta er helt topp. Vi balet oss opp og ned Sotalia mange ganger, men vi fikk da flere uforglemmelige opplevelser som er fine å tenke på når jeg sitter her og skriver mens Muse spiller i bakgrunnen. * Skjærtorsdag 05.04 Det var hard vind fra nordvest, men allikevel solgløtt. Vi dro frem randoskiene og trasket opp mot Sotahogget. Ved ca 1200 moh traff vinden oss med full tyngde og det var heftig snøfokk. Det var så hvitt vi kunne se hverandre på 10-15 m hold. Dermed fikk vi trening å få på oss stormbriller og håndtere flagrende feller. Over tregrensa gikk det fint nedover terrenget, men inne i skogen havnet vi i tette bjørkekjærr. Lunsjen fant vi det best å innta i peisestua på turisthytta. Etter rasten ble det omtrent reprise, ved at vi labbet opp Sotalia igjen og måtte snu omtrent på samme høyde. Heldigvis fant vi en litt bedre nedkjøring denne gangen. * Langfredag 06.04 Fortsatt blåste det fra nordvest, men ikke så kraftig som gårsdagen. Det var også ett værøye over Sota Seter, noe som ga mye sol nede i dalen. Også i dag ville vi prøve randoskiene og siktet oss inn mot Tverrådalen. Det ble mer og mer nysnø etter hvert som vi kom høyere og høyere. Vi så skyene stadig hektet seg fast i Tverrådalskyrkja. I Steindalen fant vi litt ly bak en diger stein og kunne innta litt lunsj. Etter hvilen trasket videre oppover Fortundalsbreen og siktet på skaret mellom Søre Tverrådalskyrkja og Steinkollen. Høyere opp på breen snødde det heftig. Nysnøen rakk etter hvert godt oppover leggene. Det var omtrent vindstille når vi sto oppe i skaret. Etter noen titalls meter mot Steinkollen fikk vinden tak igjen. Oppe på toppen kastet en skydott seg over oss og vi fikk tatt noen hustrige bilder. Solbrillene rimet igjen, så da ble det på med stormbriller denne dagen også. Vel nede i skaret var det omtrent vindstille fortsatt! Denne gangen satte vi igjen ski og sekker før vi ga oss i kast med Søre Tverrådalskyrkja. Utsikten var heller dårlig så vi gikk raskt ned fra toppen. På med skia og så kom den største oppturen: Sporene våre hadde snødd helt igjen og det var mer enn 30 cm pudder på øvre del av breen. Tungt, men herlig – snakk om gevinst. Steindalen er flat og kjip, men henget ned i Tverrådalen hadde også mye pudder om enn ikke fullt så urørt. Ned Sotalia fant vi en bedre vei gjennom skogen og unnslapp bjørkekratt. Litt glissen skog er også artig å renne gjennom. * Påskeaften 07.04 Været var det mest lovende vi hadde hatt hittil i Påsken, men det blåste fortsatt en del fra nordvest. Dette ble dagen for langtur og vi tok fjellski. Vi la optimistiske i vei opp Sotalia med Holåtindane i tankene. Ved Sottjørnin fikk vinden godt tak, men vi fant en lun krok bak en stor stein øverst i Tundradalen. Det var flott usikt mot Vestre Holåtinden fra rasteplassen. Vi så været tetnet til mens vi spiste lunsj og fant etter hvert det var best for oss å snu. Vi gikk på nordsiden av Tundradalskyrkja og ned i Tverrådalen via Steindalen. Det gikk greit gjennom skogen ned til Sota Seter. På kvelden dukket Christin og Bjørn opp. De hadde fått nok av Hellstugubreen og Spiterstulen. * 1. Påskedag 08.04 Med forsterkninger og fornyet optimisme var vi klare for en ny dag. Nå hadde vinden snudd og kom fra sør. Noe vi hadde forhåpninger til at skulle være bra for oss selv om sola skinte gjennom slørskyer. Derfor føk vi alle fire opp Sotalia og over Sottjørnin. Vi hadde Vestre Holåtinden godt i syne. Da vi tippet ned øverst i Tundradalen kom nedbøren i form av snø akkurat som slørskyene bar varsel om. Utsikten mot Vestre Holåtinden forvandt. Vi måtte snu – igjen. Klarte å finne oss en brukbar lunsjplass, men det var ikke spesielt koselig i snø og blåst. Vi tok retretten omtrent samme vei som vi kom opp. Det snødde tettere og tettere utover kvelden. Mange forlot fjellet og sklei heller rundt i ”overraskende” snøvær på Østlandet. April lurer mange. * 2. Påskedag 09.04 Det hadde kommet 10 cm nysnø i løpet av natten og hadde blitt oppholdsvær og vindstille. Skydekket hang fortsatt langt nede. Christin og Bjørn forlot oss, mens vi ville prøve en siste randotur. Nok en gang labbet vi opp Sotalia. Ved ca 1100 moh gikk vi inn i skydekket, men til vår store glede kunne vi skimte sola. Iveren tok over og etter å ha passert 1200 moh kom vi over skydekket. Det var vindstille og skyfri himmel – snakk om bonustur. Vi hadde fjellet helt for oss selv og gikk opp på Veslefjellhaugan for å nyte utsikten. Nedkjøringen ble også herlig i urørt nysnøpudder.