Søk i nettsamfunnet

Forrige helg dro jeg sammen med min kjære og ei veninne til Haukeliseter hvor vi møtte den eminente kommende psykologen LikkjeBørting for å ta en tur sørover på viddene. Pål kom med buss fra Bergen så vi skulle møtes halv ett på dagen. Vi hadde brukt endel tid på å finne et egnet område å gå årets første skikkelige skitur i. Det er ikke like lett når man har veldig ulike fysiske forutsetninger. Planen var derfor å gå fra Haukeliseter - Holmavasshytta - Sloaros - Holmavasshytta og Haukeliseter igjen. Lørdag: Kom opp på fjellet. SNØ og dritdårlig sikt. Bussen til Pål kom og vi var alle enige om at det ville være latterlig å trave innover i ukjent terreng og uten tilstrekkelig trening i detta været og så seint på dagen. Dette var et svært klokt valg. Vi praia sovesalen på fjellstua, tok endel av utstyret og gikk en kilometer unna hvor vi lagde en deilig middag bestående av mexicansk og italiensk gryte supplert med kjøttdeig som vi stekte hjemme før turen. Vi tok en øl og en konjakk før vi pakka tingene klart for neste morgen. Værmeldinga meldte om lettskyet og sol neste dag. Søndag: Opp tidlig. Vekte nesten alle andre på sovesalen. spiste en gorumetfrokost bestående av brød, smør, falunkorv og banan på madrassene. Ute skinte sola. Blå himmel og litt bris. Fint vær... tungt skiføre. Målet var Holmavasshytta som ligger ca 15 kilometers travng sør for Haukeliseter. Dagen før gikk ei speidergruppe nesten halvveis før dem valgte å snu. Da hadde dem gått i mange timer. Vi hadde god hjelp i deres gjenføyka spor fra dagen etter som danna en slags "såle" i snøen så vi slapp å falle skikkelig igjennom. Men det var alikevel tungt å tråkke spor. Når vi kom til skiltet Holmavasshytta 10km / Haukeliseter 7km var det slutt på speiderhjelpa. Oppover bakkane mot Turistskardet på 1350moh var det et blodslit med banning og stønning, VM i melkesyre og en god dose tvil på om vi i det hele tatt skulle klare det eller bli nødt til å snu. Været var fremdeles bra og det var en veldig god trøst. Da vi så opp på siste skaret opp mot selve Turistskaret skjønte jeg at detta skal vi jaggu klare. 1 km - 150 høydemeter også er det bare plankekjøring til hytta.... Nuvel... Pål Christian starta som "1'er" opp bakken. Han gikk skikkelig på. Jeg husker jeg tenkte: "satan bli ikkje gutten sliten??". Men da vi tok en liten pustestopp et lite stykke oppi bakken og han sa "æ tar 4 pinna tel så får du ta over" så skjønte jeg at gutten ikke var helt fri for melkesyre. Men opp kom vi - det tok bare litt tid... Verden ble litt lysere. Bare 4-5 km igjen til hytta. Dette går fint... Ned 200 høydemeter fra skaret og på'n igjen med slit for den stakkaren som gikk først. Jeg går bakerst... Ser på sporene og sier: "satan... de som kjæm etter oss får det fint hær..." Jeg snur meg og ser bakover, og der ser jeg en kar komme susende ned bakken med et svært glis, vinker med armen når han passerer i god fart og roper "takk for hjelpa...." Sliten som fy tenkte jeg bare "sjøl takk, men nu skal du f*** mæ få gå fremst!!" Bjørn Erik som vår nye venn het tråkket avgårde og gjorde livet de siste kilometerne til hytta verdt å leve. Forøvrig en særdeles hyggelig mann som hadde masse turopplevelser å dele over kaffekoppen på Holmavasshytta. Pål Christian lagde forresten noen meget velsmakende pannekaker denne kvelden. Mandag: Bjørn Erik stod grytidlig opp og fortsatte ferden sørover. Håper snøforholdene bedra seg for han på turen og at han fikk en flott tur sørover i setesdalsheiene... Planen vår var egentlig å besøke Sloaros hytta som ligger ei mil fra Holmavasshytta. Dette blei skrinlagt da vi måtte utsette avreisen fra haukeliseter med en dag. Vi koste oss istedet i solveggen. Tok turen opp på en liten topp i nærheten og gravde snøhule i skavelen ved hytta, og pleide såre bein fra dagen før. Ingenting er som gnagsårene som dukker opp på årets første skitur. På kvelden tok Pål Christian og jeg på oss skia og gikk noen få kilometer i retning haukeliseter for å lage litt spor for neste dag siden sporene fra søndagen var sågodt som borte. Jentene lagde middag når vi var ute å gikk og da vi kom tilbake til avtalt tid ble det servert rykende varm Pasta di Parma. Tirsdag: Tilbake til Haukeliseter. Gårsdagens skitur var veldig lur viste deg seg. Selv om skispora fra kvelden før var nærmest igjenføyka gikk de første kilometerne forholdsvis lett. 200 høydemeter opp til Turistskardet var tungt, men ikke ille. På toppen fikk jeg akutt trang til å gjøre noe privat og tok en spade og et liggerunderlag og gjemte meg litt vekk fra de andre. Fin utsikt gjør at man ikke bryr seg så mye når vinde føyker litt snø på stompen... Nedover bakkene møtte vi 2 damer som skulle gå så langt som de kom i retning Lindesnes. Vi ønsket dem lykke til på turen og la ikke skjul på at vi var noen helter som hadde laga spor for dem til deres første hyttestopp. En lunsj nedover bakkene smakte særs godt før vi gikk videre slik at Pål skulle ha en sjanse til å rekke bussen til Bergen. De siste 4 kilometerne til Haukeliseter var mye lengre enn 4 km ellers... Det er jeg helt bombesikker på.... Det toppa seg da vi kommer 4 slitne gutter og jenter på vei opp en bakke med ett skispor i. Der møter vi ei som kommer ned bakken.... Hva gjør hun.... Jo drittkjærringa stopper midt i skisporet slik at vi blir nødt til å gå ut i løssnøen for å gå rundt henne oppover bakken. Den dama hadde fortjent noen saftige gloser om god kotyme i skispor, men det ble med en masse gloser som ikke slapp ut igjennom leppene. Vi rakk frem til Haukeliseter i god tid før bussen skulle gå. DNT burde forøvrig skjemmes av sine priser på haukeliseter. En ikka akkurat velsmakende liten kopp med kakao skal dem ha 25 kroner for.... Dette vil jeg kalle for et regelrett ran. Ikke kan dem skylde på dyre transportkostnader siden det ikke akkurat er fritt for tungtransport som passerer der. Alt i alt var det en morsom tur til et nytt område... Takker dem på forumet som kom med tips om turvalg for et par uker siden. Er veldig kjekt å få innspill når man skal på ukjente jaktmarker. Skal få lagt ut litt flere og BEDRE bilder... Ser nå at dem var egentlig ganske dårlig kvalitet på... men men... - Dan